0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

The housing design (AAR4510) and urban design (AAR4605) studios, and the integrated knowledge courses (AAR4814 and AAR4919) were taught together as a joint studio for the second time. This strategy has again been beneficial for students and teaching staff (cf. Reference Group Report). Student feedback from the Spring 2022 course was in the main very positive. Nevertheless, in Spring 2023, we implemented a range of measures (based on student feedback and staff observations) which were intended to improve the student experience and improve the student’s achievement of the intended learning outcomes. These measures included: -        The refinement of the sequence and requirements of the project briefs (tasks) that led to the final submission and assessment.-        The timing of the formal reviews of student work.-        The selection of neighbourhood sites that the students would work on.-        Minor adjustments to the assessment and feedback process.

This is the second occasion that we ran a Joint Studio that combined the Urban Design and Housing Design courses and associated knowledge courses under the topic of ‘The Architecture of the Neighbourhood’. Compared to the traditional housing and urban design studios, that isolate the urban design and architectural disciplines and practices, the joint studio required interdisciplinary responses. The studio required students to develop coherent strategies across a range of scales - city-wide, neighbourhood, building and the individual home - and to develop the associated skills and means of representation to be able to design and communicate this complex project. This year student worked with 15 existing neighbourhoods in Oslo which are adjacent to ‘blue-green’ spaces (parks, rivers, forest, open leisure spaces, the fjord). This is a highly relevant topic in contemporary urban and housing discussion as cities seek to provide compact and livable neighbourhoods while strengthening their blue-green’ network. This ‘green-blue network’ can provide access to nature, a leisure infrastructure, ecological corridors, sustainable transport axes and a range of climate resilience infrastructures. The integration of this network to existing neighbourhoods can improve the health, well-being and life quality to urban citizens. Working in groups students were required to develop design proposals for one of these neighbourhoods, providing new housing alongside urban proposals that establish new relationships between the city and its landscape through its urban regeneration, densification and (re)naturalisation. This is a complex topic which requires students to work with the full spectrum of urban and architectural skillsets that they have acquired through their prior studies and work experiences. The design of the learning environment is intended to achieve ‘constructively alignment’ (meningsskapende samsvar) between the learning mechanisms, teaching events, project work, assessment and feedback to achieve the intended learning outcomes.The final submissions demonstrated that the whole student group had acquired the knowledge and design skills required to undertake this demanding and broad-ranging task with many projects achieving a very high level of competency. All students achieved a pass and demonstrated a high level of engagement with the topic. Collectively, the student group demonstrated an awareness and understanding of a broad range of topics that are highly relevant to topics of Urban Design and Housing at an advanced level and the intended learning outcomes for the courses. This was demonstrated through their design work and associated knowledge course submissions. Over the course of the semester a frequent and informal dialogue was held with the reference group and all students. The intention was to allow feedback on the new joint courses to inform and make adjustments to the future course planning. This intense dialogue between the student and teachers is referred to in the Reference Group Report. The students felt that their opinions were taken seriously and this created a positive learning environment (cf. Reference Group Report). The students also felt that changes led to immediate or gradual improvements across the semester.

NTNU:TIA:REST

Institutt for arkitektur og planlegging

Department of Architecture and Planning

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Det avsluttende prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for karaktersettingen. Ved ordinær eksamen får studentene tilbud om å presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen. Utsatt eksamen legges normalt til neste eksamensperiode.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Minimum tre års grunnleggende arkitekturstudier ved NTNU eller tilsvarende. Emnet utgjør hovedelementet i en kombinasjon med AAR4814 Boligkunnskap som må tas i samme semester.

Faglig innhold

Emnet er en del av et opplegg med to integrerte deler - et syntetiserende prosjekteringsemne med vekt på arkitektonisk bearbeiding og et mer analytisk kunnskapsemne. Derfor forutsettes emnet tatt i kombinasjon med AAR4814 Boligkunnskap. Det kan være aktuelt å samarbeide om noen kunnskapselementer med andre emner som undervises parallelt.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap: Kandidaten har ... - avansert kunnskap om særskilte arkitektfaglige og/eller planfaglige forutsetninger for den aktuelle prosjektoppgaven/de aktuelle prosjektoppgavene. Ferdigheter: Kandidaten ... - kan gi form til boligarkitektur og/eller plan (basert på en eller flere aktuelle prosjektoppgaver) gjennom kunstnerisk og vitenskapelig undersøkelse, idéutvikling og prosjektering i relevante skalaer og format. - behersker arkitekturfagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer og kan anvende disse i arkitekturprosjektering og/eller byforming på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte. - kan anvende kunnskap om arkitekturen som kunnskapsfelt i eget arkitektarbeid; dens teori og historie, samt dens tekniske, naturvitenskapelige, samfunnsmessige og kulturelle grunnlag. - kan anvende avanserte estetisk og praktisk forståelse (taus kunnskap) i eget arkitektarbeid. Generell kompetanse: Kandidaten ... - tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap på nye felt. - kan reflektere kritisk og etisk over eget arkitektarbeid, skape nye forståelsesrammer og fravike konvensjoner etter kritisk overveielse. - kan formidle eget arkitektarbeid på et profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng. - knytter sin faglige kompetanse og engasjement til viktige samfunnsspørsmål og bærekraft.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet gjennomføres som en eller flere aktuelle prosjekteringsoppgaver knyttet til utforming av boliger, til fornying av boliger og/eller til omforming av eksisterende bygninger og nærområder. Studentene arbeider individuelt eller i grupper. Tegning og modellbygging utgjør hoveddelen av emnet. Undervisningen vil bestå i forelesninger, seminarer, diskusjoner og kritikker, i tillegg til personlig veiledning enkeltvis eller i grupper.

Boligprosjektering

Arkitektur

Arkitektur - masterstudium (5-årig)

Arkitektur - masterstudium (2-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21652)/FieldValuesAsText

The housing design (AAR4510) and urban design (AAR4605) studios, and the integrated knowledge courses (AAR4814 and AAR4919) were taught together as a joint studio for the first time. This strategy has been beneficial for students and teaching staff (cf. Reference Group Report). Compared to the traditional housing and urban design studios, that isolate the urban design and architectural disciplines and practices, the joint studio required interdisciplinary responses. Students were required to study one of seven neighbourhoods in Oslo and develop proposals for their regeneration and densification with new housing. The studio required students to develop coherent strategies across a range of scales - city-wide, neighbourhood, building and the individual home - and to develop the associated skills and means of representation to be able to design and communicate this complex project. The different neighborhood sites each represented a different paradigm in the urban development of Oslo. Students were able to select their neighbourhood and to develop their own design focus under the given theme. This proved to deepen their individual field of interests, foster independent thinking and creativity. In addition, the varying design focuses and proposals provided the students with an understanding of a broad range of contemporary challenges on architecture, urbanism and housing. Yet in return, this demanded more engagement and work from the students as well as extra guidance from the teachers. Due to the extended assignments, including urban plan, buildings and dwelling, the students had to work hard to elaborate their design proposals in detail on all scales (from 1:20 000 to 1:20). The final submissions demonstrated that the whole student group had acquired the knowledge and design skill to undertake this demanding and broad-ranging task with many projects achieving a very high level of competency.

All students achieved a pass and demonstrated a high level of engagement with the topic. Collectively, the student group demonstrated an awareness and understanding of a broad range of topics that are highly relevant to topics of Urban Design and Housing at an advanced level and the intended learning outcomes for the courses. This was demonstrated through their design work and associated knowledge course submissions. Over the course of the semester a frequent and informal dialogue was held with the reference group and all students. The intention was to allow feedback on the new joint courses to inform and make adjustments to the future course planning. This intense dialogue between the student and teachers is referred to in the Reference Group Report. The students felt that their opinions were taken seriously and this created a positive learning environment (cf. Reference Group Report). The students also felt that changes led to immediate or gradual improvements across the semester. At the commencement of the course, a presentation was held that provided all students with an overview of the course, the timetable, access to the course calendar, project descriptions and assignments. However, the reference group felt that expectations regarding workload in relationship to the tasks remained unclear. We responded to this and took appropriate action in dialogue with the reference group members. This is acknowledge in the reference group report. Unfortunately some invited knowledge course lectures had to be rescheduled or cancelled due to illness. The students correctly felt that some of the lectures were delivered too late.

Det avsluttende prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for karaktersettingen. Alle øvrige innleveringer er obligatoriske og vurderes som godkjent/ikke godkjent. Ved ordinær eksamen får studentene tilbud om å presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen. Utsatt eksamen legges normalt til neste eksamensperiode. 

Emnet er en del av et opplegg med to integrerte deler  et syntetiserende prosjekteringsemne med vekt på arkitektonisk bearbeiding og et mer analytisk kunnskapsemne. Derfor forutsettes emnet tatt i kombinasjon med AAR4814 Boligkunnskap. Det kan være aktuelt å samarbeide om noen kunnskapselementer med andre emner som undervises parallelt.

Kunnskap: Kandidaten har ... - avansert kunnskap om særskilte arkitektfaglige og/eller planfaglige forutsetninger for den aktuelle prosjektoppgaven/de aktuelle prosjektoppgavene. Ferdigheter: Kandidaten ... - kan gi form til boligarkitektur og/eller plan (basert på en eller flere aktuelle prosjektoppgaver) gjennom kunstnerisk og vitenskapelig undersøkelse, idéutvikling og prosjektering i relevante skalaer og format. - behersker arkitekturfagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer og kan anvende disse i arkitekturprosjektering og/eller byforming på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte. - kan anvende kunnskap om arkitekturen som kunnskapsfelt i eget arkitektarbeid; dens teori og historie, samt dens tekniske, naturvitenskapelige, samfunnsmessige og kulturelle grunnlag. - kan anvende avanserte estetisk og praktisk forståelse (taus kunnskap) i eget arkitektarbeid. Generell kompetanse: Kandidaten ... - tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap på nye felt. - kan reflektere kritisk og etisk over eget arkitektarbeid, skape nye forståelsesrammer og fravike konvensjoner etter kritisk overveielse. - kan formidle eget arkitektarbeid på et profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng. - knytter sin faglige kompetanse og engasjement til viktige samfunnsspørsmål. 

Emnet gjennomføres som en eller flere aktuelle prosjekteringsoppgaver knyttet til utforming av boliger, til fornying av boliger og/eller til omforming av eksisterende bygninger og nærområder. Studentene arbeider individuelt eller i grupper. Tegning og modellbygging utgjør hoveddelen av emnet. Undervisningen vil bestå i forelesninger, seminarer, diskusjoner og kritikker, i tillegg til personlig veiledning enkeltvis eller i grupper.Det kan bli lagt opp til ekskursjoner som del av undervisningen i emnet. Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om ekskursjonene som gjennomføres er obligatorisk eller frivillig. Obligatoriske ekskursjoner er gratis for alle studenter, mens studenter som deltar på frivillige ekskursjoner må regne med å betale en mindre egenandel. Studenter som ikke deltar på frivillige ekskursjoner vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16165)/FieldValuesAsText

Temaet for kurset var tredje boligsektor i Trondheim, og sentralt i opplegget var å se arkitektoniske løsninger i sammenheng med prosess, aktører og boligpolitisk kontekst. Kurset var tett koblet mot forskningsprosjektet BOPILOT der Trondheim kommune er en av samarbeidspartnerne. Vi hadde forelesere inne fra BOPILOT og deltakere i forskningsgruppa fikk tilgang til relevante forelesninger i kurset. Vi hadde også innlegg fra grunneiere og saksbehandlere på byplankontoret knyttet til de to tomteområdene Reina og Sluppen. Generelt vurderes kvaliteten i emnet som bra, på tross av utfordringer med corona. Temaet er tidsaktuelt og engasjerte studentene, og de evnet å trekke kunnskapselementene inn i den endelige prosjekteringsoppgaven. Alle gruppene kom langt i sine oppgavebesvarelser.

Læringsmålene framkom i kursbeskrivelse:− organiseringsprinsipper og dimensjonerende elementer i en bolig− aktuelle arkitektfaglige problemstillinger knyttet til boligutforming og forståelse for boligens funksjon som generator for arkitektonisk uttrykk og kunnskap− ferdigheter i utforming og prosjektering av boliger− kompetanse i prosjekteringsmetodikk, detaljering, materialitet− boligarkitekturens sosiale og politiske dimensjonerLæringsutbyttebeskrivelsene ble kommunisert til studentene ved oppstart og ble videre presisert i hver oppgavetekst. De er oppdaterte og relevante, men det er uklart formidlet at disse gjelder for prosjekteringsemnet (AAR4510) og ikke det tilhørende kunnskapsemnet (AAR4814). Sammenhengen mellom læringsutbyttet i de to emnene er likevel bra.

Emnet var lagt opp med 3 deloppgaver, der den siste gikk over 8-9 uker og var den som dannet grunnlag for vurderingen til slutt. De to første hurtigoppgavene var knyttet til mulige fremtidsscenarier, drøfting av effekten på fremtidige boligsitiasjoner og mulige arkitektoniske svar. Hovedoppgaven hadde to deler. En handlet om å utvikle en tidslinje for prosjektet, og den andre var en ordinær prosjekteringsoppgave. 5 av 6 grupper valgte å jobbe med transformasjon av eksisterende kontorbygg. Dette var noe vi ikke hadde forutsett rekkevidden av og gjorde at vi la inn en egen veiledning med Bendik Manum fra IAT. Det ble veldig godt mottat av studentene. Oppgavene var tildels anderledes enn det studentene var vant til og de trengte noe tid til å forstå intensjon og arbeidsmåte. Dette gjaldt først og fremst oppg 1 og 2, men også tidslinjen i oppgave 3 var ny for de fleste. Alle oppgavene vekket likevel interesse og engasjement blant studentene. Deloppgavene ga et godt grunnlag for faglig utvikling og progresjon gjennom semesteret. Studentenes egeninnsats og motivasjon har vært upåklagelig. Læringsmiljøet har vært bra, til tross for at lærerne pga covid-19 ikke har kunnet vært på tegnesalen for uformelle møter og veiledninger. Studietur er savnet (måtte avlyses pga covid-19). Pga pandemien ble alle forelesninger gjennomført digitalt. Fordelen med det var at vi fikk inn en rekke forelesere fra andre byer og land - noe som ble satt stor pris på. Ulempen var at studentene var relativt passive, få stilte spørsmål og deltok i diskusjon.

Læringsmålene i størst mulig grad vært retningsgivende for karaktersettingen.

Det avsluttende prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for karaktersettingen. Alle øvrige innleveringer er obligatoriske og vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Ved ordinær eksamen får studentene tilbud om å presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen. 

Utsatt eksamen legges normalt til neste eksamensperiode.

Kunnskap:

Kandidaten har ...
- avansert kunnskap om særskilte arkitektfaglige og/eller planfaglige forutsetninger for den aktuelle prosjektoppgaven/de aktuelle prosjektoppgavene.

Ferdigheter:

Kandidaten ...
- kan gi form til boligarkitektur og/eller plan (basert på en eller flere aktuelle prosjektoppgaver) gjennom kunstnerisk og vitenskapelig undersøkelse, idéutvikling og prosjektering i relevante skalaer og format.
- behersker arkitekturfagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer og kan anvende disse i arkitekturprosjektering og/eller byforming på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte.
- kan anvende kunnskap om arkitekturen som kunnskapsfelt i eget arkitektarbeid; dens teori og historie, samt dens tekniske, naturvitenskapelige, samfunnsmessige og kulturelle grunnlag.
- kan anvende avanserte estetisk og praktisk forståelse (taus kunnskap) i eget arkitektarbeid.

Generell kompetanse:

Kandidaten ...
- tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap på nye felt.
- kan reflektere kritisk og etisk over eget arkitektarbeid, skape nye forståelsesrammer og fravike konvensjoner etter kritisk overveielse.
- kan formidle eget arkitektarbeid på et profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng.
- knytter sin faglige kompetanse og engasjement til viktige samfunnsspørsmål.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10578)/FieldValuesAsText

Temaet for kurset var tredje boligsektor på Nyhavna, og sentralt i opplegget var å se arkitektoniske løsninger i sammenheng med prosess, aktører og boligpolitisk kontekst. Samlet resultat ble levert som en digital bok. Generelt vurderes kvaliteten i emnet som bra, på tross av utfordringer med corona. Temaet er tidsaktuelt og engasjerte studentene, og de evnet å trekke kunnskapselementene inn i den endelige prosjekteringsoppgaven.

Læringsmålene framkom i kursbeskrivelse:− organiseringsprinsipper og dimensjonerende elementer i en bolig− aktuelle arkitektfaglige problemstillinger knyttet til boligutforming og forståelse for boligens funksjon som generator for arkitektonisk uttrykk og kunnskap− ferdigheter i utforming og prosjektering av boliger− kompetanse i prosjekteringsmetodikk, detaljering, materialitet− boligarkitekturens sosiale og politiske dimensjonerLæringsutbyttebeskrivelsene ble videre presisert i hver oppgavetekst. De er oppdaterte og relevante, men det er uklart formidlet at disse gjelder for prosjekteringsemnet (AAR4510) og ikke det tilhørende kunnskapsemnet (AAR4814). Sammenhengen mellom læringsutbyttet i de to emnene er likevel bra.

Emnet var lagt opp med 4 deloppgaver, der den siste gikk over 6-7 uker og ble tillagt størst vekt. Alle oppgavene ble samlet i en bok ved slutten av semesteret. De to første hurtigoppgavene var knyttet til mulige fremtidsscenarier, drøfting av effekten på fremtidige boligsitiasjoner og mulige arkitektoniske svar. Den siste hurtigoppgaven ledet direkte opp til prosjektering av byboliger på Nyhavna og omhandlet prosess og tidslinje for utvikling av tredje boligsektor. Oppgavene var tildels anderledes enn det studentene var vant til og de trengte noe tid til å forstå intensjon og arbeidsmåte. Dette gjaldt først og fremst oppg 1 og 2 der studentene kom relativt kort i utviklingen av oppgavene. Oppgave 3 var også ny, men den vekket i større grad interesse og engasjement og her løftet studentene seg betraktelig og leverte gode og relevante forslag. En grunn til dette kan være at vi her begynte å jobbe mer konkret med Nyhavna som kontekst. I løpet av den oppgave 4 ble det jobbet veldig bra og begge grupper leverte svært gode besvarelser. Studentenes egeninnsats og motivasjon så ut til å være økende i løpet av semesteret. Hvis temaet skal gjentas, kan det være aktuelt å justere på de to første oppgavene slik at de blir bedre koblet til de to siste. Da vil helheten i semesteret kunne bli tydeligere, og det endelige sluttresultatet (boka) henge bedre sammen. Emnet hadde kun 6 studenter (+ en som kom ca midtveis fra utveksling pga corona). Antallet studenter gjorde læringsmiljøet noe sårbart, men det ga også muligheter til ekstra involvering. Corona situasjonen som gjorde at all undervisning foregikk digitalt fra uke 12, skapte noen utfordringer både for forelesninger og veiledninger, men Blackboards Collaborative Room fungerte relativt bra. Spesielt gjaldt dette gruppearbeidet (studentene jobbet sammen i grupper på 3 studenter gjennom siste halvdel av semesteret). To av studentene var utvekslingsstudenter, noe som skapte enkelte problemer i forhold til seminarer i regi av Trondheim kommuner, samarbeid med Ark 6 mm.

Emnet gjennomføres som en eller flere aktuelle prosjekteringsoppgaver knyttet til utforming av boliger, til fornying av boliger og/eller til omforming av eksisterende bygninger og nærområder. Studentene arbeider individuelt eller parvis. Tegning og modellbygging utgjør hoveddelen av emnet. Undervisningen vil bestå i forelesninger, seminarer, diskusjoner og kritikker, i tillegg til personlig veiledning enkeltvis eller i grupper.

KUNNSKAP

Kandidaten har 

- avansert kunnskap om særskilte arkitektfaglige og/eller planfaglige forutsetninger for den aktuelle prosjektoppgaven/de aktuelle prosjektoppgavene.


FERDIGHETER

Kandidaten 

- kan gi form til boligarkitektur og/eller plan (basert på en eller flere aktuelle prosjektoppgaver) gjennom kunstnerisk og vitenskapelig undersøkelse, idéutvikling og prosjektering i relevante skalaer og format.
- behersker arkitekturfagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer og kan anvende disse i arkitekturprosjektering og/eller byforming på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte.
- kan anvende kunnskap om arkitekturen som kunnskapsfelt i eget arkitektarbeid; dens teori og historie, samt dens tekniske, naturvitenskapelige, samfunnsmessige og kulturelle grunnlag.
- kan anvende avanserte estetisk og praktisk forståelse (taus kunnskap) i eget arkitektarbeid.


GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten 

- tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap på nye felt.
- kan reflektere kritisk og etisk over eget arkitektarbeid, skape nye forståelsesrammer og fravike konvensjoner etter kritisk overveielse.
- kan formidle eget arkitektarbeid på et profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng.
- knytter sin faglige kompetanse og engasjement til viktige samfunnsspørsmål.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(3857)/FieldValuesAsText

Boligprosjektering - AAR4510