Tilbake

Teambasert læring

Informasjon om teambasert læring og hvordan du kan bruke dette til som en del av undervisningen din.

English version - team-based learning | Temaside om Læringsstøtte for undervisere

Introduksjon til teambasert læring #

Teambasert læring er en metode for å få til aktiv læring og deltagelse når det er mange studenter i et emne.  Metoden bygger på konstruktivistisk læringsteori, hvor studenten aktivt må ta til seg læring heller enn passivt mottar, og  sosiokulturelt læringssyn med Vygotskis teori rundt den proksimale utviklingssonen.  I den proksimale utviklingssonen er idéen at man i samspill med medstudenter og andre som kan mer enn dem (en student) kan klare å lære mer og utvider kunnskapen sin gradvis gjennom prøving and feiling. Disse teoriene står sentralt i teambasert læring, hvor man skaper læringssynergi (Mickaelsen & Sweet, 2008).  

Teambasert læring er en gruppebasert læringsform. Kjennetegn ved det er gjentatte sesjoner med gruppearbeid gjennom semesteret som bidrar å utvikle selvgående grupper som hjelper hverandre og strekker seg mot bedre og dypere læring sammen (Mickaelsen & Sweet, 2008). Gruppearbeid i teambasert læring er essensiell for å gi studenter kunnskapen til å anvende teoretisk innhold i praktiske problemstillinger. Underviseren setter læringsmål og velger ut problemstillinger og oppgaver som studentene skal fokusere på, men det er studenten i et team av medstudenter som skal prøve seg frem og lære kunnskapen som trengs til å løse problemene og på den måten oppnå læringsmålene.

Flere undervisere ved NTNU bruker allerede teambasert læring i sin undervisning. Her er noen resurser hvor de deler sine erfaringer rundt det:

Fordelene med teambasert læring #

Studentenes læringsutbytte med teambasert læring er langt over utbytter av tradisjonelle forelesningsbasert læring (Chen, M., et al., 2018, Swanson, E., et al., 2019).  Studenter får mer enn faktakunnskap med teambasert læring, de får dybdelæring gjennom å løse komplekse problemer sammen. Studentene får en forståelse for viktigheten av et godt sammensatt team som gir mange fordeler seinere i arbeidsliv. Læringsformen kan også være med å bidra til økt motivasjon og fører til mer variert undervisning.

Teambasert læring gjør undervisningsrom om fra et stille sted hvor man sitter og hører på til et sted fylt med energi og entusiasme som er givende for både studentene og underviseren. Gruppearbeid gjør at studentene føler et ansvar for teamene sine som gjør at de vil forberede seg og delta aktiv. 

Undervisere bruker mer tid på å gå rundt og snakke med studentene sine, og kan delta i deres diskusjoner mens de jobber i team. Dette gjør at Underviseren kan bygge opp relasjoner med studenter til tross for at klassestørrelsen er stor.

Hvordan foregår teambasert læring? #

Underviseren deler studentene opp i mindre grupper på rundt 7 til 9 stykker. Gruppene skal ikke være tilfeldig, men satt sammen av underviseren slik at hver gruppe har medlemmer med ulike forutsetninger og styrker. Teamene skal være faste gjennom hele semesteret.

Man trenger ikke å jobbe med teambasert læring i hver økt, men for å få best effekt av læringsformen er det viktig at økter av teambasert læring er en tråd gjennom hele semesteret. Studentene utfordrer hverandre, og i samarbeid strekker de seg mot ny kunnskap og evnen til å løse problemer på egen hånd. Det er viktig at medlemmene i gruppen føler seg knyttet til hverandre og at de kjenner seg ansvarlig for teamets prestasjon. Dette vil motivere studentene til å forberede seg til øktene og jobbe godt med problemstillingene undervegs.

Et sentralt element i teambasert læring er at gruppen skal jobbe med omfattende problemstillinger. Problemstillinger skal helst ta utgangspunkt i en mulig situasjon som studenter kan møte i framtiden. Det er dette nære båndet til arbeidslivet som gjør det til en attraktiv læringsmetode for medisin-, helse- og pedagogikkfagene. Problemstillingene skal oppmuntre til interaksjon. Oppgaver som får studenter til å diskutere, samhandle og ta beslutninger i stor grad gir bedre læring enn oppgaver som handler om å produsere en lengre tekst (Mickaelsen & Sweet, 2008). Disse læringsformer har en nær sammenheng med Blooms taksonomi som sier at høyre kognitiv læring og dybdelæring kommer av sytese, å trekke egne slutninger fra utlede abstrakte relasjoner, og vurdering. (Bloom, Krathwohl, & Masia,. 1984). Disse høyere læringsformer er de som finnes i teambasert læring.

Hordan ser en læringsdesign med teambasert læring ut? #

Man kan bruke teambasert læring som et element i en helhetlig emnedesign. En sekvens med teambasert læring kan gå kun over et par forelesninger eller en lengre periode. Det innebærer førarbeid, individuelt arbeid i undervisning, og gruppearbeid både i og utenfor undervisning, samt evaluering til slutt. Det er derfor lurt at hver teambasert læringssekvens går over minst et par undervisningsøkter.

Forarbeid #

Studentene leser på egen hånd. Underviseren setter et avgrenset og relevant pensum for økten.

På campus #

 1. Individuelt: Studentene tar en liten prøve basert på det de har lest. Dette tar de individuelt først. Prøven skal indikere hvor godt forberedt studentene er å sette i gang. I litteratur om teambasert læring blir prøven ofte kalt for «individual readiness assured test (iRAT)».

2. I team: Studentene samler seg i team og deretter tar den samme prøven igjen sammen. Her skal de kunne diskutere svarene sine og finne frem til løsninger.  Prøven kan inneholde enkelt rett/galt spørsmål, men det er også lurt å inkludere spørsmål med flere løsninger. Studentene lærer mye fra å diskutere ulike løsninger sammen. I litteratur om teambasert læring blir prøven ofte kalt for «team readiness assured test (tRAT)».

3. I plenum: Studentene legger frem svarene sine og de ulike løsningene diskuteres. At studentene får umiddelbare tilbakemeldinger, er viktig for både læring og kunnskapsbevaring.

4. I plenum: Underviseren gjennomgår tema og tar opp noe av det som kom frem under prøven.  Dette fremstår som en mini tradisjonell forelesning.

5. I team: Teamene jobber med en mer omfattende problemstilling sammen. Gruppearbeidet kan gå over flere økter eller innebære at teamene jobber sammen i fritiden sin. 

Gruppeevaluering #

Gruppeevaluering er en sentral del av teambasert læring. Det er viktig at studenter er ansvarlig overfor de andre medlemmene i gruppen sin og at de vil forbedre seg. Evaluering gir studentene tid for egenvurdering og refleksjon over sin måloppnåelse. Dette er svært viktig for effektiv læring. 

Det kan være nyttig å vise studentene resultatene fra både deres individuelle leseprøveresultater og deres teams leseprøveresultater. Dette bidrar til å understryke hvor effektivt teambasert læring er og forebygger holdninger om at en eller to gruppemedlemmer bærer hele gruppen. I undersøkelser gjort over 20 år og med over 1600 team har Michaelson, Knight, og Fink (2004) funnet at i 99.9% av tilfellene er teamets resultat bedre enn det sterkeste medlemmet på teamet. Teambasert læring gir mye synergi!

Semesterslutt #

Teambasert læring innebærer mye selvstyrt læring, som kan gjøre at studentene blir mindre bevisst på hvor mye de faktisk har lært. Derfor er det viktig å forsterke og understreke hvor mye de har gjennomgått i løpet av semesteret. Mot slutten av emnet er det viktig å klargjøre eksplisitt oppnådde læringsmål.

Digitale teknologi i teambasert læring #

Det er mange måter å utforme en teambasert læringssekvens, og bruk av digitale verktøy i denne prosessen kan være en viktig resurs. Læringssenteret formidler informasjon både om undervisningsmetoder og verktøy for læring. Noen verktøy som kan bidra til effektiv teambasert læring er:

  • Læringsplattformen Blackboard. God bruk av Blackboard har mange fordeler når man setter opp et teambasert læringsdesign. Her kan man legge ut informasjon, kjøre gruppearbeid og ikke mist kommunisere fremgangsplan med studentene og teamene.
  • Samskivingsvertøy. Når studentene skal samarbeider kan de trenge en plass å skrive sammen. Både One Note og Word fra NTNUs Office 365 pakke gir muligheter for samskriving.
  • Studentresponssytemer. For å få umiddlebare tilbakemeldinger i store forelesningssaler fra alle studenter individuelt eller i grupper kan det være en ide å bruke et studentresponssystem (SRS). SRS som Mentimenter gir underviseren mulighet å stille en rekke typer spørsmål der studentene kan gi svar og tilbakemelding umiddelbart. Svarene kan deretter brukes som utgangspunkt for diskusjon eller som en hjelp til å sjekke læringsprogresjon.

Litteratur og kilder #

  • Michaelsen, L. K., Knight, A. B., and Fink, L. D. Team-Based Learning: A Transformative Use of Small Groups in College Teaching.Sterling, Va.: Stylus, 2004.

Kontakt #

Om du har noe spørsmål angående teambasert læring eller har lyst å sette i gang, men trenger mer støtte kan du ta kontakt med NTNUs Læringssenteret eller ta kontakt artikkelforfatter Dixie Matre.

0 Vedlegg
424 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)