0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Høsten 2022 var første gjennomføring av emnet og emneansvarlig (EA) maktet ikke følge opp ang evaluering, tiltaksplan osv. Høsten 2023 ble det opprettet referansegruppe som dessverre bare ble invitert til ett møte med emneansvarlig, og det ble i tillegg distribuert evalueringsspørreskjema til alle studenter i emnet etter gjennomført eksamen. EA syns kombinasjonen av referansegruppe og spørreskjema fungerte godt, ønsker å videreføre den løsningen. Men: Det var et lite kull høsten 2023 (14 studenter), og ikke fler enn fem av disse svarte på spørreskjemaet. For emnegjennomføring høsten 2024 tenker EA å<ul><li>kalenderfeste (forslag til) tidspunkt for referansegruppemøter før emneoppstart, i samarbeid med emneansvarlig for Klinisk 2.</li><li>få på plass studentrepresentanter til referansegruppa så raskt som mulig etter emneoppstart.</li><li>formidle informasjon om kvalitetsforbedringa av emnet (referansegruppe + spørreskjema) og hva dette innebærer via Blackboard.</li><li>be studentene gjennomføre evalueringa (spørreskjema) direkte etter siste undervisningstime i emnet. Ulempen med dette er at en ikke får responser angående eksamen, men EA ønsker heller større svarprosent fra studenter om andre aspekter fra emnet. Referansegruppa skriver referansegrupperapport etter eksamensgjennomføring og kan ta med tilbakemeldinger ang eksamen på den måten.</li></ul>

Emneansvarlig forsøker å gjennomføre emnet mest mulig i tråd med "Universell utforming for læring" (UDL), <a href="https://youtu.be/AGQ_7K35ysA?feature=shared" target="_blank">som kan forklares på 3 minutter ved hjelp av en video på YouTube</a>. Et viktig stikkord for UDL er variasjon, ved at det legges opp til flere ulike format i læringsressurser, varierte læringsaktiviteter og en mulighet for å velge den uttrykksformen studenten foretrekker for å vise sin forståelse av læringsstoffet. I dette emnet gjøres dette ved å<ul><li>tilby studentene også andre typer læringsressurser i tillegg til skrift i bøker eller artikler, det kan være videoer eller podcaster.</li><li>gjennomføre timeplanfestete aktiviter i tillegg til tradisjonelle forelesninger, det kan være lab-oppgaver eller gruppearbeid.</li><li>mulighet til å levere inn skriftlig innleveringer også i andre formater enn løpende tekst, nemlig i form av tankekart</li></ul>Gjennom denne fleksibiliteten har studenten bedre muligheter til å bruke sine sterke sider for å oppnå best mulig læringsutbytte. Høsten 2023 responderte studentene via spørreskjemaet at labøkter, gruppearbeid og den skriftlige innleveringen bidro positivt til deres læring. Enkeltstudenter kommenterte at det var fint med variasjon av læringsaktiviteter, og at det var gunstig at man tidvis skulle samarbeide om fagstoff med andre og tidvis jobbe individuelt. Referansegrupperapporten foreslo enda større valgfrihet ang om studenten skal jobbe alene eller sammen med andre, og trakk også fram at læringsaktiviteter som krever at studenter presenterer muntlig for en gruppe kan være svært vanskelig å gjennomføre for enkelte. Studentene som gjennomførte emnet høsten 2023 opplevde at arbeidsbelastningen i emnet var passe stor. Emnet AUT2201 ("Audiologisk grunnkurs 2") gjennomføres parallelt med AUT2200 ("Klinisk audiologi 2"). De to emneansvarlige forsøker å koordinere innhold og aktiviteter i de to emnene, både for å hjelpe studentene framover mot en bredere/dypere forståelse for fagstoffet men også for å unngå ujevn arbeidsbelastning gjennom semesteret . Høsten 2023 var det variasjon i hvordan studentene opplevde belastningen fra de to emnene kombinert, ikke alle syns arbeidsbelastningen samlet sett var passe stor. Enkeltstudenter kommenterte at AUT2001 opplevdes som en samling av alt mulig, og at det ble rotete. Kommunikasjonen mellom undervisere og studenter har opplevdes god fra emneansvarligs side. Studentene responderte i spørreskjemaet at underviserne vært flinke til å forklare fagstoff i emnet. En enkeltstudent skrev som svar på hva som var det beste med emnet: "Det har vært lett å stille spørsmål når man lurer på noe, og har fått gode forklaringer når jeg har spurt." Referansegrupperapporten trekker fram at studentene stort sett får raskt svar pr epost dersom de henvender seg til undervisere. Emneansvarlig har et klart ønske om å gjøre emnegjennomføringa ryddig og forutsigbar for studentene, og har i noen grad lyktes med dette. Studentene svarte via spørreskjema at de syns emneansvarlig hadde vært tydelig på forventninger til studentene allerede i oppstarten av emnet. De syns også at de har fått nok tid på seg til å jobbe med det de skal lære seg, og at de stort sett har hatt et klart bilde av hvordan de ligger an faglig i emnet. Likevel er ikke studentene samlet sett enige i at de har fått flere konstruktive tilbakemeldinger i emnet, og som tidligere nevnt oppleves emnet innholdsmessig som rotete av noen studenter. Referansegrupperapporten beskriver at det også er utfordrende å finne fram på læringsplattformen Blackboard, og at studentene ønsker seg et felles oppsett av emnerommene på tvers av enkeltemner, slik at det blir lettere for dem å orientere seg. Rapporten forteller også at studentene i referansegruppemøte formidlet ønske om at presentasjonsfiler skal legges ut på Blackboard før gjennomføringen av undervisningen, et ønske underviserne etterfulgte.

Summativ vurdering etter emnegjennomføring gjøres i form av flervalgseksamen. Studentene som svarte på spørreskjemaet høsten 2023 var ikke samlet i responsene ang eksamen, de opplevde i varierende grad at studenten virkelig må forstå og ikke bare huske innholdet i fagstoffet for å gjøre det bra på eksamen. En student kommenterte at hen ikke kjente igjen vektlegging av tema i undervisning og tema på eksamen. Studenten mente også at flervalgseksamen generelt ikke er en god måte å måle kunnskap og forståelse på. Referansegrupperapporten tydeliggjør at studentene opplever et misforhold mellom detaljnivået underviserne krever fra dem i klasserommet og detaljnivået det kreves oversikt over for å velge riktig alternativ på eksamen. Rapporten forklarer at mange studenter opplevde at en del spørsmål på eksamen var kronglete språklige formuleringer, hvor de opplevde at de ble prøvd på deres evne til å tolke en tekst framfor deres forståelse av fagstoffet. Emneansvarlig jobber systematisk med eksamen i AUT2201 gjennom hele året. <a href="https://mcq.medisin.ntnu.no/" target="_blank">Studieprogram for audiologi bruker de samme verktøyene</a> som medisinstudiet i Trondheim, Bergen, Oslo og Tromsø bruker for å lage og forbedre flervalgsspørsmål til eksamensbruk. Gjennom databasen som brukes for å lage eksamenssett, får man etter gjennomføringa av eksamen en statistikk som blant annet beskriver hvor godt eksamenssettet evner å skille mellom gode og dårlige eksamensprestasjoner ("sterke og svake studenter"). Som et mål på dette brukes ”KR20 reliability” – Kuder-Richardson formula 20, som er en skala som går fra 0 til 1. Jo høyere KR20-score, jo mer pålitelig vil oppgavesettet være. Høy pålitelighet betyr at studenter som svarte riktig på en gitt oppgave hadde større sannsynlighet for å svare riktig også på de andre oppgavene. Lav pålitelighet betyr at oppgavene tenderer til å være forskjellige med tanke på hvilke studenter som besvarer dem korrekt. Måltallet er at KR20 bør være over 0,80, et tall som indikerer veldig bra pålitelighet på eksamenssettet. Høsten 2023 fikk eksamenssettet for flervalgseksamen i emnet AUT2201 en KR20-score på 0,844. Eksamenssettet blir gjennomgått av emneansvarlig og andre undervisere etter eksamen for å se hvor godt de enkelte spørsmålene fungerte. Her vurderes spørsmålets vanskegrad - for lette eller for vanskelige spørsmål bidrar dårlig til å skille gode og mindre gode prestasjoner fra hverandre og bør derfor begrenses. Underviserne ser på om distraktørene (feil svaralternativer) fungerer etter hensikten, og om en kan finne spørsmål hvor flere studenter velger feil framfor riktig alternativ. Dersom flertallet velger feil alternativ, er dette en nyttig tilbakemelding for underviseren før neste års gjennomføring av emnet: Her er det tydeligvis et viktig poeng som mange studenter strever med eller misforstår. Dersom underviser får seg en overraskelse angående hvor (lite) godt poenger fra undervisningen har blitt forstått av studentene, kan dette også føre til endringer i hvilke læringsaktiviteter som planlegges av underviser. Undervisere i AUT2201 har blitt bedt om å melde til emneansvarlig om ønskede endringer i timeplanen for høsten 2024, også på bakgrunn av eksamenresultatene fra høsten 2023. Når det gjelder språklige formuleringer i eksamensspørsmål, <a href="https://www.ntnu.no/blogger/came/2018/11/21/slik-svarer-du-riktig-pa-eksamen-uten-a-ha-lest/" target="_blank">er det alltid en rekke feller underviseren kan gå i</a>. Emneansvarlig er enig med studentene om at en del spørsmål fra eksamenssettet høsten 2023 kunne vært bedre språklig sett. Sykdom blant undervisere under eksamenssett-ferdigstillinga høsten 2023 førte til for dårlig korrekturlesing, noe som dessverre førte til at spørsmål med skrivefeil ble inkludert i settet. Alle undervisere har fått en oppfordring fra emneansvarlig om å følge <a href="https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/generelle-skriverad-nynorsk/" target="_blank">språkrådets klarspråkstips</a>. For neste gjennomføring av emnet vil emneansvarlig sette av bedre tid til ferdigsstilling av eksamenssett, både for å ta høyde for sykdom og for å sikre at feil og svakheter i flervalgsspørsmålene kan rettes opp før eksamen skal være overlevert studieadministrasjonen for eksamensklargjøring. Studentene uttrykte altså en god del frustrasjon over eksamen høsten 2023, og emneansvarlig er enig i en del av motforestillingene de formidler angående flere enkeltspørsmål. Likevel - etter emneansvarligs mening er det viktig å huske at statistikken vi bruker for å vurdere eksamenssettets kvalitet viste at eksamenssettet tross disse svakhetene hadde en KR20-score på 0,844. Dette indikerer som sagt en veldig bra pålitelighet på eksamenssettet samlet sett.

NTNU:TIA:REST

Department of Neuromedicine and Movement Science

Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

EKSAMENEksamen i emnet er en skriftig skoleeksamen på fire timer, som vurderes med bokstavkarakter. For å gå opp til eksamen må alle obligatoriske aktiviteter være gjennomført/godkjent. Obligatoriske aktiviteter trenger ikke gjennomføres på nytt ved gjentak av eksame. OBLIGATORISKE AKTIVITETER:Deltakelse i laboratorieøvinger og gruppebaserte læringsaktiviteterDet kreves 100 % deltakelse på de laboratorieøvinger og gruppebaserte læringsaktiviteter som er merket i timeplanen med "Obligatorisk frammøte". Studenter som er fraværende under disse aktivitetene vil få en ekstra, skriftlig innlevering for å dokumentere at de har tilegnet seg lærestoffet på egen hånd. Godkjent skriftlig innlevering fører til godskriving av deltakelse. Kun studenter som har all obligatorisk deltakelse registrert og/eller godskrevet har anledning til å avlegge eksamen i emnet. Tilstedeværelse i forelesningerDet kreves 100 % tilstedeværelse på de forelesninger som er merket i timeplanen med "Obligatorisk frammøte". Studenter som er fraværende under disse forelesningene vil få en ekstra, skriftlig innlevering for å dokumentere at de har tilegnet seg lærestoffet på egen hånd. Godkjent skriftlig innlevering fører til godskriving av oppmøte. Kun studenter som har alt obligatorisk oppmmøte registrert og/eller godskrevet har anledning til å avlegge eksamen i emnet. Skriftlig innlevering: Oversiktsdokument "Konsekvenser av hørselstap"Studenten skal levere inn et skriftlig oversiktsdokument. Oppgavelyden for innleveringa blir tilgjengelig via læringsplattformen Blackboard. Innholdet i dokumentet vil studenten kunne hentes fra ulike deler av emnet. Innleveringa er ment til å la studenten vise sin voksende forståelse og kunnskap i form av en overordnet oversikt over hvilke konsekvenser et hørselstap kan ha. Innleveringen vurderes av faglærere til godkjent/ikke godkjent. Kun studenter som har fått innleveringen godkjent har anledning til å avlegge eksamen i emnet.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i audiologi ved NTNU. For å framstille seg for vurdering i emnet må studenten ha bestått AUT1002 og AUT1004.

Faglig innhold

Audiologisk grunnkurs 2 vil gi studenten kunnskap og ferdigheter innen ulike tema som er sentrale både for å bli en profesjonsutøver innenfor faget audiologi og for å oppnå en akademisk grad ved et universitet.Det første grunnkurset fokuserte på normale tilstander og funksjoner, mens Audiologisk grunnkurs 2 handler om ulike former for hørselsproblematikk. Innen områdene lydpersepsjon, menneskets utvikling og audiologisk medisin vil studenten i dette emnet lære om tilstander og funksjon hos mennesker med hørselsproblematikk og hvilke konsekvenser slik problematikk kan få.Hørselsproblematikk har potensielt store konsekvenser for menneskers psykiske helse og livskvalitet. Emnet gir studenten økt forståelse for denne sammenhengen, og tar også for seg sammenhengen mellom hørselstap og kognisjon.Innen temaene forskningsmetoder og vitenskapsteori lærer studenten forskjellen på kvalitative og kvantitative metoder, og om forskjellen mellom deskriptiv statistikk og slutningsstatistikk. Studenten får også trening i å formidle audiologisk faglitteratur til medstudenter i dette emnet.

Kursmateriell

En oversikt over anbefalt litteratur for emnet legges på læringsplattformen før emnestart. 

Læringsutbytte

KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om det sentrale hørselssystemets anatomi, fysiologi og patologi</li><li>har bred kunnskap om lydpersepsjon ved hørselstap, som frekvens- og tidsoppløsning, hørbarhet og dynamikkområde</li><li>har kunnskap om binaural hørsel</li><li>har kunnskap om persepsjon av tale ved normal og nedsatt hørsel</li><li>har kunnskap om støyens påvirkning på talepersepsjon</li><li>har kunnskap om genetikk og genetiske årsaker til hørselstap</li><li>har kjennskap til vestibularissystemets anatomi, fysiologi, patologi</li><li>har kjennskap til metoder for utredning og rehabilitering av tilstander i vestibularissystemet</li><li>har kunnskap kroppens anatomi, funksjon og psykoemosjonelle og sosiale endring i relasjon til aldringsprosessen og dens påvirkning på helse, aktivitet og deltakelse</li><li>har kunnskap om sammenhengen mellom kognisjon og hørsel</li><li>har kjennskap til psykiske effekter av hørselsrelaterte tilstander</li><li>har kunnskap om hørselstaps betydning for psykisk helse hos mennesker</li><li>kunnskap om språklig, psykososial (sosioemosjonell) og kognitiv utvikling og funksjon hos mennesker og hvordan hørselstap kan påvirke disse prosessene</li><li>har kunnskap om mestring og mestringsstrategier blant mennesker med hørselstap</li><li>har kunnskap om psykoemosjonelle og sosiale aldringsprosesser hos mennesker</li><li>har kjennskap til vitenskapsteorier</li><li>har kunnskap om forskningsmetoder</li><li>har kunnskap om deskriptiv statistikk og kjennskap til slutningsstatistikk</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan anvende modifisering av lydsignal for simulering av ulike typer hørselstap</li><li>kan lese forskningsrapporter, inklusiv enkel statistikk, formidle innholdet til medstudenter og kunne gi/motta konstruktive tilbakemeldinger</li><li>kan vurdere og begrunne aktuelle forskningsmetoder for en gitt problemstilling</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, gjennom digitale presentasjonsverktøy og muntlig</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

<ul><li>Forelesninger</li><li>Laboratorieøvinger</li><li>Gruppearbeid</li><li>Selvstudium</li><li>Læringsressurser formidlet via læringsplattformen</li></ul>Noe av undervisningen vil foregå på engelsk.

Konsekvenser av hørselstap

Gruppearbeid

Obligatorisk oppmøte

Audiologisk grunnkurs 2

Audiologi

Bachelor i audiologi (audiograf)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24186)/FieldValuesAsText

Tilbakemeldinger fra alle studenter som gjennomfører emnet hjelper emneansvarlig med å gjøre forbedringer i emnet til neste gjennomføring, men det er vanskelig å bestemme hvor mye vekt tilbakemeldingene skal få dersom det er få studenter som responderer. Ved å sette av timeplanfestet tid til utfylling av spørreskjema mot slutten av emnet håper emneansvarlig å få flere respondenter, slik at grunnlaget for å gjøre endringer blir bedre. 

Audiologisk grunnkurs 2 - AUT2201