Veiledning til ny studieforskrift ved NTNU

Veiledning til ny studieforskrift ved NTNU #

(Sist oppdatert 04.01.2018)

Bakgrunn #

Styret ved NTNU vedtok den 08.12.15 (S-sak 53/15) ny studieforskrift ved NTNU. Forskriften gjelder fra 01.01.16. Bakgrunnen for ny forskrift er at NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) ble slått sammen fra 01.01.16.

Studentenes rettigheter og plikter skal være de samme ved NTNU, uavhengig av hvilken campus de tilhører. Ulikheter skal være faglig begrunnet. 

For sivilingeniørutdanningen, den 5-årige lektorutdanningen og de 3-årige ingeniørutdanningene har rektor opprettet egne forvaltningsutvalg (FUS, FUL og FUI).  Dette for å ivareta den tverrfakultære koordineringen av utdanningene og utvikle felles kvalitetskrav for studieprogrammene. Utvalgene består av prodekanene ved fakultetene som gir utdanningen samt to studentmedlemmer og en leder oppnevnt av rektor. FUI har i tillegg to medlemmer fra campus Gjøvik og Ålesund og FUL har to eksterne medlemmer.

Nedenfor kommenteres innholdet i forskriftens bestemmelser. Vi går ikke inn på alle punktene i forskriften, men kommenterer det som er mest vesentlig. Veiledningen vil være et dynamisk dokument og vil oppdateres etter hvert som man erfarer at det er punkter som bør utdypes nærmere. 

Overgangsbestemmelser § 8-2 #

Tap av studierett § 8-2 (3) #

For studenter som er tatt opp før 01.01.16, vil tap av studierett vurderes etter det regelverket som er til gunst for studenten hvis det er konflikt mellom ny og gammel studieforskrift. Dette gjelder uten tidsbegrensning. Det gjelder et lite antall studenter, det er inngripende vedtak og det er rimelig å gi en utvidet overgangsordning for dette. 

Emnestørrelse – Fellesemner § 8-2 (4) #

NTNU hadde i den gamle studieforskriften bestemmelser om emnestørrelse og fellesemner som skal inngå i studieprogrammene (ex.phil, ex.fac. og perspektivemne). Høyskolene har ikke hatt tilsvarende bestemmelser. Det er vedtatt ny ordning for fellesemner som skal gjelde fra studieåret 2019/20 (styresak 87/16). Fra da skal alle studieprogram, som fører til lavere grad og integrerte studieprogram somfører til høyere grad eller profesjonsgrad, inneholde ex.phil. på 7,5 studiepoeng og områdeemne på 7,5 studiepoeng. I studieåret 2018/19 gjelder den gamle ordningen.

Generelt om lov, regelverk og vedtaksmyndighet #

Lov om universiteter og høyskoler #

Universitets- og høyskoleloven har en rekke bestemmelser som regulerer høyere utdanning. Det er også fastsatt nasjonale forskrifter til enkelte bestemmelser i loven. Universitet og høyskoler har myndighet til å fastsette forskrifter innenfor bestemte områder. Disse kan ikke være i strid med loven eller forskrifter som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 

Studieforskriften #

Det er Styret selv som vedtar forskrift om gjennomføring av eksamen og adgang til å prøve på nytt, adgang til ny praksisperiode og bestemmelser om oppmelding, jf universitets og høyskoleloven § 3-9 (7). 

Innledningsvis i studieforskriften (§ 1-1, 3 avsnitt) har vi tatt inn en generell setning om at der forskriften sier «fakultetet» eller «fakultetet selv» innebærer dette at myndigheten utøves på delegasjon fra rektor. Dette vil ivareta rektors mulighet for å gripe inn overfor fakultetene, samtidig som det fremgår tydelig i de enkelte bestemmelsene i forskriften hvem som fatter vedtakene. Der det står «fakultetet selv» har ikke fakultetet adgang til å videredelegere myndigheten.    

Utfyllende regler til studieforskriften § 8-1 #

Fakultetet kan gi utfyllende regler til forskriften. Der det er opprettet sentrale forvaltningsutvalg (Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS), Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL) og Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI)), er det rektor som gir utfyllende regler. Utfyllende regler kan ikke være i strid med bestemmelsene i den overordnede forskriften, men skal utfylle denne.

Studieplan og emnebeskrivelser § 4-2 #

Alle studieprogram skal være beskrevet i en studieplan. Her fremgår oppbyggingen av studieprogrammet, studieretninger og hvilke emner som inngår. I emnebeskrivelsen er det nærmere fastsatt hvordan det enkelte emne skal gjennomføres og på hvilken måte studentene skal prøves. 

Myndigheten til å vedta studieplan for sivilingeniørutdanningen, de 5-årige lektorutdanningene og de 3-årige ingeniørutdanningene er delegert til rektor som har videredelegert sin myndighet til forvaltningsutvalgene. Studieplan og emnebeskrivelser gjelder for ett studieår og revideres hvert år. 

Enkeltvedtak overfor studentene #

Studenten «eies» av fakultetet. Fakultetet avgjør derfor de fleste saker som gjelder enkeltstudenter. Avgjørelser som er enkeltvedtak kan påklages til NTNUs klagenemnd. Adgangen til å påklage enkeltvedtak skal ivareta studentenes rettsikkerhet og sikre at det ikke fattes urimelige vedtak.

Der det har vært behov for en sentral koordinering treffes avgjørelsene av rektor, f.eks. avgjørelser om tilrettelegging av vurdering. Myndighet til å treffe avgjørelser om tilrettelegging av vurdering er delegert til avdelingsleder for Avdeling for studieadministrasjon.

Kap 1 Generelle bestemmelser – Definisjoner #

Studieforskriften regulerer studentenes rettigheter og plikter ved NTNU og skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene og vurderingene.   

Studieprogram #

Studieprogram defineres som «en studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte som tilbys studenter å søke på og bli tatt opp til. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet.»

Merk at dette er en definisjon som omfatter mer enn studier som fører frem til grad.

Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) legger denne definisjonen til grunn. Definisjonen vil f.eks. omfatte årsstudier og videreutdanningsstudier som ikke fører frem til grad, men som gir opptak til et sett med emner med et totalt læringsutbytte. Opptak til enkeltemner vil ikke omfattes av definisjonen.

Vurdering #

Vurdering brukes som det overordnede begrepet om prøvingen av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette skal gi grunnlag for å fastsette karakteren i emnet.

Forskriften gir ingen føringer angående på hvilken måte studentene kan prøves. Her vil universitets- og høyskoleloven sette rammene gjennom bestemmelsen i § 3-9 (1) som sier at institusjonen skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. 

Delvurdering #

Delvurdering defineres som en prestasjon som gis karakter (bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått) og som inngår i beregningen av endelig karakter i emnet. Sammenslåing av karakter fra delvurderinger gjøres automatisk via FS. Gis det en poengsum på vurderingen, men ikke samtidig en karakter, vil dette ikke defineres som en delvurdering.    

Kap 2 Grader og yrkesutdanninger #

Her gis en oversikt over hvilke grader og yrkesutdanninger NTNU er gitt rett til å tildele etter nasjonal forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler. Kapittelet har videre en bestemmelse om at NTNU kan inngå fellesgrader, og at det er NTNUs studieforskrift som gjelder når studenter på fellesgradsprogram avlegger vurdering ved NTNU.

Dersom bachelorgraden ikke bygger på et tilrettelagt studieprogram, må likevel kravet om fordypning på minst 80 studiepoeng være oppfylt. Det samme gjelder krav til fellesemner der det er bestemt av NTNUs styre, jf § 2-3 bokstav c. Studenten skal ha den gradsbenevnelsen som er etablert ved NTNU og som følger av fordypningen. Det utstedes ikke vitnemål uten gradsbenevnelse.

Etter forskrift fra departementet er det et krav at minst 60 studiepoeng må være avlagt ved institusjonen for at institusjonen skal kunne tildele grad. Ved fellesgrader må minst 30 studiepoeng være avlagt ved NTNU. Fakultetet, eventuelt rektor, kan fastsette at inntil 90 studiepoeng må være nye for at ny grad skal tildeles. 

Kap 3 Studierett og permisjoner #

Adgang til å ta emner utenfor utdanningsplan § 3-1 (3) #

Studenter som er tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne kan melde seg til vurdering i andre emner hvis de fyller kravene og emnet ikke er adgangsbegrenset. Dette gir en mulighet for at studentene kan ta emner på tvers. Fakultetene må hvert år, i forbindelse med revideringen av studieplanene, vurdere hvilke emner som skal være adgangsbegrenset, dvs. om det av kapasitetshensyn er behov for å adgangsbegrense et emne, f.eks. på grunn av aktiviteter underveis i emnet, lab-øvinger mm. Hvilke emner som skal være adgangsbegrenset vedtas hvert år av rektor i februar/mars for kommende studieår.

Enkelte emner kan ha studierettskrav for at studenten skal kunne melde seg til vurdering i emnet og få adgang til undervisningen. Dette betyr at kun de studentene som er tatt opp til et studieprogram der emnet inngår kan melde seg til emnet. Om det er behov for å ha studierettskrav avgjøres av den som har myndighet til å vedta studieplan.

Også studenter som har fullført en grad ved NTNU kan innen en gitt frist søke om adgang til enkeltemner forutsatt at emnene ikke er adgangsbegrenset. Begrunnelsen for denne ordningen er at dersom det er kapasitet bør tidligere studenter enkelt kunne ta emner ved NTNU også etter at de har fullført en grad. Dette som ledd i å oppdatere sin kunnskap og prinsippet om livslang læring. Også de som tidligere har avlagt grad ved HiST, HiG og HiÅ vil ha denne muligheten.

Studierett og forsinkelse § 3-3 #

Studierett gir rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og vurdering i samsvar med det som fastsettes i studieplan og emnebeskrivelser. Det er da rimelig at institusjonen stiller visse krav til progresjon i studiet for at studenten skal få beholde studieretten.

Studenten kan miste studieretten dersom studieprogrammet ikke er fullført på normert tid med tillegg av 50 %. Dette innebærer at en student på et 3-årig bachelorprogram vil beholde studieretten i 1 ½ år utover normert studietid. En student på et 5-årig integrert program vil beholde studieretten i 2 ½ år utover normert tid. Permisjoner går utenom dette. I tillegg kan det avtales individuell utdanningsplan som gir lengre studietid.

Det er videre et krav for å beholde studieretten at studenten har avlagt studiepoeng de siste tre semestrene i det studieprogrammet studenten er tatt opp til. Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) har kommentert at bestemmelsen er problematisk for medisinstudiet hvor studieopplegget er organisert slik at de avlegger en eksamen på 60 studiepoeng og at stryk da kan medføre at studenten kan miste studieretten. Vi understreker at dette er en «kan-bestemmelse», og at det skal foretas en rimelighetsvurdering før det fattes vedtak om tap av studierett. MH, som har et spesielt studieopplegg som skiller seg nokså mye fra de øvrige studieprogrammene, bør derfor ikke gjøre bestemmelsen gjeldende overfor sine studenter. 

Der den tidligere studieforskriften har bestemmelser som er gunstigere for studenten med hensyn til tap av studierett, gjelder disse for studenter tatt opp før 01.01.16, uten tidsbegrensning.

Permisjon § 3-4 #

Studenter som får barn under studiene har rett til permisjon. Det samme gjelder ved førstegangstjeneste og sykdom.   

Ellers vil en student som hovedregel få innvilget permisjon hvis han/hun har avlagt minst 30 stp av emnene som inngå i studieprogrammet uten å grunngi søknaden. Fakultetet kan bestemme at studenten må begrunne søknaden der praksis inngår i studieprogrammet. Dette fordi det kan være begrenset tilgang på praksisplasser. Permisjon gis fortrinnsvis for et helt studieår.

Kap 4 Studier § 4-1 #

NTNUs styre oppretter og nedlegger studieprogram på 60 studiepoeng eller mer. Dette innebærer en utvidelse sammenlignet med tidligere ordning hvor styret opprettet studieprogram som førte frem til grad, mens rektor opprettet årsstudier.

Fakultetet oppretter og nedlegger studier på mindre enn 60 studiepoeng, herunder emner. For emner i de 5-årige lektorprogrammene skal dette skje i samråd med rektor. Rektor (videredelegert til forvaltningsutvalget) oppretter og nedlegger emner i sivilingeniørutdanningen og de 3-årige ingeniørutdanningene. Årsaken til at dette er ulikt er at fakultetet forvalter de disiplinfaglige emnene som inngår i lektorprogrammene.

Rektor gis fullmakt til å endre navn på studieprogram og fastsette prosedyrer for etablering av nye studier. Som universitet er NTNU selvakkrediterende, hvilket betyr at institusjonen selv kan bestemme hvilke studier som skal opprettes. Men det er et krav at disse tilfredsstiller NOKUTs standarder og kriterier. Det er utarbeidet retningslinjer for opprettelse av studier ved NTNU som sist ble oppdatert av rektor 10.03.17 (rektorvedtak 18/2017, ephorte sak 17/9481). 

  • Krav til studier ved NTNU
  • Veiledning for opprettelse av studier ved NTNU
  • Veiledning for utvikling av studieplaner og emnebeskrivelser
  • Veiledning for periodiske evalueringer

Se kvalitetssikring av studieporteføljen.

 Kap 5 Vurdering #

Tre-gangers regelen § 5-4 #

Etter den nye forskriften har studenten tre forsøk til hver eksamen. Fakultetet kan innvilge et fjerde forsøk etter søknad fra studenten. Studenten kan også søke om et femte og siste forsøk, men studenten må da vise til et særskilt behov for et femte forsøk. Terskelen for å innvilge et fjerde forsøk er lav, mens innvilgelse av et femte forsøk stiller krav om en spesiell grunn.

Tidligere studieforskrift ved NTNU hadde ingen begrensninger i antall forsøk ved stryk. For studenter som er tatt opp ved NTNU før 01.01.2016, vil forsøk telles fra og med studieåret 2016/17 da disse ikke har hatt denne regelen tidligere. Dette betyr at de starter på 0 fra studieåret 2016/17 og at forsøk før dette tidspunktet ikke blir medregnet. Dette gjelder også der studenten har bestått emnet og ønsker å forbedre karakteren.

Både HiST, HiG og HiÅ hadde tre-gangers regelen i sine studieforskrifter hvilket betyr at også forsøk før 01.01.2016 blir medregnet for studenter som var tatt opp ved disse institusjonene. De vil etter ny forskrift kunne få innvilget et fjerde forsøk ved søknad og et femte hvis de kan vise til særskilt behov for et femte forsøk.

Studenter ved høyskolene som eventuelt tidligere har tatt emner ved NTNU, vil for disse emnene ikke få medregnet antall forsøk før studieåret 2016/17.

Eksamensforsøk følger person, ikke studierett. Dette innebærer at dersom en student har brukt opp antall forsøk i emnet, vil ikke han/hun få nye forsøk i emnet dersom det søkes nytt opptak eller overgang til et annet studieprogram hvor emnet inngår.

Tellende forsøk er når studenten:

  • har bestått eksamen
  • får karakteren F / Ikke bestått
  • trekker seg etter avmeldingsfristens utløp
  • ikke møter til eksamen
  • ikke leverer besvarelse i en vurdering / delvurdering i et emne
  • har møtt til eksamen, men velger å trekke seg under eksamen
  • får sin eksamen annullert på grunn av fusk, forsøk på fusk, falskt vitnemål eller annen uredelig opptreden, jf. uhl § 4-7

Studenter som trekker seg fra eksamen før trekkfristen har ikke brukt et forsøk, heller ikke studenter som har gyldig fravær. Studenter som trekker seg under eksamen fordi han/hun ble syk vil heller ikke ha brukt et forsøk dersom han/hun orienterer eksamensinspektøren og deretter oppsøker lege og leverer legeattest. Studenter som trekker seg under eksamen av andre grunner vil ha brukt et forsøk.

Informasjon om fristen for å trekke seg fra vurdering/delvurdering vil fremgå av Studentweb. Studenter som trekker seg fra vurdering innen fristen for å trekke seg unngår å bruke et forsøk. 

Vurdering § 5-6 #

Etter uh-loven § 3-9 (1) skal universiteter og høyskoler sørge for at kandidatens kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. «Vurdering» brukes i forskriften som overordna begrep om prøvingen av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Forskriften sier ikke noe om på hvilken måte studentene skal prøves. Dette vedtas av den som har myndighet til å vedta studieplan og emnebeskrivelse og skal fremgå av denne.

Ordinær vurdering #

Studenter skal i størst mulig grad avlegge vurdering eller eksamen ved de ordinære tidspunktene.

Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) for skriftlig eksamen under tilsyn og muntlig § 5-6 (1) #

Der det arrangeres eksamen bare én gang pr studieår har studenter som hadde gyldig forfall ved eller stryk ved den siste ordinære eksamen adgang til utsatt eksamen (kont). Dette gjelder for skriftlig eksamen under tilsyn og for muntlig (tradisjonell skoleeksamen) og er det samme som tidligere ordning ved NTNU.  

Utsatt eksamen for andre typer vurderinger § 5-6 (2) #

For andre typer vurderinger kan det være mer utfordrende å gi utsatt eksamen. Hvis det har betydning for progresjonen i studiet, skal fakultetet sørge for at studenter med gyldig forfall kan få gjennomført sine vurderinger. I tillegg vil studenter som skal levere inn en oppgave eller et arbeid ha krav på utsatt frist dersom studenten ikke kan levere på grunn av sykdom e.l.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for studenter som strøk. Hvordan man håndterer stryk ved andre typer vurderinger må fastsettes i utfyllende regler eller i emnebeskrivelsen, jf. neste avsnitt.

Gjentak av vurderinger § 5-6 (3) #

Emnebeskrivelsen eller utfyllende regler skal fastsette hvilke vurderinger som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet. Her vil det fremgå om studenten må gjenta hele emnet ved stryk eller om kun deler kan gjentas. At dette reguleres i emnebeskrivelsen eller utfyllende regler gir mulighet for tilpassede ordninger ved de ulike studiene. 

Forbedring av karakter § 5-6 (4) #

Dersom studenten ønsker å forbedre karakteren må dette skje ved de ordinære tidspunktene for vurdering. Som hovedregel må studenten ta opp igjen hele emnet, men emnebeskrivelsen kan fastsette at en student som ønsker å forbedre karakter i emnet, kan ta opp den enkelte delvurdering. Det er beste karakter som gjelder dersom studenten går opp på nytt for å forbedre karakteren.

Tilrettelagt vurdering § 5-7 #

Etter universitets- og høyskoleloven skal institusjonen så langt det er mulig og rimelig legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Dette kan være studenter med nedsatt funksjonsevne, toppidrettsstudenter eller andre tilfeller der det er behov for tilrettelegging. Disse gruppene vil også kunne ha behov for tilrettelagt vurdering ved f.eks. bruk av spesielle hjelpemidler eller utvidet tid. I enkelte tilfeller kan det også være behov for annen vurderingsform, f.eks muntlig eksamen i stedet for skriftlig.  Det kreves søknad med relevant dokumentasjon som må sendes innen gitte frister. Dersom det gjelder akutt oppståtte behov, skal det så langt det er mulig legges til rette på samme måte. 

Språk ved skriftlig vurdering § 5-8 #

Eksamensoppgaver som gis på norsk mål skal gis både på bokmål og nynorsk. Har alle studentene ønsket samme målform, kan oppgaven gis i bare denne målformen.  

Dersom undervisningen har vært på engelsk, skal eksamensoppgaven gis på engelsk. Fakultetet kan bestemme at eksamensoppgaven i tillegg skal gis på norsk, dvs. studenten har ikke krav på å få eksamensoppgaven på norsk i disse tilfellene. Studentene kan levere besvarelse på norsk, svensk, dansk eller engelsk hvis ikke annet er fastsatt i emnebeskrivelsen.

Masteroppgave /hovedoppgave § 5-9 #

I høyere grad skal det inngå et selvstendig arbeid. I masterprogram er dette en masteroppgave på minimum 30 studiepoeng og maksimum 60 studiepoeng. I medisin- og psykologutdanningen, som ikke er masterutdanninger, benevnes denne som hovedoppgave. Master-/hovedoppgave utføres under veiledning. Dersom oppgaven vurderes til bestått, vil det ikke være adgang til å gjenta denne. Studenten har kun ett ytterligere forsøk dersom oppgaven vurderes til ikke bestått. Det er rimelig å begrense adgangen til gjentak på master- /hovedoppgave i og med at den utføres under veiledning.

Veiledet praksis § 5-10 #

Praksis skjer under veiledning. Også her er det rimelig å begrense antall ganger en student kan gjenta praksis dersom studenten ikke består. Studenten kan gjenta praksis én gang ved ikke bestått. Emnebeskrivelsen kan fastsette at studenten kan søke om et tredje forsøk slik at det kan være en mulighet å åpne for et tredje forsøk i enkelte studieprogram. I enkelte utdanninger kan rammeplanen begrense antall forsøk i praksis. Rammeplanen vil da gå foran.

Bruk av ekstern sensor § 5-11 #

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har utarbeidet veiledende retningslinjer for bruk av ekstern sensor. NTNU har tilpasset sine bestemmelser i studieforskriften § 5-11 til dette som vil gjelde fra studieåret 2018/19 (vedtak i styret, S-sak 35/17 den 25.10.17).

For studieåret 2017/18 gjelder de bestemmelsene som opprinnelig ble vedtatt i § 5-11 og som fremgår der inntil oppdatering i august 2018.

Fra studieåret 2018/19 skal alle emner innen en tre-års periode ha hatt ekstern sensor i tillegg til intern. For emner med mange oppmeldte til eksamen (mer enn 150 studenter) kan fakultetet vedta at ekstern sensor, sammen med intern, bare skal brukes på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige bevarelsene. Fakultetet kan vedta at bruk av tilsynssensor erstatter dette kravet om ekstern sensor. Rektor har vedtatt Retningslinjer for bruk av tilsynssensor (rektorvedtak 40/2017 (ephorte 2017/1393 dok. 40).

Fra studieåret 2018/19 er det et krav at alle bacheloroppgaver på 15 studiepoeng eller mer skal ha ekstern sensor. Dette gjelder bacheloroppgaver som leveres etter 01.08.18.

Fra studieåret 2019/20 kan ikke veileder være sensor på master- /hovedoppgaven. Veileders relevante kunnskap om studentens arbeid skal overføres til sensorene. Ved enkelte masterprogram er denne ordningen allerede innført. Fra 19/20 vil dette gjelde for alle masteroppgaver som er levert etter 01.08.19.

Med ekstern sensor menes en som er hentet utenfor institusjonen. Dette betyr at vedkommende ikke kan være ansatt ved NTNU, verken i hoved- eller bistilling eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ekstern sensor skal heller ikke ha vært ansatt ved NTNU det siste året. Eksterne sensorer som tidligere har vært ansatt ved HiST, HiG, HiÅ vil etter fusjonen ikke lenger være eksterne. Ved felles studieprogram eller fellesgradsprogram kan ikke tilsatte ved samarbeidsinstitusjonen være ekstern sensor på emner som inngå i det felles studieprogrammet eller fellesgradsprogrammet.   

Kvalifikasjonskravet for sensor er det samme som kravet for å undervise i emnet. Særlig relevant yrkeserfaring kan godkjennes som kvalifikasjon. Studenter kan ikke brukes som sensorer.

Kap 6 Begrunnelse, klage og fusk #

Klage § 6-2 (6) og (7) #

Universitets- og høyskoleloven har nokså detaljerte bestemmelser om klage. Disse kan ikke fravikes av institusjonene. Ved løpende vurdering er det imidlertid institusjonen som bestemmer om studenten skal kunne klage på vurderinger underveis der det gis en karakter eller om studenten må vente med å klage til karakteren i emnet er kunngjort, jf universitets- og høyskoleloven § 5-3 (4).

Etter studieforskriften kan studenten klage på karakteren først når resultatet for emnet er kunngjort. Hvis emnet består av flere delvurderinger (dvs. det er gitt karakter underveis på deler), kan studenten velge å klage kun på en delvurdering. Dette innebærer at klageprosessen vil inntre på slutten av semesteret, men at hele emnet da nødvendigvis ikke må gå til ny sensur.  

Emnebeskrivelsen kan fastsette at klageprosedyre kan finne sted allerede etter separat delvurdering når resultatet er til hinder for videre progresjon i semesteret. Dette vil gjelde unntaksvis der det f.eks. er et krav om at en delvurdering i emnet må være bestått for at studenten skal kunne gå videre i semesteret.

Kontakt #

Veiledningen ble opprinnelig utarbeidet av ressursgruppa for forskrifter og reglement i forbindelse med fusjonen mellom NTNU og høyskolene 01.01.20016.

Veiledningen ble sist oppdatert av Avdeling for utdanningskvalitet den 04.01.2018

Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik | Seniorrådgiver Kjersti Møller | Seniorrådgiver Olve Hølaas | Seniorrådgiver Nils Rui | Rådgiver Anne Lise Grande

0 Vedlegg
6870 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)