0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Tilbakemeldinger fra studentene:Tilbakemelding fra studentene er i stor grad bygget på rapport fra referansegruppen. Denne rapporten er vedlagt.  Studentene ga en generell god tilbakemelding på kurset, og mange av tilbakemeldingene følger samme mønster som tidligere år. Studentene mente det har vært god dialog mellom referansegruppa (og studenter generelt) og emneansvarlig. Det ble påpekt at konkrete møter underveis i semesteret mellom fagansvarlig og referansegruppen var savnet. (Emneansvarlig hadde imidlertid invitert til 3 slike møter uten at gruppen deltok.)  Referansestudentene hadde hentet inn tilbakemeldinger fra medstudenter underveis i kurset. De savner imidlertid tid f.eks i slutten av forelesninger hvor de kunne ha fått tid til innhenting av tilbakemeldinger blant oppmøtte studenter. Tilbakemeldingene underveis i kurset var nøytrale eller positive. Studentene mener at foreleserne legger et grunnlag for en lav list for spørsmål og avstand mellom foreleseren og studentene. Dette hjelper for kontinuerlige oppklaringer, spørsmål og tilbakemeldinger.   Læringsmiljø:Studentene opplevde læringsmiljøet som bra. Spesielt forholdet mellom forelesere og studenter var godt, med lav terskel for spørsmål og oppfølgning. De opplevde at foreleserne var engasjerte og opptatt av at studentene skulle ha et godt læringsutbytte. Tilbakemeldingene fra studentene har blant annet vært at de er fornøyde med gjesteforeleserne og at det er spennende å få eksperiste på spesifikke fagfelt. Aktiviteter som bedriftspresentasjon og planlagte ekskursjon hjelper å lage en spennende timeplan som er relativt unikt for emnet. Dette er et godt tilskudd til den ellers overkommelige mengde pensum i emnet.  Det var imidlertid noen tilbakemeldinger at de ønsket mere fokus på dagsaktuelle saker som omhandlet akvakulturnæringen. Samtidig mente noen at bedriftspresentasjonene var litt “glorifiserende”. Det var også ønsker om mer «tydeligere» beskjeder og informasjon på blackboard når det forekommer endringen i timeplanen. Dette er litt vanskelig å forstå, da Blackboard ble benyttet kontinuerlig som kommunikasjonskanal.

Studentene var generelt godt fornøyde med kursets innhold, undervisningsmetode og opplegget med forelesninger (noen innleide), og ekskursjoner.  Opplegget med vanlige forelesninger sammen med bedrift-presentasjoner og ekskursjoner gir studentene en relativt helhetlig innsikt i oppdrettsindustrien. Det var også positiv tilbakemelding om gruppepresentasjon som ble gjennomført. Det var ønske om å utvide denne for kommende år.  Eksamen var opplevd som svært rettferdig ift. fremlagt pensum og mengde undervisning. Spørsmålene hadde varierende vanskelighetsgrad med mulighet for utdypning i langssvarsspørsmål. Det var også noe mulighet for refleksjon fra studenten rundt pensums tema i en diskusjonsoppgave. Ellers var studentene positive til blandingen av flervalg og kort-/langsvar. Likevel etter erfaring fra eksamen og tilbrakt tidsbruk, at eksamen kunne vært noe lengre med bla. flere refleksjonsoppgaver/tekstoppgaver. Dette kan være til bruk for faglærer til grundigere vurdering av studentene.  Studentene syntes at læringsutbyttet i all hovedsak samsvarte med emnebeskrivelsen. Noe av undervisningen frafalt (bedrift besøk og ekskursjoner), men likevel følte de at utbyttet fra faget står til mål mot det vi forventet.  Faglitteraturen i emnet ble vurdert som relevant, lett tilgjengelig og som svært positiv at det var gratis. Det som er dumt med faglitteratur av eldre artikler og utdrag fra bøker er uoversiktligheten og oppstykkingen i litteraturen. Dette gjør det noe vanskelig for studentene å følge pensum underveis. Det er derfor samtidig ønskelig med et mer konkret “oppslagsverk” i emnet, som i større grad samsvarer med pensumet presentert i forelesningene. Samtidig har vi forståelse for denne typen faglitteratur ikke er å oppdrive på nåværende tidspunkt.  Det ble poengtert at det var veldig positivt at pensum ikke alene fokuserte på produksjon av norsk laks. Det var et varierende pensum som gav en introduksjon til akvakultur historisk, i andre land og ved forskjellige arter. Pensum så også for seg fremtidsutvikling med nye arter som dyrkning av tare og muligheter innenfor mange nye industrier. Forslag til endringer i undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e):Det var et ønske om mere dialog mellom forelesere med mindre overlapping, og mer fokus på konkret faginnhold i forelesningene. Noen gjesteforelesere opplevdes som litt vel preget av personlig bias, og kunne hatt større fokus på studentenes læringsutbytte. Det opplevdes som forvirrende at noen forelesere hadde PowerPoint på engelsk, mens de underviste på norsk. Spesielt ekskursjonene fikk god tilbakemelding, og disse må fortsette i dette kurset.  Ekskursjonene bør ha en stor plass i kurset. Kurset ble oppfattet som forskningsbasert og relevant for studentenes studium. Det ga en god oversikt over akvakultur. I de tilfellene hvor det ble invitert til diskusjon/gruppediskusjon var studentene veldig engasjert og hadde en meget god bakgrunn og god forståelse av faget. Det var både tilbakemelding på at de ønsket mere internasjonal akvakultur, men også mere fokus på bestemte arter.  Basert på tilbakemeldingen fra i år vil kurset i neste år bli planlagt innenfor samme rammer som i år. Det skal jobbes for planlegge temaene bedre slik at evt overlapp skal minimeres og planlegges. Det vil også bli benyttet mere gruppearbeid og diskusjon.

Studentene var gjennomgående godt fornøyde med kursets innhold, undervisningsmetode og opplegget med forelesninger (noen innleide), og ekskursjoner. Spesielt ekskursjonene fikk god tilbakemelding, og disse må fortsette i dette kurset.  Ekskursjonene skal ha en stor plass i kurset. Kurset ble oppfattet som forskningsbasert og relevant for studentenes studium. Det ga en god oversikt over akvakultur. I de tilfellene hvor det ble invitert til diskusjon/gruppediskusjon var studentene veldig engasjert og hadde en meget god bakgrunn og god forståelse av faget. Det var både tilbakemelding på at de ønsket mere internasjonal akvakultur, men også mere fokus på bestemte arter.  Basert på tilbakemeldingen fra i år vil kurset i neste år bli planlagt innenfor samme rammer som i år. Det skal jobbes for planlegge temaene bedre slik at evt overlapp skal minimeres og planlegges. Det vil også bli benyttet mere gruppearbeid og diskusjon.  Det skal også inkluderes mere oppsummering underveis i kurset. I år ble det gjennomført en quiz for å synliggjøre hvilke spørsmål som er relevant for eksamen. Dette skal utvides for neste år, og de ulike foreleserne skal motiveres for å holde quiz. Det skal jobbes videre med digital eksamen for å få den til å fungere best mulig for alle studentene

NTNU:TIA:REST

Institutt for biologi

Department of Biology

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved stryk eller forbedring av karakter avholdes avsluttende eksamen i eksamensperioden både på høst- og vårsemesteret. Eksamen kan avholdes muntlig utenom undervisningssemesteret.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på forkunnskaper tilsvarende BI1001, BI1003, og BI1004/BI1006.

Faglig innhold

Grunnlaget for akvakultur, nasjonalt og internasjonalt skal gjennomgås. Det blir gitt en innføring i produksjonsteknologi for laksefisk fra stamfisk/rognproduksjon til matfisk. Videre skal fôr og ernæring, energetikk, velferd, betydning av vannbehandling og miljøaspekter behandles. Hovedfokus i kurset vil være laksefisk, men det skal også gis innføring i oppdrett av marine fiskearter, skjelldyrking og makroalgedyrking. Digitalisering og automatisering vil bli behandlet da det er viktige komponeter i framtidens akvakultur sektor. Samtidig vil nødvenigheten av å sikre en bærekraftig utvikling av havbrukssektoren bli behandlet. Det vil også bli gitt en kort innføring i organisasjonsstrukturen, med industriaktører og forvaltningsinstitutter i havbruksnæringen.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kandidaten skal ha kunnskap om: prinsippene for produksjon av akvatiske organismer, forståelse av hele verdikjeden i havbruk inkludert biologiske, teknologiske, miljømessige, forskningsmessige og internasjonale aspekter ved sjøbasert akvakultur av fisk, skjell og andre akvatiske organismer. Videre skal han/hun ha kunnskap om særtrekk og miljøkrav av betydning for oppdrettsorganismene organisasjonsstrukturen i næringen. Kandidaten skal ha oversikt over betydningen av å sette havbrussektoren inn i framtidig bærekraftig utvikling.Ferdigheter: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i fiskeoppdrett og miljøkrav knyttet til produskjonsteknologien som brukes,samt forstå livssyklus/biologi for utvalgte akvatiske organismer. han/hun skal ha evne til å beskrive og vurdere ulike typer og oppbygging av akvakulturanlegg (fisk, skjell, alger, integrerte anlegg) . Vider kan han/hun beskrive prinsipper for fiskeernæring, vurdere fôrsammensetning og vekst. Kandidaten har evne til å anvende tilegnet kunnskap til å utvikle helhetlige løsninger for etablering og drift av akvakulturanlegg.Generell kompetanse (holdninger): Kandidaten kan: Vurdere/beregne driftsparametre og rutiner ved ulike driftsforhold i anlegg. Han/hun kan vurdere grunnleggende egnethet for lokalitsvalg og forstå akvakulturens rolle og effekt som matproduserende sektor

Læringsformer og aktiviteter

Undervisning foregår på norsk. Forelesninger: 40 timer Ekskursjoner: Opp til 4 dager til aktører i akvakultursektoren. Informasjon om det vil bli gitt ved start av kurset.Eksamen kan avholdes muntlig utenom undervisningssemesteret

Akvakultur

Biologi

Marin biologi

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Ocean Resources (Master's Programme)

Biologi - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24277)/FieldValuesAsText

1.	Ekskursjoner i fullt omfang skal gjeninnføres straks ytre forhold, som Corona, tillater det. Dette er en aktivitet som gir stort læringsutbytte og er positivt for læringsmiljøet blant studentene.det er derfor et mål at normal plan for ekskursjoener i 2022 kan gjennomføres.

2.	Det skal innføres 2-3 temadiskusjoner, ved at studentene får en innføring i temaet med gjennomgang av hvor informasjon finnes. Studentene blir så inndelt i grupper og kan jobbe 30 min med temaet. Deretter presenterer gruppene sitt arbeid i plenum. Hver temadiskusjon skal gjennomføres i en dobbeltforelesning.

3.	Flere forelesere skal motiveres til å gjennomføre quiz i sine forelesninger. . 

4.	Det skal inkluderes et oppsummeringsarbeid underveis i kurset. Studentene skal deles inn i grupper og hver gruppe skal få en oppgave som er pensumsrelatert. I den oppgaven skal de lage en kort rapport som presenteres i plenum for studentene. 

5.	Det skal jobbes mere grundig med digital eksamen for å få den til å fungere best mulig for alle studentene 


Tiltak

Utviklingsplan for emnet

1. Det må vurderes hvilket omfang ekskursjoner skal ha (obligatorisk/ikke), da det er positivt for læringsmiljøet og kontakt mellom foreleser og student, men det fordrer godt oppmøte.  
2. Det skal innføres flere (2-3) temadiskusjoner, ved at studentene får en innføring i temaet med gjennomgang av hvor informasjon finnes. Studentene blir så inndelt i grupper og kan jobbe 30 min med temaet. Deretter presenterer gruppene sitt arbeid i plenum. Hver temadiskusjon skal gjennomføres i en dobbeltforelesning. 
3. Flere forelesere skal motiveres til å gjennomføre quiz eller andre alternative undrevisningsformer i sine forelesninger, for å bryte opp foredraget og motivere studentene.
4. (videreført fra i fjor) Det skal inkluderes et oppsummeringsarbeid underveis i kurset. Studentene skal deles inn i grupper og hver gruppe skal få en oppgave som er pensumsrelatert. I den oppgaven skal de lage en kort rapport som presenteres i plenum for studentene. 
5. Det skal jobbes mere grundig med digital eksamen for å få den til å fungere best mulig for alle studentene
6. Forelesere skal oppfordres til å oppdatere informasjon i sine forelesninger, og det skal gjøres en innsats for å sikre at overlappende informasjon mellom forelesere samsvarer.


Utviklingsplan mot 2023

Ekskursjoner ble gjeninnført dette året, men grunnet høyt antall oppmeldte studenter ble aktiviteten ikke gjort obligatorisk. Dette igjen førte til lavt oppmøte på ekskursjonene, så man bør vurdere læringsutbytte og nytten når det kun er en håndfull av studentene som velger å benytte muligheten til å delta på ekskursjon. Det ble gjennomført en 2 timers semiarøkt, der studentene fikk hvert sitt tema de skulle fordype seg i i løpet av 30-40 minutter, og så presentere hovedpunktene fra det de hadde diskutert/funnet ut i plenum. Dette ble en svært nyttig aktivitet, og det kom også gode tilbakemeldinger fra studentene. Det å inkludere slike økter for å få studentene til å anvende kunnskap fra forelesning mer i praksis gir god læring. Det ble kun gjennomført 1 temadiskusjon dette året, men det kan med fordel inkluderes fler.

Gjennomføringen av emnet var god. Forelesningsserien ble godt mottatt og forelesere gjorde et godt arbeid med å formidle pensum til studentene. Ekskursjonene var vellykket gjennomført og læringsutbytte for deltakerne regnes som godt. Utfordringen var lavt oppmøte på ekskursjonene. Ekskursjonene kunne vært bedre med obligatorisk oppmøte, men det er også en faktor at en god del av studentene har vært på like ekskursjonsopplegg i sammenheng med andre emner. Seminar/diskusjonsøkten var spesielt suksessfull, og er noe som med fordel kan gjennomføres for/i sammenheng med flere av forelesningstemaene i emnet eller på tvers av tematikk for å skape forståelse for det store bildet. Eksamensresultatet peker mot god oppnåelse av læringsutbytte, selv om sammensetningen av eksamensoppgaver har forbedringspotensiale til neste år. Det ble blant annet kommentert av studentene at det gjerne skulle vært flere, bredere eller lengre langsvarsoppgaver, som jeg mener er en gpd tilbakemelding vi kan ta med oss inn mot eksamensperioden i neste undervisningsperiode.

En kommentar som dukket opp, går på oppdatert informasjon i forelesninger. Det viser seg at for flere av forelesningene overlapper en del av introduksjons-informasjonen, men at tallgrunnlaget er hentet fra forskjellige år. Dette fører til noe usikkerhet for studentene når de skal forberede seg til eksamen, og skaper og forvirring ifht kommunikasjon mellom forelesere. Jeg vurdere det delvis som et tegn på at emneansvarlig kanskje må tydeligere kommunisere dette til andre forelesere og oppfordre til oppdatering av datagrunnlaget fra år til år og at det sammesvarer mellom forelesere. Dette er også et tegn på høy grad av gjenbruk av forelesningsslides og informasjon. Noe som fører til kontinuitet fra år til år, men som gjør at hvertfall deler av informasjonen etter noen år sannsynligvis vil være noe utdatert.

Undervisning foregår på norsk. Forelesninger: 40 timer Ekskursjoner: Opp til 4 dager, som kan bli gjort obligatorisk. Informasjon om det vil bli gitt ved start av kurset.Eksamen kan avholdes muntlig utenom undervisningssemesteret

Obligatorisk ekskursjon

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18783)/FieldValuesAsText

Det er ikke beskrevet bestemte tiltak i utviklingsplan for BI2065_2020_AUTUMN. I planer for kurset videre er følgende punkter opplistet: 1.  Fra emnerapport 2020, under «veien videre» ble det satt fokus på ekskursjon. I 2020 ble ekskursjon satt som tilfredsstillende og at ekskursjonene må få en stor plass i kurset. Gjennomføringen av ekskursjoner i 2020 var sterkt påvirket av Corona situasjonen. Dette ble ikke forbedret i 2021, og det var kun mulig å gjennomføre en tur til oppdrettsanlegg i høst 2021. Dette var på grunn av Corona begrensninger. Ekskursjoner i full bredde må gjenetableres når det blir mulig.  2.  Studentene i 2020 ønsket mere diskusjon/gruppediskusjon. Det ble derfor satt opp forelesninger med gruppediskusjon av spesifikke tema. Dette var utfordrende da vi hadde kun mulighet å gjennomføre dette digitalt, med sub-grupper på Zoom. Likevel var studentene positiv til dette og ga god tilbakemelding. I kommende kurs skal det gjennomføres flere gruppediskusjoner over utvalgte tema.   3.   Studentgruppen i 2020 ønsket mere internasjonal akvakultur, samt fokus på flere arter. Internasjonal akvakultur i årets kurs ble derfor utvidet. Det ble holdt egne forelesninger for generell internasjonal akvakultur, akvakultur i Middelhavet og akvakultur av marin fisk. Det var derfor en økning av dette temaet i forhold til tidligere år. Studentene ga positivt tilbakemelding av denne endringen.   4.  Det var plan om å inkludere mere oppsummering underveis i kurset og motivere forelesere til å holde quiz. Dette var noe mangelfullt oppfulgt. Emneansvarlig holdt en utvidet quiz som var relevant for eksamen. Det skal jobbes videre med å holde flere eksamensforberedende quiz i flere deler av kurset. 5.  Det ble satt som plan å jobbe mere grundig med digital eksamen for å få den til å fungere best mulig for alle studentene. Dette ble gjort ved å gi detaljert opplysning om hvordan eksamen ble planlagt og forberede studentene til digital hjemmeeksamen. Selve eksamen gikk etter planen. Det er imidlertid emneansvarlig sin vurdering at kurset egner seg dårlig for hjemmeeksamen, og eksamen bør holdes som skoleeksamen når det igjen åpnes for det.

Kurset besto av 4-6 forelesninger pr uke, etter oppsatt timeplan i forkant av kurset. Av timeplan planleggere hadde kurset fått en fysisk dobbeltforelesning og 2 dobbeltforelesninger over zoom. Forelesningen ble i all hovedsak tatt opp og streamet over Panopto. Dette fungerte bra for de aller fleste forelesningene, men det tekniske (eller opptaket) sviktet for enkelte forelesninger. Forelesningsnotater ble lagt ut på Blackboard fra alle forelesningene.  Blackboard ble brukt som informasjonskanal, og alle kunngjøringer ble gitt der. I tillegg var det en del spørsmål og innspill som kom direkte over mail eller i etterkant av de fysiske forelesningene. Tilbakemeldingene fra studentene var at de syns at dialogen med emneansvarlig var åpen og grei. De ga god tilbakemelding om kvaliteten på forelesningene, og mente at foreleserne var faglig god.   Det ble holdt en ekskursjon til sjøbasert oppdrettsanlegg, ved Sandstad på Hitra. Det var den enste ekskursjonen som var mulig å gjennomføre med corona-situasjonen som var høsten 2021. Studentene syntes ekskursjonen var veldig bra, og de mener de ble knyttet tettere sammen etter den ekskursjonen.  Studentene ønsker mere studentaktivitet i undervisningen, for eksempel drøfting seg imellom om «caser». Dette ble gjennomført i en dobbeltforelesning ved at foreleser gikk igjennom tema knyttet til miljøutfordringer til havbruk og gikk igjennom temaet vha enkelte web sider. Studentene ble så inndelt i grupper for å diskutere ulike «caser». Dette fikk god tilbakemelding.Videre så er det ønsker om at forelesere kan bruke med quiz i forelesningene. Pensum litteraturen ble opplyst på Blackboard, og det ble benyttet mange artikler av typen review artikler. Studentene var for så vidt fornøyd med det, selv om de ønsker seg heller et kompendium som dekker hele pensum.de ønsker at essensen i litteraturen kunne vært mere/bedre presisert.  Det var også ønske om mere /flere vurderingsformer. Emnet hadde en avsluttende eksamen, med noen langsvar spørsmål og flest flervalgspørsmål. Studentene ønsker seg flere spørsmål av type langsvar. Det var et ønske om en slags midtveis oppgave, som studentene kunne ha jobbet med underveis i kurset.

Det var noe lav deltagelse både i de fysiske og de digitale forelesningene. Dette kan skyldes at forelesningene ble streamet, og at mange derfor valgte å se på de i stedet. Det er emneansvarlig sitt inntrykk at det var en fast gruppe av studenter som møtte fysisk til forelesning, og disse studentene var kommunikative og spurte mye.  I hovedsak var studentene meget godt fornøyde med kurset og gjennomføringen. Studentene ga inntrykk av at mål og problemstillinger i kurset var klart og godt beskrevet ved oppstart. Oppbygging av kurset, stoffmengde, kompetanse til forelesere, og bruk og forelesningsnotater var greit. Studentene satte pris på at det var flere forelesere med spesialkompetanse i sitt felt.   Det var generelt god tilbakemelding på de quizene som ble gjennomført. Dette må brukes mere i framtidige kurs. Videre var det ønske om spørretime til eksamen nærmere selve eksamensdagen, gjerne 2-3 dager før.

Emnet bygger på forkunnskaper tilsvarende BI1001, BI1003, og BI1004/BI1006. 

Grunnlaget for akvakultur, nasjonalt og internasjonalt skal gjennomgås. Det blir gitt en innføring i produksjonsteknologi for laksefisk fra stamfisk/rognproduksjon til matfisk. Videre skal fôr og ernæring, energetikk, velferd, betydning av vannbehandling og miljøaspekter behandles. Hovedfokus i kurset vil være laksefisk, men det skal også gis innføring i oppdrett av marine fiskearter, skjelldyrking og makroalgedyrking. Digitalisering og automatisering vil bli behandlet da det er viktige komponeter i framtidens akvakultur sektor. Samtidig vil nødvenigheten av å sikre en bærekraftig utvikling av havbrukssektoren bli behandlet. Det vil også bli gitt en kort innføring i organisasjonsstrukturen, med industriaktører og forvaltningsinstitutter i havbruksnæringen.

Undervisning foregår på norsk. Forelesninger: 40 timer Ekskursjoner: 4 dager, som kan bli gjort obligatorisk. Informasjon om det vil bli gitt ved start av kurset.Eksamen kan avholdes muntlig utenom undervisningssemesteret

Kunnskaper: Kandidaten skal ha kunnskap om: prinsippene for produksjon av akvatiske organismer, forståelse av hele verdikjeden i havbruk  inkludert biologiske, teknologiske, miljømessige, forskningsmessige og internasjonale aspekter ved sjøbasert akvakultur av fisk, skjell og andre akvatiske organismer. Videre skal han/hun ha kunnskap om særtrekk og miljøkrav av betydning for oppdrettsorganismene organisasjonsstrukturen i næringen. Kandidaten skal ha oversikt over betydningen av å sette havbrussektoren inn i framtidig bærekraftig utvikling.Ferdigheter: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i fiskeoppdrett og miljøkrav knyttet til produskjonsteknologien som brukes,samt forstå livssyklus/biologi for utvalgte akvatiske organismer. han/hun skal ha evne til å beskrive og vurdere ulike typer og oppbygging av akvakulturanlegg (fisk, skjell, alger, integrerte anlegg) . Vider kan han/hun beskrive prinsipper for fiskeernæring, vurdere fôrsammensetning og vekst. Kandidaten har evne til å anvende tilegnet kunnskap til å utvikle helhetlige løsninger for etablering og drift av akvakulturanlegg.Generell kompetanse (holdninger): Kandidaten kan: Vurdere/beregne driftsparametre og rutiner ved ulike driftsforhold i anlegg. Han/hun kan vurdere grunnleggende egnethet for lokalitsvalg og forstå akvakulturens rolle og effekt som matproduserende sektor

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13225)/FieldValuesAsText

Grunnlaget for akvakultur, nasjonalt og internasjonalt skal gjennomgås. Det blir gitt en innføring i produksjonsteknologi for laksefisk fra stamfisk/rognproduksjon til matfisk. Videre skal fôr og ernæring, energetikk, velferd, betydning av vannbehandling og miljøaspekter behandles. Hovedfokus i kurset vil være laksefisk, men det skal også gis innføring i oppdrett av marine fiskearter, skjelldyrking og makroalgedyrking. Digitalisering og automatisering vil bli behandlet da det er viktige komponeter i framtidens akvakultur sektor. Samtidig vil nødvenigheten av å sikre en bærekraftig utvikling av havbrukssektoren bli behandlet. Det vil også bli gitt en kort innføring i organisasjonsstrukturen, med industriaktører og forvaltningsinstitutter i havbruksnæringen.

Kunnskaper: Kandidaten skal ha kunnskap om: prinsippene for produksjon av akvatiske organismer, forståelse av hele verdikjeden i havbruk inkludert biologiske, teknologiske, miljømessige, forskningsmessige og internasjonale aspekter ved sjøbasert akvakultur av fisk, skjell og andre akvatiske organismer. Videre skal han/hun ha kunnskap om særtrekk og miljøkrav av betydning for oppdrettsorganismene organisasjonsstrukturen i næringen. Kandidaten skal ha oversikt over betydningen av å sette havbrussektoren inn i framtidig bærekraftig utvikling.Ferdigheter: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i fiskeoppdrett og miljøkrav knyttet til produskjonsteknologien som brukes,samt forstå livssyklus/biologi for utvalgte akvatiske organismer. han/hun skal ha evne til å beskrive og vurdere ulike typer og oppbygging av akvakulturanlegg (fisk, skjell, alger, integrerte anlegg) . Vider kan han/hun beskrive prinsipper for fiskeernæring, vurdere fôrsammensetning og vekst. Kandidaten har evne til å anvende tilegnet kunnskap til å utvikle helhetlige løsninger for etablering og drift av akvakulturanlegg.Generell kompetanse (holdninger): Kandidaten kan: Vurdere/beregne driftsparametre og rutiner ved ulike driftsforhold i anlegg. Han/hun kan vurdere grunnleggende egnethet for lokalitsvalg og forstå akvakulturens rolle og effekt som matproduserende sektor

Undervisning foregår på norsk. Forelesninger: 40 timer Normalt er det 3-4 Ekskursjoner. Denne høsten, på grunn av Cocid-19 ble det kun gjennomført 1 ekskursjon<h3> </h3><h3>Obligatoriske aktiviteter</h3><ul><li>Devis obligatorisk ekskursjon</li></ul>

Skriftlig eksamen som teller 100%

Det var ingen handlingsplan fra forrige år

Engelsk

UTF §5-6 i utfyllende regler for realfagsstudiene gjelder for gjentak av skriftlig og muntlig avsluttende eksamen i realfagsemner.
Eksamen kan avholdes muntlig utenom undervisningssemesteret.


Grunnlaget for akvakultur, nasjonalt og internasjonalt skal gjennomgås. Det blir gitt en innføring i produksjonsteknologi for laksefisk fra stamfisk/rognproduksjon til matfisk. Videre skal fôr og ernæring, energetikk, velferd, betydning av vannbehandling og miljøaspekter behandles. Hovedfokus i kurset vil være laksefisk, men det skal også gis innføring i oppdrett av marine fiskearter, skjelldyrking og makroalgedyrking. Det vil også bli gitt en kort innføring i organisasjonsstrukturen i næringen.

Undervisning foregår på norsk eller engelsk (etter behov).
Forelesninger: 40 timer 

Ekskursjoner: 4 dager, obligatorisk


Eksamen kan avholdes muntlig utenom undervisningssemesteret



Kunnskaper:
Kandidaten skal ha kunnskap om:
prinsippene for produksjon av akvatiske organismer
forståelse av hele verdikjeden i havbruk 
biologiske, teknologiske, miljømessige, forskningsmessige og internasjonale aspekter ved sjøbasert akvakultur av fisk, skjell og andre akvatiske organismer. 
særtrekk og miljøkrav av betydning for oppdrettsorganismene
organisasjonsstrukturen i næringen 

Ferdigheter:
Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i fiskefysiologi og miljøkrav, livssyklus/biologi for utvalgte andre akvatiske organismer
Evne til å beskrive og vurdere typer og oppbygging av sjøbaserte akvakulturanlegg (fisk, skjell, alger, integrerte anlegg)
Kan beskrive fiskens immunsystem, de viktigste fiskesykdommer og preventive tiltak for sykdomskontroll
Kan prinsipper for fiskeernæring, vurdere fôrsammensetning og vekst 
Evne til å anvende tilegnet kunnskap til å utvikle helhetlige løsninger for etablering og drift av sjøbaserte akvakulturanlegg

Generell kompetanse (holdninger):
Kandidaten kan:
vurdere/beregne driftsparametre og rutiner ved ulike driftsforhold i anlegg
vurdere grunnleggende egnethet for lokalitsvalg
forstå akvakulturens rolle og effekt som matproduserende sektor 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7072)/FieldValuesAsText

Akvakultur - BI2065