Wikier

Skrive kronikk

På denne siden finner du informasjon om hvordan skrive kronikk.

For redaksjonelle retningslinjer for håndtering av nyhetssaker og informasjon innad i og fra NTNU, se side om Nyheter på nett.

Hvordan skrive kronikk

  • Debattspaltene er en god arena for å delta i samfunnsdebatten.
  • Pågangen av kronikker og innlegg i mediene er stor. Aftenposten for eksempel, mottar 70-100 innlegg og kronikker hver dag som konkurrerer om plass. I snitt blir 10 prosent av disse publisert.
  • For å få gjennomslag hos debattredaktørene og få kronikken publisert, er det viktig å ha et klart og tydelig budskap.
  • Budskapet må helst representere noe nytt: en ny vinkling, et nytt forskningsfunn, et nytt poeng, eventuelt et overraskende standpunkt.
  • Kronikken må også helst kunne kobles på en aktuell sak eller en pågående debatt. Da er mulighetene størst for å få den publisert. Eller at kronikken har slagkraft eller nyhetspoeng i seg til å skape en ny debatt.
  • Det er best og mest effektivt med én kronikkforfatter. Dess flere medforfattere, dess flere runder før man enes om innholdet og dess større fare for kompromiss uten tydelig vinkling.
  • Debattredaktører vil ikke ha kronikker som i bunn og grunn er en søknad om penger, adressert regjeringen.
  • Kronikker som er selvskrytende er de heller ikke glade i. En debattredaktør i en riksavis sier det slik:
    – Vi opplever at rektorat og forskere ved flere av landets universiteter ofte havner i "kronikkfellene" med selvskryt om blant annet samarbeid med næringslivet. Det er fordekte søknader om penger.

Tips til selve skrivingen

  1. Tenk på at du skal skrive en historie som andre skal ha lyst til å lese.
  2. Start med det viktigste først, altså konklusjonen.
  3. Hold deg til ett poeng av gangen.
  4. Tittelen skal på en fengende måte si hva kronikken handler om. (Debattredaktører kan endre tittelen og det er som oftest helt fint; de vet hva som treffer målgruppen og fanger oppmerksomheten).
  5. Bruk mellomtitler for å dele opp teksten og systematisere poengene.
  6. Skriv helt vanlig norsk uten faguttrykk og fremmedord.
  7. Sett punktum. Ofte.
  8. Sjekk tekstens lesbarhetsindeks – liks. Den bør ikke ligge særlig høyere enn 50.

Og når du sender inn kronikken, legg ved et portrettbilde av deg selv (minimum 3 MB stort).

Når får du svar fra mediene?

Debattredaksjonene sender gjerne automatiske svar når de har mottatt kronikken/innlegget. Disse inneholder info om forventet svartid og annen nyttig info. Et eksempel fra NRK Ytring:

«Ytring er ei redaksjonelt styrt nettside for meiningar og debatt om samfunn- og kulturspørsmål. Vi prioriterer tekstar etter aktualitet, relevans og kor viktige dei er. Vi publiserer berre eit lite utval av kronikkane vi får inn, og vi har som mål å gi eit svar innan tre arbeidsdagar.

Redaksjonen grunngir ikkje avslag.
Skriv gjerne på nynorsk.

Vi publiserer kun innlegg som er sendt eksklusivt til oss. Gi oss derfor beskjed dersom kronikken din er sendt til andre medier.»

Sosiale medier

Tydelige meninger er en viktig drivkraft i sosiale medier. Når kronikken publiseres, bør du være klar til å delta i debatten som kan oppstå.

Info og tips fra Dagens Næringsliv ang sosiale medier:

«Dagens Næringsliv vil være Norges viktigste arena for god debatt om samfunn, næringsliv og økonomi. Derfor er debattinnlegget åpent for alle lesere på nett, og ikke bare abonnenter. Dermed er det lett for deg som skribent å bruke innlegget i dine egne sosiale kanaler – og det setter vi pris på.»

Slik får du innlegget ditt til å fly i sosiale medier:

  1. Skriv en kort og spisset introtekst.
  2. Vær tydelig – tenk på hvilken reaksjon du ønsker å skape hos mottaker. På Facebook er det engasjementet som avgjør hvor mange som får opp posten.
  3. Vær personlig – det gjør at innholdet oppleves nærere.
  4. Få hjelp til spredningen – tips sider/grupper/personer ved å tagge (@) dem i posten din, eller ved å sende en melding i innboksen.

Standard lengder på kronikker og innlegg

AFTENPOSTEN

ADRESSEAVISEN

DAGENS NÆRINGSLIV

  • Hovedinnlegg/kronikk: Maks 4500 tegn inkludert mellomrom
  • «Forskning viser at»: 3500 tegn inkludert mellomrom
  • Underinnlegg/replikk: Maks 1500 tegn
  • E-post:debatt@dn.no

NRK YTRING

  • Kronikk: 5000 tegn inkludert mellomrom
  • Replikk til en tidligere publisert kronikk: Maks 3000 tegn inkludert mellomrom
  • E-post:ytring@nrk.no

DAGBLADET

  • Kronikk: 6000 tegn inkludert mellomrom
  • Hovedinnlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom
  • Sideinnlegg: 2300 tegn inkludert mellomrom
  • Replikk: 1600 tegn inkludert mellomrom
  • E-post: debatt@dagbladet.no

VG

  • Kronikk: 5000 tegn inkludert mellomrom
  • Replikk: 1500 tegn
  • E-post:debatt@vg.no

BERGENS TIDENDE

  • Kronikk: Maks 6500 tegn inkludert mellomrom
  • E-post: kronikk@bt.no
  • Hovedinnlegg: Maks 3500 tegn inkludert mellomrom
  • Innlegg: Maks 1800 tegn inkludert mellomrom
  • E-post:debatt@bt.no

FINANSAVISEN

KLASSEKAMPEN

  • Kronikk: Maks 5000 tegn inkludert mellomrom
  • Innlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom
  • Replikk/kortinnlegg: 1000-2000 tegn
  • E-post:debatt@klassekampen.no

DAGSAVISEN

  • Kronikk: 6000 tegn inkludert mellomrom.
  • Hovedinnlegg: 4000 tegn.
  • Innlegg/replikk: 2000 tegn.
  • Kortinnlegg: 800-1500 tegn.
  • E-post:debatt@dagsavisen.no

MORGENBLADET

  • Kronikkforslag: maks 7000 tegn inkludert mellomrom. E-post: kronikk@morgenbladet.no
  • Hovedinnlegg: Maks 4000 tegn inkludert mellomrom
  • Underinnlegg: 2000-3000 tegn inkludert mellomrom
  • Replikk/kortinnlegg: 500-1500 tegn inkludert mellomrom
  • E-post:debatt@morgenbladet.no

UKEAVISEN LEDELSE

NATIONEN

12484 Visninger
Målgruppe: Medarbeidere Tema: Formidling