0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Mer om vurdering

Vurderingsform: To ukers hjemmeeksamen på 5500-6500 ord over oppgitt tema fra pensum.

Anbefalte forkunnskaper

Bachelor med fordypning i allmenn litteraturvitenskap eller annen tilsvarende utdanning.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Pensum er på ca. ti verk, der minst tre skal være av teoretisk og minst fem av skjønnlitterær art. Undervisning i emnet sammenfaller med ALIT2203.

Kursmateriell

En egen pensumliste med forslag til pensumlitteratur for emnet er tilgjengelig ved semesterstart. Studenten utarbeider en egen pensumliste basert på pensumforslaget, som må godkjennes av faglærer.

Læringsutbytte

Kandidatenes generelle kompetanse etter gjennomført emne:- har spesialisert kunnskap om et avgrenset emne fra perioden 1800 til i dag- forstår og kan reflektere over litteraturen i en større estetisk, historisk, sosial og kulturell sammenheng- kan formidle fagstoffet kritisk og selvstendig i skriftlig og muntlig form- kan presentere og reflektere over den tilegnede kunnskapen i muntlig form

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og seminar. Det kreves aktiv muntlig deltakelse av studentene.Obligatoriske aktiviteter: Godkjent pensumliste. Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig).

Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er)

Felles litterært pensum, nyere del

Allmenn litteraturvitenskap

Allmenn litteraturvitenskap - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24159)/FieldValuesAsText

Læringsutbyttebeskrivelse/læringsmål I ALIT2203/3303 V23 undersøkte vi naturforestillinger- og fremstillinger i litteraturen fra 1800 til i dag. Særlig fokus var det på kobingen mellom endringer i naturvitenskap og – oppfatninger i idéhistorien, og hvordan dette både kom til syne i tekster, og formet oppfattelser om estetikk og litterær uttrykksform.   Undervisnings- og læringsaktiviteter Læringsmiljø og seminarformen Det var kun seks studenter som fulgte emnet, men dette gjorde at det ble godt rom for diskusjon underveis i seminarene, og som underviser oppfattet jeg det som om studentene var gode til å diskutere med hverandre og dra slutninger fra tekster vi hadde lest. Det at vi var få studenter gjorde også at de studentene som var noe nervøse for muntlige fremføringer gjennomførte fint.   Vi startet som regel opp med en kort gjennomgang av noen rammer for økten, før vi gikk inn i dagens teori- og skjønnlitterære tekst (det var som regel en av hver), noe som passet tidsrammen på tre undervisningstimer fint. I midtveisevalueringen ønsket studentene mer fokus på de overordnede linjene, og som underviser forsøkte jeg å legge mer stringente linjer og presentasjoner i starten av øktene etter dette – noe studentene responderte positivt på. Studentene var gjennomgående fornøyde med en engasjert underviser, og virket å være genuint interesserte i å forme emnet sammen med emneansvarlig.   Tidspunktet (11-14 på tirsdager) fungerte fint, og det fungerte også godt å ha med en student digitalt når vi brukte møterom med automatisk oppkoblet skjerm og god mikrofon – slik at den digitale studenten hørte og så alle som deltok.  Pensum og vurderingsformer  I midtveisevalueringen ble det påpekt at det var litt mye pensum, men det var også uenighet om dette og enkelte som mente at mengden var helt adekvat. Det var lagt opp mindre pensum enn maksbegrensningen på et 15-poengs-emne.   Studentene fant at pensum tidvis var litt vanskelig å sy sammen og inneholdt mange ulike vinklinger på samme tema, men fant samtidig emnets retning spennende – og mange av studentene viste god behandling av, og selvstendighet i møte med, pensum i eksamen.  Jeg la ut spørsmål i forkant av hver økt, og startet også semesteret med at studentene i tillegg til sin muntlige presentasjon av en selvvalgt teori- eller skjønnlitterær tekst skulle levere flere kortere notater til forelesningene. Her skulle de oppsummere hovedelementene i teoritekstene og hvordan disse kunne hjelpe oss med å lese ut fra emnets rammer, og identifisere spørsmål det kunne være nyttig å stille de skjønnlitterære tekstene, og påpeke passasjer som ville egnet seg for nærlesing. I midtveisevalueringen kom det fram at studentene fikk lite utbytte av disse oppgavene, så vi nedskalerte antallet som skulle leveres inn, og endret litt på formen slik at det i større grad handlet om å stille spørsmål til tekstene som de ønsket at vi gikk gjennom i forelesning. Som emneansvarlig tenker jeg det er fint å få studentene til å levere elementer i forkant av øktene som gjør det mulig å gå inn i elementer de interesserer seg for/lurer på - og det å få dem til å definere elementer de ikke forstår/ ønsker å undersøke videre tror jeg kan være nyttig i slike seminarbaserte emner.   Studentene var positive til at eksamensoppgavene var såpass åpne som de var, og de fleste studentene leverte gode oppgaver med fine begrensninger.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21731)/FieldValuesAsText

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18673)/FieldValuesAsText

Emnet har blitt undervist med hybridløsning våren 2022 grunnet situasjonen med covid-19-pandemien. Dette emnet har våren 2022 blitt viet helt nye skjønnlitterære tekster, publisert i 2020 og 2021. Dette ga anledning til å prøve ut flere elementer i undervisningen som underviser ikke har brukt før, slk som nylige intervjuer av forfattere, videoseksvenser, transkripsjon av radioprogram med mer. Det viste seg at temaet for emnet (litterære fremstillinger av problemstillinger knyttet til seksuelle relasjoner mellom eldre og yngre) engasjerte studentene.

Det ble gjennomført forløpende evaluering av emnet i dialog med samtlige studenter i emnet. Ettersom antallet studenter var forholdsvis begrenset ble det ikke opprettet en egen referansegruppe. Det ble heller satt av tid til dialog på gitte tidspunkt i undervisningen gjennom semesteret. Det generelle inntrykket at oppnåelsen av læringsutbyttet har vært god, slik det også kom fra fra dialogen med studentene, og slik det fremgår av evalueringsrapporten som ble utarbeidet av studentene i etterkant av gjennomføring av emnet.

Vurderingsform: Forelesning på ca. 30 minutter. Kandidaten får utlevert tema tre dager før forelesning. Etter forelesningen svarer kandidaten på spørsmål fra eksamenskommisjonen. Spørsmålene skal være knyttet til forelesningen.

Kandidatenes generelle kompetanse etter gjennomført emne:- har spesialisert kunnskap om et avgrenset emne fra perioden 1800 til i dag- forstår og kan reflektere over litteraturen i en større estetisk, historisk, sosial og kulturell sammenheng- kan formidle fagstoffet kritisk og selvstendig i skriftlig og muntlig form- kan presentere og reflektere over den tilegnede kunnskapen i muntlig form

Godkjent pensumliste

Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig).

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16243)/FieldValuesAsText

ALIT 2203 og 3303: Moderne litteratur Tema for dette kurset var sykdomserfaringer i moderne europeisk skjønnlitteratur. Emnet ble stablet på beina under koronapandemien, med en tro på at vi kan gå til litteratur om fortidens sykdom og pandemier for å bedre forstå vår egen erfaring av sykdom i samtiden. Vi to utgangspunkt i én diagnose for hvert seminar – tuberkulose, pest, lepra, syfilis, aids og influensa – og vi leste litteratur innenfor ulike sjangre: Romaner, drama, lyrikk, sanglyrikk, film og dokumentarer, og både kjente og ukjente verk: fra Albert Camus’ Pesten og Thomas Manns Døden i Venezia, til den post-apokalyptiske populærromanen Station 11, til korttekster, dikt og sanglyrikk skrevet under koronapandemien. Av teori/metode/sekundærlitteratur var vi innom Susan Sontags to bøker Illness as metaphor og Aids and its metaphors; Virginia Woolfs essays ”On being ill”, såvel som affektlære og Foucaults teorier om bio-politikk. Den viktigste fagboken var Knut Stene Johansen og Hilde Bondeviks Sykdom som litteratur: 14 utvalgte diagnoser (2011).  Studentene var svært aktive og ivrige i dette emnet, og de bidro i de faglige samtalene i alle seminarer. Jeg vet ikke om snakkesaligheten skyldtes studentsammensetningen – en fin gruppe som ble godt kjent – eller at emnet var så aktuelt – eller at jeg som faglærer tidlig gjorde det klart at jeg ikke er ekspert på temaet, og at vi måtte lese oss opp sammen. Det senket formodentlig terskelen for aktiv deltakelse. I tillegg droppet jeg powerpoint – jeg tror den tar for mye fokus og gir ”fasit” der hvor man skal finne frem til svar sammen. I stedet tok jeg tilbake den gode gamle tavla, hvor kunnskapen oppstår i rommet der og da. I tillegg produserte jeg et knippe forskningsspørsmål noen dager før selve seminaret, som hvert seminar tok utgangspunkt i, som en rød tråd. Da kunne studentene stille litt mer forberedt, og vi kunne også holde en viss progresjon, der hvor diskusjoner med ivrige studenter fort kan skli ut i tid. Naturligvis var det også noen som ikke var like aktive – slik vil det alltid være – men disse ble iallefall med når vi tok tid til å diskutere i mindre grupper i stedet for i plenum. Studentene skrev en obligatorisk oppgave som øvelse til hjemmeeksamen, og de fikk også 30 min individuell veiledning på grunnlag av oppgaven.  Vi hadde det også veldig hyggelig sammen på dette emnet – tross et dystert tema. Vi hadde filmkveld – Viscontis Death in Venice – med påfølgende vinkalas. På tampen av kurset arrangerte vi også en fagkveld om sykdom som litteratur på antikvariatet, hvor studentene og faglærer var sammen på scenen og hadde en uformell samtale om emnet og hva vi hadde funnet ut. Forut for arrangementet skrev jeg en tekst i Adresseavisen og fortalte hvor interessante reflkesjoner studentene hadde gjort seg om et brennaktuelt emne – det ble også populært.

https://studntnu.sharepoint.com/:w:/r/sites/o365_REFGRP-ALIT2203_2021_AUTUMN/Shared%20Documents/General/22033303_Referansegruppens-tilbakemelding-til-emneansvarlig.docx?d=w6665bb93bd2346689e676233369ffa90&csf=1&web=1&e=Nen106

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13113)/FieldValuesAsText

Den største utfordringen i tiden ligger utvilsomt i tilpassingen under covid-19, som for mange emner har medført at undervisningen har blitt fortrengt fra Dragvoll til et digitalt format. Litteraturvitenskap har bare i mindre grad blitt berørt av dette, selv om smittervernhensyn også har preget hverdagen denne høsten. Hva angår ALIT2203/3303 foregikk undervisningen fysisk i 11 av 12 uker. En forelesning ble holdt på Blackboard Collaborate. Undervisningen ble gjennomført av stipendiat Mathias R. Samuelsen (eneansvarlig for 2203/3303). Emnet ble holdt for første gang denne høsten, med god oppslutning til fordypningsemne å være. To gjesteforelesere var invitert inn for hver å foredra i en time over sitt arbeid slik det relaterte seg til tematikken i faget. Martin Ingebrigtsen, forfatter og gjendikter, presenterte sitt eget arbeid. Erlend Wichne, stipendiat ved UiA, presenterte sitt pågående Phd-arbeid i oversettelsesstudier, samt deler av sin egen praksis som gjendikter. Det ble også arrangert et kveldsarrangement, med frivillig oppmøte, Hvor Ingebrigtsen samtalte med Wichne og gjendikter Arild Vange, om deres virke og spørsmål som relaterte seg til utgivelsene deres. Arbeidsmengden har virket å være passende for studentene, selv om det naturlig nok var slik at gruppen som tok emnet på master koden (3303) hadde noe enklere for å tilegne seg det teoretiske pensumet. Dialogen i timene gikk lett og fint, og det virket som om studentene opplevde det som givende å diskutere det aktuelle pensumet. Som obligatorisk oppgave holdt alle studentene fremlegg med selvvalgt fokus. Varigheten på dette fremlegget var 10-15 min, selv om noen benyttet godt over denne tiden. Alle de som holdt fremlegg ble godkjent til å gå opp til eksamen. Fremleggene imponerte, og studentene selv ga uttrykk for at dette var en form hvor de følte at de fikk stor råderett til å fordype seg. Noe de opplevde som inspirerende. Når det kommer til selve formen på forelesningene så ble disse ofte todelt. Vi begynte med en gjennomgang av en teoritekst og fulgte deretter opp med diskusjon og felles analyser av eksempeltekster. Foreleser opplevde at dette var en løsning som fungerte godt i de fleste tilfeller. Naturligvis var noen av tekstene mer tilgjengelige enn andre, men eksamensbesvarelsene viste at pensum i sin helhet ble benyttet av studentgruppen. Mot slutten av semesteret så vi oss nødt til å bytte undervisningsrom på grunn av den økte smittefaren. Det rommet vi i utgangspunktet ble tildelt føltes etter noen måneder som litt trangt. Så vidt foreleseren vet ble ingen smittet i løpet av semesteret. Tilbakemeldingene fra studentene har vært positive. Det ble etterspurt mer bruk av Power Point og mer tid til tilbakemeldinger etter det obligatoriske fremlegget.

<ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? </li></ul>Læringsmålene ble revidert av seksjonen nylig og fremstår som meget relevant. <ul><li>Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene? </li></ul>Alle punkter i læringsmålene ble understreket i løpet av undervisningen. Underveis fulgte også eneansvarlig opp disse og stilte spørsmål til referansegruppen. Det ble også forklart og understreket hvordan den obligatoriske aktiviteten og eksamensformen relaterte seg til disse. <ul><li>Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​</li></ul>Eneansvarlig opplever at det er god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte. Dette ble klart i studentenes evne til å bruke kunnskap de tilegnet seg i løpet av året og den kontrollen de hadde pensum i tidligere fag.

• Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)? På tross av at vi har vært gjennom et spesielt semester med tanke på covid-19, generelt smittevern og en busstreik, har vi inntrykk av at oppmøtet på forelesninger har vært stabilt og godt. Studentene er deltagende og stiller gode reflekterte spørsmål. Diskusjonen i timene har vært meget god, og studentene var svært aktive. ​• Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon? Studentenes egeninnsats og motivasjon har vært upåklagelig. Denne gruppen med studenter fremsto som svært selvdrevne og dyktige til å tilegne seg pensum og å bruke det i diskusjoner med foreleser og hverandre. Det var planlagt stort rom for valg av studieobjekter i emnet, og dette førte til at forelesningene og de obligatoriske fremleggene ble svært varierte og stimulerende. Etter at emnet ble avsluttet har flere av studentene etterspurt relatert litteratur for å bygge videre på kunnskapen fra emnet. • Hvordan er læringsmiljøet? Foreleser har opplevd at læringsmiljøet er godt. Dette er også noe vi har diskutert med studentene, og de rapporterer at dette er en moden og fin gruppe. Slik foreleser opplever det «spiller de hverandre gode», og det er ingen åpenbare konflikter eller ugreie tendenser. Det fremstår som at det er stor grad av trygghet når det kommer til å stille spørsmål i plenum, og at studentene ofte bidrar til å hjelpe hverandre gjennomdiskusjon og spørsmål som blir stil av en gruppe.

Foreleser opplever at denne gruppen viser god faglig forståelse, og at de obligatoriske fremleggene og eksamensresultatene reflekterer dette. 2203 hadde to ukers hjemmeeksamen hvor de kunne velge mellom to ulike oppgaver som på hver sin måte ga mulighet til å bruke pensum. 3303 hadde muntligeksamen med godt resultat. Denne var lagt opp slik at det var mulig å bygge på det tidligere muntlige fremlegget.

Pensum er på ca. ti verk, der minst tre skal vere av teoretisk og minst fem av skjønnlitterær art. 

Undervisning i emnet sammenfaller med ALIT2203.

Forelesninger og seminar. Det kreves aktiv muntlig deltakelse av studentene. 
Obligatoriske aktiviteter: Godkjent pensumliste.
Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) 
og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig).




Kandidatenes kvalifikasjoner etter gjennomført emne:
- har spesialisert kunnskap om et avgrenset emne fra perioden 1800 til i dag
- forstår og kan reflektere over litteraturen i en større estetisk, historisk, sosial og kulturell sammenheng
- kan formidle fagstoffet kritisk og selvstendig i skriftlig og muntlig form
- kan presentere og reflektere over den tilegnede kunnskapen i muntlig form

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10644)/FieldValuesAsText

Felles litterært pensum, nyere del - ALIT3303