0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette emnet går jamnt og trutt med god deltaking (fullbooka) kvart år. Relevans og kvalitet vert stadig bekrefta av at deltakarane også kjem attende til dette emnet i sine masteroppgåver og mange ber om faglærarane i dette emnet som veileder for sin master. Emnet har gått ganske lenge, men det er ikkje teikn til redusert interesse eller at innhaldet eller form bør endrast vesentleg. Difor held vi fram som før, men gjennomfører systematisk små oppdateringar og justeringar kvart år.

Etterevalueringa viser god tilfredsheit med gjennomføringa, og resultatet på "eksamen" - rapporten dei skriv basert på eigne erfaringar og relevante problemstillingar frå emnet - viser at det er stort læringsutbyte. Nokre moment er notert frå årets evaluering: <ul><li>Deltakarane kan ønske seg eksempel/diskusjonstema som ikkje er basert på bygging/fysisk resultat/andre sektorar.</li><li>Deltakarane ynskjre ei tydelegare leseliste/pensum før oppstar av kurset. </li><li>Deltakarane ynskjer at vi brukar litt meir tid til "bli kjent" heilt i starten av kurset. </li></ul> Alle desse tre ynskje er innafor realistisk plan å gjere noko med til neste gong.

Den fysiske samlingsbasrete forma med ei praktisk oppgåve som rapport (eksamen) er heilt rett for dette emnet. Ingen endring er ønskeleg på det. Generelt ønske om å halde innhaldet i emnet oppdatert med det siste på området. Dette er same strategi som faglærarane har følgt over mange år og som har fungert fint. Vi held fram som vi har gjort.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bygg- og miljøteknikk

Department of Civil and Environmental Engineering

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Prosjektoppgave: Tema for prosjektoppgaven velger du selv i samråd med ansvarlig faglærer. Tema for oppgaven skal være innenfor de hovedtema som kurset omfatter. Oppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil tre personer. Eksamenskrav: Oppmøte på samlingene. Samme vurderingsform ved utsatt eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Praktisk prosjektledelse (PK6200, PK6203 eller BA6210) eller tilsvarende.

Forkunnskapskrav

1. Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning av minimum 180 studiepoengs omfang, og 2. Minimum to års relevant arbeidserfaring

Faglig innhold

Emnet behandler to temaer:Tema 1) Utvikling og vurdering av prosjektkonsepter.Målet med denne delen er å sette deltakerne i stand til å lede utvikling og vurdering av prosjektkonsepter. Deltakerne vil få oversikt og forståelse for tankegangen og metoder for å omsette behov til mulige løsninger (prosjektkonsepter), og for å vurdere disse prosjektkonseptene som et grunnlag for beslutning om eventuell videreføring. Deltakerne vil får kunnskap om behovsanalyse, interessenter, målformulering og konseptevaluering.Tema 2) Kravprosesser.Målet med denne delen er å sette deltakerne i stand til å gjennomføre en effektiv kravutviklingsprosess fra behov til spesifikasjoner, for å sikre at prosjektet blir en suksess. Deltakerne vil få oversikt over prosesser, metoder og utfordringer for å lede kravutviklingsprosesser i prosjekter.

Kursmateriell

Knut Samset (2008): Prosjekt i tidligfasen. Valg av konsept, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, ISBN 978-82-519-2346-0 Pensumlitteraturen kan kjøpes på www.akademika.no og www.amazon.com.Anbefalt tilleggslitteratur: Utvalgt litteratur (artikler og veiledninger) blir lagt ut i Blackboard. Om deltakerne ønsker en mer omfattende bok om kravprosessen (del 2 av emnet) anbefales Ralph R. Young (2006): Project requirements. A guide to best practice, Management Concepts, ISBN 1-56726-169-8. Den er ikke obligatorisk.

Læringsutbytte

Kunnskaper:<ul><li>Studenten kjenner terminologien og kunnskapsfronten når det gjelder metoder og verktøy for identifisering, analyse, utvikling og vurdering av prosjektkonsepter</li><li>Studenten kan beskrive hovedtrinn i kravprosesser og viktige suksessfaktorer for å lykkes Studenten kan beskrive og forklare ulike måter å innhente krav på</li><li>Studenten kan redegjøre for organisatoriske faktorer som innvirker på kravprosesser</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>Studenten kan utføre enkle behovsanalyser</li><li>Studenten kan definere og formulere mål</li><li>Studenten kan planlegge og gjennomføre konseptutviklingsprosessen</li><li>Studenten kan lage og gjennomføre opplegg for konseptevaluering</li><li>Studenten kan utforme, prioritere og spesifisere gode krav</li><li>Studenten kan lage en plan for innhenting, prioritering og spesifisering av prosjektkrav</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Studenten erkjenner nødvendigheten av å involvere interessenter i konseptutvikling og kravprosesser</li><li>Studenten forstår betydningen av å se på konseptutvikling og kravprosesser fra et helhetlig livsløpsperspektiv</li><li>Studenten har innsikt i forskningsbasert kunnskap innen utvalgte sentrale temaer for tidligfase i prosjekter</li><li>Studenten kan reflektere over hvordan kravprosesser foregår i sin egen virksomhet og muligheter for forbedring</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet gjennomføres med to obligatoriske samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Deler av dette kan bli gjennomført digitalt. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Forbehold om tilstrekkelig antall søkere for at emnet gjennomføres. Emnet er en del av NTNUs videreutdanningstilbud, og har kursavgift. Se <a href="https://www.ntnu.no/videre/teknologi-og-samfunn">NTNU Videres hjemmesider</a>.

Deltakelse på samlingene

Fra behov til prosjekt

Teknologiske fag

Organisasjon og ledelse - masterstudium

Videreutdanningsemner i organisasjon og ledelse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24205)/FieldValuesAsText

Dette emnet har gått som ei klokke i mange år. Dei to faglærarane har opparbeida god erfaring med opplegget. Tiltak gjennomført i 2021 og vidareført i 2022 gjer at vi er i stand til å handtere inntil 30 deltakarar. Vi har vore nær dette talet dei siste to åra. Begge faglærarane får svært gode skussmål gjennom deltakarevalueringa. Innhaldet blir jamnt oppdatert kvart år med nye kjelder og funn - primært frå Concept-programmet ved NTNU når det gjeld del 1og frå reelle prosjekt når det gjeld del 2. Dette er ein pågåande prosess som ikkje krev spesielle tiltak.

Som evalueringa viser (sjå vedlegg) er forventningane til deltakarane innfridd. Resultata i form av karakterstatistikken viser også gode resultat. Dei individuelle rapportane som blir levert som eksamen er jamnt over av svært god kvalitet og viser at deltakarane har både gjort ein solid innsats (arbeidsmengde) og har ei reflektert forhold til stoffet. Ei av årsakene er at deltakarane får bruke problemstillingar som er høgt reelle og relevante frå eigen kvardag og arbeidsplass som tema i prosjektrapporten. Dei skal analysere eigen situasjon/eigne prosjekt med metodar frå emnet. Dette fungerer svært godt og inspirerer til å legge ned stor og god innsats noko rapportane dokumenterer. Samstundes opplever ikkje deltakarane at emnet tek mykje tid (eit lite paradoks eigentleg).

Dette emnet vert sett opp igjen neste haust med same opplegg og same faglærarar. Det ville vere synd å øydelegge noko som fungerer så bra. Innhaldet får ein normal oppgradering på same måte som tidlegare år. Ingen spesifikke tilkat.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18714)/FieldValuesAsText

Emnet har gått jevnt over mange år og har stadig blitt fornya undervegs. Hovudstrukturen er uendra, medan innhaldet og formen har vore oppdatert og forbetra jamnleg. Dei siste to åra tilpassa situasjonen med Covid-19. For å ta det siste først - det betyr hybrid undervisning med mange i rommet (vi var heldige med timingen) men med nokre få digitale deltakarar. Denne hybridforma fungerer dårleg. Dei digitale deltakarane klarar ikkje følgje diskusjonane i rommet og misser difor viktig erfaringsutveksling. Likevel klagar dei ikkje og tilbakemeldingane på emnet er positive. Den fysiske samlinga og erfaringsutvekslinga i gruppediskusjonane er framheva som det viktigaste og beste elementet i heile emnet i følgje svara på spørjeundersøkinga. Dette vil vi halde fast ved. Eit par poeng til forbetring er notert - og som går att over fleire år:<ul><li>Det manglar ei god lærebok til del 2 om kravledelse. Dette er eit sakn etter at den læreboka vi tidlegare brukte er utselt og ikkje blir trykt opp på nytt. Faglærarane har imidlertid ikkje kapasitet til å skrive ei slik lærebok, så vi må bygge på artiklar og andre kjelder. </li><li>Det er fokus på store, komplekse prosjekt i dette emnet, og det betyr enkelte av deltakarane ikkje heilt ser korleis dette kan tilpassast eiga verkelegheit når dei kjem heim. Dette er noko vi stadig ser på. Bakgrunnen for emnet er store statlege investeringsprosjekt og tilfangsten av erfaringsmateriale frå små og mellomstore prosjekt er liten. Vi har prøvd å kompensere for dette med å delvis bruke små, enkle prosjekt som basis for øvingar undervegs, men her er det framleis potensiale. Også dette heng på kapasitet hos faglærarane. </li></ul> Eit anna poeng når det gjeld kapasitet er at faglærarane er svært opptatt av å vere engasjert i oppgåvene til deltakarane gjennom veiledning. Dette gjer kurset gjevande også for faglærarane. I 2021 nådde vi taket når det gjeld deltakartal: 35. Dette var heilt på grensa av det vi kan klare kapasitetsmessig. Vi blir glade viss vi er tilbake på normalnivået neste år. Eit anna moment eg vil framheve er framifrå oppfølging frå NTNU Videre.

Tilbakemeldingane i spørjeundersøkinga antydar at læringsutbytet er høgt og deltakarane er godt nøgde. Det kan synast som læringsmåla kanskje er litt uklare for deltakarane, men dei er likevel klare på at innhaldet og utbytet stemmer overeins med læringsmåla. Difor tenkjer eg det ikkje er så stor grunn til å gjere endringar her. Formuleringane kan vurderast for å få formuleringane klarare.

Faglærarane legg ned stor innsats og er svært engasjert i opplegget. Likevel er det tydeleg på tilbakemeldingar frå faglærarane at viss det fortset å ikkje bli anerkjent som aktivitet ved instituttet (altså verd ei påsjønning i økonomisk forstand for denne innsatsen som kjem på toppen av full jobb) så vil det vere vanskeleg å halde på med dette over tid.

Emnet gjennomføres med to obligatoriske samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Forbehold om tilstrekkelig antall søkere for at emnet gjennomføres. Emnet er en del av NTNUs videreutdanningstilbud, og har kursavgift. Se <a href="https://www.ntnu.no/videre/teknologi-og-samfunn">NTNU Videres hjemmesider</a>.

Kunnskaper:<ul><li>Studenten kjenner terminologien og kunnskapsfronten når det gjelder metoder og verktøy for identifisering, analyse, utvikling og vurdering av prosjektkonsepter</li><li>Studenten kan beskrive hovedtrinn i kravprosesser og viktige suksessfaktorer for å lykkes Studenten kan beskrive og forklare ulike måter å innhente krav på</li><li>Studenten kan redegjøre for organisatoriske faktorer som innvirker på kravprosesser</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>Studenten kan utføre enkle behovsanalyser</li><li>Studenten kan definere og formulere mål</li><li>Studenten kan planlegge og gjennomføre konseptutviklingsprosessen</li><li>Studenten kan lage og gjennomføre opplegg for konseptevaluering</li><li>Studenten kan utforme, prioritere og spesifisere gode krav</li><li>Studenten kan lage en plan for innhenting, prioritering og spesifisering av prosjektkrav</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Studenten erkjenner nødvendigheten av å involvere interessenter i konseptutvikling og kravprosesser</li><li>Studenten forstår betydningen av å se på konseptutvikling og kravprosesser fra et helhetlig livsløpsperspektiv</li><li>Studenten har innsikt i forskningsbasert kunnskap innen utvalgte sentrale temaer for tidligfase i prosjekter</li><li>Studenten kan reflektere over hvordan kravprosesser foregår i sin egen virksomhet og muligheter for forbedring</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13151)/FieldValuesAsText

Emnet er veletablert. Det har gått i mange år men har gått gjennom skifte av emneansvarleg og faglærarar undervegs. Dermed har også emnet utvikla seg år for år og har no funne ei stabil form. Deltakinga på emnet er jamnt bra med god spreiing frå ulike typar organisasjonar og kompetansebakgrunn. Dette gjev godt grunnlag for interessante og lærerike erfaringsutvekslingar. Emnet får bra karakterar frå deltakarane - det tilsvarar forventnigane og blir opplevd som svært relevant. Tilbakemeldingane frå deltakarane er positive til at dei må tenkje mykje sjølve - at faglærarane utfordrar dei, utan å gje dei svara. Dette understrekar betydninga av gruppearbeid, erfaringsdeling og samarbeid i emnet. Dette er akkurat det faglærarane har ønska. Tilbakemeldingane er også klare på at det er forbetringspotensiale når det gjeld struktur. Dette vil faglærarane ta tak i før neste gjennomføring. Ein annan kritikk var at vi ikkje klarte å legge 100% godt til rette for digitale deltakarar i lys av Covid-19. Emnet vart gjennomført i den opne perioden september-oktober 2020, men enkelte verksemder hadde reiseforbod - difor fekk vi ei blanding av digital og fysisk undervisning. Det fungerte ikkje optimalt denne gongen, men heller ikkje dårleg. Øvingane fungerte veldig fint i den gruppa som deltok på nett. Dei vart på den andre sida ikkje så godt integrert i erfaringsutvekslinga med andre deltakarar. Det fungere ikkje så bra digitalt.

Læringsutbyttet er oppdatert og utviklar seg saman med emnet frå år til år. Det er forbetringspotensiale når det gjeld informasjonen på nett. I dette emnet er også deltakarane ein del av dette biletet. Erfaringsdeling mellom deltakarane er annleis viss deltakarane har lik bakgrunn og viss dei har stor spreiing. Vi prøver utnytte dette positivt. Læringsutbyte er tema i introduksjon og avslutning av emnet. Vi går gjennom muntleg i plenum. Forventningar i starten og erfart utbyte i slutten. Mykje læring er knytt til den individuelleprosjektoppgåva etter samlingane og dermed knytt til veiledningsprosessen i denne fasen. Faglærarane erfarer at dette fungerer veldig bra fro dei deltakarane som oppsøker veiledning - litt blanda for dei som ikkje oppsøker veiledning. Dette emnet tek spesielt for seg tidlegfase - prosessen fram til eit prosjekt er definert og blir vedtatt. Dette er den mest avgjerande fasen i utviklinga av eit prosjekt men har tidlegare hatt lite fokus. Difor er dette eit svært viktig emne i prosjektfaget.

Prosjektrapportane viser at dei fleste deltakarane involverer seg godt i problemstillingane og legg ned nok innsats. Individuell prosjektrapport knyter læringa til eigen praksis og behovet i eiga verksemd. Den baserast på reelle problemstillingar og teori frå emnet. Ein svært god kombinasjon for læring og modning.Læringsmiløet er svært bra ved fysisk frammøte og samlingar. Eg er usikker på korleis dette opplevast for dei som deltek digitalt, men tilbakemeldingae synest å tyde på at det gjekk brukbart. For meg som faglærar derimot skapar det digitale stor avstand og redusert utbyte for min del og uvisse om kor godt eg når fram.

Individuell prosjektrapport knyter læringa til eigen praksis og behovet i eiga verksemd. Den baserast på reelle problemstillingar og teori frå emnet. Ein svært god kombinasjon for læring og modning. Det er ikkje noko som tilseier endring på dette.

1. Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning av minimum 180 studiepoengs omfang, og
2. Minimum to års relevant arbeidserfaring

Emnet behandler to temaer:

Tema 1) Utvikling og vurdering av prosjektkonsepter. 
Målet med denne delen er å sette deltakerne i stand til å lede utvikling og vurdering av prosjektkonsepter. Deltakerne vil få oversikt og forståelse for tankegangen og metoder for å omsette behov til mulige løsninger (prosjektkonsepter), og for å vurdere disse prosjektkonseptene som et grunnlag for beslutning om eventuell videreføring. Deltakerne vil får kunnskap om behovsanalyse, interessenter, målformulering og konseptevaluering. 

Tema 2) Kravprosesser.
Målet med denne delen er å sette deltakerne i stand til å gjennomføre en effektiv kravutviklingsprosess fra behov til spesifikasjoner, for å sikre at prosjektet blir en suksess. Deltakerne vil få oversikt over prosesser, metoder og utfordringer for å lede kravutviklingsprosesser i prosjekter.

Knut Samset (2008): Prosjekt i tidligfasen. Valg av konsept, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, ISBN 978-82-519-2346-0

Pensumlitteraturen kan kjøpes på www.akademika.no og www.amazon.com.

Anbefalt tilleggslitteratur: Utvalgt litteratur (artikler og veiledninger) blir lagt ut i Blackboard.

Om deltakerne ønsker en mer omfattende bok om kravprosessen (del 2 av emnet) anbefales Ralph R. Young (2006): Project requirements. A guide to best practice, Management Concepts, ISBN 1-56726-169-8. Den er ikke obligatorisk. 

Emnet gjennomføres med to obligatoriske samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Forbehold om tilstrekkelig antall søkere for at emnet gjennomføres.
Emnet er en del av NTNUs videreutdanningstilbud, og har kursavgift. Se NTNU Videres hjemmesider. 

Kunnskaper:
Studenten kjenner terminologien og kunnskapsfronten når det gjelder metoder og verktøy for identifisering, analyse, utvikling og vurdering av prosjektkonsepter
Studenten kan beskrive hovedtrinn i kravprosesser og viktige suksessfaktorer for å lykkes
Studenten kan beskrive og forklare ulike måter å innhente krav på
Studenten kan redegjøre for organisatoriske faktorer som innvirker på kravprosesser

Ferdigheter: 
Studenten kan utføre enkle behovsanalyser
Studenten kan definere og formulere mål
Studenten kan planlegge og gjennomføre konseptutviklingsprosessen
Studenten kan lage og gjennomføre opplegg for konseptevaluering
Studenten kan utforme, prioritere og spesifisere gode krav.
Studenten kan lage en plan for innhenting, prioritering og spesifisering av prosjektkrav

Generell kompetanse:
Studenten erkjenner nødvendigheten av å involvere interessenter i konseptutvikling og kravprosesser
Studenten forstår betydningen av å se på konseptutvikling og kravprosesser fra et helhetlig livsløpsperspektiv
Studenten har innsikt i forskningsbasert kunnskap innen utvalgte sentrale temaer for tidligfase i prosjekter
Studenten kan reflektere over hvordan kravprosesser foregår i sin egen virksomhet og muligheter for forbedring

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6994)/FieldValuesAsText

Fra behov til prosjekt - BA6206