Søk om merittering

NTNU åpner for søknader om utdanningsfaglig merittering for 2018. I tillegg til førsteamanuenser og professorer inviteres nå også førstelektorer og dosenter til å søke om merittering. 

Se også: NTNU Toppundervisning/Pedagogisk meritteringssystem

underviser ved NTNU

Bildet er av Line Berg. Foto: Kai T. Dragland

Universitetsavisa skrev om de første meritterte i januar 2018: Derfor blir de meritterte undervisere

Søknadsperiode #

Søknadsperioden er fra 30. april til 15. september. Det vil bli arrangert søkerseminarer og gitt tilbud om veiledning til interesserte søkere. Nærmere informasjon om dette vil bli gitt på Innsida. 

Hva er en merittert underviser? #

En merittert underviser

Til grunn for systemet for utdanningsfaglig merittering ligger det syn at en lærers virksomhet er en del av en organisasjon så vel som en individuell innsats. Å bli utnevnt til merittert underviser er dermed en anerkjennelse både av den enkeltes individuelle bidrag og de bidrag vedkommende har gitt til organisasjonen.

En merittert underviser har tydelig fokus på studentenes læring i all sin undervisningsvirksomhet og legger en vitenskapelig tilnærming til grunn for arbeidet med å planlegge, gjennomføre, vurdere og modifisere sin undervisningspraksis for at den på best mulig måte skal støtte opp under studentenes læring.

Den meritterte underviseren viser gjennom refleksjon forankring i forskning og teori om undervisning, læring og vurdering i høyere utdanning generelt og i sitt eget fagfelt spesielt. Refleksjonen skal tydelig vise hvordan erfaringer fra tiltak i undervisningen har fått konsekvenser for senere virksomhet. Det forventes at en merittert underviser på ulike måter deler av sine erfaringer med andre og at vedkommende kan vise til bred erfaring med pedagogisk ledelse.

Oppnådd status som merittert underviser forutsetter innsats ut over det ordinære. NTNU og fagforeningene i IDF-Sesam er derfor enige om at oppnådd status som merittert underviser er grunnlag for forhandling om lønnsøkning, og skal inn i NTNUs lønnspolitikk. Enheten der underviseren er tilsatt, får en engangsutbetaling på 30.000 kroner som settes av til den merittertes videre utvikling. Under pilotperioden, som er ut 2020, dekkes uttelling til enheten og lønnsøkningen til meritterte undervisere av NTNU Toppundervisning.

Kriterier for merittert underviser #

For å oppnå status som merittert underviser må det dokumenteres at kravene til universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er innfridd. Se nærmere om universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse.  Dersom søkeren ikke gjør rede for sin universitets- og høgskolepedagogiske basiskompetanse, vil søknaden ikke bli behandlet.

Søkeren skal ha undervist i høyere utdanning i minst fem år, hvorav normalt minst to år i norsk høyere utdanning. I tillegg stilles følgende krav, formulert som tre hovedkriterier, med underpunkter:

1. En merittert underviser har utviklet sitt arbeid kvalitativt over tid. #

Dette innebærer at søkeren

  • har varierte erfaringer fra undervisning og veiledning,
  • har arbeidet systematisk over tid med å utvikle sin undervisning,
  • har erfaring med samarbeid med kolleger, studenter, ledelse og andre om utvikling av undervisnings- og studiekvalitet,
  • kan vise til planer for fortsatt utvikling av egen undervisningskompetanse.

2. En merittert underviser har en vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring. #

Dette innebærer at søkeren

  • på en systematisk måte har utprøvd eller utviklet varierte læremidler eller undervisnings- og vurderingsformer som støtter studentenes læringsprosesser,
  • kan forankre sine valg i nyere forskning om undervisning, læring og vurdering i høyere utdanning, med hovedvekt på eget fagområde, og kan reflektere kritisk rundt sine valg,
  • har formidlet erfaringer fra egen undervisning og/eller utvikling på ulike måter, f.eks. gjennom presentasjoner ved konferanser, rapporter, tidsskriftartikler eller i mer interne fora.

3. En merittert underviser er en engasjert og dyktig pedagogisk leder. #

Dette innebærer at søkeren

  • har initiert, stått sentralt i eller ledet studieplanarbeid, pedagogisk utviklingsarbeid, samarbeidsprosjekt eller utredningsarbeid med relevans for den aktuelle utdanningen og forankret i enhetens strategiske planer.

 Alle tre hovedkriterier med underpunkter må være oppfylt, og dokumentasjon må foreligge i form av en pedagogisk mappe. 

Den pedagogiske mappen #

Den pedagogiske mappen skal bestå av to deler: 

  • Del I: Et profileringsdokument, som er en sammenhengende tekst på maksimalt 7500 ord (bruk ordtellefunksjon) hvor søkeren oppsummerer og kommenterer sin utvikling. Dokumentet skal avspeile de krav og kriterier som er angitt for å oppnå status som merittert underviser. Spesielt må profileringsdokumentet vise at søkeren oppfyller de tre hovedkriteriene (med underpunkter) til merittert underviser.
  • Del II: En vedleggsdel, hvor søkeren konkret dokumenterer sin kompetanse innenfor de temaer som søkeren vil vektlegge. Antall vedlegg skal ikke overstige 15. Vedleggene skal nummereres, og alle vedlegg skal henvises til i profileringsdokumentet slik at det går tydelig fram hvorfor de er med. En pedagogisk CV samt uttalelse fra nærmeste leder er obligatoriske vedlegg og utgjør to av de 15. Uttalelsen fra nærmeste leder skal gjøre rede for hvilke planer enheten har for å gjøre bruk av den merittertes kompetanse, og hvilke muligheter som vil bli gitt for at den meritterte skal kunne utvikle seg videre. Søknader som mangler pedagogisk CV eller uttalelse fra nærmeste leder, vil ikke bli behandlet. Eventuelle vurderinger av søkerens pedagogiske virksomhet, som for eksempel studentevalueringer eller uttalelser fra kolleger, som søkeren ønsker å inkludere, vil også regnes som vedlegg og skal telles med blant de 15.

Profileringsdokumentet skal omfatte følgende tema:

  1. Biografi. Kort beskrivelse av søkeren og dennes karriere i høyere utdanning, herunder ansiennitet som underviser/veileder og på hvilke nivå undervisningen/veiledningen har foregått.
  2. Undervisningsrepertoar. Hvilke undervisningsformer som har vært særlig brukt, erfaringer med disse, utvikling over tid og hvilke tanker man har om egen videreutvikling.
  3. Syn på undervisning og læring. Beskrivelse av søkerens pedagogiske grunnsyn og hvordan dette henger sammen med de valg av undervisningsformer som er gjort. Herunder kommer refleksjoner over eget kunnskaps- og læringssyn, forankret i teori, og med relevans for egen praksis.
  4. Undervisningsplanlegging og bidrag i eget miljø. Erfaringer med emne- og studieplanarbeid, erfaringer med samarbeid med kolleger og studenter om undervisning samt andre bidrag for å styrke undervisning og læring, særlig ved eget institutt/fakultet.
  5. Andres vurderinger. Her kan søkeren kort referere til andres vurderinger, f.eks. studentevalueringer eller vurderinger fra kolleger som søkeren finner spesielt betydningsfulle. Dokumentasjon skal foreligge gjennom vedlegg.
  6. Dokumentert pedagogisk utviklingsarbeid, inkludert utvikling av læremidler. Hvorfor er utviklingsarbeid iverksatt, hva har man oppnådd, hva har man lært og hva er videre planer? Hvordan har søker dokumentert og formidlet egne undervisningserfaringer?
  7. Utdanningsledelse. Erfaring fra formelle og uformelle lederroller og hvordan søker gjennom disse har bidratt til å styrke undervisningskvaliteten, med særlig vekt på eget institutt/fakultet/fagområde.
  8. Det reflekterte tilbakeblikk. Her skal søkeren, med forankring i teori, kritisk analysere og reflektere over de ideer og metoder som har preget søkerens praksis, og gjøre rede for hvordan slik analyse og refleksjon har ført til endringer og stimulerer til videre utvikling. 

Den pedagogiske mappen kan leveres på én av to måter:

  1. Som en digital mappe med lenke til vedleggene.
  2. Som ett sammenhengende pdf-dokument som består av to deler, en hoveddel som utgjøres av profileringsdokumentet og en vedleggsdel som inneholder alle vedleggene.

Se nærmere redegjørelse for begrepet pedagogisk mappe

NTNU samarbeider nært med UiT Norges arktiske universitet om merittering. UiT stiller sitt verktøy for digitale mapper til rådighet for NTNU, og vi anbefaler at dette benyttes. Mer informasjon om digital pedagogisk mappe, hvordan utvikle den, samt plattform for opprettelse av slik mappe finnes på UiTs nettsted for digitale pedagogiske mapper.

Søknader som avviker fra formatene som er angitt ovenfor, eller som overskrider kravene til omfang av mappen, vil ikke bli behandlet. 

Tilpasning av kriterier til ulike stillingskategorier #

I utgangspunktet er kriteriene for merittering felles for de fire stillingskategoriene der det kan søkes om merittert status, men anvendelsen av kriteriene vil bli tilpasset noe i forhold til den stillingskategorien søkeren tilhører. Dette innebærer at det vil være noe høyere forventninger til toppstillingene dosent og professor.

Når det gjelder førstelektor/dosent så ligger det i selve grunnlaget for tilsetting/opprykk til disse stillingskategoriene at man må kunne vise til særskilte kvalifikasjoner innenfor undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid (jf. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger). Søkere i disse stillingskategoriene må derfor tydelig relatere sitt grunnlag for å søke om merittert status til det grunnlaget som de tidligere har blitt vurdert på for å oppnå kvalifiseringen førstelektor, respektive dosent. Den samlede kompetansen på utdanningsområdet til søkere i disse stillingskategoriene må derfor forventes å være noe høyere sammenlignet med førsteamanuensis/professor.

En førstelektor eller dosent som søker om å bli vurdert som merittert underviser, må i søknaden tydelig gjøre rede for hvordan det som ønskes vurdert med tanke på merittering, er noe annet enn det som lå til grunn for å bli kvalifisert for den stillingen som vedkommende innehar. Derfor bes søkeren om kort å gjøre rede for hva som var grunnlaget for at han/hun ble tilkjent kompetanse som førstelektor/dosent og å godtgjøre at det som det søkes om merittering på grunnlag av, ikke har hatt betydning for å bli tilkjent førstelektor/dosent-kompetanse. Disse forholdene skal gjøres rede for i et ekstra vedlegg, som kommer i tillegg til de maksimalt 15 som ellers kan leveres inn.

Søknader fra førstelektorer/dosenter som ikke inneholder et slikt vedlegg, vil ikke bli behandlet.

Det vil rimeligvis ta noe tid å oppnå den ekstra kompetansen som merittering innebærer. Derfor kan førstelektorer eller dosenter søke om merittering tidligst tre år etter at søknaden som førte til førstelektor/dosentkompetanse ble levert inn. 

Sende søknaden #

Vurderingsprosessen #

Alle søkere skal få sin kompetanse vurdert av en særskilt oppnevnt komité. Denne komiteen består av fem medlemmer:

  • En representant for arbeidsgruppen for merittering ved NTNU
  • En representant i tilsvarende rolle ved UiT
  • En studentrepresentant
  • En representant fra et utenlandsk lærested med erfaring fra merittering

De fire nevnt ovenfor skal vurdere alle søkerne. I tillegg oppnevner hvert fakultet én representant som deltar i vurderingen av søkerne fra dette fakultetet.  I tillegg kan komiteen innhente uttalelser fra andre personer der den finner det hensiktsmessig. 

Komiteen avgir sin innstilling til Det sentrale utdanningsutvalget som gjør endelig vedtak i saken. Dette vedtaket kan ikke påklages.

Utdypende informasjon #

Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse #

Søkeren må dokumentere at han/hun oppfyller kravene til universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse. For søkere som har gjennomført universitets- eller høgskolepedagogisk kurs (PEDUP eller tilsvarende), regnes dette kravet som oppfylt. Søkere som av ulike årsaker ikke har gjennomført slikt kurs, må gjennom søknaden godtgjøre at de innehar tilsvarende kompetanse, ervervet gjennom utdanning og/eller erfaring. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) eller annen lærerutdanning rettet mot skolen er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig, men kan i kombinasjon med annen kompetanse gjøre at kravet oppfylles.

UHR har utarbeidet veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse og disse kan være til hjelp ved dokumentasjonen. Se veiledende retningslinjer UH-pedagogisk basiskompetanse. Beskrivelsen av læringsmål i PEDUP ved NTNU kan også være til hjelp i dokumentasjonen. Se Pedup - Pedagogisk utviklingsprogram 

Hva er pedagogisk mappe? #

En pedagogisk mappe kan beskrives som en sammenstilling av informasjon om praktisk-pedagogisk virksomhet med vekt på hva som er gjort, hvordan man har utøvd sine undervisningsoppgaver, begrunnelsene for dette, samt hvilke resultat man har oppnådd. Dokumentasjon av egen virksomhet samt oppsummering og refleksjon over egen praksis og kompetanse er de sentrale komponentene i en slik mappe. 

Søkeren skal lage en pedagogisk mappe som grunnlag for dokumentasjon og vurdering. Dette er en sammenstilling av informasjon om praktisk-pedagogisk virksomhet med vekt på hva som er gjort, hvordan man har utøvd sine undervisnings- og veiledningsoppgaver, begrunnelsene for de valg som er gjort, samt hvilke resultater man har oppnådd og hvordan disse resultatene har hatt betydning for videre utvikling. Dokumentasjon av egen virksomhet, samt oppsummering og refleksjon over egen praksis og kompetanse er de sentrale komponentene i en slik mappe.

I forbindelse med mappeevaluering brukes ofte begrepene arbeidsmappe og presentasjonsmappe. Arbeidsmappen er et dokument som er i utvikling og der man samler alle sine arbeider tilknyttet et bestemt område. Presentasjonsmappen består av et utvalg fra arbeidsmappen, utvalgt for et bestemt formål. Den mappen som leveres i forbindelse med en søknad om merittering må sees på som en presentasjonsmappe.   

Pedagogisk CV #

Det skal legges ved en pedagogisk CV. I tillegg til personalia og opplysninger om utdanning og ansettelsesforhold skal denne kun inneholde elementer som har relevans for undervisningsoppdraget.

Uttalelse fra nærmeste leder #

Med merittert status bør det også følge noen plikter for den enkelte, som f.eks. å bistå eget institutt og fakultet i arbeidet med å styrke undervisningskvaliteten. Dette kan innebære å ivareta mentorroller, lede utrednings- og utviklingsarbeid, bistå i kollegabasert veiledning og fungere som pedagogisk sakkyndig ved vurdering for tilsetting og opprykk. Søkerens enhet må derfor ha en bevisst holdning til hvilke oppgaver man ønsker at den meritterte skal delta i, og enheten må kunne gjøre rede for hvordan den vil legge til rette for at disse oppgavene kan gjennomføres. 

Søkeren skal legge ved søknaden en uttalelse fra nærmeste leder (for de fleste, instituttleder) der denne gjør rede for hvilke planer enheten har for å gjøre bruk av den merittertes kompetanse, og hvilke muligheter som vil bli gitt for at den meritterte skal kunne utvikle seg videre. Ved tilkjent merittert status skal dette gjøres til en gjensidig forpliktende avtale mellom den meritterte og enheten der vedkommende er tilsatt. 

Kravet om en slik uttalelse fra nærmeste leder er en understreking av at meritteringssystemet har både en individuell og en organisatorisk komponent.  

Kontakt #

Ved spørsmål om merittering, kontakt arbeidsgruppens leder, professor Frode Rønning eller førsteamanuensis i universitetspedagogikk Reidar Lyng.

 

1 Vedlegg
8331 Visninger
Gjennomsnitt (1 Stemme)