0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

BBV2002 bygger på emnet ISA1002 «Juridisk metode og forvaltningsrett» som studentene har første semester, første studieår. Studentene skal etter det første emnet å ha tilegnet seg kunnskap om juridisk metode og forvaltningsrett, som det i dette emnet bygges videre på.  Emnet gir en innføring i lovgivning som er vesentlig for barnevernspedagogens rettanvendelse i framtidig yrkesutøvelse. For å vurdere kvaliteten i emnet er det sett på forholdet mellom læringsutbyttet, læringsaktiviteter og eksamensvurdering.  Læringsutbyttene i emnet er i tråd med Rethos-forskriften. Disse ble gjennomgått ved oppstart i emnet og underveis i emnet.  Læringsaktivitetene har bestått av kunnskapsformidling i form av forelesning og arbeid med caseoppgaver der studentene skal identifisere og løse juridiske problemstillinger etter generelle og spesielle regler. Emneansvarlig vurderer at en kombinasjon av fokus på kunnskapsformidling og oppgaveløsning har hatt god effekt og vært positiv for studentenes utvikling underveis i faget.   Eksamen bestod av en 5 timers skoleksamen som vurderes godt egnet til å sikre en vurdering av studentenes individuelle kunnskapsnivå og ferdigheter. Oppgavene anses egnet til å teste studentens kunnskap om sentrale bestemmelser i barnevernsloven og forvaltningsloven, samt ferdigheter i juridisk metode.  Studentene har bidratt med tilbakemelding på i emnet igjennom referansegruppe. I tillegg har emneansvarlig opprettet juss-forum på blackboard hvor studentene ble inviterert til å stille spørsmål, kommentere og drøfte juridiske problemstillinger. Sistnevnte har i svært liten grad blitt benyttet av studentene. Helhetlig vurderes emnet som godt av studentene.

NTNU:TIA:REST

Institutt for sosialt arbeid

Department of Social Work

Tilgang til Lovdata PRO

Lovsamling og/eller utskrifter fra Lovdata

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Bestått ISA1002 Juridisk metode og forvaltningsrett

Forkunnskapskrav

Bestått vurdering i alle emner fra 1. semester og til sammen ha godkjent 45 studiepoeng i programmet, for å kunne gjennomføre eksamen i emnet.Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til studiet Bachelor i barnevern ved NTNU.

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i lovgivning som er vesentlig for barnevernspedagogens rettanvendelse i framtidig yrkesutøvelse, herunder deres beslutninger som er enkeltvedtak. Barnevernsloven og med tilhørende forskrifter har derfor en sentral plass i pensum og undervisningsaktiviteter. I tillegg bør barnevernspedagoger ha kunnskap om andre lover for å kunne ivareta sine plikter best mulig etter eget lovverk og barnas rettigheter i deres arbeid med barn og unge. Dette gjelder blant annet barnelova, opplæringslova, vergemålsloven, barnehageloven, adopsjonsloven, helselovgivningen.Det vil videre være fokus på å identifisere juridiske aspekter i sammensatte barnevernsfaglige problemstillinger. Ved gjennomgang av relevant lovgivning vil særlig fagfeltets betydning i et menneskerettighetsperspektiv fremheves. Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter, barnekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen vil bli grundig behandlet. Juridisk og faglig skjønn vektlegges også.Barnevernspedagogens yrkesutøvelse preges av grunnleggende verdier og politiske målsetninger som skal ivareta utsatte barn og unge. For å oppnå endring, benyttes lover som virkemiddel og formålsbestemmelsene har derfor en sentral betydning, og vektlegges i undervisningen. En annen sentral del i emnet er forsvarlig saksbehandling og ivaretakelse av barn og voksnes rettigheter. I seminargruppene vil derfor læringsaktivitetene, i tillegg til å ta stilling til materielle vilkår etter velferdslovgivningen, hovedsakelig bestå i å identifisere og løse juridiske problemstillinger etter forvaltningsrettens generelle og spesielle regler.

Kursmateriell

Publiseres i Blackboard ved oppstart av emnet.

Læringsutbytte

Kunnskap - Studenten har: <ul><li>kunnskap om hvordan man går frem for å kunne ta stilling til juridiske problemstillinger som barnevernspedagog</li><li>kunnskap om sentrale lover for barnevernspedagoger ,herunder rettigheter, kompetanse og spesiell forvaltningsrett</li><li>kunnskap om FNs barnekonvensjon (særlig prinsippene om ikke-diskriminering, barnets beste, barnets rett til liv og utvikling og barnets rett til å bli hørt)</li><li>kunnskap om hvilken betydning barnekonvensjonen har for barnets velferdsrettslige rettigheter</li><li>kunnskap om menneskerettigheter som bidrar til å sikre minoriteters rettigheter, herunder FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27</li><li>kunnskap om bestemmelser i nasjonal lovgivning som bidrar til å sikre minoriteters rett til ivaretakelse av eget språk og kultur, herunder Grunnlovens § 110a, sameloven og relevante bestemmelser i velferdslovgivningen, bla barnehageloven og opplæringsloven</li></ul> Ferdigheter - Studenten kan<ul><li>identifisere og løse aktuelle juridiske problemstillinger med utgangspunkt i juridisk metodelære</li><li>identifisere de krav som stilles til det rettslige grunnlaget for avgjørelser etter relevante lover</li></ul> Generell kompetanse - Studenten kan<ul><li>kommunisere rettslige spørsmål og se disse i sammenheng med faglige problemstillinger</li><li>arbeide med juridiske problemstillinger relatert til yrket som barnevernspedagog</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Læringsaktiviteten vil bestå av forelesninger og seminargrupper med løsning av juridiske problemstillinger og diskusjoner og refleksjoner over disse i plenum. Noe av undervisningsmaterialet vil bli lagt ut på læringsplattformen i form av video, artikler og annet relevant stoff. Studentene må påregne en del selvstudier i forkant og etterkant av forelesninger og seminarer.

Rettsanvendelse i barnevernet

Barnevernspedagog

Bachelor i barnevern (barnevernspedagog)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18758)/FieldValuesAsText

Tiltak

Endre på lengde av undervisningsøkten

BBV2002 bygger på emnet ISA1002 «Juridisk metode og forvaltningsrett» som studentene har første semester, første studieår. Studentene skal etter det første emnet ha tiltegnet seg kunnskap om juridisk metode og forvaltningsrett, som det i dette emnet bygges videre på. Emnet fokuserer på rettsanvendelsen som er relevant for barnevernspedagogen. Læringsutbyttet er i tråd med de RETHOS retningslinjene. Emnet gir en innføring i lovgivning som er vesentlig for barnevernspedagogens rettanvendelse i framtidig yrkesutøvelse, herunder deres beslutninger som er enkeltvedtak. Barnevernloven med tilhørende forskrifter har derfor en sentral plass i pensum og undervisningsaktiviteter. I tillegg undervises studentene om andre lover for å kunne ivareta sine plikter best mulig etter eget lovverk og barnas rettigheter i deres arbeid med barn og unge. Dette gjelder blant annet barnelova, opplæringslova, vergemålsloven og barnehageloven. Fokus har videre vært på å identifisere juridiske aspekter i sammensatte barnevernsfaglige problemstillinger. Ved gjennomgang av relevant lovgivning er særlig fagfeltets betydning i et menneskerettighetsperspektiv fremhevet. Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter, barnekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen er grundig behandlet. Læringsaktivitetene har bestått av kunnskapsformidling i form av forelesning og arbeid med caseoppgaver der studentene skal identifisere og løse juridiske problemstillinger etter generelle og spesielle regler. For å vurdere kvaliteten i emnet er det sett på forholdet mellom læringsutbyttet, læringsaktiviteter og eksamensvurdering. Ved oppstart i emnet og underveis i emnet ble læringsutbyttebeskrivelsene gjennomgått. Læringsutbyttebeskrivelsene er tydelig formulert og gir studentene grunnleggende juridisk kompetanse som er dekkende for nødvendige forkunnskaper i videre juridisk emne på andre studieår, samt grunnleggende ferdigheter i saksbehandling som inngår i andre emner på bachelorutdanningene. Undervisningen i emnet har bestått av forelesninger med praktiske caseoppgaver. Innholdsmessig har både undervisning og oppgaver vært sentrert rundt kjernestoffet i emnet. Det har vært lagt opp til diskusjoner og drøftelser av sentrale juridiske problemstillinger. Emneansvarlig ser at en kombinasjon av fokus på kunnskapsformidling og oppgaveløsning har hatt god effekt og vært positiv for studentenes utvikling underveis i faget. På grunn av et begrenset antall undervisningstimer er det ikke mulig å berøre alle tema, fokuset har således vært på de mest sentrale temaene. Selv om temaene er i kjernen av læringsutbyttet kan problemstillingene oppleves som utfordrende for mange. Samlet sett vurderes gjennomførte læringsaktiviteter å favne sentrale læringsutbytter definert i emnet. Eksamen bestod av en tre dagers hjemmeeksamen som tok utgangspunkt i kjernen av det studentene bør kunne av læringsbyttet. Studentenes eksamensresultat vurderes totalt sett som svært godt. Erfaringer med hjemmeeksamen tyder imidlertid på at det mer utfordrende å sikre en vurdering av studentenes individuelle kunnskapsnivå og ferdigheter, enn ved skoleeksamen. Fra høsten 2021 endres derfor eksamen til en 5 timers skoleeksamen. Studentene har bidratt med tilbakemelding på i emnet igjennom sluttevaluering i nettskjema. I tillegg har emneansvarlig opprettet juss-forum på blackboard hvor studentene inviteres til å stille spørsmål, kommentere og også drøfte juridiske problemstillinger. Helhetlig vurderes emnet som godt av studentene. Kritikken er hovedsakelig rettet mot at de synes 4 timer sammenhengende undervisning er mye og at det går lang tid mellom hver juss-undervisning. Videre at det er mye stoff som de skal lære seg med tanke på at det er et 7,5 sp emne, og at enkelte opplever at undervisningen dermed går for raskt fram (Dette til tross for at undervisningen har fokusert på et utvalg tema. Det kan derav stilles spørsmål om hvorvidt rammene for jussundervisningen er for snevre i forhold til kravene til juridisk kunnskap og ferdigheter som oppstilles i RETHOS).

Alle trykte og skrevne

Emnet gir en innføring i lovgivning som er vesentlig for barnevernspedagogens rettanvendelse i framtidig yrkesutøvelse, herunder deres beslutninger som er enkeltvedtak. Barnevernsloven og med tilhørende forskrifter har derfor en sentral plass i pensum og undervisningsaktiviteter. I tillegg bør barnevernspedagoger ha kunnskap om andre lover for å kunne ivareta sine plikter best mulig etter eget lovverk og barnas rettigheter i deres arbeid med barn og unge. Dette gjelder blant annet barnelova, opplæringslova, vergemålsloven, barnehageloven, adopsjonsloven, helselovgivningen.Det vil videre være fokus på å identifisere juridiske aspekter i sammensatte barnevernsfaglige problemstillinger. Ved gjennomgang av relevant lovgivning vil særlig fagfeltets betydning i et menneskerettighetsperspektiv fremheves. Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter, barnekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen vil bli grundig behandlet. Juridisk og faglig skjønn vektlegges også.Barnevernspedagogens yrkesutøvelse preges av grunnleggende verdier og politiske målsetninger som skal ivareta utsatte barn og unge. For å oppnå endring, benyttes lover som virkemiddel og formålsbestemmelsene har derfor en sentral betydning, og vektlegges i undervisningen. En annen sentral del i emnet er forsvarlig saksbehandling og ivaretakelse av barn og voksnes rettigheter. I seminargruppene vil derfor læringsaktivitetene, i tillegg til å ta stilling til materielle vilkår etter velferdslovgivningen, hovedsakelig bestå i å identifisere og løse juridiske problemstillinger etter forvaltningsrettens generelle og spesielle regler.

Publiseres i Blackboard ved oppstart av emnet. 

Læringsaktiviteten vil bestå av forelesninger og seminargrupper med løsning av juridiske problemstillinger og diskusjoner og refleksjoner over disse i plenum. Noe av undervisningsmaterialet vil bli lagt ut på læringsplattformen i form av video, artikler og annet relevant stoff. Studentene må påregne en del selvstudier i forkant og etterkant av forelesninger og seminarer. 

Kunnskap - Studenten har: <ul><li>kunnskap om hvordan man går frem for å kunne ta stilling til juridiske problemstillinger som barnevernspedagog</li><li>kunnskap om sentrale lover for barnevernspedagoger ,herunder rettigheter, kompetanse og spesiell forvaltningsrett</li><li>kunnskap om FNs barnekonvensjon (særlig prinsippene om ikke-diskriminering, barnets beste, barnets rett til liv og utvikling og barnets rett til å bli hørt)</li><li>kunnskap om hvilken betydning barnekonvensjonen har for barnets velferdsrettslige rettigheter</li><li>kunnskap om menneskerettigheter som bidrar til å sikre minoriteters rettigheter, herunder FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27</li><li>kunnskap om bestemmelser i nasjonal lovgivning som bidrar til å sikre minoriteters rett til ivaretakelse av eget språk og kultur, herunder Grunnlovens § 110a, sameloven og relevante bestemmelser i velferdslovgivningen, bla barnehageloven og opplæringsloven</li></ul> Ferdigheter - Studenten kan<ul><li>identifisere og løse aktuelle juridiske problemstillinger med utgangspunkt i juridisk metodelære</li><li>identifisere de krav som stilles til det rettslige grunnlaget for avgjørelser etter relevante lover</li></ul> Generell kompetanse - Studenten kan<ul><li>kommunisere rettslige spørsmål og se disse i sammenheng med faglige problemstillinger</li><li>arbeide med juridiske problemstillinger relatert til yrket som barnevernspedagog</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13198)/FieldValuesAsText

Emnet ble kjørt for andre gang høsten 2020. Emnet gikk for første gang over hele semesteret, og studentene fikk dermed mer tid til å utvikle forståelse for vanskelige og abstrakte begreper i jussen. Videre er det pedagogiske undervisningsopplegget omgjort til «de fire f’er»- en variant av omvendt undervisning. Begge disse endringene har studentene gitt positive tilbakemeldinger på.BBV2002 bygger videre på emnet ISA1002 «Juridisk metode og forvaltningsrett» som studentene har første semester, på første år. Studentene har etter det første emnet tillært seg kunnskap om juridisk metode og forvaltningsrett, som det nå i dette emnet bygges videre på. Emnet fokuserer på rettsanvendelsen som er relevant for barnevernspedagogens yrkesutøvelse.Emnet gir en innføring i lovgivning som er vesentlig for barnevernspedagogens rettanvendelse i framtidig yrkesutøvelse, herunder deres beslutninger som er enkeltvedtak. Barnevernloven med tilhørende forskrifter har derfor en sentral plass i pensum og undervisningsaktiviteter. I tillegg undervises studentene om andre lover for å kunne ivareta sine plikter best mulig etter eget lovverk og barnas rettigheter i deres arbeid med barn og unge. Dette gjelder blant annet barnelova, opplæringslova, vergemålsloven, barnehageloven, adopsjonsloven, helselovgivningen.Fokus har videre vært på å identifisere juridiske aspekter i sammensatte barnevernsfaglige problemstillinger. Ved gjennomgang av relevant lovgivning er særlig fagfeltets betydning i et menneskerettighetsperspektiv fremhevet. Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter, barnekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen er grundig behandlet.Seminarene og læringsaktivitetene har bestått av å identifisere og løse juridiske problemstillinger etter generelle og spesielle regler.I vurdering av kvaliteten i emnet er det sett på forholdet mellom læringsutbyttet, læringsaktiviteter og eksamensvurdering, se beskrivelsen av disse i punktene under. Helhetsinntrykket er at kvaliteten i emnet er god. Vurderingen understøttes av studentenes tilbakemelding – som i all hovedsak vært positiv, til tross for utfordringer ved Covid-19 situasjonen, se vedlagt svarrapport og referansegrupperapport.

Emnet er nytt og således er læringsutbyttet også laget i nyere tid og relevant. Læringsutbyttet er i tråd med de nye RETHOS retningslinjene.For å vurdere kvaliteten i emnet er det sett på forholdet mellom læringsutbyttet, læringsaktiviteter og eksamensvurdering. Læringsutbyttebeskrivelsene er tydelig formulert. Læringsaktivitetene er tett knyttet opp mot læringsutbytte og aktivitetene bidrar til å fremme studentens arbeid med å nå læringsutbyttene.Ved oppstart i emnet og underveis i emnet ble læringsutbyttebeskrivelsene gjennomgått. Tilsvarende var eksamensoppgavene forankret i læringsutbyttebeskrivelsene. Ved senere gjennomføring av emnet ønsker vi å kommunisere læringsutbyttene underveis i semesteret, ved å knytte de til den aktuelle undervisningsaktiviteten

Når det gjelder forholdet mellom kravene til læringsutbytte og læringsaktiviteter, så har læringsaktivitetene hatt en form hvor praktisk løsning av juridiske problemstillinger og diskusjoner har stått sentralt. Undervisningen har derfor bestått av forberedelse (forberedende oppgaver og pensum mv) – forelesning (video) – fordypning (oppgaveløsning på seminar) og feedback (tilbakemelding på oppgaveløsning på seminar eller diskusjonsforum på Blackboard). Innholdsmessig har både undervisning og oppgaver vært sentrert rundt kjernestoffet i emnet. Samlet sett vurderes gjennomførte læringsaktiviteter å favne sentrale læringsutbytter definert i emnet. I tillegg til en spørreundersøkelse, har emneansvarlig opprettet juss-forum på Blackboard. Der inviteres studenter til å stille spørsmål, kommentere undervisningsopplegget mv, samt drøfte juridiske problemstillinger. I disse diskusjonene deltar også emneansvarlig aktivt. Emneansvarlig ser at en kombinasjon mellom undervisning av det teoretiske og oppgaveløsning på seminar har hatt god effekt og vært positiv for studentenes utvikling underveis i faget og læringsutbyttet. Det legges i de forberedende oppgavene, i forelesningene og på seminarene opp til diskusjoner og drøftelser av sentrale juridiske problemstillinger av ulik vanskelighetsgrad.Erfaringer fra tidligere gjennomføring av emnet var at mange juridiske problemstillinger opplevdes som utfordrende for studentene. De ønsket bedre tid til å gå grundigere inn i disse utfordringene. Vi har derfor ved omlegging til undervisningsformen «de fire F’er» utviklet ulike alternative undervisningsformer som følger temaene og muliggjør progresjon og det å gå i dybden på hvert tema. Undervisningsformene utvikler seg fra de laveste nivå av Blooms taksonomi ved forberedende oppgaver, pensumlesing og forelesninger ved video, til høyere nivå av Blooms taksonomi ved fordypningsoppgaver på seminar, diskusjoner og etterfølgende tilbakemeldinger. Undervisningsformene er tidsmessig tilpasset og styrende for læringskurven og muliggjør dermed at studentene får en progresjon og dypere forståelse for juridiske problemstillinger.Tilbakemeldinger fra studentene viser at de oppfatter omleggingen som meget positiv. Kombinasjonen av videoforelesninger som er tilgjengelige for studentene hele semesteret, og fysiske seminarer hvor man drøfter i fellesskap ble trukket fram som noe som var fremmende for læringen. Emneansvarlig ser at undervisningsformene har hatt meget positiv effekt på dybden av diskusjoner, den juridiske forståelsen hos studentene og den juridiske metoden.

Eksamensformen ble etter erfaringer fra sist semester endret fra en tredelt mappeoppgave, til en tredagers hjemmeeksamen. Eksamen testet studentene i kjernen av det de bør kunne av læringsbyttet som omhandler juridiske problemstillinger i barnevernsfaglig arbeid. Eksamen hadde en teoretisk oppgave og en lengre praktikumsoppgave som skulle besvares med utgangspunkt i den juridiske metoden. Oppgavene var godt egnet til å teste studentenes ferdigheter. Studentenes eksamensbesvarelser tyder på at læringsaktivitetene, til tross for covid-19 situasjonen, kan ha bidratt i positiv retning til å fremme læringsutbytte i emnet

Bestått vurdering i alle emner fra 1. semester og tilsammen ha godkjent 45 studiepoeng i programmet, for å kunne gjennomføre eksamen i emnet.

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til studiet Bachelor i barnevern ved NTNU. 



Emnet gir en innføring i lovgivning som er vesentlig for barnevernspedagogens rettanvendelse i framtidig yrkesutøvelse, herunder deres beslutninger som er enkeltvedtak. Barnevernsloven og med tilhørende forskrifter har derfor en sentral plass i pensum og undervisningsaktiviteter. I tillegg bør barnevernspedagoger ha kunnskap om andre lover for å kunne ivareta sine plikter best mulig etter eget lovverk og barnas rettigheter i deres arbeid med barn og unge. Dette gjelder blant annet barnelova, opplæringslova, vergemålsloven, barnehageloven, adopsjonsloven, helselovgivningen.

Det vil videre være fokus på å identifisere juridiske aspekter i sammensatte barnevernsfaglige problemstillinger. Ved gjennomgang av relevant lovgivning vil særlig fagfeltets betydning i et menneskerettighetsperspektiv fremheves. Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter, barnekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen vil bli grundig behandlet. Juridisk og faglig skjønn vektlegges også.

Barnevernspedagogens yrkesutøvelse preges av grunnleggende verdier og politiske målsetninger som skal ivareta utsatte barn og unge. For å oppnå endring, benyttes lover som virkemiddel og formålsbestemmelsene har derfor en sentral betydning, og vektlegges i undervisningen. 

En annen sentral del i emnet er forsvarlig saksbehandling og ivaretakelse av barn og voksnes rettigheter. I seminargruppene vil derfor læringsaktivitetene hovedsakelig bestå i å identifisere og løse juridiske problemstillinger etter forvaltningsrettens generelle og spesielle regler. 

Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om hvordan man går frem for å kunne ta stilling til juridiske problemstillinger som barnevernspedagog 
- har kunnskap om sentrale lover for barnevernspedagoger  herunder rettigheter, kompetanse og spesiell forvaltningsrett
- Har kunnskap om FNs barnekonvensjon (særlig prinsippene om ikke-diskriminering, barnets beste, barnets rett til liv og utvikling og barnets rett til å bli hørt)
- har kunnskap om hvilken betydning barnekonvensjonen har for barnets velferdsrettslige rettigheter 
- har kunnskap om menneskerettigheter som bidrar til å sikre minoriteters rettigheter, herunder FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27
- har kunnskap om bestemmelser i nasjonal lovgivning som bidrar til å sikre minoriteters rett til ivaretakelse av eget språk og kultur, herunder Grunnlovens § 110a, sameloven og relevante bestemmelser i velferdslovgivningen, bla barnehageloven og opplæringsloven


Ferdigheter
Studenten
- kan identifisere og løse aktuelle juridiske problemstillinger med utgangspunkt i juridisk metodelære
- kan identifisere de krav som stilles til det rettslige grunnlaget for avgjørelser etter relevante lover  

Generell kompetanse
Studenten
- kan kommunisere rettslige spørsmål og se disse i sammenheng med faglige problemstillinger
- kan arbeide med juridiske problemstillinger relatert til yrket som barnevernspedagog 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7038)/FieldValuesAsText

Emnet er nytt av høsten 2019. Tidligere var juridiske tema integrert i ulike emner på bachelorutdanningen i sosialt arbeid og barnevern. Juridiske tema og problemstillinger er nå samlet i og undervises som egne emner. BBV2002 bygger videre på emnet ISA1002 «Juridisk metode og forvaltningsrett» som studentene hadde første semester, på første år. Studentene har etter det første emnet tillært seg kunnskap om juridisk metode og forvaltningsrett, som det nå i dette emnet bygges videre på. Emnet fokuserer på rettsanvendelsen som er relevant for barnevernspedagogen. Emnet gir en innføring i lovgivning som er vesentlig for barnevernspedagogens rettanvendelse i framtidig yrkesutøvelse, herunder deres beslutninger som er enkeltvedtak. Barnevernloven med tilhørende forskrifter har derfor en sentral plass i pensum og undervisningsaktiviteter. I tillegg undervises studentene om andre lover for å kunne ivareta sine plikter best mulig etter eget lovverk og barnas rettigheter i deres arbeid med barn og unge. Dette gjelder blant annet barnelova, opplæringslova, vergemålsloven, barnehageloven, adopsjonsloven, helselovgivningen.Fokus har videre vært på å identifisere juridiske aspekter i sammensatte barnevernsfaglige problemstillinger. Ved gjennomgang av relevant lovgivning er særlig fagfeltets betydning i et menneskerettighetsperspektiv fremhevet. Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter, barnekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen er grundig behandlet.Seminarene og læringsaktivitetene har bestått av å identifisere og løse juridiske problemstillinger etter generelle og spesielle regler. Tilbakemelding fra studentene og forslag til endring av neste års gjennomføring:Studentene har bidratt med tilbakemeldinger i emnet igjennom referansegruppemøter. Det ble gjennomført to dialogmøter med referansegruppa - et rett etter oppstart av emnet, for å muliggjøre eventuelle endringer i faget underveis, og et referansegruppemøte etter eksamen. I tillegg til å gi studentene anledning til å komme med sine synspunkter til referansegruppa, har emneansvarlig opprettet juss-forum på blackboard. Der inviteres studenter til å stille spørsmål, kommentere og også drøfte juridiske problemstillinger. I disse diskusjonene deltar også emneansvarlig aktivt. Dette ble svært positivt mottatt og er noe emneansvarlig tar med seg videre i emnet. Det er ytret et ønske fra studentene om å få tilbakemelding på oppgaver underveis i emnet. I emnet ISA1002 ble juss-forumet også brukt for å gi studentene tilbakemelding på oppgaver. Dette er noe emneansvarlig vurderer å benytte tilsvarende i BBV2002. Det er tidkrevende, men ettersom studentene ytrer et ønske om dette og systemet har fungert bra i annet emne, vurderes denne løsningen videreført. Basert på studentenes forslag og emneansvarliges vurderinger foreslås det å la emnet gå over hele semesteret, slik at studentene får mer tid til å utvikle forståelse for vanskelige og abstrakte begreper. Det vil kunne gi studentene den tiden de trenger for å modne den juridiske tankegangen og metoden.

Emnet er nytt og således er læringsutbyttet også laget i nyere tid og relevant. Læringsutbyttet er i tråd med de nye RETHOS retningslinjene. For å vurdere kvaliteten i emnet er det sett på forholdet mellom læringsutbyttet, læringsaktiviteter og eksamensvurdering. Læringsutbyttebeskrivelsene er tydelig formulert. Læringsaktivitetene er tett knyttet opp mot læringsutbytte og aktivitetene bidrar til å fremme studentens arbeid med å nå læringsutbyttene. Ved oppstart i emnet og underveis i emnet ble læringsutbyttebeskrivelsene gjennomgått. Tilsvarende var eksamensoppgavene forankret i læringsutbyttebeskrivelsene.

I vurderingen av læringsaktivitetene og hvordan disse bidrar til å oppfylle læringsutbyttet så har læringsaktivitetene hatt en form hvor praktisk løsning av juridiske problemstillinger og diskusjoner har stått sentralt. Undervisningen i emnet har bestått av både forelesninger og seminarer. Innholdsmessig har både undervisning og oppgaver vært sentrert rundt kjernestoffet i emnet.  Emneansvarlig ser at en kombinasjon mellom oppgaveløsning og undervisning har hatt god effekt og vært positiv for studentenes utvikling underveis i faget. Også i forelesninger har det vært lagt opp til diskusjoner og drøftelser av sentrale juridiske problemstillinger.På grunn av et begrenset antall undervisningstimer er det ikke mulig å berøre alle tema, fokuset har således vært på de mest sentrale temaene. Selv om temaene er i kjernen av læringsutbyttet kan problemstillingene oppleves som utfordrende for mange. Vi ser behovet for å utvikle alternative undervisningsformer, som for eksempel podcast og videoforelesninger, for å kunne behandle bredden av velferdsrettslige tema. Det er fra studentene ytret ønske om mer undervisning, da gjerne i form av podcast ol. Dette vil gi emneansvarlig og studentene muligheten til å gå i dybden på et større antall velferdsrettslige tema. Samlet sett vurderes gjennomførte læringsaktiviteter å favne sentrale læringsutbytter definert i emnet.

Eksamen bestod av en tredelt mappeoppgave som tok utgangspunkt i kjernen av det studentene bør kunne av læringsbyttet som omhandler juridiske problemstillinger i barnevernsarbeid. En av de tre oppgavene var en teorioppgave, de to andre var oppgaver som skulle besvares som praktikumsoppgaver med utgangspunkt i den juridiske metoden. Studentenes eksamensresultat var svært godt og det var kun 1% stryk etter ordinær eksamen. Oppgavene ble delt ut underveis i emnet med ca to ukers mellomrom. Dette for at studentene skulle få tid til å jobbe med de ulike temaene separat. Etter endt emne ser emneansvarlig at tanken med at studentene skulle jobbe med oppgavene underveis i emnet, ikke ble gjennomført i praksis av alle studentene. Mange ventet likevel til emnets avslutning før de arbeidet med besvarelsene. Dette skyldes at emnet og dets juridiske problemstillinger er et modningsfag. De fleste studentene opplever at de trenger tid for å forstå å se hele bildet og det juridiske landskapet. Således vil besvarelsene bedre kunne gjenspeile studentenes forståelse ved slutten av emnet, dersom eksamen legges etter at all undervisning er gjennomført. Emneansvarlig har på bakgrunn av erfaringer i emnet endret eksamensformen til en tredagers hjemmeeksamen.

Mer om vurdering

For at eksamen som helhet skal vurderes til en bestått karakter (A til og med E), må hver enkelt av mappene vurderes til en bestått karakter.

Må ha godkjent 45 studiepoeng i programmet og ha bestått ISA1002 Juridisk metode og forvaltiningsrett, for å kunne gjennomføre eksamen i emnet. 

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til studiet Bachelor i barnevern ved NTNU

Kunnskap
Studenten
	Har kunnskap om hvordan man går frem for å kunne ta stilling til juridiske problemstillinger som barnevernspedagog 
	Har kunnskap om sentrale lover for barnevernspedagoger  herunder rettigheter, kompetanse og spesiell forvaltningsrett

Ferdigheter
Studenten
	Kan identifisere og løse aktuelle juridiske problemstillinger med utgangspunkt i juridisk metodelære
	Kan identifisere de krav som stilles til det rettslige grunnlaget for avgjørelser etter relevante lover  

Generell kompetanse
Studenten
	Kan kommunisere rettslige spørsmål og se disse i sammenheng med faglige problemstillinger
	Kan arbeide med juridiske problemstillinger relatert til yrket som barnevernspedagog 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(239)/FieldValuesAsText

Rettsanvendelse i barnevernet - BBV2002