0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Høsten 2022 var første gang emnet ble gjennomført, og det finnes dermed ikke noen tdligere emneevalueringer med observasjoner og tiltak. Emnet AIS2001 - Industriell Elektrotknikk bygger videre på tema gjennomgått i AIS1001 - Mikrokontrollere, og inneholder utvalgte tema fra emnene IELEA1001 - Elektroteknikk 1 og IELEA2003 - Elektroteknikk 2 som er av spesielle relevans for Automatisering og Intelligente Systemer. I tillegg har AIS2001 - Industriell Elektroteknikk et større fokus på praktiske utfordringer som PCB-design o.l. Læringsaktivitetene i emnet ble lagt opp som følger: <ul><li>En gjennomgang av teoretiske prinsipper gitt i emnebeskrivelsen, der arbeidskrav består av en kombinasjon av teoriøvinger og laboratorieoppgaver. Dette utgjorde ca. 2/3 av undervisningssemesteret.</li><li>En praktisk prosjektoppgave der studentene designet og bestilte et eget kretskort. ca. 1/3 av undervisningssemesteret.</li></ul> Vurdering i emnet ble gjort med mappevurdering, der mappen bestod av prosjektoppgave, to mindre mappeprøver, og fullførte arbeidskrav i løpet av semesteret.

<ul><li>Prosjektets varighet var noe kort, og bør forlenges til en større del av semesteret. Det varte i 3 uker og vil mest sannsynlig gå over 6 uker, hvor vi inkluderer noe av labøvingene inn i prosjektet.</li><li>Læringsutbyttet fra lab-øvinger kunne vert bedre, men vi fikk god tilbakemelding fra studentene.</li><li>Gjennomføringen av mappeprøvene i emnet viste seg å være svært arbeidskrevende. Det planlegges å avvikle dette.</li><li>Det var et nokså vesentlig skille mellom studentene som klarte å knytte sammen trådene i "analog signalbehandling", og de som ikke gjorde det.</li><li>Alt i alt virket det som den totale vurderingen var god og vi har fått gode tilbakemeldinger fra studentene på karakterer. Men som nevnt over var det tidkrevende og tildels vanskelig å vurdere, som vil bli forbedret til neste semester.</li><li>Studentene ønsket flere praktiske oppgaver i faget, noe som vi planlegger å legge til.</li><li>Pensumboken var lite brukt, både av studentene og av faglærere og vil bli byttet ut.</li></ul>

Emnet vil i for studiekull H2023 flyttes til 2. semester. Det vil dermed være viktig å legge opp tema på en måte som samenfaller godt med IMAA2012 - Matematikk for ingeniørfag 2A.

NTNU:TIA:REST

Institutt for IKT og realfag

Department of ICT and Natural Sciences

Norsk

Mer om vurdering

Endelig karakter settes basert på en helhetlig vurdering av mappen. Mappen består av arbeid som utføres og dokumenteres gjennom digitale innleveringer gjennom semesteret. Både individuelt arbeid og gruppearbeid kan forekomme. Arbeidet er utformet for å bidra til at studentene oppnår de ønskede læringsmål i emnet, og det gis tilbakemeldinger underveis. Ved utsatt eksamen gjennomføres muntlig prøve. 

Anbefalte forkunnskaper

<ul><li>AIS1001 Mikrokontrollere </li><li>IFYKJA1001 Fysikk/kjemi </li><li>IMAA2011 Matematiske metoder 2 </li></ul>

Forkunnskapskrav

Emnet har ikke forkunnskapskrav.Det er et krav at innrullerte studenter er tatt opp på teknologistudiet som emnet er tilknyttet.

Faglig innhold

Emnet inneholder et utvalg av følgende tema, med vekt på relevans innen automatiseringsteknikk og praktisk bruk av digitale verktøy og laboratoriearbeid: <ul><li>Grunnleggende elektriske, mekaniske, elektromekaniske komponenter og kretser innen automatiseringsteknikk (f.eks. RLC-kretser, vekselstrømkretser, operasjonsforsterker, instrumenteringsforsterker, H-bro, galvaniske skiller, transistorer) </li><li>Krets- og systemanalyse (f.eks. bruk av differensiallikninger, overføringsfunksjon, Bode plot, Nyquist plot) </li><li>Grunnleggende elkraftteknikk, herunder elektrisk kraftgenerering og kraftforsyning, transformatorer, aktiv og reaktiv effekt, fase, dimensjonering av kabler og enkle tapsberegninger </li><li>Jording, jordingsfilosofi, skjerming, støy, støytyper, koblingsveier og støybekjempelse </li><li>Elektromotorer (likestrøms-, vekselstrøms-) med digital styring, f.eks. steppermotor og turtallsstyring av likestrømsmotor </li><li>Grunnleggende om frekvensavhengige kretser, aktive og passive filtere </li><li>Målinger og feilsøking </li><li>Simulering og digitale verktøy for industriell elektroteknikk med anvendelse innen automatiseringsteknikk </li><li>Laboratoriearbeid for industriell elektroteknikk med anvendelse innen automatiseringsteknikk, herunder prosedyrer, standardutstyr og instrumentering</li><li>Andre tema er mulig</li></ul>Mer informasjon om pensum blir tilgjengeliggjort ved starten av semesteret.

Kursmateriell

En oppdatert oversikt over emnet, inkludert pensum, gjøres tilgjengelig innen oppstart av semesteret og vil typisk også inneholde engelskspråklig materiale. 

Læringsutbytte

Kunnskap <ul><li>Kandidaten kan gjøre rede for elektriske, mekaniske, og elektromekaniske komponenter. </li><li>Kandidaten kan gjøre rede for sentrale elementer innen elkraftteknikk, f.eks. elektrisk kraftgenerering og kraftforsyning, transformatorer, aktiv og reaktiv effekt, fase, dimensjonering av kabler og enkle tapsberegninger. </li><li>Kandidaten kan gjøre rede for prinsipper for jording, jordingsfilosofi, skjerming, støy, støytyper, koblingsveier og støybekjempelse. </li><li>Kandidaten kan gjengi og sammenlikne egenskaper ved ulike varianter av likestrømsmotorer og vekselstrømmotorer (f.eks. steppermotor) og forklare prinsipper for digital styring. </li><li>Kandidaten kan utdype prinsipper og anvendelsesområder for frekvensavhengige kretser og aktive og passive filtere. </li><li>Kandidaten kan demonstrere forståelse for hvorfor emnets tema er relevant innen automatiseringsteknikk. </li></ul>Ferdigheter <ul><li>Kandidaten kan utføre grunnleggende kretsanalyse og systemmodellering vha. differensiallikninger, Laplace-transformerte variabler, og transferfunksjoner. </li><li>Kandidaten kan utføre stasjonære analyser av vekselstrømkretser og -systemer med sinuspåtrykk, og identifisere enkle systemmodeller og -parametre i frekvensplanet. </li><li>Kandidaten kan utføre grunnleggende dynamiske analyser av RLC- og likestrømkretser og -systemer i tidsplanet, og identifisere enkle systemmodeller og -parametre. </li><li>Kandidaten behersker grunnleggende utforming av digitale styresystemer for elektriske motorer gjennom enkle laboratorieoppsett og bruk av standardinstrumenter. </li><li>Kandidaten kan utføre målinger og feilsøking i enkle kretser, elektrodokumentasjon ved rapporter og måleprotokoller, samt skjemategning ved hjelp av programvareverktøy. </li><li>Kandidaten kan simulere enkle elektrotekniske systemer og sammenlikne simulerte egenskaper med teoretiske egenskaper og fysisk målte egenskaper. </li></ul>Generell kompetanse <ul><li>Kandidaten kan forklare sammenhengen mellom matematiske modeller, numeriske simuleringer, og fysiske systemer. </li><li>Kandidaten kan selvstendig fremskaffe og anvende datablad, tekniske rapporter, støttelitteratur og annen dokumentasjon i eget arbeid. </li><li>Kandidaten kan ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved teknisk laboratoriearbeid. </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet benytter hovedsaklig en blanding av forelesninger, øvingstimer og praktisk rettet laboratoriearbeid/prosjektarbeid som læringsformer. Det benyttes en konstruktivistisk tilnærming til læring, med stort fokus på problemløsing og praktisk anvendelse av teori..

Industriell elektroteknikk

Anvendt elektroteknikk

Teknisk kybernetikk

Ingeniør

Bachelor i ingeniørfag, automatisering og intelligente systemer

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18652)/FieldValuesAsText

Utvide prosjektet til å gå over 6 uker.
Spesifikt jobbe med å få studentene til å lage prototyper av kretsene før de blir bestilt.

Tiltak

Utvide prosjekt

<ul><li>AIS1001 Mikrokontrollere </li><li>IFYKJA1001 Fysikk/kjemi </li><li>IMAA2011 Matematiske metoder 2 </li></ul>

Endelig karakter settes basert på en helhetlig vurdering av mappen, som består av øvinger/arbeider som leveres gjennom semesteret. Ved utsatt eksamen kan mappen forbedres og må leveres på nytt.

Emnet inneholder følgende tema, med vekt på relevans innen automatiseringsteknikk og praktisk bruk av digitale verktøy og laboratoriearbeid: <ul><li>Grunnleggende elektriske, mekaniske, elektromekaniske komponenter og kretser innen automatiseringsteknikk (f.eks. RLC-kretser, vekselstrømkretser, operasjonsforsterker, instrumenteringsforsterker, H-bro, galvaniske skiller, transistorer)  </li><li>Krets- og systemanalyse (f.eks. bruk av differensiallikninger, overføringsfunksjon, Bode plot, Nyquist plot) </li><li>Grunnleggende elkraftteknikk, herunder elektrisk kraftgenerering og kraftforsyning, transformatorer, aktiv og reaktiv effekt, fase, dimensjonering av kabler og enkle tapsberegninger </li><li>Jording, jordingsfilosofi, skjerming, støy, støytyper, koblingsveier og støybekjempelse </li><li>Elektromotorer (likestrøms-, vekselstrøms-) med digital styring, f.eks. steppermotor og turtallsstyring av likestrømsmotor </li><li>Grunnleggende om frekvensavhengige kretser, aktive og passive filtere </li><li>Målinger og feilsøking </li><li>Simulering og digitale verktøy for industriell elektroteknikk med anvendelse innen automatiseringsteknikk </li><li>Laboratoriearbeid for industriell elektroteknikk med anvendelse innen automatiseringsteknikk, herunder prosedyrer, standardutstyr og instrumentering </li></ul>

En oppdatert oversikt over emnet, inkludert pensum, gjøres tilgjengelig innen oppstart av semesteret og vil typisk også inneholde engelskspråklig materiale. 

Emnet benytter forelesninger, øvingstimer og praktisk rettet laboratoriearbeid/prosjektarbeid som læringsformer. Det benyttes en konstruktivistisk tilnærming til læring, med stort fokus på problemløsing og praktisk anvendelse av teori.

Kunnskap <ul><li>Kandidaten kan gjøre rede for elektriske, mekaniske, og elektromekaniske komponenter. </li><li>Kandidaten kan gjøre rede for sentrale elementer innen elkraftteknikk, f.eks. elektrisk kraftgenerering og kraftforsyning, transformatorer, aktiv og reaktiv effekt, fase, dimensjonering av kabler og enkle tapsberegninger. </li><li>Kandidaten kan gjøre rede for prinsipper for jording, jordingsfilosofi, skjerming, støy, støytyper, koblingsveier og støybekjempelse. </li><li>Kandidaten kan gjengi og sammenlikne egenskaper ved ulike varianter av likestrømsmotorer og vekselstrømmotorer (f.eks. steppermotor) og forklare prinsipper for digital styring. </li><li>Kandidaten kan utdype prinsipper og anvendelsesområder for frekvensavhengige kretser og aktive og passive filtere. </li><li>Kandidaten kan demonstrere forståelse for hvorfor emnets tema er relevant innen automatiseringsteknikk. </li></ul>Ferdigheter <ul><li>Kandidaten kan utføre grunnleggende kretsanalyse og systemmodellering vha. differensiallikninger, Laplace-transformerte variabler, og transferfunksjoner. </li><li>Kandidaten kan utføre stasjonære analyser av vekselstrømkretser og -systemer med sinuspåtrykk, og identifisere enkle systemmodeller og -parametre i frekvensplanet. </li><li>Kandidaten kan utføre grunnleggende dynamiske analyser av RLC- og likestrømkretser og -systemer i tidsplanet, og identifisere enkle systemmodeller og -parametre. </li><li>Kandidaten behersker grunnleggende utforming av digitale styresystemer for elektriske motorer gjennom enkle laboratorieoppsett og bruk av standardinstrumenter. </li><li>Kandidaten kan utføre målinger og feilsøking i enkle kretser, elektrodokumentasjon ved rapporter og måleprotokoller, samt skjemategning ved hjelp av programvareverktøy. </li><li>Kandidaten kan simulere enkle elektrotekniske systemer og sammenlikne simulerte egenskaper med teoretiske egenskaper og fysisk målte egenskaper. </li></ul>Generell kompetanse <ul><li>Kandidaten kan forklare sammenhengen mellom matematiske modeller, numeriske simuleringer, og fysiske systemer. </li><li>Kandidaten kan selvstendig fremskaffe og anvende datablad, tekniske rapporter, støttelitteratur og annen dokumentasjon i eget arbeid. </li><li>Kandidaten kan ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved teknisk laboratoriearbeid. </li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13095)/FieldValuesAsText

Industriell elektroteknikk - AIS2001