0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

NTNU:TIA:REST

Department of Architecture and Technology

Institutt for arkitektur og teknologi

Norsk

Mer om vurdering

Karakterer er basert på vurdering av prosjektarbeid og muntlig presentasjon. Det vil bli kunngjort i semesterstart om art og omfang av de ulike arbeidene. Ved justerende muntlig eksamen skal studenten gjennomføre en muntlig presentasjon av prosjektarbeidet for sensor.Ved utsatt eksamen eller ikke bestått, må det leveres en ny eller revidert prosjektoppgave i emnet innen en tidsfrist, fastsatt av emneansvarlig.Utsatt eksamen legges normalt til neste eksamensperiode.

Anbefalte forkunnskaper

Interesse for, men ikke nødvendigvis erfaring med, bevaring og utvikling av eksisterende bygde miljøer.

Forkunnskapskrav

Minimum tre års grunnundervisning i arkitektur eller tilsvarende.Emnet tas i kombinasjon med AAR4825 Bygningsdokumentasjon i samme semester, da det i dette emnet inngår feltarbeid med innsamling av datagrunnlag for prosjektoppgaven. Emnet foregår i en konkret situasjon der studentene har mye kontakt med involverte parter, som eiere, brukere og offentlig forvaltning. Oppgaven skal videre forholde seg til aktuelle lover og forskrifter, reguleringsplaner og relevant faglitteratur. Da denne informasjonen stort sett foreligger bare på norsk, er det en forutsetning at kursdeltagere behersker norsk/skandinavisk språk, både skriftlig og muntlig.

Faglig innhold

Emnet har som tema prosjektering av inngrep i og tiltak på eksisterende bygninger og bygningsmiljø, der bevaring av bygningens eller miljøets kulturhistoriske verdier skal danne hovedpremiss for valg av løsninger. Det forutsetter en grunnholdning til det kulturhistoriske aspektet som avgjørende faktor ved inngrep i eksisterende bebyggelse generelt, samt inngående historisk, arkitektonisk og teknisk kunnskap om det konkrete bygde miljøet for prosjektoppgaven, samt generell bevaringsteori. Emnet forutsetter derfor kombinasjon med kunnskapsemnet AAR4825 som holdes de første 6 ukene av semesteret.

Kursmateriell

Forelesningsmateriell mv vil bli gitt underveis

Læringsutbytte

KUNNSKAPER: Anvendelse av dokumentasjon av bygningsmiljøer som grunnlag for planlegging og prosjektering av inngrep og tilføyelser. Kulturhistorisk verdivurdering som begrunnelse for utforming av nye tiltak. Eldre materialer og teknikker og hvordan disse samvirker med nye materialer og tilføyelser. Grunnleggende kunnskap om forvaltning av verneverdige bygninger (aktuelle lovverk, offentlig forvaltning) Grunnleggende kunnskap om aktuelle forskriftskrav (energibruk, tilgjengelighet, sikkerhet) Gjenbruk, sirkulær økonomi og bærekraft vil være gjennomgående temaer i hele kursopplegget.FERDIGHETER: Arkitektonisk formgivning tuftet på inngående kunnskap om den bygde konteksten man går inn i og forandrer. Evne til å se muligheter og kvaliteter i eldre bygninger for framtidig bruk, og forsterke kvalitetene gjennom egne tilføyelser. Teknisk og estetisk holdbare løsninger når nytt føyes til gammelt. GENERELL KOMPETANSE: Evne til refleksjon over arkitektens rolle ved tiltak på bygningsmiljøer med kulturhistorisk verdi. Anerkjennelse av det eksisterende bygde miljøet som en kulturarv som må respekteres og danne premiss for framtidig utvikling.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet består av en prosjekteringsoppgave i et eksisterende bygningsmiljø eller en enkeltbygning. Prosjektoppgaven henger nøye sammen med, og etterfølger, det obligatoriske kunnskapsemnet AAR4825. I prosjektoppgaven er det en forutsetning at denne dokumentasjonen brukes aktivt som premiss for prosjektforslaget. Undervisningen foregår som individuell veiledning, samt befaringer, forelesninger og seminarer på spesielle temaer. Studentene arbeider individuelt eller i grupper på to med prosjektoppgaven.Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om det gjennomføres en frivillig ekskursjon. Studenter som deltar på frivillige ekskursjoner, må regne med å betale egenandel. Studenter som ikke deltar på frivillige ekskursjoner, vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.Krav til innlevert materiale: Det skal leveres tegninger som belyser prosjektet på en forståelig måte og slik at vesentlige punkter ikke er utelatt. Situasjonsplan; planer, snitt og fasader samt detaljer kan inngå i det leverte materialet. Innlevert materiale kan tilpasses oppgavens karakter. Tegningene skal leveres både utprintet og digitalt. Modell og annet ekstramateriale kan leveres men er ikke obligatorisk. Studenter får anledning til å presentere sitt prosjekt og få tilbakemelding fra sensoren. En sensorveiledning vil bli utarbeidet og lagt ut på Blackboard kort tid etter innlevering.

Bygningsvern. Bevaring og utvikling av eksisterende bygningsmiljø

Kulturminneforvaltning

Arkitekturhistorie

Bygningsteknologi

Arkitektur

Arkitektur - masterstudium (2-årig)

Arkitektur - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24062)/FieldValuesAsText

Ved utsatt eksamen, må det leveres et nytt eller revidert arbeid i emnet innen en tidsfrist, fastsatt av emneansvarlig.Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode.

KUNNSKAPER: Anvendelse av dokumentasjon av bygningsmiljøer som grunnlag for planlegging og prosjektering av inngrep og tilføyelser. Kulturhistorisk verdivurdering som begrunnelse for utforming av nye tiltak. Eldre materialer og teknikker og hvordan disse samvirker med nye materialer og tilføyelser. Grunnleggende kunnskap om forvaltning av verneverdige bygninger (aktuelle lovverk, offentlig forvaltning) Grunnleggende kunnskap om aktuelle forskriftskrav (energibruk, tilgjengelighet, sikkerhet) FERDIGHETER: Arkitektonisk formgivning tuftet på inngående kunnskap om den bygde konteksten man går inn i og forandrer. Evne til å se muligheter og kvaliteter i eldre bygninger for framtidig bruk, og forsterke kvalitetene gjennom egne tilføyelser. Teknisk og estetisk holdbare løsninger når nytt føyes til gammelt. GENERELL KOMPETANSE: Evne til refleksjon over arkitektens rolle ved tiltak på bygningsmiljøer med kulturhistorisk verdi. Anerkjennelse av det eksisterende bygde miljøet som en kulturarv som må respekteres og danne premiss for framtidig utvikling.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18577)/FieldValuesAsText

NB Emnerapporten er felles for AAR4825 Bygningsdokumentasjon og AAR4551 Bygningsvern. Undervisningen både i kunnskapsemnet AAR4825 Bygningsdokumentasjon og i prosjekteringsemnet AAR4551 Bygningsvern er evaluert i denne rapporten.  Emneevalueringen 2021 består av- Emnerapport høst 2021 for AAR4825 Bygningsdokumentasjon + -AAR4551Bygningsvern (dette dokumentet)- Vedlegg (som en del av dette dokumentet):1 Referat fra klassemøte 15.09.2021 (etter feltarbeidet i AAR4825 Bygningsdokumentasjon)2 Referat fra klassemøte 04.10.2021 (etter at bygningsdokumentasjonskurset er avsluttet)3 Referat fra klassemøte 11.11. 2021 (i 5. uke / midt i prosjekteringskurset, før midtsemester)4 Referat fra klassemøte 14.12.2021 (etter at prosjektkurset er avsluttet, etter gjennomganger og sensur) Emnerapport - generelt om forslag og idéer til forbedringer av opplegget neste høst.Hovedpunkter: - Å starte på kursets andre dag med en hurtigoppgave som gikk ut på å registrere førsteinntrykk var vellykket og ble for mange studenter en referanse de kom tilbake til gjennom hele kurset.- Vi opplevde de samme probleme som i fjor 2020 når det gjelder kulmi- og arkitektstudenters ulike erfaring, oppfatning og holdning til gruppearbeid, arbeidstid, ambisjonsnivå osv. Vi hadde lagt inn både en innledning fra programleder fra Kulmi og et kræsj-kurs i tegning og oppmåling for kulmi-studenter, men det hadde ingen merkbar effekt. En del av problemet er at arkitektstudentene går i gang med et stort tegnearbeid som kulmi ikke har forutsetninger eller mulighet til å delta i. - Arbeidet med å utarbeide egistreringsrapporten bør forenkles. Studentene er ambisiøse, ser på gamle rapporter, skal gjøre ting best mulig - og det blir svære uoverskuelige rapporter. Spørsmålet er om det må lages en ny mal der antall sider er begrenset.  - forenkle, begrense antall sider - maks 10? Lage en mal der teknisk, antikvarisk, arkitektonisk, histporisk ... osv. analyse begrenses til én side hver.- Et godt forslag fra studentene er å ha en slags midtsemestergjennomgang i bygningsanalysekurset, én uke før levering; der studentene legger fram sine utkast til rapporter, får innspill og kritikk, før de fortsetter. - "Generasjonskræsj" - for første gang får vi en kommentar når det gjelder bruk av digitale (tegne-)redskaper i forhold til å tegne for hånd i en bestemt målerstokk. "Datamaskin og blyant er likeverdige redskaper" sa diplomsensor Vidar Knutsen på en gjennomgang, og det er riktig. Men det er også riktig at emneansvarlig  mangler kunnskap om digitale tegneverktøy og hvordan de fungerer i praksis. På de neste kursene må lærerteamet ha fagpersoner med digital kompetanse.- Vi vil lage et seminar om oppmåling og tegning, for å presisere hva vi mener og for å forsøksvis bygge bro mellom håndtegning og digitale verktøy. Når man måler opp en bygning brukes tegningen som verktøy, som metode for  å undersøke. Man måler og tegner for å bli klar over hvordan ting henger sammen - og for å huske det.Studenter vil være effektive, og måler opp på den måten at de tegner skisser, skriver inn mål, for så å gå hjem og tegne opp. Ofte er skissen feil, f.eks. angir ikke hvor hviilke mål er tatt. Det fører til at det går uhorvelig mye tid på tegnesalen etterpå for å finne ut hvor feilen er. Skal tegningen virke / fungere som en undersøkelsesmetode, må tegningen konstrueres på stedet - samtidig som man måler - og tegnes opp fortløpende, linje for linje, trinn for trinn, på grunnlag av de målene man tar.Man kan tegne som man vil, med datamaskin eller tegne for hånd, sålenge tegningen blir til mens man måler. Det har noen fordeler; hvis man har målt feil blir tegningen feil, den henger ikke sammen. I tillegg er tegningen ferdig når man drar fra stedet.  Prosjektkurset- Det har kommet forslag om flere seminarer om detaljer, tidligere i kurset, seminarer om ukens bygningsdel, å utarbeide eksempelsamling osv. Det er gode innspill, både for kunnskapsemnet og i prosjekteringskurset. Studentene ønsker også konkret praktisk arbeid med detaljer; f.eks snekkerarbeid eller bygging av 1:1-modeller av detaljer i yttervegger og tak. Dette kan kanskje utvikles i et samarbeid med bachelorstudiet i praktisk bygningsvern.På denne måten kan man knytte mer målbevisst sammen eksempler på gode bygningsvernprosjekter med ukens bygningsdel, detaljtegning og eksempelsamling på detaljer.

Kommentarer fra emneansvarlig til referat fra klassemøte 15.9.2021- "Tilstandsrapportforelesning ... tidligere i semesteret, mer info om hva som er lurt å registrere på forhånd"Plassering i tid av 'metode-forelesninger' er et tilbakevendende tema hvert år. Hvis vi har hele forelesningsdager på starten av kurset har studentene glemt hva som ble sagt når de jobber i bygningene. Hvis vi har "start-forelesninger" om metode / adferd hver morgen under feltarbeidet synes studentene det tar for mye tid fra feltarbeidet; hvis vi har gruppevise veiledninger i bygningene der vi kommer inn på / gir tips om metodene og har metodeforelesningene etter feltarbeidet da får vi kommentarer type "mer info om hva som er lurt å registrere på forhånd". Best har det vært når vi har kunnet ha morgen-forelesninger i eller nær bygningene vi undersøker, slik at å flytte seg fra forelesnings-situasjonen til feltarbeidet ikke tar tid (som på bygningsvernkurset i Brattørveita 2017, der vi hadde arbeids- og forelesningslokaler i umiddelbar nærhet under feltarbeidet). - "nye ord", spørsmål om å lage en ordliste over terminologi og begreper i bygningsvern. Godt forslag. - Forslag om å lage eksempelsamling med typiske konstruksjonstegninger og detaljer. Godt forslag. Kommentarer fra emneansvarlig til referat fra klassemøte 04.10.2021- "Vanskeleg å gjere seg heilt ferdig med tomta når ein ikkje har heile biletet av kva som skal gjerast" - "Tydeleggjere dei forskjellige tekstane og analysene – korleis gjennomføre?" Det er akkurat dèt som er problemet med doing by learning - man skal lage noe komplisert for første gang og man skjønner ikke de store sammenhengene før etterpå, når man har overblikket - "Ynskje om å ha nokre dagar til å rette på kritikken og feila i rapporten sitt fyrste utkast." Må vi lage en bedre mal? Ha en midtveis-gjennomgang en uke før innlevering der studentene viser sine rapporter og får tilbakemeldinger fra lærere om medstudenter...? Vi har knapt tid til å rette rapporten etter sensors innspill. Be studentene om å korte ned rapportene - "lag en registreringsrapport på ti sider"?- "KULMI har aldri arbeidd så hardt på heile studietida... Utfordrande å jobbe på gruppe, ... vanskelig å møte kvarandre sin arbeidsstil. .. få tydeligare presentert kva som er forventa av dei." "Kommentar frå ark: dette kan gjere det enklare for begge partar, då ark har følt at dei har «dradd lasset» mykje tyngre enn kulmi".Vi hadde en en innledning med Aud Tretvik på første dag av kurset, om samarbeid kulmi - ark. Arbeids- og ansvarsfordeling mellom KULMI- og arkitekt-studenter er en tilbakevendende problemstilling som vi ikke har klart å forberede studentene på, og vi har heller ikke klart å fjerne frustrasjonen over dette.- "Digitale verktøy - Generasjonskræsj? handtegning vs. tegne digitalt" - Vi har et problem der, at vi lærere tilhører håndtegningsgenerasjo Det er riktig og det er et problem- Forslag om "kræsjkurs i oppmåling for KULMI" - det hadde vi jo, faktisk, én av de første kursdagene, på Gløshaugen østre, med Trond. Det har tydeligvis ikke satt spor....?- "dagene oppdelt av forelesninger ... kanskje samle forelesningene som eit seminar i starten med intro til alt som skal gjøres og leveres, evt sette av tirsdag som forelesningsdag og resten til arbeid" Det har vi gjort tidligere år, men da er kommentarene at det blir for mye input på forhånd og delvis forvirrende, ettersom stud. ikke ennå er klare over hva de skal bruke inputen til. Idet hele tatt er avveiningen mellom tid til feltarbeid i bygningen og input vanskelig under feltarbeidet - lang tid mellom innlevering og sensur - sensor trenger tid til å se gjennom rapportene og forberede gjennomganger. Kommentarer fra emneansvarlig til referat fra klassemøte 11.11.2021- "Gode eksempler på bygninger",  "eksempler på arbeidstegninger" Godt forslag. Vi kunne lage en eksempelsamling; detaljer, arbeidstegn., eksempler på bygninger. Kanskje er det mulig å knytte sammen et opplegg med ukens bygningsdel og detalj-seminar og byggforsk-veildeninger i en tettere sammenheng.- "innspill på relevant litteratur, gjerne en liste!" Den lista finnes på Blackboard...- "Litt lange veiledninger": erfaringen er at en veiledning så sent i semesteret tar 45-50 min. Tidligere i semesteret er det mindre å snakke om og veiledninger kan være kortere.- "Lite tid på midtsemester" - tid pr. prosjekt er begrenset fordi midtsemester ikke kan ta mer tid enn én dag. Forklaring: Tar det mer tid orker ikke studentene å bruke tid på å se på andres prosjekter, eller prosjekter i bygninger de ikke har noen tilknytning til.  Kommentarer fra emneansvarlig til referat fra klassemøte 14.12.2021 - Ønske om 'mindre tid mellom innlevering og sensur' - sensor trenger noen dager til forberedelse før gjennomgang.- Veiledere "henge" på salen siste ukene - godt forslag, det har vi praktisert før og den ordninga kan vi utvide. - Ha to detalj-seminarer og starte tidligere er et godt tips.- Ukens bygningsdel er godt forslag - kan evt være gjort som del av et et detalj-seminar / eksempelsamling.- Farger - burde definitivt vært med i kurset, dessverre har Kine Angelo ikke vært tilgjengelig i høst.

Emneevaluering Det ble som før om årene lagt ut avkryssings-spørreskjemaer til studentene etter at kursene var avsluttet. Dette skjemaet har vært en god kilde til kunnskap om studentenes utbytte av kurset. Denne høsten har vi til tross for purringer ikke fått inn et eneste utfylt skjema, hverken på kunnskapsemnet eller prosjekteringsemnet. Vi har spurt referansegruppa om hvorfor, men ikke fått noen ordentlig forklaring. Det kan virke som om studentene har bestemt at de vil kommentere kursopplegg og drift av kurset gjennom felles uttalelser fra klassemøtene, ikke svare individuelt. Eller det kan være som det har vært tendens til før om årene, at når studentene er fornøyde så gidder de ikke å fylle ut skjemaene, men har de noe å klage på så gjør de dét.Når dét er sagt må det også sies at kommunikasjonen med referansegruppa har vært god gjennom hele semesteret. Det har vært holdt regelmessige klassemøter og klassen har svart på spørsmål som vi har stilt, i tillegg til å kommentere opplegget.  Sammendrag - emneansvarlig sin vurdering av høstens kursStudentene er alt i alt fornøyde med kurset. Samme inntrykk og oppfattelse har vi som lærere. Vi har opplevd stor interesse, entusiasme og engasjement hos studentene og det har vært moro og inspirerende å være lærer i høst.  15. feb 2022 Jon Nordsteien emneansvarlig

Ved ordinær eksamen får studentene tilbud om å presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen. Ved utsatt vurdering basert på prosjektarbeider, må det leveres et nytt eller revidert arbeid i emnet innen en tidsfrist, fastsatt av emneansvarlig. 

Minimum tre års grunnundervisning i arkitektur eller tilsvarende. Emnet tas i kombinasjon med AAR4825 Bygningsdokumentasjon i samme semester, da det i dette emnet inngår feltarbeid med innsamling av datagrunnlag for prosjektoppgaven. Emnet foregår i en konkret situasjon der studentene har mye kontakt med involverte parter, som eiere, brukere og offentlig forvaltning. Oppgaven skal videre forholde seg til aktuelle lover og forskrifter, reguleringsplaner og relevant faglitteratur. Da denne informasjonen stort sett foreligger bare på norsk, er det en forutsetning at kursdeltagere behersker norsk/skandinavisk språk, både skriftlig og muntlig. 

Emnet har som tema prosjektering av inngrep i og tiltak på eksisterende bygninger og bygningsmiljø, der bevaring av bygningens eller miljøets kulturhistoriske verdier skal danne hovedpremiss for valg av løsninger. Det forutsetter en grunnholdning til det kulturhistoriske aspektet som avgjørende faktor ved inngrep i eksisterende bebyggelse generelt, samt inngående historisk, arkitektonisk og teknisk kunnskap om det konkrete bygde miljøet for prosjektoppgaven, samt generell bevaringsteori. Emnet forutsetter derfor kombinasjon med kunnskapsemnet AAR4825 som holdes de første 6 ukene av semesteret. 

Emnet består av en prosjekteringsoppgave i et eksisterende bygningsmiljø eller en enkeltbygning. Prosjektoppgaven henger nøye sammen med, og etterfølger, det obligatoriske kunnskapsemnet AAR4825. I prosjektoppgaven er det en forutsetning at denne dokumentasjonen brukes aktivt som premiss for prosjektforslaget. Undervisningen foregår som individuell veiledning, samt befaringer, forelesninger og seminarer på spesielle temaer. Studentene arbeider individuelt eller i grupper på to med prosjektoppgaven. Det kan bli lagt opp til ekskursjoner som del av undervisningen i emnet. Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om ekskursjonene som gjennomføres er obligatorisk eller frivillig. Obligatoriske ekskursjoner er gratis for alle studenter, mens studenter som deltar på frivillige ekskursjoner må regne med å betale en mindre egenandel. Studenter som ikke deltar på frivillige ekskursjoner vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg. Krav til innlevert materiale: Det skal leveres tegninger som belyser prosjektet på en forståelig måte og slik at vesentlige punkter ikke er utelatt. Situasjonsplan; planer, snitt og fasader samt detaljer kan inngå i det leverte materialet. Innlevert materiale kan tilpasses oppgavens karakter. Tegningene skal leveres både utprintet og digitalt. Modell og annet ekstramateriale kan leveres men er ikke obligatorisk. Studenten (-e) får anledning til å presentere sitt prosjekt for sensor. Det som vurderes er de innleverte tegningene. Den muntlige presentasjonen inngår ikke som en del av vurderingen. En sensorveiledning vil bli utarbeidet og lagt ut på Blackboard kort tid etter innlevering.

KUNNSKAPER: Anvendelse av dokumentasjon av bygningsmiljøer som grunnlag for planlegging og prosjektering av inngrep og tilføyelser. Kulturhistorisk verdivurdering som begrunnelse for utforming av nye tiltak. Eldre materialer og teknikker og hvordan disse samvirker med nye materialer og tilføyelser. Grunnleggende kunnskap om forvaltning av verneverdige bygninger (aktuelle lovverk, offentlig forvaltning) Grunnleggende kunnskap om aktuelle forskriftskrav (energibruk, tilgjengelighet, sikkerhet) FERDIGHETER: Arkitektonisk formgivning tuftet på inngående kunnskap om den bygde konteksten man går inn i og forandrer. Evne til å se muligheter og kvaliteter i eldre bygninger for framtidig bruk, og forsterke kvalitetene gjennom egne tilføyelser. Teknisk og estetisk holdbare løsninger når nytt føyes til gammelt. GENERELL KOMPETANSE: Evne til refleksjon over arkitektens rolle ved tiltak på bygningsmiljøer med kulturhistorisk verdi. Anerkjennelse av det eksisterende bygde miljøet som en kulturarv som må respekteres og danne premiss for framtidig utvikling. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13021)/FieldValuesAsText

Ved ordinær eksamen får studentene tilbud om å presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen.

Ved utsatt vurdering basert på prosjektarbeider, må det leveres et nytt eller revidert arbeid i emnet innen en tidsfrist, fastsatt av emneansvarlig.

Minimum tre års grunnundervisning i arkitektur eller tilsvarende. Emnet tas i kombinasjon med AAR4825 Bygningsdokumentasjon i samme semester, da det i dette emnet inngår feltarbeid med innsamling av datagrunnlag for prosjektoppgaven.

Emnet foregår i en konkret situasjon der studentene har mye kontakt med involverte parter, som eiere, brukere og offentlig forvaltning. Oppgaven skal videre forholde seg til aktuelle lover og forskrifter, reguleringsplaner  og relevant faglitteratur. Da denne informasjonen stort sett foreligger bare på norsk, er det en forutsetning at kursdeltagere behersker norsk/skandinavisk språk, både skriftlig og muntlig.

Emnet har som tema prosjektering av inngrep i og tiltak på eksisterende bygninger og bygningsmiljø, der bevaring av bygningens eller miljøets kulturhistoriske verdier skal danne hovedpremiss for valg av løsninger. Det forutsetter en grunnholdning til det kulturhistoriske aspektet som avgjørende faktor ved inngrep i eksisterende bebyggelse generelt, samt inngående historisk, arkitektonisk og teknisk kunnskap om det konkrete bygde miljøet for prosjektoppgaven, samt generell bevaringsteori. Emnet forutsetter derfor kombinasjon med kunnskapsemnet AAR4825 som holdes de første 6 ukene av semesteret.


Emnet består av en prosjekteringsoppgave i et eksisterende bygningsmiljø eller en enkeltbygning. Prosjektoppgaven henger nøye sammen med, og etterfølger, det obligatoriske kunnskapsemnet AAR4825. I prosjektoppgaven er det en forutsetning at denne dokumentasjonen brukes aktivt som premiss for prosjektforslaget. Undervisningen foregår som individuell veiledning, samt befaringer, forelesninger og seminarer på spesielle temaer. 
Studentene arbeider individuelt eller i grupper på to med prosjektoppgaven. 
Eventuelle ekskursjoner er frivillige og det vil bli utarbeidet alternative likeverdige undervisningsopplegg for de som ikke deltar.
Krav til innlevert materiale: Det skal leveres tegninger som belyser prosjektet på en forståelig måte og slik at vesentlige punkter ikke er utelatt. Situasjonsplan; planer, snitt og fasader samt detaljer kan inngå i det leverte materialet. Innlevert materiale kan tilpasses oppgavens karakter. Tegningene skal leveres både utprintet og digitalt. Modell og annet ekstramateriale kan leveres men er ikke obligatorisk.
Studenten (-e) får anledning til å presentere sitt prosjekt for sensor. Det som vurderes er de innleverte tegningene. Den muntlige presentasjonen inngår ikke som en del av vurderingen. En sensorveiledning vil bli utarbeidet og lagt ut på Blackboard kort tid etter innlevering. 


KUNNSKAPER:
Anvendelse av dokumentasjon av bygningsmiljøer som grunnlag for planlegging og prosjektering av inngrep og tilføyelser.
Kulturhistorisk verdivurdering som begrunnelse for utforming av nye tiltak.
Eldre materialer og teknikker og hvordan disse samvirker med nye materialer og tilføyelser.
Grunnleggende kunnskap om forvaltning av verneverdige bygninger (aktuelle lovverk, offentlig forvaltning)
Grunnleggende kunnskap om aktuelle forskriftskrav (energibruk, tilgjengelighet, sikkerhet)
 
FERDIGHETER:
Arkitektonisk formgivning tuftet på inngående kunnskap om den bygde konteksten man går inn i og forandrer.
Evne til å se muligheter og kvaliteter i eldre bygninger for framtidig bruk, og forsterke kvalitetene gjennom egne tilføyelser. 
Teknisk og estetisk holdbare løsninger når nytt føyes til gammelt.

GENERELL KOMPETANSE:
Evne til refleksjon over arkitektens rolle ved tiltak på bygningsmiljøer med kulturhistorisk verdi.
Anerkjennelse av det eksisterende bygde miljøet som en kulturarv som må respekteres og danne premiss for framtidig utvikling.  


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6876)/FieldValuesAsText

Bygningsvern. Bevaring og utvikling av eksisterende bygningsmiljø - AAR4551