0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

HMSVedrørende HMS er opfølgning sket på nogle punkter i løbet af det forgange år.Studenterne gennemgik verkstedskurs i uke 34 i forbindelse med fullskalabygget, der påbegyndtes i uke 37. Derudover modtog de grundig indføring i reglerne omkring arbejde og sikkerhed på byggepladsen, opsyn med udstyr og oprydningsrutiner.Udvikling af mere omfattende HMS-undervisning pågår på fakultetet, men ’ordensmenneske’-ordningen, der iværksattes i høst-semesteret, har tilsyneladende fungeret udmærket og sørget for at tegnesalen er holdt relativt ryddig og sikker i forhold til rømningsveie.Tegnesalen blev også ryddet efter Ark2 i vårsemesteret 2023, således at rengøring og klargøring for Ark1 forløb problemfrit før opstarten i august.Søppelstativerne er blevet forkortet i højden, så de nu kan pladseres under køkkenvasken på tegnesalen, som ønsket.Derudover er andre rum-relaterede forhold ændret i løbet af semesteret, så vi desværre ikke længere har råderet over fotorummet på øst-siden af 3. etasje, Sentralbygg 1. Vi har derfor etableret foto-studie i materialerummet ved siden af tegnesalen på vest-siden, hvilket fungerer nogenlunde, omend det kræver ekstra fokus på oprydning i rummet.Vi forsøger derudover at opretholde god orden omkring pladsering af tegneplader, bordbukke og andre undervisningsrelaterede genstande i tilstødende nisjer og rum langs korridorerne mellem de to tegnesale på henholdsvis øst- og vestsiden af 3. etasje. STUDIEADMINISTRASJON FOR MAAR/ ARKITEKTUTDANNINGENÆndringer i Studieadministrationen betyder, at samarbejdet overvejende har fungeret fint i indeværende år. Vi havde besøg fra administrationen i uke 33 med information til de nye studenter, og der har overordnet set ikke været klager vedrørende manglende kontaktpunkter og opfølgning i år. Der har været problemer i et enkelt tilfælde, hvor en student gav udtryk for manglende opfølgning, men der er grund til at tro, dette var et enkeltstående tilfælde. Det er dog ønskeligt, at administrationen fremover så vidt muligt informerer den emneansvarlige om samtaler med studenter omkring udfordringer i forhold til deltagelse i undervisningen. Medmindre noget vurderes som fortroligt, er det en stor hjælp at vide, hvis særlige hensyn må tages. Det kan være hensyn i forhold til at facilitere egnede studieforhold men også for at undgå unødvendige konfrontationer med særligt sårbare studenter. KAMD ORGANISERING I EKSISTERENDE AREALProjektet omkring KAMP er desværre skrinlagt.

Norsk

Mer om vurdering

Det avsluttende individuelle prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for vurderingen som Bestått/Ikke bestått i INSPERA etter utstillingsåpning og muntlig presentasjon (dag 1) og muntlig tilbakemelding på arbeidet fra sensor (på dag 2). Det som her vurderes er: a) kvaliteten på arbeidet som vist i utstillingen (90% vekt), og b) kandidatens faglige modenhet testet ved intervjuet (10% vekt).Det fysiske materiale, som presenteres på utstillingen, består av plansjer, skalamodeller og dokumentation av prosess. Et fotografi av dette innlevers på Inspera.Hver students arbeid blir vurdert kvalitativt av en sensor, i samarbeid med en sensorgruppe. Det settes tid begge dager til å diskutere arbeidet i sensor-gruppen for å avklare kvaliteten på arbeidet og kandidatens faglige modenhet. Sensorveiledning og krav til innlevert materiale ligger på Blackboard ved sensur.Ved klage vil det samme fysiske materialet bli vurdert som «bestått / ikke bestått».Ved eventuell "ikke bestått", og påfølgende tilbud om kontinuasjonseksamen i august, skal en videreutviklet eller ny besvarelse av det avsluttende individuelle prosjektarbeidet leveres og vurderes på nytt. Dette sker med samme innlevering som beskrevet ovenfor med direkte muntlig tilbakemelding etter studentens presentasjon.Utsatt eksamen på grunn av godkjent fravær legges normalt til kontinuasjonseksamen i august.

Anbefalte forkunnskaper

1: Ulike tegne- og modellverktøy 2: Erfaring med kreative prosesser

Forkunnskapskrav

Krever opptak til studieprogram: Arkitektur (MAAR)

Link til informasjon om emnet

Faglig innhold

Prosjektering og form: 75% Fagintegrert formaspekt. Todimensjonalt og tredimensjonalt uttrykk; 15% Fagintegrert arkitekturhistorisk og -teoretisk aspekt; 10% Grunnleggende øvelser og ferdighetstrening gjennom registrering av sted og arkitektur-prosjektering. Bærekraft-aspektet er gjennomgående i alt vi foretar oss. Inndeling og struktur på øvingene kan variere fra semester til semester, men er vanligvis inndelt slik:Øving 1: Fullskalabygging. Prosjektering M=1:10 + fullskalabygging. Forelesninger/ seminarer. Gruppearbeid. Øving 2: Registrering og formidling. Registrering, oppmåling og formidling av bygninger og landskap. Avlesing av arkitektur i et samfunnsperspektiv. Ekskursjon. Forelesninger/ seminarer. Øving 3: Arkitekturteori. Litteraturstudier i arkitekturteori. Gruppearbeid. Øving 4: Individuell avsluttende prosjekteringsoppgave. Forelesninger/ seminarer. Workshops. Reflekterende teams.Øving 5: Refleksjonsdel. Individuelt. Leveres digitalt. Visuell dokumentasjon og skriftlig refleksjon over egen læring. Det oppfordres til å gjøre egne koblinger mellom prosjekterings-oppgavene i Ark 1 og fagene som ordinært følges parallelt. Form og farge 1, Konstruksjonslære og Ex.Phil./estetisk teori.

Kursmateriell

Faglige tekster i pdf-format samt anbefalte bøker. Ved inntak vil studenten bli informet om nødvendig og anbefalt utstyr og verktøy som kreves for å gjennomføre studiet,

Læringsutbytte

KUNNSKAP Kandidaten har - grunnleggende kunnskap om arkitekturens teoretiske, praktiske, etiske og estetiske basis med vekt på aspektene Bruk, Sted, Rom og Tektonikk og samspillet mellom disse. - grunnleggende forståelse av arkitektfagets samfunnsrolle, fler-perspektiviske karakter og kunstneriske dimensjon. - oversikt over sentrale tema innen det 20. århundrets arkitekturhistorie. - en praktisk erfaring med og grunnleggende forståelse av elementære aspekter knytta til bærekraftspørsmålet i arkitekturen. FERDIGHETER Kandidaten - har grunnleggende ferdigheter i arkitekturprosjektering som prosess og metode. - behersker fagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer på et grunnleggende nivå og kan anvende disse i arkitekturprosjektering. - kan på et grunnleggende nivå anvende kunnskap om fagets naturvitenskapelige, samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske forutsetninger i arkitekturprosjektering. - kan anvende grunnleggende estetisk, kroppslige erfaringer og etiske vurderinger i arkitekturprosjektering. - kjenner til og kan bruke grunnleggende tegnekonvensjoner i fremstilling av arkitektoniske tegninger som plan, snitt og fasader. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan formidle eget arkitektfaglig arbeid i form av plansjer og modeller på et begynnende profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng - tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap innenfor rammen av faget. - kan reflektere over og posisjonere eget faglig bidrag i forhold til etiske og bærekraftsrelaterte problemstillinger i praktiseringen av faget. - kan bidra konstruktivt i samarbeidsprosjekter og ha forståelse for ulike kunnskapsområders perspektiver. - har forståelse av flerperspektiv tenking (kompleksitets aspektet) og arkitekturens kulturbærende rolle (dybde aspektet). 

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen foregår hovedsakelig som prosjektarbeid med veiledning på tegnesalen og baseres på ferdighetstrening samt utvikling av forståelse for fagets egenart. Det oppfordres til nysgjerrighet og åpen holdning i oppgaveløsningene. Det legges vekt både på gruppearbeid, slik at forskjellige syn og erfaringer blir en del av kunnskapsbasisen, og selvstendig arbeid der individuelle læringsprosesser står i sentrum. Teoretisk del: Forelesninger, seminarer, litteraturstudier.Semesterets øvinger, workshops, befaringer, ekskursjoner, forelesninger, veiledninger og felles dialoger lager grunnlaget for eget læringsutbytte og felles tegnesal-kultur. Dokumentasjon over alle øvinger og en egen, kort refleksjon levers som individuell portefølje på BLACKBOARD ved semesterets avslutning.Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om det gjennomføres en ekskursjon. Studenter som deltar på ekskursjon, må regne med å betale en egenandel. Studenter som ikke deltar på ekskursjon, vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.

Arkitektur 1 - Introduksjon til arkitektur 

Arkitektur

Arkitektur - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24049)/FieldValuesAsText

KAMD og samling av kreative fag - hvordan vi organiserer oss på kort sikt kan henge mer sammen med hvordan vi vil organisere oss på lang sikt. AD må bredt ut med den gode dialogen om hva vi kan og vil gjøre på lang sikt- og dermed åpne et mulighets-rom vi umiddelbart kan undersøke. Kan Ark 1-fullskalabygging bidra positivt i denne prosessen allerede fra høsten? Vi bør i tilfelle få i gang dialog om dette før utgangen av mars.

Tiltak

KAMD ORGANISERING I EKSISTERENDE AREAL


-	Oppstart med studieadm. har fungert svært fint og knirkefritt i år, med felles samling i auditorium og balansert og riktig mengde informasjon. Det ble også formidlet at det skal være: Lav terskel å ta kontakt med studieadministrasjon for arkitekt. Både per mail og i person.
Noen få studenter har dessverre på slutten av semesteret meldt inn at det er vanskelig å få svar ved mailkontakt med studieadministrasjon, og at det heller ikke er lett å finne støtte fysisk. 

Her er det et klart forbedringspotensial. Lærerteamets forslag er:

-	Mulig å opprette fast kontortid? Egnet sted i 2. eller 3.etg. med fast åpen kontortid. For eksempel i tre timer hver dag, mandag-torsdag. Det hadde også vært lurt at vi visste hvor vi skal sende studenter med utfordringer som bør løses på annet sted enn på tegnesalen- både når det gjelder et fysisk sted- og at epost fungerer som kommunikasjonsform.

-	Mulig å ha felles epost ordning slik at dersom den som har hovedansvar er syk, så kan neste følge opp?

-	En med 100% hovedansvar for alle emner innen grunnkurs, og en med 100% hovedansvar for masterkurs, samt 100% stilling som både tar diplom-master og støttefunksjoner for de to andre? 

Fra vårt perspektiv som faglærergruppe, så ville det vært fordel om alle grunnkurs hadde en og samme person å forholde seg til- både i forhold til oppmelding og kont tidlig på høsten, oppretting av sensorgrupper, sensur og eventuelt klage, og ikke minst oppfølging av EpN. 

ANSVARLIG:
Er dette et forslag til tiltak, en oppgave eller et avvik, og hvem kan løse utfordringen?
Er det daglig ledere ved IAT og IAP som bør ta tak i dette, eller er det nest-ledere for utdanning ved arkitekt-instituttene? Eller er det leder for programmet? 


STUDIEADMINISTRASJON FOR MAAR/ ARKITEKTUTDANNINGEN

Ønske om  å fremskynde den digitale HMS-undersøkelsen til å gjelde allerede for fullskala. Slik at våre studenter både får verkstedkurs og driller seg selv i hvordan opptre lurt på byggeplass og på ekskursjoner.

I tillegg til kurs om modellverkstedutstyr og rydding på tegnesal, forslag fra studentene om å primært fokusere på verktøy og utfordringer i byggeperioden utenfor tegnesal.

Se en HMS-video og skrive under? Digital test?
-	Oppvarming
-	Hjelm 
-	Fall
-	Roterende sagblad og kutt
-	Liten trebit som kiler seg fast i saga

-ansvarliggjøring av de 4 med HMS-ansvar hver dag på byggeplass for Ark 1: De med HMS-ansvar bør ta en runde annenhver time. En må stå og ha kappsag-oppsyn. Vitass og emneansvarlig følger opp.

For tegnesal, hvert kull kan ved oppstart lage egne tegnesal-vett-regler, for rydderutiner.

Forøvrig må:
-Ark 2 må rydde tegnesal etter endt sensur i juni, slik at NTNU-HUS-DRIFT kan foreta grundig vask av flater i rommet/ rommene før vi møter de nye ARK 1 studentene ved IMMATRIKULERINGEN.
-Vi må få kuttet til slik at det er mulig å sette søppelkasser under benken- og ikke slik at de flyter rundt i rømningsfeltet. 
-Det bør etableres fast plass for koster og utstyr for vask. Tilgang til /åpent vaskerom i gangen hadde vært en ide?

Mulig for snart/nylig opprettet romkommite å følge opp disse siste punktene.

For HMS-rutiner: jeg setter Dagny som daglig leder for IAT på dette selv om dette gjelder hele arkitekturprogrogrammet og i like stor grad IAP. 
 
Regner med dette er et tiltak, og ikke en oppgave?

Det vil være en hjælp, hvis information fra studenter om fravær, læringsproblemer og lignende, der formidles til Studieadministrationen, fremover videreformidles til den emneansvarlige. Dette gælder selvfølgelig udelukkende ikke-fortrolig information.

Oplysning om ikke-fortrolig information fra studenter

1.STUDIO  / ORGANISERING PÅ TEGNESALAntall studenter er fordelt likt på de to salene vi har hatt til rådighet (55 studenter på saler med kapasitet til henholdsvis 60 og 80). På den minste salen (ROM 328-326-324) har våre studenter delt lokalet med 22 masterstudenter. På den største salen (ROM 327-325-323-321) har både vi, Form og farge 1 og Konstruksjonslære hatt stor glede av å disponere hele rommet denne høsten, med plass til tre ulike felles workshoper. Til våren 2023 vil denne salen deles med et masterkurs (ROM 321). Fra høsten 2023 skal vi igjen ha kullstørrelser på 80 studenter. Opptaket vil da bli på 100, og ikke 130 som i fjor. Erfaring tilsier at 10-15 bytter emne / institutt/ fakultet internt på NTNU den første måneden.  NYTT TILTAK:Vi har erfart at det er en fordel for Ark 1 å sitte i to saler og dele rom med masterstudenter, så lenge det ikke blir en stor gruppe med førsteklassinger på den ene siden og en liten på den andre siden. 2.KAMDDet er satt i gang initiativ både fra dekan og fra instituttene om mulighetsstudie innenfor eksisterende struktur og organisering av denne, nå som KAMD ikke skal realiseres som nytt bygg. Dette må gis handlekraft! NYTT TILTAK:Vi mangler en god dialog rundt hva vi kan gjøre på lang sikt – og dermed bør gjøre på kort sikt. -        Noe forum for arkitektutdanningen kan ta tak i løpet av februar 2023? 3.FULLSKALABYGGING OG TRADISJONELT BYGGHÅNDTVERK PÅ KALVSKINNETStor mulighet for samkjøring i gode lokaler, hvor vi også kan ha byggevirksomhet med god oversikt. Men vi må prioritere smart for at AD skal ha råd til mer areal på Kalvskinnet. Dette vil kunne frigjøre 35 m2 lagringsplass i kjeller under modellverksted- men ut over dette? Kalvskinnet er i realiteten først klart for våre studenter høsten 2024. 4.BEMANNINGKapasiteten er ok nå som kullstørrelsen skal gå ned. VI har også vært svært heldige med nyansettelser. Vitass -stilling som rekrutteringsstilling er dessverre ikke godt utviklet ved våre to faggrupper: FORM og TEKTONIKK.  5.SAMARBEID MED BIFAGENE Fungerer svært godt med Form og Farge 1. Vi fikk for første gang til et godt faglig møte med ExPhil hvor leder av emnet analyserte for studentene fullskala-byggeprosjektet sett fra filosofisk- og vitenskapteoretisk ståsted. NYTT TILTAK:Samarbeide med fagansvarlig for AAR4250 Arkitektur som teknologisk praksis.Dette gjelder som alternativ for studenter som allerede har gjennomført Ex.Phil. Vi er nå i dialog med emneansvarlig for dette kurset, som vil forsøke å legge undervisning i dette emnet til fredager i høstsemesteret.

Vi er stolt av å bidra med å videreføre et meget godt utviklet og faglig godt begrunnet opplegg. På samme måte som i fjor, har vi ønsket å fortsette både den gode samarbeidskulturen og formidle forståelsen av studiet som en prosess der reel læring og dybde-læring er det sentrale. Vi vektlegger verdien av den kreative prosessen ved å legge til rette for mange mulige riktige svar og muligheter til og i feil. Studentene reflekterer gledelig vis også selv over at de trenger mye trening både på å forholde seg til nye verktøy og på å håndtere komplekse problemstillinger gjennom bygget form, nye metoder, visualiseringer av mulighetsrom og plutselige endringer av premiss.  Vi ser at flere studenter ved oppstart mangler grunnleggende ferdighetsnivå på tegning og modellbygging(både analogt og digitalt), og målet er å få alle til å erfare mestring og utvikling sammen med at de få som har estetisk praksis eller fag som bakgrunn kan bidra inn og utvikle seg selv gjennom både å lære bort, inspirere hverandre- og bli inspirert selv- av eldre studenter og det regionale og internasjonale fagmiljøet vi er koblet på gjennom forelesningsrekker, forskning og nettverk. Denne høsten har vi ønsket å formidle fornyet bevissthet rundt begrepet bærekraft i hver enkelt øving, og vi har i felleskap reflektert over: hva er bærekraftig med å bygge et midlertidig prosjekt i felleskap på Campus Gløshaugen? Hva er de bærekraftige aspektene ved å bygge i distriktet- knyttet til ekskursjonen og øvelsene på Stokkøya. Og til sist: hvordan kan du arkitektonisk forbedre et sted sentralt langs felleskapets grøntdrag i Trondheim- med utgangspunkt i lokalt tilgjengelige og /eller gjenbruk av materialer. Studentene er også bedt om å reflektere over følgende etter endt semester: hva skjer med byen -eller stedet- når vi bygger? Vi er også opptatt av å legge til rette for faglig dialog og felles refleksjon rundt (både kulturelt betinget, fenomenologisk, strukturelt og naturvitenskapelig kunnskap ved å ta utgangspunkt i) følgende fire grunnleggende begreper for arkitektonisk form: sted, bruk, rom og tektonikk. Lærerteam er også hele tiden i faglig utvikling og i rullering av ansvarsområder, og vi forsøker som studentene selv også å løse dette på best mulig måte gjennom utprøving og evaluering.  På grunnlag av studentenes og faglærernes vurdering samt de eksterne sensorenes tilbakemelding, må kvaliteten på kurset sies å være på et høyt nivå. FOR PLANLEGGING AV HØSTENS ARK 1-KURS 2023: se VEDLEGG: vedlagt møtereferat fra emneansvarlig, hvor fakta om kurset og gode forslag og tips til gjennomføringen er uthevet i rekkefølge etter semesterets oppbygging: Møte 1:Introdagene (forelesning, semesterplan, workshop/tegner trær/utstyrspakke og info/Øysand)Designfase Øving 1Kobling til Form og farge 1Byggefase Øving 1 Møte 2:Øving 2: ekskursjon til Stokkøya, Oppmåling, Registrering, Modell, TegningKobling til Form og farge 1Øving 3: arkitekturteori, en introduksjonØving 4: oppstarts-uke Møte 3:Øving 4: prosjekteringsfaser og sensurSituasjonsforståelseØving 5 VEDLEGG Grunnboka:Digital versjon av grunnboka (tidligere Rødboka) er både presentert i en introforelesning og gjort tilgjengelig via Blackboard ved oppstart. Heftet tar for seg utgangspunktet for emnet, pedagogisk og faglig profil, semesterplan, læringsmål og praktisk info knytta til gjennomføringa av emnet- som forventede utgifter og utstyrslister og kontaktinfo. Om kvaliteten i emnet, hentet fra referansegruppens rapport (se også eget vedlegg):Dialogen og samarbeidet mellom emneansvarlig og referansegruppen vurderes som god. Generelt har fagansvarlige har vært mye til stede og også lett å få tak i dersom man har hatt spørsmål eller behov for synspunkt. Læringsutbyttet for dette faget har vi derfor inntrykk av at mange synes er svært nyttig både arbeids- og studiemessig fremover. Referansegruppen vurderer læringsmiljøet som svært godt.Gjennom semesteret har vi jobbet med et vidt spekter av forskjellige prosjeker, alt fra teori til praksis, som har introdusert oss for arkitekturfaget. Dette har sørget for at faget ikke har hatt en ensforming struktur og at vi ikke kunne gå lei av å jobbe med det samme oppgaven gjennom semesteret.

TILKNYTTET STUDIO 1.     TEGNESALKULTUR 1: STØY PÅ SAL I EKSAMENSPERIODE Vi i lærerteamet vurderer alle øvinger som «eksamen» og tillegger alt arbeidet og alle øvingene i løpet av høsten like stor faglig verdi. Det studentene kaller eksamen er den individuelle øvingen som går de 5 siste ukene av semesteret.  Studentene i referansegruppen foreslår fine tiltak som vi vil oppfordre til i Ark 2 og for neste årskurs (orange tekst): 1. et forum der det er greit der man sier ifra. Lage kultur hvor det er lav terskel for å si i fra når volum stiger unødig . 2. Mellomrommet bør disponeres bedre. Kanskje brukes som pauserom. 3. Stilletid på sal fra etter forelesning til lunsj og fra etter lunsj.4. Referansegruppe og lærerteam utarbeider klassenormer/regler allerede ved introuka/øving 1: legge opp til at hvert studio utvikler og samarbeider frem utkast til tegnesalvett/regler/normer – som kan bearbeidet i løpet av semesteret. 2.     TEGNESALKULTUR 2: DØGNING SOM UKULTUR Døgning ved innleveringsspurt som ukultur er meldt inn av studentene i referansegruppa. Det er også da det skjer farlige ting (eks: folk kutter seg i finger med plakatkniv). Det er ikke forventet eller lagt opp til fra lærerteamet side at studentene skal jobbe mer enn tre arbeidsdager i uken. Men det krever full konsentrasjon når du først jobber. Kommentar til: «ta deg pause,  gå hjem å spis» . Vi vil at lærere går frem som forbilde og slår ned på dette. Dette er noe vi er bevisst, og noe vi indirekte og direkte tok opp flere ganger i løpet av høsten. Mange har ikke helt oversikt over hvor lang tid ulike tegninger og modeller tar å lage, og har for høy detaljeringsgrad på «uviktige ting» - men det er jo også dette som er læring gjennom å gjøre. Direkte språk og erfaringer fra oss og læringsassistenter skal gjentas også neste år, men mest sannsynlig er det den grunnleggende holdningen som studentene selv setter ord på som er rådende: MEN  én natt må være greit (sen kveld). 3.     NORDISKE SPRÅK, LYDBILDE OG TEMPERATUR:Mange sliter med forståelsen av dansk på muntlige forelesninger. Vi har ny dansk kollega som i løpet av høsten har tilpasset språket meget godt. Språkloven fra 1.januar 2022 er laget for å sikre og utvikle norsk og norsk fagspråk. Det at studentene møter noedansk dialekt, og dermed utvider sitt nordiske ordforråd, ser vi i lærerteamet som et styrke over tid. Dette handler mer om trygghet i gruppen til å rekke opp hånda når det dukker opp et ord som er vanskelig å forstå. Det at vi måtte gjennomføre alle forelesninger på tegnesal gir derimot flere utfordring både med lyd, temperatur og luftkvalitet.Utfordringen med enkelte uvante ord i starten forsterkes med uegnet forelesningsrom (både med flatt gulv hvor de som sitter bakerst hører og ser dårligere) og høy viftelyd i deler av rommet -og ujevn temerpatur som fremkaller søvnighet.  4.     AUDITORIUM:Vi har hatt forelesninger i den største salen (del 325). Dette har fungert greit, men ingen forelesninger bør gå over to timer. Men dette er ikke et egnet sted for forelesninger for grupper større enn 50. Vi mangler god ordning for å få tildelt auditorium. Målet må være å få bedre intern styring på NTNU med fordeling av auditorium. Har virkelig NTNU for få auditorium å fordele ? Vi ønsker oss at grunnutdanninga ved MAAR fikk tilgang til 3 auditorum med plass til 100-110 i hver sal. Slik at vi kan fordele tidspunkt med kunnskapsemner og prosjekteringsemner internt. Så kunne vi legge ut i fellessystemet når vi IKKE benytter oss av auditoriet. UTENFOR STUDIO 1.     BETALING AV EKSKURSJONER: Vi forholder oss til avgjørelsen om at utgifter til ekskursjoner (reise og overnatting) ikke skal overstige 4000 på to semester. For å kunne gjennomføre ekskursjonen til Stokkøya med Ark 1 må studentene betale inn 500,- til felles utgifter med transport. Dette informeres det om både i introuka og det legges ut informasjon på nett (PDF med oversikt over utgifter knyttet til verktøy på tegnesal, fullskalabygging og ekskursjon). De må også melde seg på turen en måned før vi reiser. I tillegg kan vi minne studentene på dette flere enn to ganger muntlig til neste høst.  Det som er en utfordring det første semesteret er at mye tegne- og modellutstyr som brukes resten av studiet og yrkeskarrieren kommer som et utlegg første semester. Ekskurssjonene er anbefalt, men frivillige. De to arkitekturinstituttene prioriterer og sponser i tillegg alle ekskursjoner med en betydelig sum.For ekskursjon til Østerrike i Ark 2 (2.semester) er vi tidlig ute og ber vi studentene finne reise tur/retur og en-to overnattinger i Wien som totalt ikke overstiger 3500,-. Referansegruppen for studentene hevder: problematisk er pris og urealistiske estimater av pris for ekskursjoner. Erfaringstall fra fjorårets ekskursjon tilsier at det er mulig å holde seg innenfor dette beløpet, men at det er en variasjon mellom de som finner billige alternativ og de som må ta til takke med dyrere løsninger. 2.     STUDIEADMINISTRASJON FOR MAAR/ ARKITEKTUTDANNINGENLav terskel å ta kontakt med studieadministrasjon for arkitekt. Både per mail og i person.-        Oppstart med studieadm. har fungert svært fint og knirkefritt i år, med felles samling i auditorium og balansert og riktig mengde informasjon.-        Noen få studenter har dessverre på slutten av semesteret meldt inn at det er vanskelig å få svar ved mailkontakt med studieadministrasjon, og at det heller ikke er lett å finne støtte fysisk.  Her er det et klart forbedringspotensial. Lærerteamets forslag er:-        Mulig å opprette fast kontortid? Egnet sted i 2. eller 3.etg. med fast åpen kontortid. For eksempel i tre timer hver dag, mandag-torsdag. Det hadde også vært lurt at vi visste hvor vi skal sende studenter med utfordringer som bør løses på annet sted enn på tegnesalen- både når det gjelder et fysisk sted- og at epost fungerer som kommunikasjonsform.-        Mulig å ha felles epost ordning slik at dersom den som har hovedansvar er syk, så kan neste følge opp? -        En med 100% hovedansvar for alle emner innen grunnkurs, og en med 100% hovedansvar for masterkurs, samt 100% stilling som både tar diplom-master og støttefunksjoner for de to andre? Fra vårt perspektiv som faglærergruppe, så ville det vært fordel om alle grunnkurs hadde en og samme person å forholde seg til- både i forhold til oppmelding og kont tidlig på høsten, oppretting av sensorgrupper, sensur og eventuelt klage, og ikke minst oppfølging av EpN.  3.     HMS I STUDIO OG PÅ BYGGEPLASS: HMS tegnesal:-Ark 2 må rydde tegnesal etter endt sensur i juni, slik at NTNU-HUS-DRIFT kan foreta grundig vask av flater i rommet/ rommene før vi møter de nye ARK 1 studentene ved IMMATRIKULERINGEN.-Vi må få til å sette søppelkasser under benken- og ikke slik at de flyter rundt i rømningsfeltet. -Det bør etableres fast plass for koster og utstyr for vask. Tilgang til /åpent vaskerom i gangen hadde vært en ide?TILTAK: kan vi løse flere av disse enkle sakene studie-administrativt (ROM-KOMMITE?), siden dette gjelder de fleste av våre tegnesaler. HMS PÅ BYGGEPLASS: I tillegg til kurs om modellverkstedutstyr, forslag fra studentene om å primært fokusere på verktøy og utfordringer i byggeperioden:ansvarliggjøring av de 4 med HMS-ansvar hver dag: De med HMS-ansvar bør ta en runde annenhver time. En må stå og ha kappsag-oppsyn.Se en HMS-video og skriv under? -        Oppvarming-        Hjelm -        Fall-        Roterende sagblad og kutt-        Liten trebit som kiler seg fast i sagaTILTAK: Ønske om  å flytte også HMS-undersøkelsen som ble tatt først under øving 2, den bør fremskyndes for vår del. Avklare dette med daglig leder Dagny/IAT eller daglig leder Olav/IAP eller Programleder?

Det avsluttende prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for vurderingen gitt på INSPERA. Alle øvrige øvinger vurderes som godkjent/ikke godkjent gjennom innlevert portefølje på BLACKBOARD. Ved ordinær eksamen får studentene presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor. Sensor gir ved ordinær eksamen en muntlig tilbakemelding på arbeidet. Det er det fysiske materialet som gir bakgrunn for vurdering av arbeidet. Sensorveiledning og krav til innlevert materiale/ oppgavehefte/-er ligger på Blackboard ved sensur.Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode.

Prosjektering og form: 75% Fagintegrert Formaspekt. Todimensjonalt og tredimensjonalt uttrykk.: 15% Fagintegrert arkitekturhistorisk og -teoretisk aspekt: 10% Grunnleggende øvelser og ferdighetstrening gjennom registrering av sted og arkitekturprosjektering:- Oppgave 1: Struktur i landskap. Prosjektering M=1:10 + fullskala bygging. Forelesninger/ seminarer. Gruppearbeid. - Oppgave 2: Arkitektur og samfunn. Registrering, oppmåling og formidling av bygninger og landskap. Avlesing av arkitektur i et samfunnsperspektiv. Ekskursjon. Forelesninger/ seminarer. Litteraturstudier i arkitekturteori.Gruppearbeid. - Oppgave 3: Individuell avsluttende prosjekteringsoppgave. Forelesninger/ seminarer. Workshoper.-Oppgave 4: Refleksjonsdel. Individuelt. Leveres digitalt. Visuell dokumentasjon og skriftlig refleksjon over egen læring. Det oppfordres til å gjøre egne koblinger mellom prosjekterings-oppgavene i Ark 1 og fagene som ordinært følges parallelt; Form&amp;Farge 1, Konstruksjonslære og Ex.Phil./estetisk teori.

KUNNSKAP Kandidaten har - grunnleggende kunnskap om arkitekturens teoretiske, praktiske, etiske og estetiske basis med vekt på aspektene Bruk, Sted, Rom og Tektonikk og samspillet mellom disse. - grunnleggende forståelse av arkitektfagets samfunnsrolle, fler-perspektiviske karakter og kunstneriske dimensjon. - oversikt over sentrale tema innen det 20. århundrets arkitekturhistorie. - en praktisk erfaring med og grunnleggende forståelse av elementære aspekter knytta til bærekraftspørsmålet i arkitekturen. FERDIGHETER Kandidaten - har grunnleggende ferdigheter i arkitekturprosjektering som prosess og metode. - behersker fagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer på et grunnleggende nivå og kan anvende disse i arkitekturprosjektering. - kan på et grunnleggende nivå anvende kunnskap om fagets naturvitenskapelige, samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske forutsetninger i arkitekturprosjektering. - kan anvende grunnleggende estetisk, kroppslige erfaringer og etiske vurderinger i arkitekturprosjektering. - kjenner til og kan bruke grunnleggende tegnekonvensjoner i fremstilling av arkitektoniske tegninger som plan, snitt og fasader. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan formidle eget arkitektfaglig arbeid i form av plansjer og modeller på et begynnende profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng - tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap innenfor rammen av faget. - kan reflektere over og posisjonere eget faglig bidrag i forhold til etiske problemstillinger i praktiseringen av faget. - kan bidra konstruktivt i samarbeidsprosjekter og ha forståelse for ulike kunnskapsområders perspektiver. - har forståelse av flerperspektiv tenking (kompleksitets aspektet) og arkitekturens kulturbærende rolle (dybde aspektet).

Undervisningen foregår hovedsakelig som prosjektarbeid med veiledning på tegnesalen og baseres på ferdighetstrening samt utvikling av forståelse for fagets egenart. Det oppfordres til nysgjerrighet og åpen holdning i oppgaveløsningene. Det legges vekt både på gruppearbeid, slik at forskjellige syn og erfaringer blir en del av kunnskapsbasisen, og selvstendig arbeid der individuelle læringsprosesser står i sentrum. Teoretisk del: Forelesninger, seminarer, litteraturstudier.Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om det gjennomføres en obligatorisk eller frivillig ekskursjon. Obligatoriske ekskursjoner er gratis for alle studenter, mens studenter som deltar på frivillige ekskursjoner, må regne med å betale egenandel. Studenter som ikke deltar på frivillige ekskursjoner, vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18562)/FieldValuesAsText

Vurdering av utviklingen av kvaliteten i emnet er ryddet i punktene:<ul><li>Læringskultur</li><li>Sted, bruk, rom og tektonikk:</li><li>Utfordringer og handlingsplan</li></ul> På grunnlag av studentenes og faglærernes vurdering samt de eksterne sensorenes tilbakemelding, må kvaliteten på kurset sies å være god.  Læringskultur: Studenter og lærere vil fortsette å utvikle den gode samarbeidskulturen for forståelsen av studiet som en prosess der reel læring og dybdelæring er det sentrale- og ikke rett svar/endelig produkt, og vurderingen gjennom karakterer. Sted, bruk, rom og tektonikk: Vi er opptatt av å legge til rette for faglig dialog og felles refleksjon rundt både kulturelt betinget, fenomenologisk, strukturelt og naturvitenskapelig kunnskap ved å ta utgangspunkt i fire grunnleggende begreper for arkitektonisk form.  UTFORDRINGER; Handlingsplan med tiltak -       Opptak: Første semester består i stor grad av å være i prosess gjennom ulike uttrykk og visualiseringsverktøy. Vi bør stille krav til større bredde i kompetanse enn kun karakterer ved opptak til studiet. Er dette noe programrådet kan følge opp?  -       Studio: <ol><li>Finnes det eksisterende lokaler som er mer hensiktsmessig? Studentene er i dag fordelt på to tegnesaler. Vi ser åpenbart en pedagogisk svakhet å dele kullet i to, men ser også verdien av å ha litt mer plass per student med de to tegnesalene vi har hatt tilgang på. Gunstige tegnesal-lokaler for 100 nye studenter er førsteprioritet. Hvordan skal tegnesaler fordeles fremover, med at vi som institusjon for tredje år på rad har å gjøre med ekstra store kull? </li><li>Det samme gjelder forelesnings-fasiliteter. Kan grunnkursene få fast eierskap til og selv administrere og dele på to auditorium som S1 og S2 før lunsj, vil det løse kabalen betraktelig for prosjekteringsemnene Ark 1-6.</li><li>KAMD/ fremtidens arealer som planlegges nå: Vi har fått inntrykk av at areal-tall som benyttes i programmeringen for KAMD er fra 2012 . Vi håper at oppdaterte kullstørrelser fra 2020 er tatt med i vurderingen. Hvis ikke kan vi potensielt ende opp med for små tegnesaler for studentene våre, og vi vet jo at Statsbygg må benytte seg av fellesarealer for å få regnestykket til å gå opp. Fleksible fellesarealer er dessverre ikke en bra løsning for den typen undervisning vi driver med. Jeg vil si det er en ganske stor krise for vårt pedagogiske opplegg hvis vi blir tvunget inn i faste tegnesaler som er for små for 100 studenter… Eller Mammon forby; at studentene ikke får faste plasser til prosjektarbeidet sitt.</li></ol> Er også disse tre punktene noe programrådet kan følge opp?   -       Bemanning må minst holdes på det minimumsnivået vi har i dag. At vi har opptak med plass til 100 studenter krever fem læringsassitenter, vit ass + 5 veiledere (totalt 6) for at veiledning og undervisning i kategori B skal kunne gjennomføres tilfredsstillende. Ideelt med overlapp hvert tredje år med lektor og ny vit.ass. De ulike øvingene trenger ulik bemanning. Et fast kjerneteam på tre har fulgt hele semesteret. Hele 7 stillinger er uavklart for høsten 2022: Vi mangler viktige brikker i lærerteamet, da Amund Rolfsen (øv2), Vegard Forbergskog (øv 2 og 3), Ida Ekerhovd(øv 3), Eileen Garman Johnsen(øv 2), Gro Rødne, Aleksandra Raonic og Bjørn Otto Braaten (øv 3) av ulike grunner ikke kan bidra høsten 2022.  Bemanningsplan vil avklares i løpet av februar for å være i rute med planlegging og eierskap til det faglige opplegget, spesielt for planlegging av fullskalabygging og ekskursjon (oving 1 og 2) Innspill for fast rullering: Vitass kan fremover ansattes for 3 år, hvor det tredje året som lektor med overlapp med ny vitass (se foreslått rulling visualisert på mail fra August Schmidt). -      Samarbeid med "bi-fagene" (til sammen 7,5 SP; Form&amp;Farge/ExPhil/konstruksjonslære) kan utvikles videre. Potensialet for å trekke tråder mellom perspektivaspektet i Ark 1 og Ex.Phil er stort, men krever en større innsats både mhp. planlegging og innhold allerede tidlig i vår-semesteret. Det har vært litt utfordrende å få til konkret og konstruktiv dialog med Ex.Phil. De ønsket ikke å samle alle arkitektstudenter i en gruppe, og har heller ikke oversikt over hvem tar emnet før det setter i gang. Tiltak 1: Vi forsøker igjen denne våren å gå i dialog, Tiltak 2: vi vil også sende over tekstene studentene har blitt utfordret på i teoriuka (øv2) for å se om det er faglig overlapp.

Vurderingen om gjennomføringen av emnet er ryddet i temaene:  -     Kort om undervisningen-      Tidsbruk / semesterplan-      Undervsiningsteam-      Sensur/sensorer øving 3-      Fasiliteter-      Gjennomføringsform-      Verktøy-opplæring-      Informasjonsflyt-      Mer om vurdering av de fire øvingene-      Kobling til bifag/ kunnskapsemner som går parallelt Kort om undervisningen:  Semesteret er delt i fire øvinger. Øving 3 er den første individuelle prosjekteringsoppgaven, og bygger direkte på erfaringer fra øving 1 og 2. I tillegg legges det i øving 3 vekt på en åpnende oppstartsprosess for å bevisstgjøres egne romlige preferanser. Strukturen i emnet er godt utprøvd, med variasjoner og fornyinger av oppgaver og formuleringer hvert år. Semesteret består hovedsakelig av prosjektarbeid med veiledning på tegnesalen og baseres på ferdighetstrening samt utvikling av forståelse for fagets egenart. Det oppfordres til nysgjerrighet og åpen holdning i oppgaveløsningene. Det legges vekt på gruppearbeid, slik at forskjellige syn og erfaringer blir en del av kunnskapsbasisen, og selvstendig arbeid der individuelle læringsprosesser står i sentrum. Det avsluttende prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for vurderingen. Alle øvrige innleveringer vurderes som godkjent/ikke godkjent gjennom innlevert portefølje. Ved ordinær eksamen får studentene presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor. Sensor gir ved ordinær eksamen en muntlig tilbakemelding. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen. Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode. Sensorveiledning og krav til innlevert materiale/ oppgavehefte/-er ligger på Blackboard ved sensur. Se vedlagt sensurveiledning. Tidsbruk semesterplan: Arkitektur 1 (15 sp) har disponert tre dager i uken i ukene 35-36, 39-42, 44-51 (se semesterplan).  UNDERVISNINGSTEAM 2021: Fast kjerne-team på 3 personer:Nina Haarsaker (emneansvar), Hanna Landfald Hanssen (vitass) og Andreas Gjertsen I tillegg har følgende bidratt: ØV 1: August Schmidt, Anne Helga Henning, (Gro Rødne og Aleksandra Raonic)ØV 2: Eileen Garmann Johnsen, August Schmidt, Vegard Forbergskog, Anne Helga Henning (forelesning), Amund Rolfsen( Teoriuke)ØV 3: Vegard Forbergskog, Bjørn Otto Braaten, Ida Ekerhovd. Alle fem veiledere har vært fordelt på hvert sitt studio /20 studenter. Hanna Landfald Hanssen har i tillegg til å koordinere emnet i denne fasen steppet inn som veileder for alle studio ved sykdom/annet.ØV 4: Kjerneteamet. Digital presentasjon og innlevering. Læringsassistenter: Det har blitt avholdt jevnlige møter med lærerteamet, hvor 5 læringsassistenter har deltatt ved ett møte for hver av de tre delfasene. Lærings- assistentene har bidratt med forelesninger og med veiledning under øving 3.Læringsassistenter dette semesteret:Petter Ringstad, Astrid Karolina Paulsson, Birk Keiseraas, Miriam Eilén Nerheim, Vegard Lien Egen muntlig sensur av øving 3: med bestått/ikke-bestått på Inspera. Oppgaven ble evaluert av et sensorteam på 5 samt lærerteamet (6 faglærere) på bakgrunn av følgende kriterier: se vedlagt sensorveiledning. Sensorerteam 2021: Tre interne: Gro Rødne, Jørgen Tellefsen Relling, Fredrik Shetelig,To eksterne: Zdravko Zivanovic, Lydia Anker Høyem Fasiliteter: 1.Lokale til et høyere antall studenter: siden første årskursstudentene er blitt prioritert, og for å kunne håndtere størrelse på gruppen innenfor COVID/CORONA-begrensningene har vi de siste to årene operert med to tegnesaler. Den største tegnesalen har et vanlig år en maks begrensing på 80 studenter.Under Corona har det vært 60 studenter i denne salen (vest) og 40 i den mindre salen (øst). Dette har medført:- Første år uten klaging på dårlig luftkvalitet (annet enn under innspurt og sensur).-Tilfredsstillende mulighet for gruppegjennomganger. 2.Utstyr på tegnesalene: Papp-plater som benyttes som vegger og utstillings-plansjer er rufsete og bør byttes ut. Mange hyller, tegnebord, felles modellbord og stoler trenger en oppgradering. Det at det er flere generasjoner og farger på møbler gjør at tegnesalene fremstår sjuskete og rotete. Det er heller ikke gunstig søppelhåndtering på salene pr i dag. Nøkkelkort-ordningen bør også revurderes.Under Corona er studentene for øvrig blitt oppfordret til å spise matpakke på plassene sine. Tekjøkken og bespisning bør håndteres annerledes. Gjennomføringsform: Endringen fra oppgave til øvelse. Vi har videreført firedeling av semesteret, men endret fra «oppgave» til «øvelse». Øvelse som begrep er valgt for å presisere at vi vektlegger prosessen- med utvikling av prosjekter gjennom (for flere nye og uvante) kreative verktøy og bevissthet rundt og refleksjon over egen læringsutvikling. Fire øvelser: Både lærerteam og studentenes tilbakemelding tilsier at vi bør fortsette med de 4 ytterpunktene av øvelser. Det er presisert at kun øving 3 skal vurderes på nytt ved eventuell kont. Hver øvelse revideres og omformuleres hvert år, slik at skiftende lærergruppe- sammensetninger får eierskap til problemstilling og gjennomføringsform. Faglærere i lærerteamet har tatt eierskap til det pedagogiske opplegget. Deltagelse: Vesentlig for det pedagogiske opplegget er at studentene oppfordres aktivt til å delta med egne faglige synspunkter, ved å kjøre større grad av gruppeveiledninger også under den individuelle øvingen. Forelesninger og seminarer: Det er en fordel å ha alle samlet med fysisk tilstedeværelser også på forelesninger. Alle forelesninger, presentasjoner og seminarer har vært hybride, hvor rundt 2-10 studenter har fulgte opplegget digitalt. Forelesninger og innspill har vært direkte, og ikke med opptak. Muligheten for å ha tilgang til auditorium til gunstige tidspunkt (9-10 og 10-12) mandag-tirsdag-torsdag har det ikke vært mulig å få til avtale på via studiadm. og bookingsystemet slik det fungerer i dag. Forelesning i tegnesal øst er ikke ideelt for en såpass stor gruppe, og har fungert som en nødløsning gjennom hele semesteret. Mellomrommet har vært bortleid på aktuelle tidspunkt.  Verktøy opplæring Det ble holdt digitale forelesninger om bruk av tracer og linjal (projeksjonstegning- både analog og digital), oppmålingsprinsipper, skissemodellen som utviklingsverktøy, modellfoto, layout og dummy som utviklings og formidlingsverktøy, og enkel introduksjon til InDesign. InformasjonsflytBlackboard benyttet for å legge ut en fil for hver øvelsene med egen fil med detaljerte kalender for perioden. Eventuelle unntak og meldinger deles som kunngjøring via Blackboard. Innleveringer av øving 1-2-4 på blackboard, mens øving 3 vurderes gjennom Inspera. Teams-grupper for hvert studio, ved eventuelle digitale møter, og for å kunne delta digitalt på forelesning. Teamsgruppe for referansegruppe.  MER OM DE FIRE ULIKE ØVINGENE: Introuka/ ØV 0 - Gruppedeling/ Tegnesal og utstyrspakke/ Øysand Forkortet introuke med én uke: Dette har noen fordeler (lengre tid på øving 2/oppmåling, som gir anledning til å komme lenger med både modeller og tegninger), men vi gikk glipp av tre dager med Dragebygging (lette konstruksjoner) - og at studenter som blir tatt opp på senere opptaksrunde må hoppe rett inn i en allerede etablert gruppe i første øving (fullskalabygging).To dager intro: introduksjon av emnet (Grunnboka) og øvelser for gruppedeling på de to tegnesalene med anskaffing av utstyrspakker og valg av 5 til referansegruppe. Vellykket opplegg på Øysand (2 busser t/r). Kan diskuteres videre med programrådsleder:- lage en sterkere kobling til masterstudenter med å lage en stor, felles OPPSTARTS workshop / ARKITEKTUR, KUNST &amp; DESIGN-DAGER?  ØVING 1/ FULLSKALAGenerelt:- Prosjektering i grupper- Utstilling av modeller 1:10- Radikal undervisningsform med 8-9 dager byggeperiode- Gjennomgang med gjestefortolkere- Del av portefølje/ øving 4 med foto og egen refleksjonstekst For høsten 2021: <ul><li>Byggeperiode for MELLOMROM: 21.sept.-1.okt/ parallelt med masterkurset Making is Thinking</li><li>Utstilling/åpning 10.desember: i samarbeid med Trondheim Kommune/Havn og Havet Arena. Lyssetting av Pekka Stokke (sponset av Trondheim Kommune og Havn)</li><li>Gjenbruk: Havet Arena har overtatt strukturene, som brukes som innendørs og utendørs super-møbler.</li><li>Budsjett: som tidligere år, se budsjett for kurset på server.</li><li>Sponset materiale: NTNU wood/ Kjeldstad tre.</li><li>Samarbeid med: Trondheim Kommune/Havn (Nadja Sahbegovic) og Havet Arena Skur 53 på Nyhavna.</li></ul> Opplegg for høsten 2022 må avklares i løpet av februar:Aktuelle prosjekter: NTNU Campusutvikling, Teknobyen/trikkestall, Trondheim Kommune/ Havn og/eller KIT mv.  ØVING 2/ STOKKØYA : Arkitektur og samfunnEkskursjon til kystsamfunn, oppmåling og registrering av eksisterende bygninger og landskap med skissering og fotodokumentasjon, en uke med arkitekturteori -       Arbeid i grupper-       Ekskursjonsuke 5 dager. Årets opplegg: 2 dager i Trondheim og 3 dager på Stokkøya-       Tegning – 3 dager-       Modell – 3 dager-       Utstilling med gjennomgang (0,5 dag).-       Arkitekturteori: Tekstarbeider og seminardager (2, 5 dag), Gjenbruk: gode modelleksempler blir tatt vare på og vises fram til neste årskullBudsjett: Obligatorisk. Egen analyse/ k-sted for ekskursjonen. Egenadel- se budjsett på server.  Ekskursjonen: Bytte av sted i siste liten. Lokalene på Titran, hvor vi tidligere har hatt tilgang til overnatting og matlaging ble to uker før avreise vurdert av utleier som for risikabelt etter mye avisskriving om smittete studenter, og vi hadde flaks med å at det var plass og vi kunne innlosjeres tre dager på Stokkøya i stedet. Viktig å presisere at vi derfor måtte detaljplanlegge to fulle opplegg, og at snuoperasjonen var i egen øyne en imponerende prestasjon:)Vi måtte legge opp til et mer intensivert opplegg på Stokkøya, på grunn av kun to netter med ledig overnattingsplass. To dager av ekskursjonen ble derfor brukt på trening på oppmålingsarbeid (på steder relevant for øving 3) før avreise. Dette var velykket. Studenter som ikke kunne reise ut målte opp Skur 53 på Nyhavna. Fordeler med Stokkøya:Billigere opphold ( se budsjett).Større spenn i arkitektonisk uttrykk, historiske spor, og med tilgang til både gamle og nye bygg- både boliger, driftsbygninger og turistnæring/hytter. Ulemper med Stokkøya: mindre omgang som stor, sosial gruppe; kun samlet til frokost og middag. Overnatting og oppmåling fordelt over et stort område. På Titran har vi fått til at samtlige studenter har hatt en relativt lik eller sammenlignbar erfaring med enkle bygg med transparente konstruksjoner, slik at det totale læringsutbyttet var nok ganske mye bedre der de siste årene. Det ekstreme med klima og vær, samt samfunnsdelen og det historiske var også en mye større del av undervisningsopplegget der ute. Utstilling: Tegninger av plan, snitt, fasade og detalj samt modeller i M 1:20. Positive erfaringer fra tegne-prosessen også etter oppmålingene. De fleste gjør noe for aller første gang, som de faktisk får til og læringsutbyttet slik det manifesterte seg i utstillingen, var godt. Arkitekturteori-dager: Ti tekster fra siste 100 år ble lest og analysert. Intensivt og vellykket opplegg med Amund Rolfsen. Amund har gjennomført PHD, og vi må finne en ny løsning for teori-del til høsten.  ØVING 3 / GJENOPPDAGELSER -       Individuell prosjekteringsøvelse-       Veiledning mandag og tirsdag: individuell, torsdag: gruppe.-       Utstilling av oppstartsfase i de to nisjene på begge tegnesaler-       Sensurutstilling: begge tegnesaler-       Innlevering på Inspera er foto av plansjer.-       Muntlig sensur på tegnesalene. Gjennomganger/ sensurdager i gruppene ABCDE, hvor alle 20 prosjekter innenfor hvert studio presenteres (dag 1) og får tilbakemelding (dag 2). Oppgavetekst:-       Gjenoppdage: gi verdi til egen erfaringer gjennom å utvikle arkitektonisk form med betydning for andre-       Oppgaven utfordret studenten på å prosjektere et byggverk i overgangen land- vann.-       Grunnbegrepene bruk, sted, tektonikk og rom var nøkkelord for prosjektets utvikling og tolkning. Prosjekteringsprosessen:-        gikk over 6 uker og besto av fasene: 1- oppstart, 2- formgitt ide, 3- utvikling av formgitt ide, 4- utvikling og presisering, 5- formidling og 6- gjennomgang.-       Vi vil oppmuntre til større grad av utvikling av prosjekt i tegning (plan og snitt) fra torsdag i uke 3/ 47 til neste år. Dummy kan formidles som «generalprøve» av plansje/innlevert materiale.-       Vi vil fortsette med å oppfordre studentene til å ta med HELE prosessen, fra inspirasjon, referanser og skissering i modell og 2D.  ØVING 4 PORTEFØLJE og læringsrefleksjon / uke 51  Bakgrunn for portefølje: Vi mener at det er viktig at studentene dette første semesteret utvikler en forståelse for at det å studere ikke handler om å levere oppgaver og få en karakter, men reelt å ta inn over seg sin egen læringsprosess og kunnskaps- og ferdighetsutvikling -       Innlevering på Blackboard. av individuell portefølje av alle kursets deler, og en egen, fri refleksjons-tekst med utgangspunkt i «Hva innebærer det at vi bygger i byen»-       Innlevert mappe gjør også at studentenes materiale er gjort tilgjengelig for bruk i undervisning og formidling. Hva må avklares om arbeidet også blir brukt i forskning?-       Gjennomgang av refleksjon: i starten av ARK 2. Studentene ble delt i nye grupper, hvor de deler sine refleksjoner. Følges opp.  Kobling til bi-fagene (3,75 / 7,5SP) Samarbeidet med Form og Farge 1 har fungert veldig godt (Ida Ekerhovd, Aleksandra Raonic, Anne Helge Henning og emneansvarlig Nina Holtan). Frihåndstegning, Photoshop, akvarell og blekk som verktøy ble formidlet i Form og Farge 1, og har gitt synlige resultater i nivået på den visuelle kommunikasjonen i oppgave 3. Koblinger til konstruksjonslære gjennom øving 1 og som oppstart av Ark 2. Ex.phil. er ikke blitt diskutert under høstens evalueringsmøter.

Emnerapportens datagrunnlag Antall studieplasser: 100Antall ved opptak: ca.110Antall som gjennomførte alle øvinger: 89Ved Øv 3/SENSUR: 90, (èn ekstra student som tok Ark1 pga stryk på kont.).Sensur av øving 3: Tilfredsstillende nivå på innleveringene. 8 av 90 fikk ikke-bestått på individuelt prosjekt, som er noe høyere strykprosent enn forrige år (6 av 97).  REFERANSEGRUPPE fra hvert studio ABCDE på 20-17 studenter: Kristian Haugen, Ingrid Sørensen (vara Erling Storm Haaversen), Eline Viktoria Rygg, Marie Fiedler Amlien, Sara Grini Frøisli. 16.09.2021: MØTE 1, tema: Introdagene og oppstart øving 111.10.2021: MØTE 2, tema: Øving 1/ FULLSKALABYGGING og Øving 2/ Ekskursjon16.11.2021: MØTE 3, tema: Øving 2/ opptegning, modellbygging, vernissasje og Øving 3 OPPSTART/15.12.2021: MØTE 4 på Teams, tema: Øving 3 og sensur av Øving 3 med interne og eksterne sensorer. Kursopplegg:alt materiale i Ark 1 tilgjengelig siden 2011 for alle ansatte på felles server for IAT og IAP, filene finnes her: L:\Undervisning\Arkitektur\Grunnkurs\Ark1\2021      GrunnbokaDigital versjon av Grunnboka (tidligere Rødboka) er både presentert i en introforelesning, og gjort tilgjengelig via Blackboard. Boka tar for seg utgangspunktet for emnet, med semesterplan, pedagogisk og faglig profil samt læringsmål og praktisk info knytta til gjennomføringen av emnet. Grunnbok ligger som vedlegg.

1: Ulike tegne- og modellverktøy 2: Erfaring med kreative metoder

Det avsluttende prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for vurderingen. Alle øvrige innleveringer vurderes som godkjent/ikke godkjent gjennom innlevert portefølje. Ved ordinær eksamen får studentene presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor.  Sensor gir ved ordinær eksamen en muntlig tilbakemelding. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen. Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode. Sensorveiledning og krav til innlevert materiale/ oppgavehefte/-er ligger på Blackboard ved sensur.

Faglige tekster i pdf-format samt anbefalte bøker.

Undervisningen foregår hovedsakelig som prosjektarbeid med veiledning på tegnesalen og baseres på ferdighetstrening samt utvikling av forståelse for fagets egenart. Det oppfordres til nysgjerrighet og åpen holdning i oppgaveløsningene. Det legges vekt både på gruppearbeid, slik at forskjellige syn og erfaringer blir en del av kunnskapsbasisen, og selvstendig arbeid der individuelle læringsprosesser står i sentrum. Teoretisk del: Forelesninger, seminarer, litteraturstudier.Det kan bli lagt opp til ekskursjoner som del av undervisningen i emnet. Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om ekskursjonene som gjennomføres er obligatorisk eller frivillig. Obligatoriske ekskursjoner er gratis for alle studenter, mens studenter som deltar på frivillige ekskursjoner må regne med å betale en mindre egenandel. Studenter som ikke deltar på frivillige ekskursjoner vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg."

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13006)/FieldValuesAsText

Emnekode og –tittel: AAR4300 Arkitektur 1 – Introduksjon til Arkitektur, kompleksitet og dybde Program emnet inngår i: MAAR/ Master i arkitektur Emnet ble gjennomført år/semester: Haust 2020 Emne-ansvarleg: Nina K. Haarsaker Emneansvarligs vurdering av kvaliteten i emnet: På grunnlag av studentenes og faglærernes vurdering samt de eksterne sensorenes tilbakemelding, må kvaliteten på kurset sies å være god. Spesielt for dette kullet er Corona/Covid19-utfordringene, og at kunnskapsdepartementet har gitt 20 ekstra studieplasser, slik at gruppen nå er på 100 studenter. En ekstra 100 % vitass stilling er lagt til kurset, for å håndtere den økte størrelse på gruppen. Viktig for neste semester: se handlingsplan med tiltak. Kort om undervisningen: Strukturen i emnet er godt utprøvd, med variasjoner og fornyinger av oppgaver og formuleringer hvert år. Semesteret består hovedsakelig av prosjektarbeid med veiledning på tegnesalen og baseres på ferdighetstrening samt utvikling av forståelse for fagets egenart. Det oppfordres til nysgjerrighet og åpen holdning i oppgaveløsningene. Det legges vekt på gruppearbeid, slik at forskjellige syn og erfaringer blir en del av kunnskapsbasisen, og selvstendig arbeid der individuelle læringsprosesser står i sentrum. Informasjonsflyt Teams-grupper og digitale veiledninger og gjennomganger der dette har vært nødvendig har fungert fint. Blackboard og bruken av digital kalender oppleves som greit men ikke optimalt UNDERVISNINGSFORM: Arkitektur 1 har disponert tre dager i uken i ukene 35-36, 39-42, 44-51 (se semesterplan).Fast kjerne-team på 4 personer: Andreas Gjertsen, Hanna Landfald Hanssen, Nikolas S. Røshol, Nina Haarsaker (emneansvar) Det har blitt avholdt tilsvarende ukentlige møter med lærerteamet, hvor 5 læringsassistenter har deltatt ved ett møte for hver av de tre delfasene. Læringsassistenter: Pernille Landrø &lt;pernla@stud.ntnu.no&gt; ; Karl Fredrik Honningsvåg &lt;karlfho@stud.ntnu.no&gt;; Mille Sofie Hals Richardsen &lt;msrichar@stud.ntnu.no&gt;; Marie Line Furland &lt;marielfu@stud.ntnu.no&gt;; Frida Mjelle Rønning &lt;fridamr@stud.ntnu.no&gt; DEL 1) Fullskalabygging (6 faglærere) og to NTNU-interne gjestefortolkere: August Schmidt, Arnstein Gilberg, Andreas Gjertsen, Nina Haarsaker (emneansvar), Hanna Landfald Hanssen, Nikolas S. Røshol Gjestefortolkere: Aleksandra Raonic og Bjørn Otto Braaten DEL 2) Oppmåling/registerering (7 faglærere) og arkitekturteori (5 faglærere) Lærerteamet ga en vurderings-forelesning av nivået på utstillingen av oppgave 2, med eksempler på studentenes eget innleverte tegnings- og modellmateriale. August Schmidt, Eileen Garman Johnsen, Andreas Gjertsen/ Vegard Forbergskog, Nina Haarsaker (emneansvar), Hanna Landfald Hanssen, Nikolas S. Røshol Teoridel: Amund Rolfsen og kjerneteamet DEL 3) Individuell oppgave 3 LIMBO, (6 faglærere) Sensorer: tre eksterne og to interne sensorer. Veiledning tre dager i uken; mandag og tirsdag: individuell, torsdag: gruppe. Studio A: Hanna Landfald Hanssen, Nina Haarsaker Studio B: Andreas Gjertsen Studio C: Vegard Forbergskog Studio D: Bjørn Otto Braaten, Hanna Landfald Hanssen, Studio E: Nikolas S. Røshol Sensorer: Johanna Gullberg, Thea Hougsrud Andreassen, Finn Hakonsen, Trond Eide, Erik Frydenlund Sensur av oppgave 3: Høyt nivå på innleveringene. Vi valgte å stryke 6 av 97 på oppgave 3/ individuelt prosjekt, som er lavere strykprosent enn forrige år. En var med som kont fra i fjor. Handlingsplan /UTFORDRINGER OG TILTAK 1- Studio: For å kunne følge anbefalte smittevernstiltak ble studentene fordelt på to tegnesaler dette semesteret. Tegnesal/lokaler for 100 studenter. Dette året har vi hatt luftige og gode lokaler, og lite slitasje på det med hodepine på grunn av opplevd luft/varme/tetthet på tegnesalen. Dersom vi kan sitte tettere til høsten 2021: Det er en maks grense på 80 studenter i den største av tegnesalene vi disponerer i dag. Uheldig om 20 studenter må sitte i et eget lokale- enten må klassen deles i to, men aller helst ser vi at alle 100 sitter samlet. Tiltak: Gunstige tegnesal-lokaler for 100 studenter er førsteprioritet. Det samme gjelder forelesnings-fasiliteter. 2- Lærerteam: Årets måte med å jobbe med flat struktur og flere som tar uvurderlig faglig ansvar fungerer godt. Vi vurderer likevel å dele rollen med emneansvar/ faglig ansvar på de ulike delfasene av semesteret. Tiltak: Bemanning må minst holdes på det minimumsnivået vi har i dag 3. workshop med revurdering og nytenking i løpet av våren for neste høst på oppmålingsoppgave/ekskursjon. Utstyrslista kan redigeres, gjerne med innspill fra årets studenter, for å kunne både jobbe og sove ute til neste år. 3-Opptak: Første semester består i stor grad av å lære seg verktøy. Kan vi stille krav til annen kompetanse enn kun karakterer ved opptak til studiet? Tiltak: Programråd/ prodekan for utdanning- 4- Integrasjon og planlegging i samarbeid med bi-fagene (til sammen 7,5 SP) og KIT ved fullskalabygging må utvikles videre. Potensialet for å trekke tråder mellom perspektivaspektet i Ark 1 og Ex.Phil er stort, men krever en større innsats både mhp. planlegging og innhold allerede tidlig i vår-semesteret. Det har vært litt utfordrende å få til konkret og konstruktiv dialog med Ex.Phil. De ønsket ikke å samle alle arkitektstudenter i en gruppe, og har heller ikke oversikt over hvem tar emnet før det setter i gang. Tiltak: Vi forsøker igjen denne våren å gå i dialog-

Rødboka Arkitektur 1: Det ble laget en digital versjon av Rødboka. Dette er er arbeidsdokument som presenterer utgangspunktet for emnet, med semesterplan, pedagogisk og faglig profil, praktisk info knytta til gjennomføringen av emnet med mer. Emnerapportens datagrunnlag: Møter med referansegruppa, 25. august (introuke og oppstart), 5. november (midt-veis) og 9. desember (semester-evaluering). Referansegrupperapporten er vedlagt. Vurdering av oppgave 3 med interne og eksterne sensorer. Alle filer for Ark 1 kursopplegget tilgjengelig for alle ansatte på felles server for IAT og IAP. REFERANSEGRUPPE fra hvert studio ABCDE på 20 studenter: Andreas Fink Nicolaysen, Kristine Dahl, Mikkel Ommundsen, Miriam Eilén Nerheim, Priyanka Rut Charles ﻿Emnets læringsutbyttebeskrivelse (læringsmål): KUNNSKAP Kandidaten har… - grunnleggende kunnskap om arkitekturens teoretiske, praktiske, etiske og estetiske basis med vekt på aspektene Bruk, Sted, Rom og Tektonikk og samspillet mellom disse. - grunnleggende forståelse av arkitektfagets samfunnsrolle, fler-perspektiviske karakter og kunstneriske dimensjon. - oversikt over sentrale tema innen det 20. århundrets arkitekturteori. - en praktisk erfaring med og grunnleggende forståelse av elementære aspekter knytta til bærekraftspørsmålet i arkitekturen. FERDIGHETER Kandidaten… - har grunnleggende ferdigheter i arkitekturprosjektering som prosess og metode. - behersker fagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer på et grunnleggende nivå og kan anvende disse i arkitekturprosjektering. - kan på et grunnleggende nivå anvende kunnskap om fagets naturvitenskapelige, samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske forutsetninger i arkitekturprosjektering. - kan anvende grunnleggende estetisk, kroppslige erfaringer og etiske vurderinger i arkitekturprosjektering. - kjenner til og kan bruke grunnleggende tegnekonvensjoner i fremstilling av arkitektoniske tegninger som plan, snitt og fasader. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten… - kan formidle eget arkitektfaglig arbeid i form av plansjer og modeller på et begynnende profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng - tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap innenfor rammen av faget. - kan reflektere over og posisjonere eget faglig bidrag i forhold til etiske problemstillinger i praktiseringen av faget. - kan bidra konstruktivt i samarbeidsprosjekter og ha forståelse for ulike kunnskapsområders perspektiver. - har forståelse av flerperspektiv tenking (kompleksitets aspektet) og arkitekturens kulturbærende rolle (dybde aspektet).

Introuka Vi gjennomførte vellykket opplegg på Øysand, Form og farge 1 holdt en egen workshop- og vi fikk brukt en dag til å få installert oss på de to tegnesalene og en dag til oppstart av byggeoppgaven, hvor vi besøkte tomta. Vi savnet Dragebygging-workshopen. Oppgave 1/ gruppearbeid, Struktur i landskap- HAVNELANGS · Utstilling av modeller 1:10, · fullskala bygging på Nyhavna/ HAVNELANGS · åpningshendelse i samarbeid med Trondheim Kommune/Havn, Institutt for musikk og kunststudenter ved KIT. Samarbeid med Trondheim Kommune/Havn (Nadja Sahbegovic) på fullskala byggeprosjektet HAVNELANGS, på Nyhavna langs kanalen. For åpningen samarbeid som i fjor med Alex murray-leslie og KIT-studenter. Åpningen ble lagt til samme uke som ARW/ Artistic Research Week Conference på Dokkhuset. Byggeperiode: 21.sept.-1.okt/ Trondheim kommune laget denne 2 min filmen til nettsiden Trondheim 2030: https://youtu.be/8cSur3ITeLA Utstilling: 1. okt- 18.nov. Åpning: 14. okt., «Førsteklassestudentene ved arkitektstudiet på NTNU har bygget 24 paviljonger langsutløpet av Nidelva på Nyhavna, og prosjektet har fått navnet «Havnelangs». Sammen med kunststudenter fra KIT og Institutt for musikk/ utøvende musikk inviteres det til FRISKE HENDELSER kl. 18:15-20:00 onsdag 14.oktober som del av NTNU Artistic Research Week. Kontakten med vannet er en av de viktigste kvalitetene på Nyhavna, og i fremtiden vil byens befolkning ha en sammenhengende havnepromenade å bevege seg langs. Sånn sett er ”24- havnelangs” et perfekt blikk inn i fremtiden!» Sponset materiale: NTNU wood/ tresenteret. Noe gjenbruk fra fjoråret, mellomlagret på Skansen. Budsjett: ekskursjons budsjettet ble omdisponert, slik at 10000,- ble brukt til å kjøpe flere kappsager og utstyr for å gjennomføre mer effektiv og corona-trygg byggeperiode Gjenbruk: 9 av de totalt 24 volumene ble gitt Trondheim Kommune for deres bysenter-strategi til våren. Restmateriale ble gitt til: felles-prosjekt på Svartlamon, og urban-dyrking ved phd Bjørn Inge Melaas. Oppgave 2/ gruppearbeid, arkitektur og samfunn- registrering, oppmåling og arkitekturteori · Utstilling av tegninger av plan, snitt, fasade og detalj (to uker), · Tekstarbeider og seminardager, arkitekturteori (1 uke) Vi valgte å ikke reise til Titran, både av smittevernhensyn- og fordi kullet er blitt for stort for de lokalene vi har tilgang til for overnatting og matlaging. Studentene ble i stedet fordelt på tre steder rundt Trondheim sentrum med relativt enkle (og til dels synlige) trekonstruksjoner. 1.SKANSEN: Skansen og Kalvskinnet/ Tradisjonshåndtverk, 2. ELVA: Pilegrimsgården+ Kongsgården (tidl. Bhg) og Brygga ved Rådstu-allmenningen og 3. KANALEN: «skurene» på Brattøra. Bygninger ble analysert gjennom oppmåling, skissering og fotodokumentasjon, og avsluttet med en utstilling av utvalgte tegninger. - Hva som måles og tegnes opp til neste år? Kan vi bruke oppgave 1/fullskalabygging mer aktivt. Underlagsmaterialet kan med fordel videreutvikles og brukes som underlag i kobling med form og farge- slik at vi oppnår et stort visuelt mulighetsrom i den følgende oppgave 3. Arkitekturteori: Ti tekster fra siste 100 år ble lest og analysert. Intensivt og vellykket opplegg med Amund Rolfsen- Oppgave 3 /individuelt arbeid, LIMBO- overganger · Utstilling av oppstartsfase: 1) JORD/ILD/LUFT/VANN, 2) overgang LAND-VANN, 3) UNDERLAGSMODELL M 1:100 · LIMBO, sensurutstilling, begge tegnesaler Oppgaven utfordret studenten på å prosjektere et byggverk i overgangen land- vann, gjerne med utgangspunkt i en opplevelse knyttet til et eller flere av de fire elementene jord, ild, luft og vann. Grunnbegrepene bruk, sted, tektonikk og rom var nøkkelord for prosjektets utvikling og tolkning. Arbeidet i oppgave 2 la grunnlaget for de neste fem ukene med individuelt prosjekteringsarbeid. Prosjekteringsprosessen gikk over 6 uker og besto av fasene oppstart, formgitt ide, utvikling av formgitt ide, utvikling og presisering, formidling og gjennomgang. - Vi vil oppmuntre til større grad av utvikling av prosjekt i tegning (plan og snitt) fra torsdag i uke 3/ 47 til neste år. Dummy kan formidles som «generalprøve» av plansje/innlevert materiale. - Vi vil fortsette med å oppfordre studentene til å ta med HELE prosessen, fra inspirasjon, referanser og skissering i modell og 2D. Studentene arbeidet og fikk veimelding på tegnesalene eller digitalt der dette ble nødvendig av hensyn til smittevern. Alle forelesninger, presentasjoner og seminarer var hybride, hvor minst 80 fulgte opplegget digitalt. Dette har fungert greit. Forelesninger og innspill har vært direkte og ikke med opptak. Vi ser frem til å få alle samlet med fysisk tilstedeværelser også på forelesninger. Vellykket med gjennomganger/ sensurdager i gruppene ABCDE, hvor alle 20 prosjekter innenfor hvertstudio presenteres (dag 1) og får tilbakemelding (dag 2). Studentene oppfordres av faglærere å bidra til diskusjon av prosjekter, begreper og prosjekteringsprosess. Som alltid er det studenter som opplever utfordring med å måtte ta egne formvalg uten at det finnes én fasit, og ser ofte på konkrete oppfordringer -som for eksempel listen over anbefalt innleverte materiale for oppgave 3, som abstrakt og utfordrende å forstå. Dette krever trening, og vil oppleves på en annen måte når de fortsetter etter jul/Ark 2. Oppgave 4 Læringsrefleksjon · Mural- utstilling, utvalg av materiale gjort av faglærerteamet, https://bit.ly/34dXWMN · Innlevering av individuell portefølje på Inspera. Arbeidet vurderes bestått/ikke-bestått av sensor og faglærer. Dersom studenten får ikke-bestått, er det oppgave 3 som skal leveres på nytt ved kont i august. Uke 51 var satt av til portefølje av alle kursets oppgaver/deler, refleksjon over egen læring og kobling mellom arkitektur og bifagene (Ex.Phil/estetikk, konstruksjonslære og Form og farge 1). Oppstart av oppgaven: Studentene ble delt i grupper for dele sine refleksjoner. Bakgrunn for portefølje: Vi mener at det er viktig at studentene dette første semesteret utvikler en forståelse for at det å studere ikke handler om å levere oppgaver og få en karakter, men reelt å ta inn over seg sin egen læringsprosess og kunnskaps- og ferdighetsutvikling. Verktøy opplæring Det ble holdt digitale forelesninger om bruk av tracer og linjal (projeksjonstegning- både analog og digital), oppmålingsprinsipper, skissemodellen som utviklingsverktøy, modellfoto, layout og dummy som utviklings og formidlingsverktøy, og enkel introduksjon til InDesign. Emnet sett i sammenheng med bi-fagene (3,75 / 7,5SP) Samarbeidet med Form og Farge 1 har fungert veldig godt (Ida Ekerhovd, Aleksandra Raonic, Anne Helge Henning og emneansvarlig Nina Holtan). Frihåndstegning, Photoshop, akvarell og blekk som verktøy ble formidlet i Form og Farge 1, og har gitt synlige resultater i nivået på den visuelle kommunikasjonen i oppgave 3. Koblinger til konstruksjonslære eller Ex.phil. er ikke blitt diskutert under høstens evalueringsmøter. Prosess og læringskultur; utfordring og tiltak: Studenter og lærere vil fortsette å utvikle den tydelige kulturen for forståelsen av studiet som en prosess der reel læring /dybdelæring og ikke oppgaveinnlevering / karakterer, er det sentrale.

Mer om vurdering Det avsluttende prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for vurderingen. Alle øvrige innleveringer er obligatoriske, og vurderes som godkjent/ikke godkjent gjennom innlevert portefølje og refleksjonsdel på Inspera. Ved ordinær eksamen får studentene tilbud om å presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen. Utsatt eksamen legges normalt til neste eksamensperiode. Emneevaluering Oppgaven ble evaluert av et sensorteam på 5 samt lærerteamet på bakgrunn av følgende kriterier: se vedlagt sensorveiledning.

1: Ulike tegning- og modellverktøy
2: Erfaring med kreative metoder 

Det avsluttende prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for vurderingen. Alle øvrige innleveringer vurderes som godkjent/ikke godkjent gjennom innlevert portefølje.

Ved ordinær eksamen får studentene tilbud om å presentere det avsluttende prosjektarbeidet muntlig for sensor. Den muntlige presentasjonen i seg selv inngår ikke som del av vurderingen. 

Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode.
Sensorveiledning og krav til innlevert materiale/ oppgavehefte/-er ligger på Blackboard ved sensur.

Krever opptak til studieprogram:
Arkitektur (MAAR)


Prosjektering og form: 75% 
Fagintegrert Formaspekt. Todimensjonalt og tredimensjonalt uttrykk.: 15% 
Fagintegrert arkitekturhistorisk og -teoretisk aspekt: 10%

Grunnleggende øvelser og ferdighetstrening gjennom registrering av sted og arkitekturprosjektering: 

- Oppgave 1: Struktur i landskap. Prosjektering M=1:10 + fullskala bygging. Forelesninger, seminarer. Gruppearbeid. 
- Oppgave 2: Arkitektur og samfunn. Registrering, oppmåling og formidling av bygninger og landskap. Avlesing av arkitektur i et samfunnsperspektiv. Ekskursjon. Forelesninger, seminarer. Gruppearbeid.
- Oppgave 3: Individuell avsluttende prosjekteringsoppgave. Forelesninger, seminarer, workshoper.Litteraturstudier i arkitekturteori.


Ferdighetstrening i ulike former av visuell formidling (projeksjonstegning/ frihåndstegning/ modellbygging/ layout / enkel InDesign og Photoshop).



Undervisningen foregår hovedsakelig som prosjektarbeid med veiledning på tegnesalen og baseres på ferdighetstrening samt utvikling av forståelse for fagets egenart. Det oppfordres til nysgjerrighet og åpen holdning i oppgaveløsningene. Det legges vekt både på gruppearbeid, slik at forskjellige syn og erfaringer blir en del av kunnskapsbasisen, og selvstendig arbeid der individuelle læringsprosesser står i sentrum. 

Teoretisk del: 
Forelesninger, seminarer, litteraturstudier.

Ekskursjon:
Det vil i løpet av semesteret bli arrangert en ekskursjon. Det er frivillig deltakelse. Studentene må finansiere en del av ekskursjonen. For de som ikke har anledning til å delta, vil det bli gitt en oppgave i Trondheim med tilsvarende læringsutbytte. 


KUNNSKAP 
Kandidaten har
-	grunnleggende kunnskap om arkitekturens teoretiske, praktiske, etiske og estetiske basis med vekt på aspektene Bruk, Sted, Rom og Tektonikk og samspillet mellom disse.
-	grunnleggende forståelse av arkitektfagets samfunnsrolle, fler-perspektiviske karakter og kunstneriske dimensjon.
-	oversikt over sentrale tema innen det 20. århundrets arkitekturhistorie.
-	en praktisk erfaring med og grunnleggende forståelse av elementære aspekter knytta til bærekraftspørsmålet i arkitekturen.
FERDIGHETER
Kandidaten
-	har grunnleggende ferdigheter i arkitekturprosjektering som prosess og metode.
-	behersker fagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer på et grunnleggende nivå og kan anvende disse i arkitekturprosjektering.
-	kan på et grunnleggende nivå anvende kunnskap om fagets naturvitenskapelige, samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske forutsetninger i arkitekturprosjektering.
-	kan anvende grunnleggende estetisk, kroppslige erfaringer og etiske vurderinger i arkitekturprosjektering.
-	kjenner til og kan bruke grunnleggende tegnekonvensjoner i fremstilling av arkitektoniske tegninger som plan, snitt og fasader.

GENERELL KOMPETANSE 
Kandidaten
-	kan formidle eget arkitektfaglig arbeid i form av plansjer og modeller på et begynnende profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng
-	tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap innenfor rammen av faget.
-	kan reflektere over og posisjonere eget faglig bidrag i forhold til etiske problemstillinger i praktiseringen av faget.
-	kan bidra konstruktivt i samarbeidsprosjekter og ha forståelse for ulike kunnskapsområders perspektiver. 
-	har forståelse av flerperspektiv tenking (kompleksitets aspektet) og arkitekturens kulturbærende rolle (dybde aspektet).



Arkitektur 1 - Introduksjon til arkitektur. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6861)/FieldValuesAsText

Arkitektur 1 - Introduksjon til arkitektur - AAR4300