0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette emnet har alltid fått gode, tildels meget gode studentkritikker og tilbakemeldinger, skriftlig som muntlig. Samtidig har det foregått en kontinuerlig spissing av forelesninger og øvrige opplegg, ikke minst stimulert av studentenes og referansegruppenes forslag og kommentarer. Dersom det har vært praktisk mulig og faglig/pedagogisk klokt, har emnet tatt opp i seg ulike forslag fra emnedeltagerne, gjerne i det samme semesteret de har vært fremført.

Etter forslag fra referansegruppa 2023 ble det forberedt kollokviegrupper for diskusjoner av bestemte tema. Dette fungerte dessverre dårlig, pga lite fremmøte. Diskusjoner i etterkant har vist at den planlagte kollokviediskusjonen var dårlig timet i semesteret fra vår side, og burde vært avhold på et tidligere tidspunkt. Dette er en erfaring som tas med til neste år. Referansegruppa fremholder videre at det gjerne kunne vært mer inngående undervisning om konstruksjonenes virkemåte i hver forelesning. Dette er fullt forståelig utfra interesse og behov hos byggstudenter i konstruksjonsteknikk. Dilemmaet er at AAR4250 er et komplementæremne og dermed er åpent for alle studentene ved NTNU, med ulik bakgrunn. Dette ønsket ble også delvis fremsatt i 2022, og forsøksvis tatt til følge i en viss grad. Erfaringen nå er at dette bør styrkes ytterligere i 2024, siden det er mange byggstudenter blant kursdeltagerne, inkludert de som har AAR4250 som obligatorisk fag i "Minor i arkitektur". Med noe mer tid på dette, må enkelte andre temaer reduseres noe. Ekskursjonen savnes. Det gjøres et arbeide for å skaffe penger fra eksterne sponsorer til en kortere ekskursjon til Paris. Alternativt kan det gjennomføres et opplegg i Trondheim. Et nytt opplegg med fire inviterte forelesere fra NTNU i et dagsseminar der bygningsfysiske emner var i fokus, ble godt mottatt. Dette var et initiativ for å få belyst arkitekturens teknologiske aspekter enda bredere, og ble en solid komplettering av emnets øvrige fokus på materialer og konstruksjoner. Innsatsen fra kolleger ble høyt verdsatt av studenter og emnets faste lærere. Dette blir søkt gjentatt fremover. For semesteret sett under ett er det grunn til å hevde at gjennomføringen var svært vellykket. Studentene gjør et godt arbeide med semesteroppgaven (essay), og resultatene fra eksamen er gode. Videre er forelesningene viet stor oppmerksomhet fra studentenes side, og de deltar med full konsentrasjon. Muntlige og skriftlige tilbakemeldinger er gjennomgående gode.

Med deltagelse fra ekstern(e) foreleser(e) fra bygningspraksis ville emnet blitt ytterligere forsterket. Vi ønsker kursmidler til å virkeliggjøre dette i 2024. Et irritasjonsmoment har vært et tildels betydelig sammenfall mellom forelesningstider i dette emnet og andre sentrale byggemner, samt eksamenskollisjoner. Ved å kollisjonssikre AAR4250 mot emner i 7.semester Bygg- og miljøteknikk ville mye løst seg. Slik det er nå er, er presset for å ta opptak av forelesninger svært stort, med fare for tilsvarende fravær når forelesningene holdes. Vi har likeledes slitt noe med tilgang til egnede auditorier. Dette løste seg etterhvert, men koster mye tid og krefter. For høsten 2024 må det fra vår side ytterligere presiseres hvilke behov vi har. For egen del vil jeg legge til at jeg er glad og takknemlig for å få være en del av dette emnet, som gir så mye tilbake til foreleserne. Det føles også viktig, siden et grunntema er å få til et godt og velinformerrt samarbeide mellom ingeniører og arkitekter i praksis, såvel som i akademia.

NTNU:TIA:REST

Institutt for arkitektur og teknologi

Department of Architecture and Technology

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

For å få adgang til eksamen skal semesterprøven være godkjent. Klagerett gjelder kun etter at sluttkarakteren er gitt. Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode.

Anbefalte forkunnskaper

Interesse for ingeniørfagenes rolle i arkitekturen og for prosjektering og design innen ingeniørfagene, eller mer generelt for teknologiens innflytelse i arkitekturen. Kjennskap til bygningsprosjektering gjennom eget studium er fordelaktig men ingen forutsetning.

Faglig innhold

Gjennom forelesninger vil kurset gi en innføring i konstruksjoner, materialer og installasjoners betydning i arkitekturen. Kursets er spesielt relevant for studenter som ser for seg samarbeid med arkitekter som sitt mulige framtidige virke og for studenter med spesiell interesse for prosjektering og utforming i sitt eget virke som ingeniører. Dessuten er kurset relevant for arkitektstudenter med interesse for teknologiens plass i arkitekturen. Kursets faglige mål er å utvikle interesse og forståelse for arkitektur som teknologianvendelse, og for konstruksjoner og annet ingeniørarbeid som kulturuttrykk.

Læringsutbytte

GENERELL KOMPETANSE: Emnets mål er å gi kompetanse i arkitektur og ingeniørverk som kulturuttrykk, og å se sammenhengen mellom de teknologiske muligheter som til enhver tid finnes,og de arkitektoniske valg som er tatt. I tillegg til perspektivet på arkitektur som en teknologisk praksis vil kurset også gi studentene en grunnkompetanse i arkitektur sett som både funksjons- og stiluttrykk. KUNNSKAP: Studentene skal etter endt kurs kjenne viktige referanseverk i arkitekturhistorien fram til i dag og forstå ingeniørfagenes bidrag til disse. Videre skal studentene kunne redegjøre for viktige sider ved arkitekturens utvikling og de grunnene som ligger bak denne. FERDIGHETER: Kurset skal gi studentene trening i å «lese» konstruksjoners og annet ingeniørarbeids arkitektoniske rolle i konkrete byggverk og dermed gi grunnlag for å kunne diskutere konstruksjonsutforming, tekniske installasjoner, materialvalg og detaljering på tvers av ingeniør- og arkitektprofesjonene. Kurset skal også gi et grunnlag for å diskutere og evaluere utforming/designvalg i eget virke som ingeniør og arkitekt.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen inneholder en forelesningsrekke om historisk arkitektur og samtidsarkitektur med vekt på å formidle kunnskap og skape interesse for bygningskulturen som arkitekter og ingeniørers felles arena, med stor vekt på presentasjon av konkrete arkitekturverk. Undervisningen består dessuten i veiledning knyttet til en skriftlig oppgave. Denne skriftlige oppgaven utvikles gjennom semesteret og leveres ca. 3-4 uker før eksamen.Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om det gjennomføres en ekskursjon. Studenter som deltar på ekskursjon, må regne med å betale en egenandel. Studenter som ikke deltar på ekskursjon, vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.

Semesterprøve

Arkitektur som teknologisk praksis

Bygningsteknikk

Arkitektur- og designhistorie

Konstruksjonsteknikk

Arkitektur

Kybernetikk og robotikk - masterstudium (5-årig)

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig)

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig)

Arkitektur - masterstudium (2-årig)

Ingeniørvitenskap og IKT - masterstudium (5-årig)

Petroleumsfag - masterstudium (5-årig)

Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (5-årig)

Materialteknologi - masterstudium (5-årig)

Industriell design - masterstudium (5-årig)

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (5-årig)

Marin teknikk - masterstudium (5-årig)

Diverse studier - Fakultet for arkitektur og design

Datateknologi - masterstudium (5-årig)

Elektronisk systemdesign og innovasjon - masterstudium (5-årig)

Energi og miljø - masterstudium (5-årig)

Arkitektur - masterstudium (5-årig)

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24048)/FieldValuesAsText

Dette emnet har alltid fått gode, tildels meget gode studentkritikker og tilbakemeldinger, skriftlig som muntlig. Samtidig har det foregått en kontinuerlig spissing av forelesninger og øvrige opplegg, ikke minst stimulert av studentenes og referansegruppenes forslag og kommentarer. Dersom det har vært praktisk mulig og faglig/pedagogisk klokt, har emnet tatt opp i seg ulike forslag fra emnedeltagerne, gjerne i det samme semesteret de har vært fremført.

På generelt grunnlag vil jeg kommentere at dette semesteret har fungert svært godt, i likhet med erfaringene også fra tidligere år. Jeg vil derfor uten å gjenta disse, få referere til de vurderingene jeg gjorde etter fjorårets kurs, slik det fremgår av emnerapporten for H-2021. Dette har vært det siste semesteret jeg er emneansvarlig, og jeg skal derfor være varsom med å foreslå konkrete forbedringer eller forandringer. Jeg vil imidlertid få kommentere enkelte forhold som står klarere frem etter det siste semesteret: <ul><li>Studentene i dette emnet har svært forskjellige, faglige forutsetninger. Dette er dels et komplementæremne der alle NTNU-studenter i prinsippet kan delta, samtidig som det er en studentgruppe (bygg/minor i arkitektur) som har emnet som obligatorisk fag. Emnet har alltid vært undervist på en måte som gjør at alle får utbytte, men det er et vedvarende dilemma for forelesere at de studentgruppene som har dette temaet som hovedanliggende (bygg, arkitektur) kunne få enda større utbytte hvis undervisningen ble noe mer teknologisk profilert. Diskusjoner i referansegruppa (som har bestått av arkitekt- og byggstudenter) gir grunn til å tro at dette hadde vært ønskelig, sett med deres øyne. Dette dilemmaet kunne løses ved å tilby innslag også av noe dypere byggteknologisk kunnskap, samtidig som dette ikke gjøres til tema for eksamen.</li><li>Det forhold at studentene ikke kjenner hverandre fra før, gjør også at det oppstår en viss utrygghet blant dem som resulterer i en mangel på muntlig engasjement under forelesningene. En studiereise tidlig i semesteret kunne avhjelpe dette. Likeledes finnes det mange gode forslag i referansegruppas egen evaluering som bør vurderes.</li><li>Et tilbakevendende spørsmål der det fremdeles råder usikkerhet, er det manglende tilbudet om en studiereise til Paris. Dette har tidligere vært gjennomført med stort utbytte for studentene, inntil covid gjorde det umulig å dra. Nå er det usikkerheten omkring finansiering som virker som et hinder. Selv vil jeg foreslå at det relevante dekanvedtaket som fastlegger reglene for finansiering, snarest tas opp på nytt med tanke på endring. Studentene ønsker sterkt at dette kan gjennomføres med selvfinansiering, og jeg har lister av studenter fra tidligere år som vil være med, hvis og når dette igjen blir praktisk mulig å gjennomføre. </li></ul>

Det er ofte helt praktiske ting som også påvirker undervisningskvaliteten. Denne høsten ble vi av ulike årsaker tildelt undervisningsrom som egnet seg dårlig. I praksis handler dette i stor grad om størrelsen på rommet sammenlignet med størrelsen på studentgruppa: Altfor store auditorier svekker studentenes villighet til å være aktive under forelesninger, samtidig som det gjør foreleser-jobben vanskeligere og kontakten mellom student og foreleser svekkes. Det er etter covid også et visst press på forelesere for å tilby digitale forelesninger. I all hovedsak motsatte jeg meg dette, men ga velfunderte begrunnelser for avslaget. Jeg håper forelesninger fremdeles kan være "ferskvare", der det direkte møtet mellom lærer og student er hovedsaken.

Undervisningen inneholder en forelesningsrekke om historisk arkitektur og samtidsarkitektur med vekt på å formidle kunnskap og skape interesse for bygningskulturen som arkitekter og ingeniørers felles arena, med stor vekt på presentasjon av konkrete arkitekturverk. Undervisningen består dessuten i veiledning knyttet til en skriftlig oppgave. Denne skriftlige oppgaven utvikles gjennom semesteret og leveres ca. 3-4 uker før eksamen.Det kan bli lagt opp til ekskursjoner som del av undervisningen i emnet. Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om ekskursjonene som gjennomføres er obligatorisk eller frivillig. Obligatoriske ekskursjoner er gratis for alle studenter, mens studenter som deltar på frivillige ekskursjoner må regne med å betale en mindre egenandel. Studenter som ikke deltar på frivillige ekskursjoner vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18561)/FieldValuesAsText

Det har vært en god utvikling i emnet. Emnet har funnet en form som gir gode resultater, og forelesningene blir stadig spisset og forbedret. Studentaktivitetene gjennomføres etter en mal som har fungert godt gjennom flere semestere.

Emnets mål er å gi kompetanse i arkitektur og ingeniørverk som kulturuttrykk, og å se sammenhengen mellom de teknologiske muligheter som til enhver tid finnes,og de arkitektoniske valg som er tatt. I tillegg til perspektivet på arkitektur som en teknologisk praksis vil kurset også gi studentene en grunnkompetanse i arkitektur sett som både funksjons- og stiluttrykk. Studentene skal etter endt kurs kjenne viktige referanseverk i arkitekturhistorien fram til i dag og forstå ingeniørfagenes bidrag til disse. Videre skal studentene kunne redegjøre for viktige sider ved arkitekturens utvikling og de grunnene som ligger bak denne.Disse utdragene fra ambisjonene som er formulert for læringsutbytte kommuniseres ikke bare via emnebeskrivelsen, men understrekes overfor studentene fra semesterstart til slutt. Læringsutbyttet må anses å være relativt "tidløst", og ha relevans over svært lang tid. Lite av dette går ut på dato, og emnet er ikke "dagsaktuelt" i den forstand. Det dreier seg i steden om å formidle kunnskaper og holdninger som som har stått seg over lang tid, og emnet har delvis et historieperspektiv. Det utbytte studentene får av faget måles godt ved hjelp av essayskrivningen (semesteroppgaven) og ved eksamen, der studentene uavhengig av fagbakgrunn viser seg raskt å kunne tilegne seg ny terminologi, nye fagstandarder og nye temaer, alt på et innføringsnivå.Jeg mener at de verktøyene vi har til rådighet i kombinasjonen av semesteroppgave (skriving av et essay om arkitektur- og teknologiemner) og eksamen måler læringsutbyttet godt. Det finnes i beskrivelsen av emnet formuleringer som ikke så lett måles direkte i dette emnets vurderingsformer (som i hvilken grad studenten makter å "diskutere og evaluere utforming og designvalg i eget virke). Imidlertid vil forutsetningene for å kunne gjøre også dette siste være tilstede, og disse viser seg både gjennom arbeidet med semesteroppgaven og i eksamensbesvarelsene.Besert på det jeg observerer i mitt møte med studentene, i møter med referansegruppa og evalueringen fra et antall deltagere konkluderer jeg at læringsmiljøet er godt og at et stort flertall av studentene er fornøyde.

Det har vært umulig å arrangere den sedvanlige studieturen til Paris de siste to semestrene på grunn av Covid. Dette har vært et stort savn blant studentene. Dette kan dokumenteres i de tilbakemeldingene vi har fått fra årets studenter, og fra henvendelsene fra fjorårets studenter som gjerne ville delta på ekskursjon. Den usikkerheten som i tillegg råder om den formelle adgangen til å arrangere frivillige ekskursjoner gjør at jeg ser med bekymring på fremtidige studieturer i dette emnet. Et varig bortfall av en slik reise der arkitektur kan oppleves ved selvsyn, vil være et alvorlig tilbakeslag for (ingeniør)studentenes motivasjon for å tilegne seg kunnskaper om arkitektur, og dette vil være svært uheldig.

Interesse for ingeniørfagenes rolle i arkitekturen og for prosjektering og design innen ingeniørfagene, eller mer generelt for teknologiens innflytelse i arkitekturen. Kjennskap til bygningsprosjektering gjennom eget studium er fordelaktig men ingen forutsetning.

Gjennom forelesninger vil kurset gi en innføring i konstruksjoner, materialer og installasjoners betydning i arkitekturen. Kursets er spesielt relevant for studenter som ser for seg samarbeid med arkitekter som sitt mulige framtidige virke og for studenter med spesiell interesse for prosjektering og utforming i sitt eget virke som ingeniører. Dessuten er kurset relevant for arkitektstudenter med interesse for teknologiens plass i arkitekturen. Kursets faglige mål er å utvikle interesse og forståelse for arkitektur som teknologianvendelse, og for konstruksjoner og annet ingeniørarbeid som kulturuttrykk.

Undervisningen inneholder en forelesningsrekke om historisk arkitektur og samtidsarkitektur med vekt på å formidle kunnskap og skape interesse for bygningskulturen som arkitekter og ingeniørers felles arena, med stor vekt på presentasjon av konkrete arkitekturverk. Undervisningen består dessuten i veiledning knyttet til en skriftlig oppgave. Denne skriftlige oppgaven utvikles gjennom semesteret og leveres ca. 3-4 uker før eksamen.Det kan bli lagt opp til ekskursjoner som del av undervisningen i emnet. Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om ekskursjonene som gjennomføres er obligatorisk eller frivillig. Obligatoriske ekskursjoner er gratis for alle studenter, mens studenter som deltar på frivillige ekskursjoner må regne med å betale en mindre egenandel. Studenter som ikke deltar på frivillige ekskursjoner vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.

GENERELL KOMPETANSE: Emnets mål er å gi kompetanse i arkitektur og ingeniørverk som kulturuttrykk, og å se sammenhengen mellom de teknologiske muligheter som til enhver tid finnes,og de arkitektoniske valg som er tatt. I tillegg til perspektivet på arkitektur som en teknologisk praksis vil kurset også gi studentene en grunnkompetanse i arkitektur sett som både funksjons- og stiluttrykk. KUNNSKAP: Studentene skal etter endt kurs kjenne viktige referanseverk i arkitekturhistorien fram til i dag og forstå ingeniørfagenes bidrag til disse. Videre skal studentene kunne redegjøre for viktige sider ved arkitekturens utvikling og de grunnene som ligger bak denne. FERDIGHETER: Kurset skal gi studentene trening i å «lese» konstruksjoners og annet ingeniørarbeids arkitektoniske rolle i konkrete byggverk og dermed gi grunnlag for å kunne diskutere konstruksjonsutforming, tekniske installasjoner, materialvalg og detaljering på tvers av ingeniør- og arkitektprofesjonene. Kurset skal også gi et grunnlag for å diskutere og evaluere utforming/designvalg i eget virke som ingeniør og arkitekt.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13005)/FieldValuesAsText

Emneansvarlig har vært prof. II Bjørn Normann Sandaker, som har holdt de fleste forelesningene og arrangert semesteroppgave i form av essayskrivning, med bistand fra prof. Bendik Manum og vit.ass. Simen Dalen Taraldsen. Det har i år vært rekordmange studenter, over 70 i tallet. Disse har i hovedsak bakgrunn fra Konstruksjonsteknikk og fra BA, med et betydelig innslag av studenter fra enkelte andre studieemner. Dessuten har for første gang arkitektstudenter deltatt i faget. Det er femte gang faget avholdes, og emnet ser ut til å ha funnet en god form. Den dramatiske økningen av antall studenter har muligens sammenheng med reduserte muligheter for studentutveksling pga Covid 19, men det er også grunn til å tro at interessen for emnet stadig er økende. Det har vært avholdt foreskrevne møter med en oppnevnt referansegruppe på 2 studenter. På grunn av smittesituasjonen har det vært en reduksjon av antall forelesninger med fysisk fremmøte, mens både disse og rene digitale forelesninger har vært "sendt" direkte i Collaborate, samt er spilt inn og lagt ut på Blackboard slik at studentene har hatt tilgang til disse til enhver tid. Som foreleser vil jeg si at digitale forelesninger ikke kan erstatte den direkte kontakten med studentene. Forelesningene blir annerledes, stivere, og mer fremmedgjørende pga mangelen på "publikum" og gruppetilhørighet. Dette merkes gjennom reduserte spørsmål og kommentarer underveis. Reduksjonen i antall fysiske møter med studentene har også redusert tilbudet til studentene om assistanse og kommentarer til semesteroppgaven underveis i prosessen.Fra og med i fjor ble karaktersetting sløyfet for semesteroppgaven, noe studentene fra 2019-kullet i ettertid mente resulterte i redusert innsats og kvalitet på besvarelsen. Dette ble motvirket i år ved at signaler ble sendt ut fra min side om at "bestått" oppgave minst tilsvarte karakteren "C". Dette ser ut til å ha virket, og jeg er gjennomgående svært fornøyd med nivået på semesteroppgaven. Det er mitt absolutte inntrykk at fagets innhold og form har blitt godt mottatt av studentene. Møter med referansegruppen har bekreftet dette inntrykket.Kurset er svært arbeidsintensivt for en kursansvarlig i kun 20% stilling. Det har derfor vært høyt verdsatt fra min side at jeg har fått hjelp av en vit.ass. som er knyttet til emnet. Vit.ass. Simen Dalen Taraldsen har vært uvurderlig og har kunnet avlaste undertegnede på mange måter, ikke minst administrativt. Alt i alt er jeg svært godt fornøyd med kvaliteten i emnet. Jeg hadde ambisjoner i fjor om å finne relevante tekster eller tekstutdrag som kunne tjene som bidrag og supplement til pensumlitteraturen. Dette ble ikke gjennomført, grunnet alt ekstraarbeidet med å gjennomføre emnet digitalt. Jeg vurderer det slik at emnets struktur, omfang og fokus er de rette, og vil forsøke å stadig forbedre innholdet av forelesningene i årene fremover

Emnets mål er å gi kompetanse i arkitektur og ingeniørverk som kulturuttrykk, og å se sammenhengen mellom de teknologiske muligheter som til enhver tid finnes,og de arkitektoniske valg som er tatt. I tillegg til perspektivet på arkitektur som en teknologisk praksis vil kurset også gi studentene en grunnkompetanse i arkitektur sett som både funksjons- og stiluttrykk. Studentene skal etter endt kurs kjenne viktige referanseverk i arkitekturhistorien fram til i dag og forstå ingeniørfagenes bidrag til disse. Videre skal studentene kunne redegjøre for viktige sider ved arkitekturens utvikling og de grunnene som ligger bak denne. Disse utdragene fra ambisjonene som er formulert for læringsutbytte kommuniseres ikke bare via emnebeskrivelsen, men understrekes overfor studentene fra semesterstart til slutt. Læringsutbyttet må anses å være relativt "tidløst", og ha relevans over svært lang tid. Lite av dette går ut på dato, og emnet er ikke "dagsaktuelt" i den forstand. Det dreier seg i steden om å formidle kunnskaper og holdninger som som har stått seg over lang tid, og emnet har delvis et historieperspektiv. Det utbytte studentene får av faget måles godt ved hjelp av essayskrivningen (semesteroppgaven) og ved eksamen, der studentene uavhengig av fagbakgrunn viser seg raskt å kunne tilegne seg ny terminologi, nye fagstandarder og nye temaer, alt på et innføringsnivå. Særlig interessant har det vært for meg å følge med på arkitektstudentenes reaksjoner på emnet og gjennomføringen, siden de er representert blant studentene i dette faget fra og med i høst. Det er mitt inntrykk at AAR4250 har bidratt med nye synsvinkler og ny kunnskap i et emne som de forøvrig har god bakgrunn i fra eget studium.

Læringsaktivitetene er i hovedsak forelesninger og øvinger (semesteroppgave). Til forelesningene er det utarbeidet "kontrollspørsmål", som er ment som en sjekk av hva den enkelte har lært av hver forelesning. Disse spørsmålene gir dessuten en viktig pekepinn om hva som er viktig og mindre viktig i forelesningene. Semesteroppgaven er dessuten et betydelig arbeide som ikke bare skal leveres inn skriftlig, men som også skal presenteres muntlig for lærere og medstudenter. Dette gir en ekstra motivasjon for å gjøre et skikkelig arbeid, siden resultatet blir svært "synlig". De fleste studentene som velger dette emnet har ingen bakgrunn fra, eller kompetanse i arkitektur fra tidligere. Siden det er et valgfritt fag er det mitt inntrykk at de aller fleste studentene er svært godt motiverte for å lære. "Annerledesheten" de opplever i dette emnet sammenlignet med deres andre fagspesialiteter virker motiverende, og sees på som "et friskt pust". Læringsmiljøet er godt, men mange kjenner hverandre ikke fra før og fraværet dette året av fysiske forelesninger (i en stor grad), samt av fagekskursjon, og i tillegg et rekordstort antall studenter, gjorde nok at miljøet som helhet i en viss grad ble lidende.

Jeg mener at de verktøyene man har til rådighet i kombinasjonen av semesteroppgave (skriving av et essay om arkitektur- og teknologiemner) og eksamen måler læringsutbyttet ganske godt. Det finnes i beskrivelsen av emnet formuleringer som ikke så lett måles direkte i dette emnets vurderingsformer (som i hvilken grad studenten makter å "diskutere og evaluere utforming og designvalg i eget virke). Imidlertid vil forutsetningene for å kunne gjøre også dette siste være tilstede, og disse viser seg både gjennom arbeidet med semesteroppgaven og i eksamensbesvarelsene.

Interesse for ingeniørfagenes rolle i arkitekturen og for prosjektering og design innen ingeniørfagene. Kjennskap til bygningsprosjektering gjennom eget studium er fordelaktig men ingen forutsetning.


For å bestå emnet skal studenten ha bestått vurderingen av både en større skriftlig øving (semesterprøve)og en avsluttende eksamen. For å få adgang til eksamen skal semesterprøven være bestått. 
Klagerett gjelder kun etter at sluttkarakteren er gitt.
Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode.

Gjennom forelesninger vil kurset gi en innføring i konstruksjoner, materialer og installasjoners betydning i arkitekturen.  Kursets er spesielt relevant for studenter som ser for seg samarbeid med arkitekter som sitt mulige framtidige virke og for studenter med spesiell interesse for prosjektering og utforming i sitt eget virke som ingeniører. Kursets faglige mål er å utvikle interesse og forståelse for arkitektur som teknologianvendelse og konstruksjoner og annet ingeniørarbeid som kulturuttrykk.  

Kursmateriell

Kurset presenterer referanselitteratur som studentene forutsettes å studere. 

Undervisningen inneholder en forelesningsrekke om historisk arkitektur og samtidsarkitektur med vekt på å formidle kunnskap og skape interesse for bygningskulturen som arkitekter og ingeniørers felles arena, med stor vekt på presentasjon av konkrete arkitekturverk. 
Undervisningen består dessuten i seminarer og veiledning knyttet til en skriftlig oppgave. 
Denne skriftlige oppgaven utvikles gjennom semesteret og leveres ca. 3-4 uker før eksamen. 
I tillegg tilbys det en frivillig ekskursjon til Paris over en langhelg. Formålet med denne er å oppleve arkitektur, på stedet verkene er blitt til. Et alternativt opplegg blir tilbudt dem som ikke deltar, som går ut på å oppsøke utvalgte arkitekturverk i Trondheim.  




GENERELL KOMPETANSE: Emnets mål er å gi kompetanse i arkitektur og ingeniørverk som kulturuttrykk, og å se sammenhengen mellom de teknologiske muligheter som til enhver tid finnes,og de arkitektoniske valg som er tatt. I tillegg til perspektivet på arkitektur som en teknologisk praksis vil kurset også gi studentene en grunnkompetanse i arkitektur sett som både funksjons- og stiluttrykk.    
KUNNSKAP: Studentene skal etter endt kurs kjenne viktige referanseverk i arkitekturhistorien fram til i dag og forstå ingeniørfagenes bidrag til disse. Videre skal studentene kunne redegjøre for viktige sider ved arkitekturens utvikling og de grunnene som ligger bak denne.  
FERDIGHETER: Kurset skal gi studentene trening i å «lese» konstruksjoners og annet ingeniørarbeids arkitektoniske rolle i konkrete byggverk og dermed gi grunnlag for å kunne diskutere konstruksjonsutforming, tekniske installasjoner, materialvalg og detaljering med arkitekter og med ingeniørfag utenfor den enkelte students eget fagfelt.  Kurset skal også gi et grunnlag for å diskutere og evaluere utforming/designvalg i eget virke som ingeniør. 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6860)/FieldValuesAsText

Arkitektur som teknologisk praksis - AAR4250