0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet består av ordinære forelesninger og har to omfattende obligatoriske innleveringer (begge må bestås for å kunne gå opp til eksamen). Studentene har vært flinke til å møte opp på forelesning og inntrykket er at majoriteten har jobbet kontinuerlig med emnet, dette bekreftes for øvrig gjennom hyppig dialog med studentene. Da jeg har vært veileder for de fleste gruppene på bacheloroppgaven har jeg ofte benyttet litt av veiledningstiden til å få innspill til dette emnet. Det at studentene jobber kontinuerlig i kurset er naturlig med tanke på at de allerede etter tredje forelesning får utlevert første obligatoriske innlevering, mens den andre obligatoriske innleveringen kommer etter forelesning 8. Innleveringene er omfattende, og mange studenter opplever at innleveringene er vel krevende. Samtidig har jeg som tidligere år vært tydelig på at innleveringene er krevende, men at de er desto viktigere fram mot eksamen. Innleveringene kan leveres individuelt, men også opp i grupper (maks 6 ). Studentene oppfordres til å jobbe sammen, noe de fleste gjør. Kvaliteten på innleveringene har vært noe variabel, men jevnt over god. Dette bekrefter inntrykket av at studentene har jobbet godt og jevnlig med emnets ulike tema. Siden det er noen studenter som jobber alene med innleveringene, åpnet jeg også i år opp for at studentene kunne velge 6 av 8 oppgaver. Mange benyttet seg av dette tilbudet, men likevel valgte mange å gjøre samtlige oppgaver. I forbindelse med innleveringene har jeg satt av en hel dag til den enkelte innlevering hvor jeg som faglærer er tilgjengelig for spørsmål i tilknytning til innleveringen. Dette har fungert godt, og mange studenter har tatt kontakt for å diskutere løsning av oppgaver, tolkning av oppgavetekst, hvilke vurderinger som er viktige i den enkelte oppgave, eksamenstips osv. Innleveringene er også krevende fordi oppgavene ofte drar sammen de ulike temaene på en smidig måte, noe som er viktig med tanke på læringsutbyttet i emnet. Dette er jeg vært tydelig på fra første stund, og det gjenspeiles også i oppgavene som legges ut på Blackboard i tilknytning til det enkelte tema. Her får studentene primært tidligere eksamensoppgaver, gjerne noe modifiserte i form av ytterligere delspørsmål for å få basisen (f.eks. viktige begreper og prinsipper) på plass.

NTNU:TIA:REST

NTNU Handelshøyskolen

NTNU Business School

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Faglig innhold

Praktisk tilnærming til økonomistyring, inkludert enkel modellutvikling i Excel for budsjetterings- og verdsettelsesformålRelevante styringsverktøy og styringssystemer innen økonomistyring, samt praktisk fokus på budsjettering<ul><li>Kalkylesystemer</li><li>Internprising</li><li>Prestasjonsmåling</li><li>Balansert målstyring</li><li>Kundelønnsomhetsanalyse</li><li>Styring uten budsjetter (Beyond Budgeting)</li><li>Budsjettering i Excel</li><li>Verdsettelse av virksomheter</li></ul>

Kursmateriell

Kaplan, R. S. og Atkinson, A. A. (1998): Advanced Management Accounting. 3rd ed. Upper Saddle River, N.J. Prentice Hall.Hoff, K.G., Helbæk, M. og Bjørnenak, T. (2021): Økonomistyring 2 Oslo, Universitetsforlaget. Kapitler om budsjett, desentralisering og prestasjonsmåling (Del 3 og 4).Forelesningsnotater og utdelt materiale.Med forbehold om endringer. Endelig pensum oppgis ved semesterstart.

Læringsutbytte

Kunnskap<ul><li>om relevante styringsverktøy og ideer (f.eks. kundelønnsomhetsanalyse og Beyond Budgeting)</li><li>om økonomistyring utover de finansielle aspektene, inkludert atferdsmessige aspekter i tilknytning til utformingen av prestasjonsmålingsystemer, samt systemer for internprising</li><li>om budsjetteringsteori og praktisk budsjettering</li></ul>Ferdigheter<ul><li>kunne peke på styrker og svakheter ved både tradisjonelle og moderne styringsverktøy og systemer</li><li>kritisk og reflektert holdning til rollen av økonomistyringsverktøy i organisasjoner</li><li>jobbe med budsjett og praktisk budsjettering i Excel</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>bevissthet om fordeler og begrensninger med tradisjonell budsjettering kontra alternative styringsmodeller</li><li>i tolkning av beregninger ved også å inkludere atferdsmessige aspekter (f.eks. i tilknytning til internpriser og prestasjonsmålingssystemer)</li><li>i utarbeidelse av budsjett</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, oppgaveløsning og gruppearbeid.

Obligatoriske innleveringer

Økonomistyringssystemer

Økonomi og administrasjon

Bachelor i økonomi og administrasjon

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21940)/FieldValuesAsText

Utviklingen i emnet vurderes som god. Undervisningsopplegget har i grunn ikke vært særlig påvirket av Covid-19 i den forstand at f.eks. arbeidskravene står sentralt i emnet. En ting som imidlertid er verdt å merke seg er at studentene ikke har vært like ivrige å be om hjelp (og sende spørsmål på e-post som tidligere år). Opplegget i emnet kan nok til en viss grad være forklaringen til dette da studentene har tilgang til mange oppgaver med tilhørende dekkende løsningsforslag. Covid-19 Studentene har også blitt kjent med Excel gjennom Morten Kringstad sine forelesninger.

Emnet består av ordinære forelesninger og har to obligatoriske innleveringer (begge må bestås for å kunne gå opp til eksamen). Studentene har vært flinke til å møte opp på forelesning og inntrykket er at majoriteten har jobbet kontinuerlig med emnet, dette bekreftes for øvrig gjennom dialog med referansegruppen i emnet. Dette tvinges de delvis til gjennom de obligatoriske innleveringene i emnet. Disse er svært omfattende, og mange studenter opplever nok at innleveringene er vel krevende, noe også referansegruppen pekte på. Samtidig har jeg vært tydelig på at innleveringene er krevende, men at de er desto viktigere fram mot eksamen. Innleveringene kan leveres individuelt, men også opp i grupper (maks 6 personer). Studentene oppfordres til å jobbe sammen, noe de fleste gjør. Kvaliteten på innleveringene har vært god, og bekrefter at studentene har jobbet godt og jevnlig med emnets ulike tema. Siden det er noen studenter som jobber alene med innleveringene, åpnet jeg i år opp for at studentene kunne velge 6 av 8 oppgaver. Mange benyttet seg av dette tilbudet, men overraskende mange gjorde samtlige oppgaver. I forbindelse med innleveringene har jeg satt av en hel dag til den enkelte innlevering hvor jeg som faglærer er tilgjengelig for spørsmål i tilknytning til innlevering. Dette har fungert godt, og mange studenter har tatt kontakt for å diskutere løsning av oppgaver, tolkning av oppgavetekst, hvilke vurderinger som er viktige i den enkelte oppgave osv.

I henhold til gjeldende reglement ved NTNU.Hjelpemidler til eksamen:<ul><li>Godkjent kalkulator i henhold til NTNUs hjelpemiddelkode B-D "bestemt enkel kalkulator".</li><li>Annen kalkulator som tillates i emnet er: Casio FC-100V og Texas Instruments - BAII Plus. </li></ul>

Anbefalte forkunnskaper

Praktisk budsjettarbeid: Del- og hovedbudsjetter, enkel modellutvikling i Excel,verdsettelse og budsjettanalyseTeori innenfor økonomisk styring og budsjettering:<ul><li>Kostnads- og profitt sentra</li><li>Kostnadsfordelinger og kalkyler</li><li>Kostnadsbaserte beslutninger</li><li>Prestasjonsmåling</li><li>Internprising</li><li>Balansert målstyring </li><li>Kundelønnsomhetsanalyse</li><li>Budsjettkritikk </li><li>Beyond Budgeting</li></ul>

Kaplan, R. S. og Atkinson, A. A. (1998): Advanced Management Accounting. 3rd ed. Upper Saddle River, N.J. Prentice Hall.Hoff, K.G., Helbæk, M. og Bjørnenak, T. (2015): Økonomistyring 2 Oslo, Universitetsforlaget. Kapitler om budsjett, desentralisering og prestasjonsmåling (Del 3 og 4).Forelesningsnotater og utdelt materiale.Anbefalt støttelitteratur:Hoff, K. G. og Holving, P. A. (2002): Balansert målstyring : balanced scorecard på norsk. Oslo, Universitetsforlaget.Benninga, S.Z. and Sarig, O.H. (1997): Corporate Finance : A Valuation Approach. New York, McGraw Hill.Med forbehold om endringer. Endelig pensum oppgis ved semesterstart.

Kunnskap<ul><li>om budsjetteringsteori i form av budsjettmål, integrerte budsjetter, prestasjonsmåling og belønningssystemer</li><li>om ulike retninger innen økonomistyring, med vekt på tradisjonelle budsjetter og balansert målstyring</li><li>om ulike problemstillinger som har betydning for budsjettprosessen, eksempelvis ressursallokering, kostnadsfordelinger, delegering og desentralisering etc.</li></ul>Ferdigheter<ul><li>integrere delbudsjetter som input til budsjettene for resultat, likviditet og balanse</li><li>bruk av regneark for å sette opp større budsjetter og foreta sensitivitetsanalyser, inklusive iterasjon i beregningene</li><li>foreta verdsettelse av virksomheter på grunnlag av budsjetterte kontantstrømmer</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>bevissthet om fordeler og begrensninger med tradisjonell budsjettering kontra alternative styringsmodeller</li><li>bevissthet om hvordan regnskapsinformasjon og ulike fremtidige kontantstrømmer kan brukes til verdsettelse av virksomheter</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16445)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet er vurdert som god.

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant da det revideres årlig. Læringsutbyttet blir kommunisert til studentene gjennom framdriftsplanen, introduksjonsforelesning og Blackboard. Sammenhengen mellom emnets læringsutbytte og tidligere emners læringsutbytte er ivaretatt gjennom kommunikasjon med andre relevante faglærere. For å illustrere, Morten Kringstad har bred erfaring på første og andre året i studiet innenfor bed.øk. emnene og han har vært en viktig bidragsyter for å få til naturlig progresjon. I tillegg er kurset avstemt med tanke på hva som møter studentene i masteremner vi tilbyr.

Undervisningsopplegget består av ordinære forelesninger (streaming/video vår 2021). I tillegg har studentene to omfattende obligatoriske innleveringer (arbeidskrav) på gruppenivå (NB! Studentene får anledning til å levere individuelt også, men oppmuntres til å samarbeide med flere). Kurset er lagt opp med en praktisk vinkling i den forstand at studentene har svært mange ulike typer oppgaver de kan jobbe med utover de obligatoriske innleveringene. Kurset har også et fokus på digitale hjelpemidler i form av Excel (regneark). Studentenes egeninnsats er vurdert som noe variabel, men likevel jevnt over meget god. Det er mange studenter som jobber godt med oppgavene, er flinke til å møte på forelesninger m.m. Læringsmiljøet er også vurdert til å være godt. Igjen, den praktiske vinklingen i kurset bidrar positivt til dette gjennom at studentene oppmuntres til betydelig egeninnsats (herunder jobbe sammen med andre studenter), samt at forelesere er tilgjengelige for faglige diskusjoner (i første rekke i tilknytning til obligatoriske innleveringer). Morten Kringstad har også hatt egne Zoom-forelesninger rettet mot oppgavegjennomgang og spørsmål til den enkelte forelesning.

Kurset hadde våren 2021 digital hjemmeeksamen. Selv om dette isolert sett kan by på noen utfordringer sammenlignet med ordinær skriftlig eksamen, er det godt samsvar mellom læringsutbytte og vurderingsform. Dette fordi læringsutbyttet går utover det rent tekniske ved å inkludere et betydelig fokus på kritisk drøfting og diskusjon, noe som også reflekteres i eksamensoppgavene. Dette gjennomsyrer for øvrig også forelesninger og oppgaver som gis underveis i kurset.

I henhold til gjeldende reglement ved NTNU. 
Hjelpemidler til eksamen: Godkjent kalkulator i henhold til NTNUs hjelpemiddelkode B-D "bestemt enkel kalkulator". Annen kalkulator som tillates i emnet er: Casio FC-100V og Texas Instruments - BAII Plus.

Emnet er kun tilgjengelig for studenter ved campus Trondheim med opptak til et studieprogram under "spesielle vilkår".

Forkunnskapskrav

Praktisk budsjettarbeid:
Del- og hovedbudsjetter, enkel modellutvikling i Excel,verdsettelse og budsjettanalyse

Teori innenfor økonomisk styring og budsjettering:
Kostnads- og profitt sentra,
Kostnadsfordelinger og kalkyler,
Kostnadsbaserte beslutninger,
Prestasjonsmåling og internprising,
Balansert målstyring,
Kundelønnsomhetsanalyse
Budsjettkritikk og Beyond Budgeting

Kaplan, R. S. og Atkinson, A. A. (1998): Advanced Management Accounting. 3rd ed. Upper Saddle River, N.J. Prentice Hall. Hoff, K.G., Helbæk, M. og Bjørnenak, T. (2015): Økonomistyring 2 Oslo, Universitetsforlaget. Kapitler om budsjett, desentralisering og prestasjonsmåling (Del 3 og 4). 

Forelesningsnotater og utdelt materiale. 

Anbefalt støttelitteratur: Hoff, K. G. og Holving, P. A. (2002): Balansert målstyring : balanced scorecard på norsk. Oslo, Universitetsforlaget. Benninga, S.Z. and Sarig, O.H. (1997): Corporate Finance : A Valuation Approach. New York, McGraw Hill.

Med forbehold om endringer. Endelig pensum oppgis ved semesterstart.

 



Kunnskaper
- om budsjetteringsteori i form av budsjettmål, integrerte budsjetter, prestasjonsmåling og belønningssystemer
- om ulike retninger innen økonomistyring, med vekt på tradisjonelle budsjetter og balansert målstyring
- om ulike problemstillinger som har betydning for budsjettprosessen, eksempelvis ressursallokering, kostnadsfordelinger, delegering og desentralisering etc.

Ferdigheter
- integrere delbudsjetter som input til budsjettene for resultat, likviditet og balanse
- bruk av regneark for å sette opp større budsjetter og foreta sensitivitetsanalyser, inklusive iterasjon i beregningene
- foreta verdsettelse av virksomheter på grunnlag av budsjetterte kontantstrømmer

Generell kompetanse
- bevissthet om fordeler og begrensninger med tradisjonell budsjettering kontra alternative styringsmodeller
- bevissthet om hvordan regnskapsinformasjon og ulike fremtidige kontantstrømmer kan brukes til verdsettelse av virksomheter

Integrert budsjettering og økonomisk styring

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10851)/FieldValuesAsText

Økonomistyringssystemer - BØA3020