EVU - Rammeverk og nasjonale føringer - Kunnskapsbasen

Wikier

EVU - Rammeverk og nasjonale føringer

Temaside om etter- og videreutdanning | Alle sider tagget med evu

Innholdsfortegnelse [-]

Denne siden gir oversikt over de viktigste rapporter og utredninger relatert til etter- og videreutdanning, både nasjonal og på NTNU, som er utgitt siden 2017. Oversikten er sortert etter tidspunkt, med nyeste øverst.

Kompetansereformen - Lære hele livet (2020)

I juni 2020 ble Kompetansereformen - Lære hele livet (Stortingsmelding 14, 2019/20) vedtatt av Stortinget. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Kompetansebehovsutvalget (2017 - 2026)

I 2017 utnevnte regjeringen Kompetansebehovutvalget for få en faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov. Utvalget ble i første omgang nedsatt for tre år. Våren 2020 ble det bestemt at utvalget videreføres til 2026 med justert mandat. Ett av de nye punktene i mandatet er at utvalget skal se på dimensjoneringen av utdanningssektoren. Utvalget har avlevert følgende rapporter:

Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (2018-19)

Ekspertutvalget for etter- og videreutdanninig ble nedsatt av regjeringen i mars 2018 for å vurdere behov for etter- og videreutdanning, om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme disse behovene, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode. Utvalgets mandat var omfattende, og ett av mandatpunktene dreier seg om rammebetingelsene til universiteter og høyskoler.

Rapport: Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (regjeringen.no)

NTNU-rapporter om etter- og videreutdanning (2018)

I NTNUs Strategi 2018 - 2025 står det at NTNU skal utvikle etter- og videreutdanningstilbud i samspill med arbeidslivet. I 2018 ble det nedsatt to utvalg ved NTNU for å utrede hvordan NTNU kan legge forholdene til rette for styrke EVU-virksomheten.

Rapportene ble sendt på felles høring med frist 10. april 2019. Se høringsbrev (pdf) og høringssvar (pdf).

Reitan-utvalget

Under ledelse av Marit Reitan, dekan på SU, har det ene utvalget sett på rammebetingelser og organisering av EVU ved NTNU. Utvalget har blant annet gitt anbefalinger om modell for faglig styring og ledelse, intern organisering og mulige leveransemodeller. Rapporten gir en god oversikt over finansiering av etter- og videreutdanning.

Bolland-utvalget

Hvordan kan NTNU utvikle etter- og videreutdanning som møter omstillingsbehov knyttet til digitalisering? Dette spørsmålet har det andre interne utvalget jobbet med, under ledelse av Olav Bolland, dekan på IV-fakultetet. En del av uvalgets oppdrag var også å opprette et Oslo-kontor for å tilby etter- og videreutdanning i hovedstaden

Bestilling til fakultetene om gjennomgang av EVU-porteføljen

I lys av tolkningene av regelverket for finansiering (UHR-rapporten under og Reitan-rapporten), bestemte NTNU at EVU-porteføljen skal gås gjennom for å sikre at alt er i tråd med nasjonalt og internasjonalt regelverk. Dette ble gjort våren 2019.

Bestilling til fakultetene: Gjennomgang av EVU-porteføljen (docx)

UHR-rapport om tolkning av regelverk for finansiering (2018)

Høsten 2017 opprettet Universitet- og høgskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe som skulle utrede forståelsen av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanningsvirksomhet (EVU) i UH-sektoren. Målet var å skape en omforent forståelse for hvordan UH-sektoren bør forholde seg til statsstøtteregelverket, egenbetalingsforskriften, BOA-reglementet og Kunnskapsdepartementets finansieringssystem innenfor etter- og videreutdanning (EVU). Arbeidet munnet ut i følgende rapport, juni 2018:

Spørsmål og svar knyttet til rapporten:

UHR-rapport om budsjettmodell (2017)

Juni 2016 oppnevnte Økonomiutvalget i Universitets- og høgskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utrede en budsjettmodell for EVU. Gruppen utviklet i 2017 en totalkostnadsmodell (TDI-modell) for etter- og videreutdanning med utgangspunkt i TDI-modellen for forskning.