0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Elevatoremnet ALIT2202 og ALIT3302 med fokus på eldre litteratur, er ikke alltid så enkelt å få knadd til slik at det appellerer til studentene, og den eldre modulen har tradisjonelt vært noe mindre populært enn den moderne. Men dette kurset om naturkatastrofer i skillingstrykk har vært svært vellykket, mye takket være at temaet tøtsjer inn på tema studentene er opptatt av (f.eks økokritikk), men også takket være engasjerte og interesserte studenter som var villige til å ta de folkelige tekstene på alvor. 3-timersøktene har vært preget av livlige diskusjoner, og studentene har bidratt sterkt til at læringsmiljøet ble godt. Det var også vellykket å være to undervisere (Brandtzæg og masterstudent Thomas Arli Kadim) – en once in a lifetime-luksussituasjon som følge av at emneansvarlig fikk PES-midler til frikjøp for å utvikle en prosjektsøknad om eksterne midler. Studentene fikk noen glimt av prosessen rundt slik prosjektutvikling, og særlig to av dem syntes det vare spennende. En av masterstudentene bestemte seg for å skifte master-tema ,og skal nå skrive et masterprosjekt om eldre skillingsviser om naturkatastrofer. Emnet om eldre skillingsviser er arbeidskrevende å få til på forhånd, fordi så mange av tekstene er utilgjengelige, og studentene er avhengige av at faglærer skaffer dem primærtekstene. Studentene ga inntrykk av at lesemengden var ok, men faglærerne opplevde fra tid til annen at ikke alle studentene hadde lest de aktuelle pensumtekstene på forhånd. Dette bedret seg noe etter en liten alvorsprat. Studentene gjorde det jevnt over godt til eksamen, men her var det en ganske stor forskjell på nivået for bachelor- og masterstudentene (Masterstudentene fikk jevnt over bedre karakter enn bachelorstudentene). Slik sett kan det være at det faglige nivået har vært litt for høyt for å favne på både 2000- og 3000-nivå. Dette tas til etterretning til neste gang.Circa halvparten av studentene ble med på å arrangere en fagkveld på Antikvariatet, dagen før de startet perioden med hjemmeeksamen. Studentene imponerte stort, med både kunnskapsnivå og formidlingsevne.

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Mer om vurdering

Vurderingsform: To ukers hjemmeeksamen på 5500-6500 ord over oppgitt tema fra pensum.

Anbefalte forkunnskaper

Bachelor med fordypning i allmenn litteraturvitenskap eller annen tilsvarende utdanning.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet tar for seg eldre litteratur før 1800. Pensum er på ca. ti verk, der minst tre skal være av teoretisk og minst fem av skjønnlitterær art. Undervisning i emnet sammenfaller med ALIT2202.

Kursmateriell

En egen pensumliste med forslag til pensumlitteratur for emnet er tilgjengelig ved semesterstart. Studenten utarbeider en egen pensumliste basert på pensumforslaget, som må godkjennes av faglærer.

Læringsutbytte

Kandidatens generelle kompetanse etter gjennomført emne:Kandidaten i ALIT3302- har spesialisert kunnskap om et avgrenset emne fra perioden antikken til 1800- reflekterer kritisk og selvstendig over litteraturen i en større estetisk, historisk, sosial og kulturell sammenheng- kan formidle stoffet på et høyt faglig nivå i skriftlig og muntlig form- kan formulere en problemstilling og skrive en lengre akademisk fagtekst

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger/seminar. Det kreves aktiv muntlig deltakelse av studentene.Obligatoriske aktiviteter: Godkjent pensumliste. Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (blir fastsatt av emneansvarlig).

Godkjent pensumliste

Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (fastsettes av emneansvarlig).

Felles litterært pensum, eldre del

Allmenn litteraturvitenskap

Allmenn litteraturvitenskap - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24158)/FieldValuesAsText

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18672)/FieldValuesAsText

Elevatoremnet på ALIT 2202 og 3302 hadde tittel ”Den kompliserte kjærligheten i brevets og romanens tidsalder”. Emnet ønsket å belyse en av den tidligmoderne periodens mest populære sjangre – den epistolære kjærlighetsromanen – slik den artet seg i England og i Frankrike, samt å forfølge noen linjer inn mot den senere kjærlighetsromanen i en nordisk kontekst. Et av målene med kurset var at studentene skulle se tematiske og formmessige sammenhenger på tvers av nasjonale litteraturhistorier – komparasjonen mellom Frankrike og England stod særlig sentralt. Studentene skulle også lære seg å identifisere og analysere et spesifikt topos – den kompliserte kjærligheten – og å se den nære sammenhengen mellom tekst og kontekst i den tidligmoderne perioden: Hvordan den populære kjærlighetsromanen var skrevet som en reaksjon på viktige sosio-historiske endringer i England og Frankrike på 1700-tallet: Brudd med tradisjonen med arrangerte ekteskap, fremveksten av det borgerlige ekteskapet som institusjon, klassemotsetninger, og en særlig dyrking av følsomheten. Målet var å forstå romanen som et særlig sted for samfunnsmessige forhandlinger i en periode hvor romanen både var populær og utbredt – og ble utsatt for angrep fra den gryende litteraturkritikken. Kurset ønsket også å reflektere over hvordan form – i dette tilfellet brevromanformen – henger sammen med tema, og å reflektere over hvilke fortellertekniske fordeler og begrensninger som lå i brevromanen som form.  Vi leste to franske romaner: Portuguese Letters og Julie ou la Nouvelle Héloïse; en engelsk roman Julia de Roubigné, og avsluttet med Amtmandens Døttre. I tillegg hadde vi utdrag fra eldre litteratur (Ovids Heroides/Heltinnebrev, og middelaldertekstene om Abelard og Heloise), og utdrag fra flere engelske brevromaner. Vi leste også utdrag fra resepsjonen av alle romanene. Med sekundærlitteraturen tok emnet sikte på å gi studentene noen grunnnleggende ferdigheter i møte med brevromanen som form, og av metode brukte vi både narratologi og Genettes bok om paratekster, samt flere artikler som handlet om litterær følsomhet.   Studentene stilte på seminarene med et åpent sinn, og synes å ha satt pris på at møtene ble lagt opp som seminarer heller enn forelesninger. Imidlertid var ikke diskusjonene alltid så livlige som faglærer hadde ønsket seg – studentene gav uttrykk for at de syntes pensumet var vanskelig. Faglærer forsøkte å justere dette med å tilby litt blanding av forelesninger og samtalebaserte seminarer. Pensum måtte nedjusteres litt underveis i kurset, da studentene syntes det var vanskeligere å lese disse gamle tekstene enn det faglærer hadde forutsett. Vi hadde også noen utfordringer med å skaffe riktige utgaver av verkene i oversettelse, fordi bøkene har gått ut av produksjon (Dette gjelder t.o.m Rousseaus klassiker Julie, som måtte spores opp på ymse antikvariat!). Dette er et generelt problem når vi underviser i eldre litteratur, men det er selvsagt faglæreres ansvar å opplyse om dette på forhånd. era.

Vurderingsform: To ukers hjemmeeksamen på 5500-6000 ord over oppgitt tema fra pensum. 

En egen pensumliste med forslag til pensumlitteratur for emnet er tilgjengelig ved semesterstart. Studenten utarbeider en egen pensumliste basert på pensumforslaget, som må godkjennes av faglærer. 

Kandidatens generelle kompetanse etter gjennomført emne:Kandidaten i ALIT3302- har spesialisert kunnskap om et avgrenset emne fra perioden antikken til 1800- reflekterer kritisk og selvstendig over litteraturen i en større estetisk, historisk, sosial og kulturell sammenheng- kan formidle stoffet på et høyt faglig nivå i skriftlig og muntlig form- kan formulere en problemstilling og skrive en lengre akademisk fagtekst

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16242)/FieldValuesAsText

Emnets innhold skifter fra år til år. Altså ikke direkte overførbart.

Emnet, eldre litteratur før 1800, rommer ca 10 verk (både teoretiske og skjønnlitterære). Disse har i år spent over flere genre og nasjonallitteraturer (i hovedsak portugisisk og angloamerikansk maritim litteratur). Epos, poesi, drama, romaner og reiseskildringer har inngått i pensum. Kurset er i utgangspunktet også et tilbud til BA-studenter, men på årets kurs deltok kun masterstudenter. Det var 8 oppmeldte. 3 møtte aldri. En av studentene har deltatt hjemmefra av helseårsaker, og en av studentene som også studerer på Gløshaugen meldte seg av midt i semesteret. Det har slik i realiteten kun vært tre stykker til stede i auditoriet hvilket førte til at formen ble mer seminarrettet enn vanlig. Det synes imidlertid å ha fungert godt, dette er i alle fall både forelesers og studentenes inntrykk. Arbeidet har betont de innholdsmessige fordringer som stilles til læringsutbytte, altså litteraturhistoriske ferdigheter, trening i å analysere og kontekstualisere, samt å kunne artikulere muntlig de mer prinsippielle sidene ved materialet. Alle studentene har holdt opp til flere innlegg (den hjemmeværende skrev et essay) Og de obligatoriske øvelsene ble gjennomført på tilfredsstillende vis. Seminaret ble avsluttet med besøk på Trondheim maritime museum hvor vi fikk en omvisning. Besøket ble avsluttet med semesterets siste seminar i et lånt lokale på kunstakademiet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13112)/FieldValuesAsText

Kurset handlet om skandinaviske og europeiske skillingsviser om naturkatastrofer, ulykkeshendelser og forbrytelser fra perioden 1600-1800: Jordskjelv, ildebranner, forlis, pest, mord og henrettelser. Skillingsvisene hadde ikke blitt analysert tidligere, så studentene fikk her mulighet til å bli kjent med et pågående forskningsprosjekt og også å bidra i forskningsprosjektet

Studentene skal ha opparbeidet seg en evne til å lese eldre tekster i fraktur, og å forstå og analysere eldre lyrikk, og gjenkjenne ulike verseformer (metrikk). De skulle også lære å forstå sammenhengen mellom muntlighet og skriftlighet i den tidligmoderne perioden. Vi undersøkte skillingsvisene som en multimedial sjanger, i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og journalistikk. Studentene skulle også øve seg på å lese komparativt, mellom ulike undersjangre oav skillingsviser, samt hvordan de skandinaviske sangene ligner og skiller seg fra trykte sanger i andre land. Studentene i dette kurset fikk mulighet til å delta i et pågående forskningsprosjekt, og de lærte å bruke digitale arkiv. Den teoretiske tilnærmingen til skillingsvisene var tverrvitenskapelig, med vekt på bokhistorie og kulturhistorie. Studentene brukte litterær analyse i møte med skillingsvisene, særlig lyrikkanalyse.

3-timer seminar, med ca 1-times forelesning samt påfølgende diskusjon med utgangspunkt i forskningsspørsmål lagt ut på BB på forhånd.

14-dagers hjemmeeksamen. Obligatorikk: Et skriftlig 2-4-iders essay med påfølgene en-ti-en veiledning.

Vurderingsform:
To ukers hjemmeeksamen på 5500-6000 ord over oppgitt tema fra pensum.


Emnet tar for seg eldre litteratur før 1800. Pensum er på ca. ti verk, der minst tre skal være av teoretisk og minst fem av skjønnlitterær art. Undervisning i emnet sammenfaller med ALIT2202.


En egen pensumliste med forslag til pensumlitteratur for emnet er tilgjengelig ved semesterstart. Studenten utarbeider en egen pensumliste basert på pensumforslaget, som må godkjennes av faglærer.


Forelesninger/seminar. Det kreves aktiv muntlig deltakelse av studentene. 

Obligatoriske aktiviteter: Godkjent pensumliste. Godkjent(e) muntlig(e) og/eller skriftlig(e) oppgave(r) og/eller test(er) (blir fastsatt av emneansvarlig).

Kvalifikasjoner etter gjennomført emne:
Kandidaten i ALIT3302

- har spesialisert kunnskap om et avgrenset emne fra perioden antikken til 1800
- reflekterer kritisk og selvstendig over litteraturen i en større estetisk, historisk, sosial og kulturell sammenheng
- kan formidle stoffet på et høyt faglig nivå i skriftlig og muntlig form
- kan formulere en problemstilling og skrive en lengre akademisk fagtekst

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10643)/FieldValuesAsText

Elevatoremnet i litteratur før 1800 som tilbys både bachelor- og masterstudenter har klare begrensninger sammenlignet med emnet som dekker perioden etter 1800. Det er vanskeligere å trekke studenter til emnet, og man må i de aller fleste tilfeller basere seg på mer eller mindre lesbare oversettelser av de skjønnlitterære verkene, noe som kan være problematisk når man skal nærlese tekst. Dette semesteret var emnet fransk renessanselitteratur, noe som appellerte til ganske mange studenter, og hadde store fordeler når det kom til pensumutvalget. I løpet av de siste 20 årene har nemlig hele forfatterskapet til både François Rabelais og Michel de Montaigne kommet i utmerkede norske oversettelser. I tillegg kom nylig Geir Pollens oversettelse av Mikhail Bakhtins Latterens historie - François Rabelais’ forfatterskap og folkekulturen i middelalderen og renessansen ut. Denne oversettelsen bruker den foreliggende norske oversettelsen av Rabelais, noe som er en enorm fordel for å formidle språklige nyanser og ordspill osv.Disse oversettelsene utgjort en enorm fordel og besørget et solid utgangspunkt for emnet. Studentene har også gitt uttrykk for at dette har vært en stor fordel og at det kunne blitt vanskelig å lese skjønnlitteraturen på en annen måte. Emnets tredje forfatter, Margrete av Navarra, er dessverre ikke oversatt i noen særlig grad til norsk, og vi benyttet oss derfor av et dansk utvalg samt en komplett engelsk oversettelse.I dette emnet er det naturlig å fokusere mer på det litteraturhistoriske og tematiske enn det teoretisk konseptuelle. Likevel har de to teoretiske hovedverkene av Bakhtin og Berry gitt innfallsvinkler til forskjellige aspekter ved forfatterskapene og epoken. Fokus har vært på det komiske og visse språkfilosofiske spørsmål.Undervisningen har foregått som planlagt denne høsten. Kun mot slutten ble covid-restriksjonene strammet inn. Etter en digital avstemning ble det besluttet at siste forelesning også ble gitt på Dragvoll, men at lyden ble tatt opp og lagt ut på Blackboard. Kvaliteten på emnet må sies å ha vært god, og det anbefales at forfatterskapene danner utgangspunkt for nye emner fremover, da oversettelsene er utmerkede og verkene byr på talløse fortolkninger og innfallsvinkler. En forutsetning er nok at emneansvarlig har et visst kunnskap til fransk for å kunne kvalitetssikre undervisningen, noe emneansvarlig denne høsten har hatt.

Emnet må sies å tilfredsstille alle punkter som gjelder læringsmål for emnet. Studentene ble i starten av semesteret satt inn i hva som ville bli vektlagt i løpet av semesteret, samt med tanke på eksamen. Emnet tar opp og forlenger visse tema som studentene er innom på basisnivå, og gir en fordypning i et forfatterskap som de så vidt har stiftet bekjentskap med fra før (Montaigne og Bakhtin).

Vi hadde denne høsten tre gjesteopptredener. Trude Kolderup fra fransk snakket om Montaigne, Aslak Rostad fra klassisk snakket om den av Rabelais hyppig siterte Lukian (som han har oversatt) og Knut Ove Eliassen dukket opp i siste forelesning for å presentere sitt perspektiv på Rabelais' forfatterskap. Foreleser gikk systematisk gjennom pensumverkene i løpet av semesteret, mens studentenes obligatoriske bidrag var spredd utover de 12 forelesningene. Studentene kunne selv velge tema som de ville legge frem, med noe rettledning fra emneansvarlig. De hadde der en fin mulighet til å fordype seg i tekster og tematikker som de fant interessante. Slik det ofte er, var det noen som benyttet seg av dette og ga imponerende presentasjoner, mens andre fremlegg bar preg av mindre innsats. Referansegruppas rapport spør om studenter heller skal kunne levere inn et skriftlig arbeide så man slipper at det går med dyrebar tid til likegyldige presentasjoner. Emneansvarlig mener at studenter i for liten grad aktiviseres til å ha muntlige fremlegg i studieforløpet og at en skriftlig innlevering ikke burde være et alternativ. Spørsmålet er heller i hvor stor grad man skal gi en konkret tilbakemelding på disse fremleggene og eventuelt peke på punkter som har forbedringspotensial. Dette kan være en vanskelig rolle å innta i norsk sammenheng.I det store og hele var det en engasjert gruppe som dukket opp på forelesningene, og flere ga uttrykk for entusiasme mht. valget av renessanselitteratur, siden de i liten grad kjente epoken fra før.

Kandidatene fikk tre oppgavealternativer på eksamen, slik at alle fokusområder i emnet ble representert.Flere av eksamensbesvarelsene var utmerkede og viste at kandidatene hadde fordypet seg i epoken.Noen av kandidatene forholdt seg i litt for stor grad til forelesningsnotater og "autoritetene" Bakhtin og Berry i sine besvarelser, og kunne vist større grad av selvstendighet.Vi konkluderer med at studentene oppnådde en utfyllende forståelse av litteratur fra den franske renessansen.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6964)/FieldValuesAsText

Felles litterært pensum, eldre del - ALIT3302