Om medisinstudiet...

Undervisningsformer i medisinstudiet

Denne siden er primært laget for undervisere (lærere) og andre ansatte som har med medisinstudiet å gjøre, men kan også være nyttig for studentene. Siden inneholder beskrivelser, og noe refleksjoner, knyttet til undervisningsformene på medisinstudiet med henvisning til noen veiledere og litteratur, samt oversikt over eierskap til PBL-oppgavene. Det er videre noen kommentarer til digitalisering av undervisning. Siden er som dere ser ikke helt ferdig ennå.

Tilbakemelding kan sendes MH-ADM MedisinstudietInnholdet i denne wiki-siden ble sist oppdatert august 2019. Studieprogramleder er ansvarlig for innholdet.

Innledning #

Medisinstudentene skal i løpet av studiet oppnå et antall kompetanser - kalt læringsutbytter. Høsten 2019 kommer Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning med nye og flere overordnede læringsutbytter.

Læring, og oppnåelse av læringsutbyttene, skjer gjennom ulike timeplanfestede og ikke timeplanfestede aktiviteter. Her beskrives de timeplanfestede aktivitene. De ikke timeplanfestede aktivitene er typisk selvstudier og annen studentorganisert aktivitet. Det skjer også en god del læring uformelt i møter med lærerne, og andre ansatte i helsevesenet, blant annet i uketjeneste og praksisperioder, gjennom studiet - og som vi gjerne kaller for den skjulte læring (hidden curriculum). 

Undervisningsformene må passe med læringsutbyttene og med eksamensstrukturen. Det er med andre ord tre elementer som skal samstemmes eller passe sammen (constructive alignment): undervisningen, eksamensstrukturen og læringsutbyttene. 

Vi lærere må huske at det er studentenes læring som er det sentrale. Derfor må vi sette studentene i sentrum. Dette bør gjenspeiles i vår egen undervisning, og i sammensetningen av undervisningsformene. Det antas at det er viktig med variasjon i undervisningsformer, at lærerne har en bevissthet om formålet med den undervisningen de gir og hvilken helhet denne inngår i, både på emnenivå (semester/studieår) og studieprogramnivå (stikkord: spirallæring).

Studentene lærer best når de aktiviseres og gis ansvar.

Så til slutt i dette avsnittet er det naturlig å minne om følgende: Forelesninger (og annen plenumsundervisning) er offentlige. Det betyr at hvem som helst kan komme å høre på så lenge det ikke går ut over studentene som plenumsundervisningen primært er tiltenkt.

Forelesning #

Forelesninger er tradisjonelt gjerne den dominerende undervisningsformen på mange studieprogram. På medisinstudiet har vi i dag for mange forelesninger. Vi (universitetene) har ikke i tilstrekkelig grad evnet å sette forelesningens betydning i rett sammenheng - til tross for solid kunnskap om hvordan vi lærer. Særlig er monologpregete og detaljerte forelesninger et lite egnet læremiddel. I denne sammenheng kan det være nyttig å lytte 5 minutter til erfaringene fra professor Mazur ved Harvard University. Han minner også om at en god forelesning slik studentene opplever det, ikke nødvendigvis samsvarer med godt læringsutbytte. Professorene Schwartzstein og Roberts ved Harvard Medical School har skrevet en kronikk i NEJM om forelesning og læring som er vel verd å lese. 

Men; forelesninger (plenumsundervisning) vil fremdeles ha en tydelig plass i vårt medisinstudium. Særlig kan de gi introduksjon, oversikt og struktur til et tema.

Foreleser må bare ta hensyn til noen enkle grep som: a) forelesningen bør ha en innledning og en oppsummering - gjerne med henvisning til sentral litteratur, og henvisning til læringsmål, b) studentene bør aktiviseres et par ganger i løpet av 45 minutter (diskutere et spørsmål med den som sitter ved siden eller svare på spørsmål via Kahoot/Mentimeter e.l.) - diskusjon er fint, c) forelesningen bør ikke være for deltajert, men handle om sentrale begreper, gi oversikt og struktur, og synliggjøre typiske utfordringer med hensyn til forståelse, d) det er fint om foreleser har innsikt i det som undervises ellers i semesteret og hvilket nivå studentene er på, e) siden nesten alle forelesningene er tilgjengelig på forhånd i Blackboard kan studentene gjerne utfordres på at de bør være faglig forberedt til timen.

TBL (teambasert læring) #

TBL er en lærerstyrt og studentaktiviserende strukturert læringsform - en type omvendt klasserom (flipped classroom). Lærer sender typisk ut materiell på forhånd slik at studentene kommer forberedt til plenumstimene. Lærer forbereder oppgaver til timen(e). I timen(e) arbeider studentene individuelt, i grupper og i plenum med disse oppgavene. Gruppene i TBL er gjerne PBL-gruppene i semesterert. Det hele styres av lærer. Denne norske studien redegjør for TBL. TBL er et format som gir lærer god innsikt i studentenes kunnskapsnivå, og dermed kan lærer fokusere sine bidrag der det faglig er nødvendig.

TBL ble tatt i bruk for fem år siden på medisinstudiet, og innføres gradvis etterhvert som lærere ønsker å ta metoden i bruk. 

De som kan tenke seg å ta i bruk TBL - for eksempel ved å gjøre om fra forelesning - vil få støtte både i planleggingen og første gang de gjennomfører en TBL-sesjon. Ta kontakt med PLUS-senteret vårt eller studieprogramleder. PLUS-senteret arrangerer kurs. Disse annonseres på Innsida

Dette er noen av underviserne som har erfaring med TBL: xxxxx

Her er to korte artikler om hensikten med TBL og den praktiske gjennomføringen: 1) The educational theory basis of team-based learning og 2) Team-based learning. A practical guide: AMEE Guide No. 65.  

PBL (problembasert læring) #

PBL er en studentstyrt og studentaktiviserende strukturert læringsform i smågrupper - typisk 8 studenter. Gruppen driver seg selv med en fasilitator (en veileder) som fasiliterer arbeidet gjennom typisk å stille spørsmål for å fremme: a) det faglig arbeidet i gruppen, og b) gruppens arbeidsform/dynamikk. PBL har vært en viktig læringsarena siden 6-årig medisinstudium ble etablert ved NTNU i 1993. 

Studentene har idag PBL en gang i uken i studiets fire første år. I de to første årene (Stadium 1) er PBL-gruppene nå fasilitert (veiledet) av eldre studenter. Fasilitator følger en gruppe gjennom et helt semester. I tredje og fjerde studieår (Stadium 2)  er gruppene fasilitert av lærere. I tredje studieår deler to fasilitatorer på en gruppe i et semester, og avtaler seg imellom når de møter. I fjerde studieår følger fasilitator oppgaven.

PBL-gruppearbeidet gjennomføres etter det som kalles "de syv trinn". Dette er beskrevet i Are Holen sin veileder. "De syv trinn" er de klassiske trinnene i gruppearbeidet slik dette i sin tid ble utviklet av McMaster University i Canada og Maastricht University i Nederland. Denne informasjonen fra 2017 legges  ut på emnene i Blacboard på fanen PBL-oppgaver.

Undervisningsenhetene har ansvar for de oppgavene som tilhører enheten. Dette innebærer oppdatering av oppgavene når dette er nødvendig. Her er veilederen for utarbeidelse (og revidering) av oppgaver ved Børge Lillebo.

PBL-oppgavene som idag brukes i semester 1ABCD og 2AB finnes i dette excelarket utarbeidet av Miriam Gustafsson. Kolonnene fra ventre representerer instituttene ISM, IKOM, ISB, INB og IPH. I hver kolonne er PBL-oppgavene sortert etter undervisningsenhet.

Det arrangeres PBL-kurs for studenter og ansatte hvert studieår. Kursene  er en kombinasjon av nettbasert forberedende element i Blackboard før man møtes i kurslokalet. Dette annonseres internt.

Litteratur:

Seminar #

Seminarerer på medisinstudiet er gjerne to-fire plenumstimer hvor et tema belyses fra ulike sider av flere lærere som representerer ulike fag: som for eksempel et indremedisinsk fag, et kirurgisk fag, mikrobiologi  og patologi. I dag har noen seminarer innslag av gruppearbeid, mens andre har preg av serieforelesninger hvor foreleser kommer og går.

Det er ønskelig at seminarer er samundervisning i den betydning at lærene bidrar med sitt faglige perspektiv for å belyse relevante problemstillinger og utfordringer knyttet til temaet ved tilstedeværelse under hele seminaret. Det er videre ønskelig at seminarer har gruppearbeid eller annen studentaktivisering.

Klinikk #

Klinikk er pasientorientert (caseorientert) undervisning - hos oss oftest i plenum. Lærer eller studenter presentererer en eller flere pasienter som grunnlag for å diskutere diagnostikk og behandling. Dette kan også være en anledning til å belyse forebygging, prognose og beslutningsgrunnlag, eller sette fokus på et basalfaglig tema. Pasienter kan være tilstede, eller bli presentert muntlig.

Øving/kurs #

Dette er ulike spesialiserte undervisningsaktiviteter som foregår i rom laget til formålet. Dette er blant annet disseksjonsøvelser på disseksjonssalen (LD11), makropatologi i lille disseksjonssal (LD12), mikroskopiøvelser i denne tørre kurssalen (LK11), eller mikroskopikurs og laboratoriekurs i den våte kurssalen (LK21) i Laboratoriesenteret.

Uketjeneste (praktisk klinisk undervisning) #

...kommer...

Simulator- og ferdighetstrening #

...kommer...

Digitalisert undervisning #

...kommer...

Obligatorisk undervisning #

Obligatorisk undervisning er lege-pasient kurset i 1. og 2. studieår, PBL i de fire første studieårene, uketjeneste i 3. og 4. studieår, og praksis på sykehus i 5. studieår og i primærhelsetjenesten i 6. studieår. Det er regler for fravær i den obligatoriske undervisningen.

I den øvrige undervisningen er deltagelse frivillig.

12 Vedlegg
3136 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)