0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Studentenes oppnåelse av læringsutbyttet har vært god. Dette ser man på eksamensresultatene, og det bekreftes også i rapporten som er levert av ekstern sensor. Studentene har vært aktive i undervisningen og godt forberedt, og det har vært fruktbare diskusjoner i alle øktene. Når det gjelder gjennomføringen av emnet ble denne noe humpete pga av sykdom og disputas. Heldigvis kunne vi gjenbruke opplegget på emnet fra sist høst, slik at det likevel ble en orden på det. Det er godt å se at det gikk an gi studentene et godt læringsutbytte på tross av vanskelige forhold. Det er ikke så lett å peke på forbedringspotensiale for neste runde når høsten ble som den ble, men vi kan ta med oss at det viktigste er at studentene ser at de som underviser er faglig dyktige og viser engasjement, og at vi kan bli bedre til å snakke sammen når vi underviser på samme kurs, for å unngå gjentagelser.

NTNU:TIA:REST

Department of Language and Literature

Institutt for språk og litteratur

Mer om vurdering

Anbefalte forkunnskaper

Basisemner i allmenn litteraturvitenskap eller annen relevant utdanning tilsvarende 60 studiepoeng for kandidater oppmeldt i ALIT2201.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet gir grundig innføring i originaltekster fra hovedretninger innen moderne litteraturteori. Emnet kan også fokusere på grunnleggende estetiske og litteraturteoretiske spørsmål. Pensum omfatter teoretiske tekster (ca. 600 sider).

Kursmateriell

En egen pensumliste for emnet blir utarbeidet til semesterstart. Studenter som mener seg berettiget til å gå opp etter alternativt pensum, søker om dette ved å levere individuell pensumliste som skal godkjennes av instituttet. Frist: 10. oktober i høstsemesteret og 10. mars i vårsemesteret.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har kandidaten KUNNSKAPER:- om sentrale litteraturteoretiske retninger- om litteraturvitenskapelige begrep Etter gjennomført emne har kandidaten FERDIGHETER i- å bruke relevante litteraturvitenskapelige begrep- å kunne sammenligne og vurdere ulike teoretiske tekster i skriftlig form Etter gjennomført emne har kandidaten følgende GENERELLE KOMPETANSE:- en grunnleggende forståelse for ulike teoretiske retninger og tekster- en forståelse av litteraturteori i en større historisk og kulturell sammenheng

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger/seminar. Det kreves aktiv deltakelse av studentene i form av muntlige presentasjoner, innlegg og kommentarer. To obligatoriske aktiviteter.

2 obligatoriske aktiviteter

Fordypningsemne i litteraturteori

Allmenn litteraturvitenskap

Nordisk og litteraturvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24153)/FieldValuesAsText

Det er ikke gjort større endringer i emnet etter H2020/H2021. Her er det tidligere foreslått endring av eksamensform fra hjemmeeksamen til mappeeksamen, og inkludering av et læringsmål som går på analyseferdigheter (H2020), at hjemmeeksamen bør være like lang i begge emnekoder (ALIT2201/LITT3002), og at det burde være to fagansvarlige som retter eksamensoppgavene (H2021). H2020 ble det påpekt at studentaktivitet og gruppediskusjoner var særlig produktive, men at man kunne begrenset antall teorier som presenteres og få mer tid på hver tekst. Det ble også påpekt at emnet var mer arbeidskrevende enn arbeidsplanen tilsier.  Emneansvarligs vurdering av de tidligere foreslåtte tiltakspunktene: Eksamensform og læringsmål: Min opplevelse var at hjemmeeksamen fungerte fint, og ga studentene mulighet til å vise god måloppnåelse i emnet. Jeg fikk også tilbakemelding om at studentene opplevde at det var godt samsvar mellom eksamensoppgaven og undervisningen i emnet.  Den største utfordringen her var at jeg, som tidligere, inkluderte skjønnlitterære verk på pensum for å gi studentene mulighet til å vise forståelse av teorier på litterær tekst (et læringsmål i LITT3002, men ikke ALIT2201), og at enkelte studenters oppgaver i stor grad ble farget av dårlige analytiske evner. Jeg vektla teoriforståelsen, men for enkelte slår et dårlig basisgrunnlag her dårlig ut. En mulighet er å vektlegge koblingen mellom teori og tekst mindre, men det å benytte seg av teori viser fort om studentene har forstått linjene, og speiler også i større grad det de vil arbeide med i videre studier.  Eksamensoppgaven burde være like lang (både tids- og omfangsmessig) på ALIT2201 og LITT3002. Jeg ville anbefalt at man gikk for den korteste ordrammen (3000 ord), da nordistenes lengre besvarelser i mye større grad hadde et stort kvalitetsmessig sprik innad i hver enkelt tekst, noe som gjorde vurderingsarbeidet vanskeligere.    Obligatorisk oppgave og studentaktivitet: Underveis i semesteret hadde studentene to obligatoriske oppgaver, enten to skriftlige, eller en muntlig og en skriftlig. De skriftlige oppgavene gikk ut på å arbeide med teoritekstene til følgende seminar, og disse førte til god aktivitet underveis i semesteret – og jeg vil anbefale at denne formen videreføres. Dagen før hvert seminar fikk jeg inn åtte-tolv tekster, som ga meg god forståelse for hvilke elementer i teoriene studentene forstod, og hvilke de slet med, som jeg kunne ta med meg inn i undervisningen. I tillegg førte dette til at det alltid var en god del av studentgruppen som var bedre forberedt til seminar og kunne delta i plenumsdiskusjoner, og det gjorde også at studentene måtte gjøre en jevn innsats gjennom semesteret, og ved eksamenstid hadde god kontroll på minst to av teoriretningene som var presentert. Studentaktiviteten var likevel ikke skyhøy, og det var som regel de samme studentene som snakket i plenum – men når de ble splittet i mindre diskusjonsgrupper var aktiviteten god.   Den muntlige oppgaven gikk ut på å knytte presentere teoritekster på skjønnlitteraturen i emnet, eller på aktuelle debatter i samfunnet. Disse kunne nok vært gjennomført på en litt annen måte, da det ble litt for lite tid til diskusjon i etterkant av fremleggene, og de ikke alltid fungerte like godt som oppsummeringer som tenkt (de var del av oppsummeringsseminarene vi hadde hver fjerde uke). Likevel er det nok hensiktsmessig å også ha noen slike forberedte muntlige innlegg  Arbeidsmengde: Min opplevelse av emnet har ikke vært at arbeidsmengden i særlig grad har overgått arbeidsplanen sammenlignet med andre emner. Dette vil dog likevel si at det faktisk antallet timer som emnet krever er større enn arbeidsplanen, men det er min opplevelse at dette gjelder i samtlige emner ved NTNU man ikke har undervist i tidligere.   Jeg ga særs nøye tilbakemelding på de skriftlige obligatoriske oppgavene, da jeg oppfattet dette som viktig for å gi studentene en pekepinn på hva de måtte arbeide med av teoriforståelse, men også hva gjelder formuleringsevnen – som var særs sprikende i studentgruppen. Dette tok nok en god del mer tid enn hva arbeidsplanen tilsier, og her kunne det nok vært hensiktsmessig å legge på timetall for å sikre god behandling underveis. Studentenes tilbakemelding på de skriftlige tilbakemeldingene (og koblingen mellom arbeidskrav og undervisning) underveis i semesteret var svært god, og jeg tror det vil kunne slå godt ut for videre studier å ha fått konkrete og konstruktive tilbakemeldinger på flere skriftlige arbeid. Pensummengde og teoritekster:  Studentene ga tilbakemelding på at de synes pensummengden var noe stor, men jeg mener også det er viktig at dette emnet gir en god basis å bygge videre på når de skal fordype seg i mye smalere teorifelt utover i studiet. Ved å ha oppsummeringsseminar hver fjerde uke fikk man også en mulighet til å ta igjen tekster man ennå ikke hadde fått lest, men jeg ser at enkelte seminar likevel hadde en høyere arbeidsbelastning enn andre, og at man ikke må undervurdere hvor lang tid det tar å lese tyngre teoritekster om man ikke er vant til dette. Ved gjennomlesning av eksamensbesvarelsene var jeg likevel positivt overrasket over både forståelsen og breddeoversikten mange av studentene hadde tilegnet seg. Det å være to sensorer er nok alltid lettere, særlig når det kommer til vippekandidatene, men som emneansvarlig følte jeg at jeg hadde god oversikt over hva jeg mente studentene burde ha tilegnet seg.

Generelt: Min hovedopplevelse er at emnet har vært godt likt av studentene, og at de har tilegnet seg kunnskaper som vil være nyttige for dem i videre studier. Enkelte studenter var til å begynne med litt overrasket over at de skulle ha et renspikket teoriemne, men opplevelsen min er at det gikk seg til etter hvert. Jeg legger ved semesterplan og eksamsoppgave og sensurveiledning m/pensum, samt formulering av obligatoriske oppgaver og info om refleksjonsspørsmål i emneevalueringen, i tillegg til referansegruppens sluttrapport. Læringsmiljø, undervisning og kunnskapsnivå: Det å kombinere studenter på bachelor- og masternivå fra to ulike fagfelt fører til noe sprik i basiskunnskapen, men aller mest synes jeg dette ga seg til kjenne i studentenes skrive- og analyseferdigheter – som for det meste var tydelig bedre utviklet hos studentene på masternivå. Referansegruppen skriver at usikkerhet rundt kunnskapsnivået kan ha bidratt til at færre turte å snakke i plenum, men her har jeg også fått tilbakemelding på at både nivå og retning på emnet ble tydeligere utover i semesteret.   Ellers opplevde jeg studentene som responsive, og det blir også påpekt i sluttrapporten at læringsmiljøet var godt, og at emneansvarlig var lydhør overfor tilbakemeldinger. Jeg fikk også positive tilbakemeldinger på at jeg i forkant av seminarene la ut spørsmål knyttet til de ulike teoritekstene, slik at studentene kunne få en pekepinn om hva som var relevant i hver enkelt tekst, og også være forberedt på hvilke spørsmål som ville stilles i plenum. PowerPointene mine var svært ekstensive, noe som i stor grad ble gjort av hensyn til fjernstudenter, slik at de skulle kunne se hvor i primærtekstene jeg hentet argumenter. Dette fikk både positive og negative tilbakemeldinger, men av studentene jeg snakket med var de fleste svært fornøyde, og i sluttrapporten blir PP’ene omtalt positivt. Studentene satte pris på diskusjonsrom, og er stort sett fornøyde.  Læringsmål og pensum: Jeg opplever det som at læringsmålene er relevante, og svært viktige for en grunnleggende forståelse som studentene vil kunne ta med videre i studier av litteratur. Studentene mener at emnebeskrivelse og læringsmål svarer godt med det som har blitt gjennomført i emnet, og at variasjonen og utvalget av pensumtekster har vært gode – om enn litt ekstensive (se punkt 1 om vurdering av tiltak). I sluttrapporten nevnes det at enkelte av tekstene er noe innforståtte, men jeg mener det er viktig nettopp å lære seg å håndtere primære teoritekster, og ikke kun introduksjonstekster. I høst hadde vi i år dog en litteraturteoriantolgi som supplerte primærtekstene, og dette vil jeg sterkt anbefale å videreføre, slik at studentene får et verktøy å sortere primærtekstene etter.  Som nevnt er det noe forskjell i lærings-/ferdighetsmål for ALIT2201 og LITT3002 (se under) – disse kan med hell samsvares enda mer. Det bød likevel ikke på noen særlige utfordringer underveis i emnet.  LÆRINGSMÅL ALIT2201 Etter gjennomført emne har kandidaten KUNNSKAPER: <ul><li>om sentrale litteraturteoretiske retninger </li><li>om litteraturvitenskapelige begrep </li></ul>Etter gjennomført emne har kandidaten FERDIGHETER i <ul><li>å bruke relevante litteraturvitenskapelige begrep </li><li> å kunne sammenligne og vurdere ulike teoretiske tekster i skriftlig form </li><li> </li></ul>Etter gjennomført emne har kandidaten følgende GENERELLE KOMPETANSE: <ul><li>en grunnleggende forståelse for ulike teoretiske retninger og tekster </li><li>en forståelse av litteraturteori i en større historisk og kulturell sammenheng </li></ul> LÆRINGSMÅL LITT3002 <ul><li>gjøre rede for og diskutere hovedtrekkene ved litteraturvitenskapelige teorier </li><li>presentere, diskutere og sammenligne ulike litteraturvitenskapelige teorier </li><li>diskutere sammenhengen mellom ulike tekster og teorier, litteratur og samfunn og hvordan disse samvirker </li><li>anvende utvalgte teoretiske rammeverk på litterære tekster og uttrykk </li></ul> Obligatoriske oppgaver og eksamen: Er kommentert mer nøye under punkt 1. Studentene stiller seg positive til de obligatoriske oppgavene, men skulle gjerne sett at flere av dem kombinerte det skjønnlitterære og teorien. Som emneansvarlig tror jeg det beste hadde vært å få til en kombinasjon, da det lå mye verdi i å danne grunnleggende forståelse av teoritekstene, og også var særs nyttig som meg for underviser å få innblikk i hva som var lett og vanskelig for studentene å forstå.  En mulighet er å beholde de to skriftlige innleveringene, og arbeide mer med koblinger mellom den gjennomgåtte teorien og skjønnlitteraturen i oppsummeringsseminarene. Som emneansvarlig lurer jeg på om det også hadde vært nyttig med kortere tekster (noveller?) som grunnlag for dette arbeidet, men referansegruppen mente romanene fungerte godt. Det som var fint med disse var at de var brede nok til å gi godt grunnlag for mange ulike teoretiske innganger.

Som tidligere er jeg enig i at lengden (både tid- og omfangsmessig) på eksamensbesvarelsen burde være lik på ALIT2201 og LITT3002. Ferdighets-/kunnskapsmålene burde også samsvare ved at begge emnekoder burde etterspørre evner i å benytte teori på litterær tekst (eller så burde det strykes hos begge).   Jeg mener hjemmeeksamen fungerer godt, og at man ved bruk av obligatoriske oppgaver gjennom semesteret ikke nødvendigvis trenger en mappeeksamen (selv om dette også ville kunne fungert). Om man bruker skjønnlitteratur er utfordringen å få en god balanse mellom teoriforståelse og –anvendelse.  Jeg vil oppfordre neste underviser om å beholde skriftlige innleveringer knyttet til teoritekster i forkant av seminarene, da dette var utbytterikt både for studenter og underviser. Dette burde dog følges av med timeverk til gode, konkrete og konstruktive tilbakemeldinger på de skriftlige innleveringene, og gjerne også med at det legges ut spørsmål til tekstene i forkant, slik at studentene har gode verktøy å tilnærme seg tekstene med.  Muntlige oppsummeringer og diskusjoner i grupper ble oppfattet som veldig nyttig for studentene, selv om det i stor grad var de samme som deltok i diskusjoner i plenum.

Forelesninger/seminar. Det kreves aktiv deltakelse av studentene i form av muntlige presentasjoner, innlegg og kommentarer. To obligatoriske aktiviteter: Én muntlig og én skriftlig obligatorisk aktivitet/oppgave.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18667)/FieldValuesAsText

Generelt: Emnet ALIT2201 kaldte jeg i høsten 2021 «Moderne litteraturteori: Litteratur, identitet og politik». Vægtlægningen blev lagt på det sidstnævnte i overenstemmelse med min kompetance som faglærer. Emnet er et dobbeltemne bestående af studenter fra ALIT2201 og LITT3002. Denne blanding på tværs af studieretninger gav ikke umiddelbart problemer. Snarere blev resultatet en divers studentgruppe, der så ud til at have gavn af hinanden. Indhold:Emnet drøftede grundlæggende æstetiske, kontekstuelle og litteraturteoretiske spørgsmål og belyste forskellige perspektiver på sammenhænge mellem litteratur, identitet og politik. Vi læste originaltekster som berører forholdet mellem litteratur og magt, etik, affekt, køn og kulturel identitet. Overordnet gav kurset en grundig indføring i nogle af den moderne litteratur- og kulturteoris hovedtekster. I tillæg blev et lille udvalg af skønlitterære tekster brugt som grundlag for diskussion i plenum.

Læringsudbytte: Efter gennemført emne har kandidaten kundskaber:- om centrale litteraturteoretiske retninger- om litteraturvidenskabelige begreber Efter gennemført emne har kandidaten færdigheder i:- at bruge relevante litteraturvidenskabelige begreber- at kunne sammenligne og vurdere forskellige teoretiske tekster i skriftlig form Efter gennemført emne har kandidaten følgende generelle kompetancer:- en grundlæggende forståelse for forskellige teoretiske retninger og tekster- en forståelse af litteraturteori i en større historisk og kulturel sammenhæng Undervisningsformer: Forelæsning / seminar. Kurset var tilrettelagt som forelæsninger og fællesdiskussioner, som hver 4. uge blev opfulgt af mundtlige præsentationer af stoffet, samtaler og repetition. Denne form kan stærkt anbefales, da stoffet kan være vanskeligt for studenterne og det i tillæg giver yderligere mulighed for studentinddragelse. Det blev forventet at alle studenter læste teksterne på pensum, da kurset var tilrettelagt omkring aktiv undervisningsdeltagelse. Undervisningen blev afsluttet med en gæsteforelæsning af tidigere kritiker i bl.a. Klassekampen Susanne Christensen. Eksamen udformede sig som en 5 dages hjemmeeksamen på ca. 3000 ord for ALIT2201 og ca. 4000 ord for LITT3002. Vurderingsformer: Vurderingsform: (A-E). Vurderet af undertegnede Sofie Anker-Møller Damgaard som enecensor. Almindelig emnerevaluering med tilknyttet referencegruppe bestående af to studenter tilmeldt henholdsvis emnekoden ALIT2201 og LITT3002. Der gennemførtes midtvejsevaluering og slutevaluering med tilhørende møder imellem referencegruppen og faglærer for opfølgning.

Vuderingerne af studenternes eksamensbesvarelser bør læses af mindst to faglærer. En bedømmelseskomite bestående af én fagansvarlig er uhensigtsmæssigt. Eksamen bør løbe over 7 dage.

Basisemner i allmenn litteraturvitenskap eller annen relevant utdanning tilsvarende 60 studiepoeng for kandidater oppmeldt i ALIT2201. 

Emnet gir grundig innføring i originaltekster fra hovedretninger innen moderne litteraturteori. Emnet kan også fokusere på grunnleggende estetiske og litteraturteoretiske spørsmål. Pensum omfatter teoretiske tekster (ca. 400 sider) samt et selvvalgt større teoretisk verk (150-200 sider) knyttet til en fordypningsoppgave.

En egen pensumliste for emnet blir utarbeidet til semesterstart. Studenter som velger å følge standard pensumliste på emnet, leverer ikke pensumliste til instituttet. Studenter som mener seg berettiget til å gå opp etter alternativt pensum, søker om dette ved å levere individuell pensumliste som skal godkjennes av instituttet. Frist: 10. oktober i høstsemesteret og 10. mars i vårsemesteret.

Forelesninger/seminar. Det kreves aktiv deltakelse av studentene i form av muntlige presentasjoner, innlegg og kommentarer. Obligatorisk aktivitet: Studenten skal, i samråd med faglærer, velge ett større teoriverk (150-200 sider) som utgangspunkt for en fordypningsoppgave. Teksten kan være et utvalg fra et større verk. Innføringer i litteraturteori eller sekundærlitteratur uten en klar teoretisk vinkling kan ikke velges.

Etter gjennomført emne har kandidaten KUNNSKAPER:- om sentrale litteraturteoretiske retninger- om litteraturvitenskapelige begrep Etter gjennomført emne har kandidaten FERDIGHETER i- å bruke relevante litteraturvitenskapelige begrep- å kunne sammenligne og vurdere ulike teoretiske tekster i skriftlig form Etter gjennomført emne har kandidaten følgende GENERELLE KOMPETANSE:- en grunnleggende forståelse for ulike teoretiske retninger og tekster- en forståelse av litteraturteori i en større historisk og kulturell sammenheng

1-2 obligatoriske aktivitetar

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13107)/FieldValuesAsText

Emnerapport for LITT3002, Litteraturvitenskapelige teorier og ALIT2201, Fordypningsemne i litteraturteori (fellesemne), H2020 Emnet ble gjennomført år/semester: H2020Tema: Nyere litteraturteori med fokus på samspillet mellom «litteratur og samfunn».    Emnets læringsutbyttebeskrivelse (læringsmål): <h3>Læringsutbytte ALIT2201</h3>Etter fullført emne skal kandidaten kunne: - identifisere og reflektere over sentrale litteraturteoretiske retninger - bruke relevante litteraturvitenskapelige begrep - sammenligne og kritisk vurdere ulike teoretiske retninger og tekster - drøfte den gjensidige påvirkningen mellom litteratur og samfunn - reflektere over hvordan litteraturen innvirker på menneskets selvforståelse - lese og redegjøre for teoretiske tekster som preger den humanistiske debatten i vår tid - presentere og drøfte litteraturteoretisk fagstoff. <h3>Læringsutbytte LITT3002</h3>Kandidater som har bestått dette emnet kan: - gjøre rede for og diskutere hovedtrekkene ved utvalgte litteraturvitenskapelige teorier. - presentere, diskutere og sammenligne ulike litteraturvitenskapelige teorier. - diskutere sammenhengen mellom ulike tekster og teorier, litteratur og samfunn og hvordan disse samvirker. - anvende utvalgte teoretiske rammeverk på litterære tekster og uttrykk. Eksamensform: hjemmeeksamen, skriftlig, 5 dagerOppgavetekst: Gi en besvarelse på 3000 (ALIT) eller 4000 (LITT3002) ord på følgende spørsmål:  Gi en analyse av én av Franz Kafkas ʿkunstnerfortellingerʾ («En beretning for et akademi» (1917), «En sultekunstner» (1922) eller «Josefine, sangerinnen eller musefolket» (1924)), der du kort redegjør for og diskuterer Kafka-teksten i lys av en eller flere litteratur- og kulturvitenskapelige teorier fra pensumet. Pensumlitteratur: <h2>Jeg satte sammen et kompendium, supplert med flere artikler og aktuelt debattstoff: </h2><ul><li>Litteratur og politikk</li><li>Litteratur og etikk</li><li>Litteratur og kjønn</li><li>Litteratur og klasse</li><li>Litteratur og etnisitet</li><li>Litteratur og identitet</li></ul><h2> </h2>Jacques Rancière. Sanselighetens politikk. Oversatt av Anne Beate Maurseth. Cappelen Damm, 2012. (100 sider)<h1>Kompendium for ALIT2201/LITT3002, Moderne Litteraturteori H2020: </h1>Kap. 10, 16, 20, 31 og 34 i Linda Martín Alcoff, Eduardo Mendieta (red.), Identities: Race, Class, Gender, and Nationality. Blackwell, 2003: Kap. 10: Stuart Hall: “New Ethnicities”.Kap. 16: Simone de Beauvoir: “Introduction from The Second Sex”, s. 149-157.Kap. 20: Judith Butler: “Gender Trouble, Feminist Theory and Psychoanalytic Discourse”.Kap. 31: Mike Featherstone: “Localism, Globalism and Cultural Identity”.Kap. 34: Satya P. Mohanty: “The Epistemic Status of Cultural Identity”. Bourdieu, Pierre. “Kapitalens former” i Agora, vol. 24, no. 1-2, 2006, s. 5–26. <a href="https://www.idunn.no/agora/2006/01-02/kapitalens_former" target="_blank">https://www.idunn.no/agora/2006/01-02/kapitalens_former</a> Mohanty, Satya P. “Can Our Values Be Objective? On Ethics, Aesthetics, and Progressive Politics” i New Literary History, vol. 32, no. 4, 2001, s. 803–833. <a href="https://muse.jhu.edu/article/24601" target="_blank">https://muse.jhu.edu/article/24601</a> Moi, Toril: “Å tilegne seg Bourdieu. Feministisk teori og Pierre Bourdieus kultursosiologi” i <a href="http://wgate.bibsys.no/gate1/FIND?bibl=UHS&amp;bd=iversen%3F%2Ffo*FEMINISTISK&amp;sort=&amp;lang=N" target="_blank">Feministisk litteraturteori,</a> Irene Iversen, Kari Marstein (red.). Pax, 2002, s. 252-279. Online tilgang på Nationalbiblioteket.Nussbaum, Martha C. “Del III: Forestillingsevnens muligheter” i Martha C. Nussbaum, Litteraturens Etikk. Følelser og forestillingsevne. Oversatt av Agnete Øye. Pax, 2016, s. 167-210. Online tilgang på Nationalbiblioteket.Rancière, Jacques, “Den emansiperte tilskuer” i Jacques Rancière, Den emansiperte tilskuer, oversatt av Geir Uvsløkk. Pax, 2012, s. 7-39.  Siebers, Tobin: “The Aesthetics of Human Disqualification” i Julie Rivkin, Michael Ryan, Literary Theory, An Anthology. Third edition, Wiley-Blackwell, 2016, s. 1486-1506. Online tilgang på ORIA. Spivak, Gayatri Chakravorty: “Tre kvinners tekster og en kritikk av imperialismen” i <a href="http://wgate.bibsys.no/gate1/FIND?bibl=UHS&amp;bd=iversen%3F%2Ffo*FEMINISTISK&amp;sort=&amp;lang=N" target="_blank">Feministisk litteraturteori,</a> Irene Iversen, Kari Marstein (red.). Pax, 2002, s. 280-296. Online tilgang på Nationalbiblioteket. Kafka, Franz: “En beretning for et akademi” i Franz Kafka, Under byggingen av den kinesiske muren. Oversatt av Arild Vange. Solum, 2016, s. 269-279.  Kafka, Franz: “Forvandlingen” i Franz Kafka, Forvandlingen og andre fortellinger. Oversatt av Trond Winje. Gyldendal 1995, s. 85-142. Online tilgang på Nationalbiblioteket.  Kafka, Franz: “Josefine, sangerinnen eller musefolket” i Franz Kafka, Fortellinger og annen prosa. Gyldendal, 1995. Oversatt av Trond Winje. Gyldendal 1995, s. 249-268. Online tilgang på Nationalbiblioteket.  Franz Kafka: “En sultekunstner” i Franz Kafka, Forvandlingen og andre fortellinger. Oversatt av Trond Winje. Gyldendal 1995, s. 238-248. Online tilgang på Nationalbiblioteket.  På BB: Tekstutdrag, artikler og debattstoffØverst i skjemaet  Om emnet <h2>2 obligatoriske aktiviteter: </h2>o  1 skriftlig refleksjonsoppgaveo  1 muntlig fremlegg: en presentasjon (i grupper) av en pensumtekst i plenum    Emnerapportens datagrunnlag:Midtveis- og sluttevalueringsmøter med referansegruppen, sluttevalueringsrapportene fra referansegruppen og fra ekstern medsensor (utvidet emneevaluering); evalueringer fra studentene (utvidet emneevaluering, nettskjema, 13 svar).   Emneansvarligs vurdering av kvaliteten på emnet:I fjorårets sluttevaluering etterlyste studentene en skjønnlitterær komponent, slik at de kunne øve seg i å anvende litteraturteoriene i litterære analyser. Derfor supplerte jeg teoritekstene med Franz Kafkas kortprosa i årets pensumliste. Jeg la særlig vekt på aktiv studentdeltakelse. Studentene ble utfordret til å presentere, drøfte og reflektere over ulike litteraturteorier i timene. Målet var å bevisstgjøre holdninger og teoretiske antakelser som preger vår omgang med litterære tekster; stimulere til refleksjon om litteraturens og litteraturviteres rolle i samfunnet og sammenhenger mellom litteratur og samfunn. Et annet aspekt vi fokuserte mye på var litteraturteorienes relevans for læreryrket og samfunnslivet utenfor universitetet generelt. Det var stort sprik i studentgruppen i henhold til forkunnskaper, interesseområder og forventninger til emnet. Engasjementet og interessen for litteraturteori varierte betydelig. Gruppediskusjonene fungerte delvis bra, og delvis mindre bra. Det kan skyldes flere faktorer: ·      Diskusjons- og samarbeidsklimaet led under koronasituasjonen.·      Studentgruppen var sammensatt, og det var mange som ikke kjente hverandre. <ul><li>Oppmøtet varierte, ikke minst på grunn av pandemisituasjonen.</li><li>Teoritekstene var vanskelig stoff for mange.</li><li>Ikke alle møtte forberedt.</li></ul>  <h2>Studentenes evalueringer, foretatt i nettskjemaet (utvidet emneevaluering; her følger et sammendrag av protokollen):</h2>·      Emnet har gitt meg en innføring i litteratur- og kulturvitenskapelige teorier som er relevant for meg.·      Jeg har hatt utbytte av å lære om grunnleggende estetiske og litteraturteoretiske spørsmål.·      Jeg har hatt utbytte av å sammenligne og drøfte ulike litteratur- og kulturvitenskapelige teorier.·      Det har vært nyttig å lære om sammenhenger mellom litteratur og samfunn og hvordan disse samvirker.·      Læringsmålene er formulert tydelig nok i emnebeskrivelsen. ·      Emnet presenterer for mange teorier. Jeg ville ha foretrukket å fordype meg i færre teorier.·      Diskusjons- og samarbeidsklimaet led under koronasituasjonen.·      Teoritekstene er i overkant vanskelige.·      Faglærer burde styre studentaktivitetene i større grad: styre og begrense gruppediskusjonene, begrense de muntlige innleggene, sette sammen gruppene som skal samarbeide etc.  ·      Hjemmeeksamen burde erstattes med mappeevaluering.    Oppsummering:•      Et didaktisk utfordrende, men samtidig stimulerende emne. •      Generelt gode skriftlige og muntlige eksamensresultater.•      Situasjonen høsten 2020 skapte en del usikkerhet og mindre trygghet innad i gruppen. Derfor var diskusjons- og samarbeidsklimaet ikke like velfungerende som i fjor.  •      Emnet er over gjennomsnittet ressurskrevende!  <h2>Forslag til handlingsplan:</h2>•      Endre eksamensform: erstatte hjemmeeksamen med mappeevaluering for å stimulere til refleksjon og jevn deltakelse gjennom hele semesteret.•      Fortsette med mange studentaktiviteter, der studentene får øving i å presentere og drøfte litteraturteoretisk fagstoff muntlig og skriftlig.•      Fortsette med gruppediskusjoner, der studentene får anledning til å anvende litteraturteori på litterære tekster og aktuelt debattstoff. •      Bruke mer tid på hver teoritekst og begrense antall teorier som presenteres. •      Graden av selvstendighet varierer betydelig blant studentene. Derfor kan det være nødvendig å styre studentaktivitetene i større grad.  •      Ekstern sensor påpeker at analyseferdigheter ikke er eksplisitt formulert som læringsmål i emnebeskrivelsen og foreslår følgende endring: «Man kunne ev. ha inkludert en setning à la denne i læringsmålene: `Etter fullført emne skal kandidaten kunne drøfte litteraturteoretiske perspektiver i en analyse av en litterær tekst`».•      Emnet krever betydelig mye mer planlegging, administrasjon og etterarbeid (det strømmer på med «krav om sensurbegrunnelse») enn arbeidsplanen tilsier og burde derfor tildeles flere ressurser.    Institutt: ISLEmneansvarlig faglærer: Suzanne BordemannTrondheim, 04.01.2021

Emnet gir grundig innføring i originaltekster fra hovedretninger innen moderne litteraturteori.

Emnet kan også fokusere på grunnleggende estetiske og litteraturteoretiske spørsmål. 

Pensum omfatter teoretiske tekster (ca. 400 sider) samt et selvvalgt større teoretisk verk (150-200 sider) knyttet til en fordypningsoppgave.

Forelesninger/seminar. Det kreves aktiv deltakelse av studentene i form av muntlige presentasjoner, innlegg og kommentarer. 

Obligatorisk aktivitet: 
Studenten skal, i samråd med faglærer, velge ett større teoriverk (150-200 sider) som utgangspunkt for en fordypningsoppgave. Teksten kan være et utvalg fra et større verk. Innføringer i litteraturteori eller sekundærlitteratur uten en klar teoretisk vinkling kan ikke velges.



Etter fullført emne skal kandidaten kunne: 
- identifisere og reflektere over sentrale litteraturteoretiske retninger 
- bruke relevante litteraturvitenskapelige begrep 
- sammenligne og kritisk vurdere ulike teoretiske retninger og tekster 
- drøfte den gjensidige påvirkningen mellom litteratur og samfunn
- reflektere over hvordan litteraturen innvirker på menneskets selvforståelse 
- lese og redegjøre for teoretiske tekster som preger den humanistiske debatten i vår tid 
- presentere og drøfte litteraturteoretisk fagstoff 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6959)/FieldValuesAsText

Fordypningsemne i litteraturteori - ALIT2201