Tilbake

Strålevern - radioaktive kilder

Retningslinjen spesifiserer ansvarsområder for åpne og kapslede radioaktive kilder. Retningslinjen gjelder for alle med ansvar for og alle som arbeider med radioaktive kilder.

English version - Radiation protection - radioactive sources

Temaside om HMS | Sider merket med strålevern

Radioaktive kilder #

En radioaktiv kilde sender ut alfa-, beta- eller gammastråler.

  • Kapslet radioaktiv kilde: Radioaktivt stoff som er innkapslet for å forhindre spredning av det radioaktive stoffet til omgivelsene.
  • Åpen radioaktiv kilde: Alle radioaktive kilder som ikke er innkapslet regnes som åpne radioaktive kilder. Ved bruk av åpne kilder har man direkte tilgang til det radioaktive stoffet.

Arbeid med radioaktive kilder skal foregå på en slik måte at eksponering for brukere og omgivelser blir så lav som mulig, og med minst mulig fare for uhell.

Ordliste står nederst i denne retningslinjen.

Ansvarsforhold #

Linjeleder #

Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Ansvar og oppgaver innen strålevern er beskrevet i retningslinjen Strålevern - ansvar og oppgaver

Linjeleder skal i tillegg godkjenne isotoplaboratorium klasse C.

Linjeleder skal også sørge for at du som bruker radioaktive kilder minimum har kunnskap tilsvarende innføringskurs i strålevern og brukerkurs for åpne eller kapslede radioaktive kilder. Kursene arrangeres av NTNU. Se Kompetanseutvikling på NTNU (krever innlogging) for kunngjøring av nye kurs. Brukere skal også ha lokalt tilpasset opplæring i bruk av radioaktive kilder.  

Faglig ansvarlig #

Faglig ansvarlig for arbeid med radioaktive kilder skal ivareta oppgaver som beskrevet i retningslinjen Strålevern - ansvar og oppgaver.

Faglig ansvarlig skal også sørge for:

  • At risikovurdering blir gjennomført. Ved bruk av åpne radioaktive kilder: Bruk sjekkliste og kapittel 2.5.1 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium som hjelpemiddel.
  • Merking av arbeidsplassen, kilder og utstyr. Dette kan eventuelt gjøres i samarbeid med lokal strålevernkoordinator.
  • Vurdering av behov for persondosimeter.
  • Forsvarlig lagring av radioaktive kilder.
  • Å avklare ordning for retur eller avhending før enheten anskaffer kapslede radioaktive kilder.
  • Kapsling i henhold til ISO 2919 Sealed radioactive sources - classification (krever pålogging til NTNUs nett). Kapsling skal forhindre lekkasje ved normal bruk og uhell.
  • Regelmessig ettersyn/kontroll av utstyr som inneholder kapslede radioaktive kilder. Det vil si: Sjekke at merking er leselig, at lukkemekanismer virker, måling av strålenivå rundt utstyret og lignende.
  • At enheten har detaljert beskrivelse av arbeidet som skal foregå med bruk av åpne radioaktive kilder. Detaljert arbeidsprosedyre bør lages av kompetent person som kjenner arbeidet i detalj og i samarbeid med lokal strålevernkoordinator. Når en arbeidsprosedyre skal utarbeides, ta blant annet hensyn til faktorer som:
  1. Brukernes erfaring.
  2. Utstyr i laboratoriet.
  3. Hvis uhell: Mulighet for hurtig hjelp.

Arbeidsprosedyren bør inneholde opplysninger som: 

  • Hvilke åpne kilder som skal benyttes.
  • Tillatte aktivitetsmengder.
  • Hvordan kildene skal lagres.
  • Måle- og verneutstyr som skal benyttes; hansker, benkepapir, strålevernsmonitorer, skjermer, bly og persondosimeter.
  • Regelmessige kontamineringskontroller og måling av strålenivå på arbeidsplassen. Vurder behov for kontamineringskontroll ut fra bruksfrekvens av laboratoriet, hvor store aktivitetsmengder som brukes og sannsynlighet for kontaminering. Hvilken type kontamineringskontroll som kreves, vurderes ut fra hvilken kilde som brukes.
  • Avfallshåndtering.

Nærmere informasjon om arbeidsprosedyrer, kontamineringskontroller og avtrekksskap står i kapittel 2.4.4 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium.

  • At arbeidsprosedyren innøves av brukerne. Når det radioaktive stoffet tas i bruk kan da arbeidet gjennomføres raskt med et minimum av risiko for uhell.
  • At ansatte, studenter og andre involerte får lokalt tilpasset opplæring i:
  1. Lokalt utarbeidede retningslinjer og håndbøker.
  2. Bruk av måle- og verneutstyr.
  3. Avfallshåndtering.
  4. Lokale beredskapsplaner.

Nærmere informasjon om opplæring står i kapittel 2.4.1 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium.

  • At arbeid med flyktige radioaktive kilder alltid foregår i egnet avtrekksskap, sikkerhetsbenk eller hanskeboks, se pkt. 6.2 i Laboratorie- og verkstedhåndbok.

Lokal strålevernkoordinator #

Lokal strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrives i retningslinjen Strålevern - ansvar og oppgaver.

Lokal strålevernkoordinator skal også sørge for å:

  • Føre oversikt over isotoplaboratorier og hvordan laboratoriene skal brukes.
  • Rapportere endringer i bruk av isotoplaboratorier til sentral strålevernkoordinator en gang i året.
  • Melde bruk av nye nuklider som ikke tidligere er godkjent for bruk i isotoplaboratorium type C til sentral strålevernkoordinator.
  • Sende søknad om bruk av nye nuklider som tidligere ikke er godkjent for bruk i isotoplaboratorium type B til sentral strålevernkoordinator som så videreformidler søknaden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
  • Administrere bruk av personlige dosimeter og registrering av brukere ved enheten.

Sentral strålevernkoordinator #

Sentral strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som står i retningslinjen Strålevern - ansvar og oppgaver.

Sentral strålevernkoordinator skal også sørge for:

  • Å videreformidle søknader om bruk av nye nuklider i isotoplaboratorium type B.
  • At resultat fra personbårne dosimeter lagres i Bedriftshelsetjenestens pasientjournalsystem.
  • At NTNU til enhver tid har nødvendige godkjenninger for arbeid med radioaktive kilder i henhold til §9 i Strålevernforskriften.

Du som arbeider med radioaktive strålekilder #

Brukere av strålekilder har også ansvar. Dine oppgaver og ansvar er beskrevet i retningslinjen Strålevern - arbeid med strålekilder.

Tillatte aktivitetsmengder ved NTNU #

Arbeid med åpne radioaktive kilder med aktivitetsmengder under unntaksgrenser gitt i vedlegg til Strålevernforskriften kan utføres på områder som ikke er definert som isotoplaboratorium type B eller C. Alt annet arbeid med åpne radioaktive kilder skal utføres på isotoplaboratorium etter følgende kriterier:

Tillatt å jobbe med på isotoplaboratorium type B #

  • Normalt kjemisk arbeid: Inntil 10⁴ x unntaksgrensen.
  • Uttak av stamløsninger og fortynninger: Inntil 10⁵ x unntaksgrensen.
  • Spesielt risikofylt arbeid, arbeid med tørre stoffer: Inntil 10³ x unntaksgrensen.
  • Arbeid med 3H-merket tymidin: Aktivitetsgrensene i §27 i Strålevernforskriften redusert med en faktor 10

Tillatt å jobbe med på isotoplaboratorium type C #

  • Normalt kjemisk arbeid: Inntil 10 x unntaksgrensen.
  • Uttak av stamløsninger og fortynninger: Inntil 100 x unntaksgrensen.
  • Spesielt risikofylt arbeid, arbeid med tørre stoffer: Unntaksgrensen.
  • Arbeid med 3H-merket tymidin: Aktivitetsgrensene i §27 i Strålevernforskriften redusert med en faktor 10

Graviditet og arbeid med radioaktive kilder #

Yrkeseksponerte gravide:

Dosen til fosteret skal ikke overstige 1 mSv for resterende del av svangerskapet, det vil si etter at graviditeten er kjent. Du som er gravid må fortelle om graviditeten til arbeidsgiver så raskt som mulig. Dosen til fosteret for resten av svangerskapet skal vurderes og nødvendige tiltak iverksettes. 

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gir følgende råd:

  • Dosen vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv: Gravid bruker kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt fram til graviditeten uten ekstra forholdsregler.
  • Dosen antas å være mindre enn 1 mSv: Gravid bruker kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt fram til graviditeten, eventuelt med ekstra forholdsregler for å redusere strålebelastningen.
  • Dosen antas å være større enn 1 mSv: Gravid bruker må overføres til andre arbeidsoppgaver med mindre sannsynlighet for strålebelastning, eventuelt overførest til annet arbeid der hun ikke blir utsatt for ioniserende stråling.

Eksempel: Dosen til fosteret ved arbeid med RIA-kit vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv.

Ta også hensyn til den gravides egen oppfatning i vurdering av situasjonen. Når den gravide ønsker det, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, tilby alternative oppgaver eller omplassering.

Nærmere informasjon om graviditet og arbeid med åpne radioaktive kilder, se kapittel 4.2 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium.

Sikkerhet og merking #

Skjerming og sikkerhetsutstyr #

Nødvendig skjerming, tekniske sikkerhetssystemer og personlig verneutstyr skal være tilgjengelig for å sikre at risiko for uhell og stråledoser til brukere og omgivelse, blir så lav som praktisk mulig.

Enheten skal ha tilgang på strålingsmonitorer, både for kontaminasjonskontroller og dosekartlegginger.

Nærmere informasjon om skjerming/sikkerhetskrav og god oversikt over metoder og utstyr: Se kapittel 3.4 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium.

Merking og klassifisering av arbeidsplassen #

På alle arealer der det blir arbeidet: Monter standard symbol (tape, skilt) for radioaktivitet med aktivitetsmengder over unntaksgrensen. Merking skal gjøres i henhold til kapittel 5 i Arbeidsplassforskriften. Standard symbol finnes også i NS 1029 Symbol for ioniserende stråling (krever pålogging til NTNUs nett). 

Hvis risikovurderingen viser at arbeidsplassen blir klassifisert som kontrollert område eller overvåket område: Merk dette på døra eller ved inngangen til området. Det skal også stå forklaring på hva begrepene betyr.

Sett også opp romkort. Opplysninger om et område er henholdsvis «kontrollert» eller «overvåket» skal føres på romkortet. Oppgi også informasjon om strålekildenes plassering og risiko de kan innebære. I rom der kun deler av rommet er avsatt til arbeid med radioaktive kilder, skal dette spesifiseres på romkortet.

Merking av kilder #

Radioaktive strålekilder skal være merket med standard symbol om ioniserende stråling. Standard symbol finnes i NS 1029 Symbol for ioniserende stråling (krever pålogging til NTNUs nett). Merkingen skal gi opplysninger om kildetype, serienummer eller annen informasjon som entydig kan identifisere strålekilder og aktivitet på en gitt dato.

Merking av utstyr #

Alt utstyr som kan være kontaminert skal merkes med standardsymbol for radioaktivitet. Alle glass/beholdere med radioaktivt innhold (stoff, løsninger og avfall) skal være merket med standard varselskilt for radioaktivitet, samt opplysninger om kildetype og aktivitetsmengde på en gitt dato.

Fysisk sikring #

Antall personer som kan komme i kontakt med radioaktivt materiale skal reduseres til et minimum. Enheten skal ha oversikt med navn på disse personene. I tillegg skal bruken av radioaktive kilder innrettes slik at risiko for tyveri og sabotasje reduseres mest mulig. 

Rom eller områder med radioaktive kilder skal ha:

  • Adgangsbegrensning som hindrer at uvedkommende kan komme inn i områder der de kan bli eksponert for stråling eller utføre tyveri eller sabotasje. Dersom radioaktive kilder oppbevares i rom uten adgangsbegrensing skal de være under konstant oppsyn innenfor ordinær arbeidstid. Lagerplass i rom med adgangsbegrensning trenger ikke å være låst eller under kontinuerlig tilsyn.
  • Varselskilt og gjerne også basisinformasjon om strålingen og eventuelt påbud om verneutstyr.
  • Romkort der strålekilder er oppført.
  • Tekniske tiltak som vanskeliggjør tyveri og sabotasje (for eksempel fastmontering av utstyr, oppbevaringsskap el.l.)
  • Tekniske tiltak som sikrer radioaktive kilder mot brann-, vann- eller annen skade

   

Transport, lagring, håndtering #

Transport #

Se Statens stråleverns hefte nr. 26: Transport av radioaktivt materiale i unntakskolli. Reglene omfatter også når radioaktivt materiale er innesluttet i, eller inngår som bestanddel av, eksempelvis ur og instrumenter.

Lagring #

Radioaktive kilder skal lagres i henhold til §25 i Strålevernforskriften. Dette omfatter all form for lagring/oppbevaring fra kilden anskaffes til den avhendes.

Hele kjøleskapet eller aktuell hylle i kjøleskapet der radioaktive løsninger oppbevares, regnes som oppbevaringsplass. Det samme gjelder ved lagring i for eksempel kjølerom eller fryser.

Håndtering #

Radioaktivt avfall etter bruk av åpne radioaktive kilder og kapslede radioaktive kilder som permanent blir tatt ut av bruk: Avfallet skal håndteres på en måte som ikke medfører fare for mennesker og ytre miljø. Se retningslinje for radioaktivt avfall.

Dosimetri #

Strålevernforskriften krever at arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område, skal bære persondosimetre eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponeringen. Studenter som utfører praktisk arbeid i studiet (for eksempel i laboratorium eller i praksis i en virksomhet), anses som arbeidstakere (mer om dette her) og skal dermed også bære persondosimetre. NTNU administrerer persondosimetre til studenter som skal ut i praksis.

Bruk av personbåret dosimeter er ikke nødvendig dersom disse betingelsene er oppfylt:

  • Effektiv stråledose for en person estimeres til mindre enn 1 mSv/år, eventuelt estimert dose til hender er mindre enn 50 mSv/år basert på doseratemålinger og reelt bruksmønster.
  • Ansvarlig gjennomfører jevnlige kontaminasjonskontroller av arealer og utstyr.

Arbeid med radioaktive isotoper skal risikovurderes. Dette inkluderer å vurdere behov for bruk av stråledosimeter. Enheten kan selv bestemme om det alltid skal benyttes dosimeter/fingerdosimeter ved arbeid med enkelte typer radioaktive isotoper. Uansett skal det være anledning til å bruke egnet dosimeter for de som ønsker det. Lokal strålevernkoordinator administrerer vanligvis dosimetertjenesten.

Resultat av dosimetermålinger, målt eller estimert, skal gis skriftlig til brukeren og til sentral strålevernkoordinator. Informasjonen må gis minst årlig, og kan sendes elektronisk. NB: Dette er personlige opplysninger og skal behandles etter §13 i Offentleglova.  

Rapportering av resultater til sentral strålevernkoordinator gjøres i forbindelse med årsrapportering til Statens strålevern. Sentral strålevernkoordinator sørger for at resultatene også registreres i brukernes journal hos bedriftshelsetjenesten. På grunn av dette må navn og fødselsnummer på brukere rapporteres sammen med resultatene.

Eksponeringsregister #

Arbeid med ioniserende stråling kan medføre krav om eksponeringsregister. Gå til egen side Eksponeringsregister for å se hvilke handlinger som kreves. Selve registeret finner du via stoffkartoteket:  Logg på stoffkartoteket, trykk på "Administrasjon" i venstre meny og velg "Eksponering".

Ordliste #

Bq – Becquerel: En radioaktiv kildes styrke eller aktivitet måles i becquerel. Målingen viser hvor mange atomkjerner som omdannes per sekund.

Isotoplaboratorium type B: Spesielt tilrettelagt laboratorium der det kun skal arbeides med åpne radioaktive kilder.

Isotoplaboratorium type C: Laboratorieareal avsatt til arbeid med åpne radioaktive kilder.

Kapslede radioaktive kilder: Radioaktivt stoff som er innkapslet for å forhindre spredning av det radioaktive stoffet til omgivelsene.

Kontaminert: Forurenset med radioaktive stoffer. 

Kontrollert område: Enheten skal klassifisere arbeidsplassen som kontrollert område hvis ansatte kan bli utsatt for stråledoser større enn 6 mSv/år, eller hvis dosen til hendene kan overstige 150 mSv/år. Hvis det ikke er mulig med fysisk avgrensing, skal kontrollert område være fysisk avgrenset eller på annen måte tydelig avmerket.

Omdanning: Med omdanning menes at den radioaktive kjernen sender ut stråling og går over til et annet grunnstoff. Noen ganger brukes ordet henfall eller desintegrasjon i stedet for omdanning.

Overvåket område: Enheten skal klassifisere arbeidsplassen som overvåket område hvis ansatte kan bli utsatt for stråledoser som overstiger 1 mSv/år, eller hvis dosen til hendene kan overstige 50 mSv/år. Virksomheter som bruker ioniserende strålekilder, skal innrette strålebruk og skjerming med videre slik at arbeidstakere utenfor overvåket område ikke kan utsettes for stråledoser større enn 1 mSv per år.    

Radioaktiv kilde: Strålekilde som inneholder radioaktivt stoff, det vil si stoff som sender ut alfa-, beta- eller gammastråling.

Unntaksgrenser: Arbeid med aktivitetsmengder under grenseverdier gitt i vedlegg til Strålevernforskriften kan være unntatt fra enkelte forskriftskrav. Det er ved slike aktivitetsmengder ikke krav om at arbeid skal foregå i isotoplaboratorium. Arbeid med flere nuklider samtidig må vurderes spesielt.

Åpne radioaktive kilder: Alle radioaktive kilder som ikke er innkapslet. Ved håndtering av åpne kilder har man direkte tilgang til det radioaktive stoffet.  

Hjelp #

NTNU-bestemmelser #

Lovverk #

Kontakt #

Godkjenning/signatur #

Godkjent av HMS-sjef –  27. desember 2018 (erstatter 30. april 2014)  – HMSR38 - ePhorte xxxx/xxxxx 

1 Vedlegg
19055 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)