Prosjektstøtte...

Prosjektstøtte ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap - INB

For å styrke instituttets forskningsambisjoner tilbyr prosjektkontoret ved INB forskningsadministrativ støtte fra planleggings- og søknadsfasen til driftsfasen av ekstern finansierte forskningsprosjekter. På disse sidene finner du informasjon som kan være nyttig å kjenne til i prosessen med å søke om eksternfinansierte midler.

Les mer om:

Hva er prosjektstøtte ved INB? #

Prosjektkontoret er lokalisert i 3. etg Nevro Øst på Øya. Kontorets fem medarbeidere har forskningsadministrativ og økonomisk kompetanse. Har du eller din forskergruppe en prosjektide, ta kontakt med oss i god tid før søknadsfristen for forankring, budsjettering, rådgiving og annen administrativ støtte. Vi er også behjelpelig med å finne aktuelle finansieringskilder til ditt prosjekt. På denne nettsiden har vi systematisert og skriftliggjort informasjon som du som ny som søker om prosjektmidler eller som mer erfaren prosjektleder kan finne nyttig med hensyn til ulike finansieringskildene og karriereplanlegging.  Videre presenterer noen tips og råd vedrørende utforming og skriving av prosjektsøknader, samt noe tips med hensyn av oppstart/drift av innvilgende prosjekter.

Tjenester prosjektkontoret tilbyr:

  • Oversikt og kartlegging av aktuelle utlysninger, og rådgivning om disse til instituttets fagmiljøer og enkeltforskere tidsfrist 1.desember
  • Direkte og konkret bistand til forskere i søknadsutvikling, kvalitetssikring og godkjenning av søknader til internasjonale, nasjonale og regionale finansieringskilder, herunder arbeid med budsjett og utforming av prosjektbeskrivelser tidsfrist 1.desember
  • Prosjektopprettelse, kontraktinngåelser, ansettelser, økonomistyring og annen nødvendig administrativ og teknisk støtte for forsvarlig oppstart og drift, samt økonomistyring/regnskap av innvilgende prosjekter kommer senere 

Finansieringskilder forskning #

Nedenfor en oversikt over finansieringskildene som søkes mest ved INB. Hovedsakelig kan en dele inn finansieringsordningene i de som er innrettet mot fremragende forskning (grunnforskning) og de ordningene som er innrettet mot samfunnsutfordringene (anvendt forskning). Translasjonsforskning med mål å bygge bro mellom grunnforskning og samfunnsutfordringer er et økende satsningsområde innen området helse- og medisinsk forskning. Konkurransearenaene for programmene varierer fra regionale, nasjonale til internasjonale, nåløyet og konkurransen om midlene øker med nasjonale og internasjonale utlysninger. Betydelige regionale og nasjonale midler lyses ut i til stillingsprosjekter for gjennomføring av PhD- og postdoktor prosjekter. I den andre enden av skalaen har en store internasjonale og nasjonale samarbeids-/konsortiesøknader rettet mot store samfunnsutfordringer. Her er budsjettene typisk på 10-talls millioner kroner. Internasjonale og nasjonale grunnforskingsprogrammer bevilger også betydelige midler mer rettet mot enkeltforskere og deres forskningsmiljøer. I noen programmene spesielt innrettet mot fremragende forskning er søknadstyper tilpasset til hvor forskeren/prosjektlederen er i sitt karriereforløp, for eksempel egne utlysninger rettet mot unge forskertalenter. Det er derfor i karriereøyemed viktig å ha kjennskap til de ulike ordningene som er tilgjengelige. Vår ambisjon er at instituttet skal være gjeldende på alle disse konkurransearenaene, for eksempel gjennom deltakelse i internasjonal forskning få tilgang til internasjonalt ledende forskningsnettverk. En viktig samfunnsoppdrag er også å fremme og støtte opp om de beste forskertalentene og utvikle disse til fremtidens forskningsledere.

Fremragende forskning: Programmer grunnforskning #

Forskningsrådet: FRIPRO – Fri prosjekt støtte, SFF: Senter for fremragende forskning

EU: ERC- Det Europeiske Forskningsrådet, MSCA – Marie-Sklodowska-Cure Actions.

Dette er ordninger for deg som planlegger å bygge en karriere basert på forskningsarbeid av høy kvalitet og spennende, kanskje grensprengende ideer? De viktigste finansieringskildene her er nasjonalt, Forskningsrådet, og internasjonalt, EU. Disse har finansiering rettet mot deg som forsker i startgropen, videre til deg under etablering/konsolidering av din karriere og mot deg med lengre fartstid som erfaren forsker. Felles for disse finansieringskildene er anbefalingen å tilegne seg internasjonal erfaring tidlig i forskerkarrieren. Internasjonal mobilitet er spesielt ønskelig under PhD utdanningen og på postdoktornivå. En har derfor i ordninger mulighet for å søke utenlandsstipend for eksempel hvis en blir ansatt som PhD-stipendiat eller postdoktor i forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet. På postdoktornivå har en ytterligere utvidede mobilitetsordninger som EUs Marie-Skłodowska-Curie Actions (MSCA) og/eller Forskningsrådets FRIPROs moblitetsstipend som eksempler på en god start etter gjennomført PhD. Med tidlig internasjonal erfaring og etablering av internasjonale nettverk stiller man blant annet sterkere i konkurransen om ytterligere forskningsmidler innen fremragende forskning eksempelvis Det Europeiske Forskningsrådet.
 

NFR - Forskningsrådet – Fri prosjektstøtte (FRIPRO) #

Fri prosjektstøtte –FRIPRO- er den mest prestisjefylte grunnforskningsbevilgningen en forsker kan motta i Norge. FRIPRO er en åpen konkurransearena med en årlig ramme på ca 1 mrd NOK. Gjennom FRIPRO ønsker NFR å støtte den frie og åpne forskningen hvor særlig vitenskapelig relevansen er det avgjørende kriteriet for bevilgning (dette ekskluderer ikke at forskningen samtidig kan ha høy samfunnsrelevans eller innovasjonspotensiale på kort eller lengre sikt). Forskningen som støttes skal være fremragende gjennom det å gi nye innsikter og bidra til faglig fornyelse. Forskning kan gjerne være tverrfaglig og åpne opp for nye forskningsfelt. Konkurransen i FRIPRO er hard, og kun de beste forskerne med spesielt gode prosjekter, og svært godt skrevne søknader som når opp. FRIPRO er det nasjonale motstykket til EUs Det Europeiske forskningsrådet - ERC (se nedenfor). Dette gjenspeiles for eksempel i at forskere som innvilges FRIPRO prosjekt i prosjektperioden forventes å søke ERC som et neste steg i sin karriere. Med andre ord ønsker NFR med FRIPRO også å kvalifisere norske forskere med hensyn å nå opp i den knallharde konkurransen om europeiske grunnforskningsmidler. Blant annet derfor finner en også i FRIPRO søknadstypen prosjektetableringsstøtte der det gis betydelig økonomisk støtte til forbedring av prosjekt som nådde helt opp til trinn 2 i ERC evalueringen, men som ikke fikk bevilgning.

FRIPRO programmet er delt inn i tre aktiviteter etter fagområder, disse er:

  • FRIMEDBIO- medisin, helse og biologi,
  • FRINATEK- matematikk, naturvitenskap og teknologi,
  • FRIHUMSAM- humaniora og samfunnsvitenskap 

 Av disse er FRIMEDBIO erfaringsmessig det mest aktuelle FRIPRO programmet for miljøene ved INB, men samarbeidsprosjekter med teknologimiljøer på Gløshaugen kan også falle inn under FRINATEK aktiviteten. Interessen for og søknadsaktiviteten til FRIPRO ved INB har tidligere vært beskjeden, men har vist en økning de siste årene. FRIMEDBIO er den største aktiviteten i FRIPRO og lyser ut årlig 400-500 millioner kroner til forskningsprosjekter. I FRIMEDBIO dominerer forskning som kan defineres som grunnforskning/grunnleggende forskning innen fagområdene medisin, helse og biologi. NTNU tildeles årlig pluss/minus 10 stk FRIMEDBIO prosjekter, med ganske jevn fordeling mellom MH-fakultetet/St.Olav og biologimiljøene på Gløshaugen/ Vitenskapsmuseet. Søknadsfristen til FRIPRO er fra 2018 årlig i siste halvdel av april. 

FRIPRO har ulike søknadstyper innrettet mot hvor du er i forskerkarrieren. 

  • FRIPRO forskerprosjekt (> 6 år etter PhD).
  • FRIPRO unge forskertalenter (< 40 år, > 2 til 8 år etter PhD)
  • FRIPRO moblitetsstipend (0-6 år etter PhD).

 Søknadsbeløpene for forskerprosjekt og unge forskertalenter er henholdsvis inntil 10 og 8 millioner, og prosjektvarighet er på 4-5 år. For å nå opp i søknadstypen forskerprosjekt, må prosjektlederen og dennes prosjektgruppe være spesielt dyktige, ha gode merittlister, og være blant de beste i sitt forskningsfelt. En typisk prosjektleder for et unge forskertalenter-prosjekt har hatt en periode som postdoktorstipendiat og/eller hatt en forskerstilling etter endt doktorgrad. Du har markert deg med særskilte talenter som doktorgrads- og postdoktorstipendiat/forsker. For å kunne nå opp i konkurransen om støtte i denne søknadstypen, må det komme tydelig fram at du har et særlig høyt potensiale for å lykkes som selvstendig forsker, veileder og prosjektleder. Det er her verdt å nevne FRIPRO unge forskertalenter søknad er en viktig rekrutteringsbase for Stjerneprogrammet ved NTNU, for eksempel gjennom innvilget prosjekt eller basert god evaluering av prosjektsøknaden. På postdoktornivå har en søknadstypen FRIPRO moblitetsstipend, et treårig stipend innrettet mot deg som er på et tidlig stadium av din karriere, for eksempel rett etter PhD, ønsker internasjonal erfaring. I denne ordningen tilbringer du først to år ved en utenlandsk forskningsinstitusjon og det siste og tredje året tilbake i Norge. I tillegg har FRIPRO følgende ordninger:

  • Utenlandsopphold, skal bidra til at flere spesielt stipendiater og prosjektledere for unge forskertalenter tar utenlandsopphold ved utenlandsk institusjon i løpet av stipend/-prosjektperioden. Søkes etter innvilgelse av prosjektet og kan ha varighet på minimum 3 mnd og maksimalt 12 mnder. Alle som er kvalifisert å søke gjennom bevilget prosjekt vil normalt få bevilgning til utenlandsopphold.
  • Prosjektetableringsstøtte, som nevnt over for de som har kom langt med en ERC søknad uten å få finansiering.
  • Arrangementsstøtte, støtte til gjennomføring av store internasjonale forskningskonferanser med Norge som vertsland.

 Utenom disse årlige søknadstypene, har en gjennom såkalte Fellesløft mellom NFR og universitetene har FRIPRO enkelte år utlysning av søknadstypen FRIPRO toppforsk:. 

NFR- FRIPRO – PROSEDYRE SØKNAD FRA INB:

FRIPRO-søknaden kan ikke sendes til NFR uten godkjenning fra instituttet/-instituttleder. Kontakt derfor prosjektstøttekontoret i god tid før søknadsfristen. Prosjektkontoret har kompetanse på budsjettering/kartlegging av ressursbehov, og utvikling av prosjektide og hjelp med hensyn søknadsskriving. Da FRIPRO er uten tematiske føringer kan en arbeide mer eller mindre kontinuerlig med utvikling/videreutvikling av prosjektet. Merk at du som prosjektleder kun kan sende inn en søknad om gangen til FRIPRO. En kan videre ikke søke nye prosjekt hvis du er prosjektleder i et pågående FRIPRO prosjekt. Med hensyn søknadstypen unge forskertalenter kan en søke denne maksimalt tre ganger før fylte 40 år og få støtte maksimalt en gang. Det er med andre ord viktig at en ikke spolerer sine muligheter med hensyn unge forskertalenter med å sende inn premature, dårlig bearbeidede og kvalitetssikrende søknader.

 Fellesløftene og FRIPRO toppforsk

Fellesløftet er et spleiselag mellom NFR og universitetene, hvor begge parter enkelte år går inn med flere hundre millioner ekstra i bevilginger til FRIPRO. Disse midlene kommer tillegg til de årlige ordinære bevilgningene. Ved fire anledninger har FRIPRO lyst ut ekstra midler gjennom fellesløft; 2012 (Fellesløft i), 2014 (Fellesløft ii), 2015 (Fellesløft iii) og 2017 (Fellesløft iv). I Fellesløft ii ble 300 millioner kroner sprøytet inn ekstra til etablering av søknadstypen unge forskertalenter, som fra da av er blitt tatt inn som fast søknadstype. Fellesløftene iii og iv (2015 og 2017) ble i hovedsak innrettet mot søknadstypen FRIPRO Toppforsk. Tilsammen hadde disse to fellesløftene en ramme på hele 1.5 mrd kroner, på toppen av økende bevilgninger til de ordinære utlysningene. ToppForsk er innrette mot prosjektledere og forskningsmiljø som har potensial til å bli internasjonalt ledende. Prosjektene får 15-25 millioner i støtte over 4-5 år. Toppforsk søknadene blir behandlet av de samme ekspertpanelene som de andre FRIPRO søknader, men til forskjell fra de øvrige søknadstypene er det universitetene selv som velger prosjekter ut blant de høyest rangerte prosjektene som er utgått fra institusjonen. I 2015 fikk NTNU innvilget 5 stk toppforsk prosjekter, hver på ca 25 millioner. Prosjektledere som får innvilget Toppforsk prosjekt forplikter seg å søke ERC i løpet av prosjektperioden, så et viktig kriterium for prosjektledere som søker toppforsk er at de er eller blir kvalifisert til å søke et ERC prosjekt i løpet av prosjektperioden.  Hvorvidt Toppforsk som unge forskertalenter blir en ny søknadstype i de ordinære årlige utlysningene og/eller kun knyttes til nye fremtidige Fellesløft gjenstår å se (det blir ingen Toppforsk utlysninger i 2018).

 

Forskningsrådet - Senter for fremragende forskning (SFF) #

Gjennom sentre for fremragende forskning ønsker NFR å gi Norges fremste vitenskapelige miljøer mulighet til å organisere seg i sentre som har ambisiøse vitenskapelige mål. Forskningene ved sentrene skal være nyskapende og ha stort potensial for grensesprengende resultater som flytter den internasjonale forskningsfronten. Sentrene arbeider med ambisiøse ideer og komplekse problemstillinger der samarbeid og langvarig forskningsinnsats er viktig. Forskningsrådet har som mål å starte opp nye SFF omtrent hvert femte år. Neste utlysning vil sannsynligvis bli i slutten av 2020.

 

EU- Horisont 2020 - Marie-Skłodowska-Curie Actions (MSCA) #

MSCA er lønns og mobilitetsmidler for forskere som vil fremme sine karriere gjennom utenlandsopphold. Ordningen er åpen for alle fagfelt med noen få unntak, har ingen tematiske prioriteringer men forutsetter mobilitet. Fagpanelene er som følgende: Chemistry, Social Sciencesand Humanities, Economic Sciences, Information Sciences and Engineering, Environmental and Geosciences, Life Science, Mathematics, Physics. MSCA består av en rekke forskjellige aktiviteter hvor noen retter seg mot deg som enkeltforsker mens de andre ordningene muliggjør mobilitetsprogrammer mellom institusjoner. De ulike MSCA aktivitetene er innrettet mot alle stadier i karrieren, fra PhD kandidater til erfarne forskere. Vi vil presentere noe av disse, men med hovedvekt på ordninger rettet mot deg som enkeltforsker (Individual Fellowships).

 Individual Fellowships (MSCA-IF):

Er du på postdoktornivå (eller har forskererfaring tilsvarende minst fire år etter mastergrad) kan du søke MSCA-IF finansiering for et forskningsopphold i Europa eller utenfor Europa. Midlene dekker kandidatens lønn hos vertsinstitusjonen samt reise og familiekostander. Ordningen har eksistert i 20 år og i 2017 passerte en at over unge 100,000 forskere har mottatt midler. Hensikten med programmet er å sikre muligheter for de beste forskertalentene å tilegne seg nye ferdigheter gjennom forskermobilitet og utenlandsopphold. Du søker om midler i samarbeid med en utenlandsk vertsinstitusjon. Sentralt i søknaden er å kunne vise en konkret-plan for trening-gjennom-forskning under en veileder hos vertsinstitusjonen.

 Det er to hovedaktiviteter i MSCA-IF:

  • European Fellowships (MSCA-IF-EF) (varighet 1-2 år)
  • Global Fellowships (MSCA-IF-GF) (varighet 2-3 år)

European Fellowships gjennomføres i et EU-land eller assosiert medlemsland. I standard prosjekter i ordningen (MSCA-IF-EF-ST) kan du kun søke om utenlandsopphold i samarbeid med en vertsinstitusjon i et land hvor du ikke har arbeidet og/eller bodd mer enn 12 mnder og 1 dag i løpet av de 3 siste årene. Dette strenge mobilitetskravet er for å sikre at ordningen bidrar til faktisk forskermobilitet. Det finnes også andre European Fellowships ordninger for eksempel rettet mot europeiske forskere med karrierer utenfor Europa som ønsker å vende tilbake til Europa (MSCA-IF-EF-RI), likedan ordninger for forskere som har hatt et tidsopphold i sin forskerkarriere på minst et år av ulike årsaker, inkludert krig/konflikter utenfor EU, migrasjon (MSCA-IF-EF-CAR). Når det gjelder Global Fellowships (MSCA-IF-GF) skal en i tillegg til obligatorisk opphold på 12 mnder hos den europeiske vertsorganisasjon, legge inn et lengre ett til toårig forskningsopphold utenfor EU (et såkalt secondments opphold).

 Institusjonelle MSCA-aktiviteter:

Med hensyn mulighet for å ta doktorgrad i utlandet kan en gjøre dette i såkalte Innovative training networks-ITNs som finansieres av MSCA. Nettverkene er opprettet av institusjoner som har fått MSCA-ITN midler til samarbeid om prosjekter og utlyse doktorgradsstillinger. Stillingene lyses ut i EUROXESS-portalen. De samme mobilitetskravene som i MSCA-IF gjelder her med hensyn til i hvilket land en kan søke PhD stilling. Som etablert forsker kan du således bruke MSCA-IF (postdoktor med kjent kandidat) og MSCA-ITN (PhD stillinger som lyses ut) som ordninger for å rekruttere dyktige unge forskere av alle nasjonaliteter til gruppen din. Har du finansiering til forskningen din, men ønsker å samarbeid med forskere og bedrifter i andre land, søker du støtte til utveksling av forskere gjennom MSCA ordningen Research and Innovation Staff Exchange (MSCA-RISE). Forskningsfinansierende institusjoner, herunder forskningsråd, universiteter, helseforetak med flere kan få samfinansiering til doktorgrad- og postdoktorprogrammer gjennom MSCA-Cofound. NFR FRIPRO moblitetsstipend (se ovenfor) for postdoktorer er delfinansiert gjennom denne ordningen. 

 MSCA PROSEDYRE SØKNAD FRA INB:

Individual Fellowships: Kandidater ved INB som ønsker et utlandsopphold må gjennom egen eller fagmiljøets internasjonale nettverk etablere kontakt med aktuell utenlandsk vertsinstitusjon, og sammen med denne søke sitt MSCA-IF stipend. INB kan kun søke som vertsinstitusjon sammen kandidat som oppfyller mobilitetskravene beskrevet over. Alle MSCA-søknader: Søknader som forplikter INB som vertsinstitusjon eller samarbeidspartner kan ikke sendes inn til EU uten godkjenning fra instituttet/-instituttleder. Kontakt prosjetstøttekontoret ved INB i god tid før søknadsfristen. Prosjektkontoret har kompetanse på budsjettering/ressursbehov og utvikling av prosjektide og søknad. Andre viktige ressurser ved NTNU er MH-fakultets erfarne EU-rådgivere. Husk å søke prosjektetablerings (PES) midler fra NTNU sentralt i god tid før søknadsfristen for økonomisk støtte for utvikling av søknaden. PES-søknaden må også godkjennes av instituttet/-enhetsleder.

EU- Horisont 2020 - Det europeiske forskningsrådet (European Research Council) – ERC #

Det europeiske forskningsrådet – ERC- er EUs største økonomiske satsning innrettet mot fremragende forskning, og støtter gjennom årlige utlysninger grensesprengende forskning innen alle fagfelt. Vitenskapelig relevans er det viktigste vurderingskriteriet. Forskningen kjennetegnes med høy risiko og høy gevinst med potensiale til ny revolusjonere kunnskap. Prosjekter som potensielt kan lede til revolusjonerende innovasjoner i fremtiden prioriteres. Programmet er delt inn i tre aktiviteter: Life Sciences, Physical Sciences and Engineering, and Social Sciences and humanities. Under de ulike aktivitetene er det videre inndeling flere paneler som dekker flere ulike fagfelt. Spisset forskning rettet mot konkrete problemstillinger som fører til konseptuelle endringer/paradigmeskifter prioriteres. Eksplorativ eller deskriptiv forskning vil falle utenfor ordningen. Prosjektene bør bygge på lovende preliminære resultater og forskning. Prosjektene kan gjerne være tverrfaglige, basert på banebrytende ideer innen nye og kommende forskningsfelt som introduserer ukonvensjonelle og innovative tilnærminger. ERC ber prosjektleder tenke stort og tilbyr generøs støtte til ambisiøse prosjekter. ERC retter seg mot prosjektleder på ulike stadier av forskerkarrieren:

  • ERC Starting grant (PhD + 2-7 års erfaring, ramme inntil 2 mill €),
  • ERC Consolidator grant (PhD + 7-12 års erfaring, ramme inntil 2,75 €)
  • ERC Advanced grant (minst 10-års fremragende forskningserfaring, ramme inntil 3.5 mill €).

 Et ERC-stipend er et av de mest prestisjefylte internasjonale grunnforskningsbevilgninger en forsker kan motta. Nåløyet er relativt trangt, foruten en god prosjektbeskrivelse, må en konkurransedyktig kandidat ved søknadstidspunkt vist stor grad av selvstendighet og modenhet i sin forskning, Kandidat til ERC Starting grant skal også kunne vise til en lovende publikasjonsliste sett i forhold til alder og karriere (PhD-alder), inkludert minst en betydningsfull publikasjon som hovedforfatter i en internasjonalt ledende tverrfaglig journal, eller i en internasjonalt ledende journal i eget fagfelt. Med hensyn til ERC Consolidator grant og ERC Advanced grant er kravene ytterligere skjerpet med at det skal vises til enda flere betydelige publikasjoner, presentasjoner o.l. etter mange av de samme kriteriene som i ERC Starting Grant. Evalueringen er 2-trinns, går en til trinn 2 er innvilgelsesraten bortimot 30 %. Likedan vil prosjekter som går så langt i evalueringsprosessens kvalifisere til midler for forbedring av prosjektet til ny søknad (se f.eks. FRIPRO etableringsstøtte ovenfor)    ERC - PROSEDYRE SØKNAD FRA INB:

Søknad kan ikke sendes inn uten godkjenning fra instituttet/-instituttleder. Kontakt prosjetstøttekontoret ved INB i god tid før fristen. Prosjektkontoret har kompetanse på budsjettering/ressursbehov og utvikling av prosjektide og søknad. Andre viktige ressurser ved NTNU er MH-fakultets erfarne EU-rådgivere. Da ERC ikke har tematiske føringer kan en arbeide kontinuerlig med utvikling/videreutvikling av prosjektene. Husk å søke prosjektetablerings (PES) midler fra NTNU sentralt i god tid før søknadsfristen for økonomisk støtte for utvikling av søknaden. PES-søknaden må også godkjennes av instituttet/-enhetsleder. Forskningsrådets National Contact Points (NCPer), Forskningsrådets spesialrådgivere på de ulike EU programmene kan også kontaktes om lokale støtteapparat ikke kan svare på alle spørsmål. Videre finnes det et marked med flere konsulentfirmaer med ekspertise på EU-søknader som kan benyttes med hensyn til rådgivning og gjennomlesning av søknaden (eksempelvis gjennom bruk av PES midler). En viktig avklaring en bør gjøre i forkant av søknadsprosessen i samarbeid med støtteapparatene/rådgivere er om prosjektideen er nyskapende nok for ERC, og om en karrieremessig er klar/kvalifisert for ordningen. En eventuell prematur søknad som får dårlig evaluering av ERC vil medføre karantene i ett til to år med hensyn når en kan søke neste gang.

 

Samfunnsutfordringer: Tematiske programmer #

HMN-NTNU regionale midler: Samarbeidsorganet, Fellesforskningsutvalg

Ideelle frivillige organisasjoner nasjonalt: ExtraStiftelsen med flere

Forskningsrådet: NFR BEHANDLING, NFR BEDRE HELSE, NFR HELSEVEL, NFR GLOBVAC med flere.

Større nasjonale kliniske multisenter studier i helseforetakene: KLINBEFORSK

EU: Horisont 2020 – Societal Challenges: Health, demographic change and wellbeing 

 Disse programmene har som hovedmål gjennom forskning og/eller innovasjon å løse mindre til større samfunnsutfordringer innen medisin og helse. Finansieringskildene spenner fra regionale og nasjonale midler med hovedvekt på stillingsprosjekter (Samarbeidsorganet, ExtraStiftelsen o.l.), til større prosjektutlysninger finansiert av Forskningsrådet og EU som fordrer betydelige nasjonal og/eller internasjonalt samarbeid. INB har som ambisjon å være aktive på alle disse konkurransearenaene. Typiske satsninger i disse programmene er å forbedre diagnostikk, behandling og rehabilitering hos pasienter, forbygge sykdom og bedre folkehelsen for innbyggerne, sikre bedre samhandling i og mellom helse- og omsorgstjenestene. Programmene har ofte føringer og prioriteringer knyttet til samfunnsnytte, allikevel er bevilgning betinget av at prosjektene i tillegg har høy vitenskapelig kvalitet. Som et eksempel kan nevnes et økende fokus på persontilpasset behandling/rehabilitering som fordrer økt kunnskap om bakenforliggende årsaker til sykdom og behandlingseffekt. Noen programmer er også åpen for translasjonsforskning. For å ivareta forsknings nytteverdi, er blant annet brukermedvirkning ofte obligatorisk i planlegging og gjennomføring av prosjektene. Noen av programmene er innrettet primært mot sykehusene/spesialisthelsetjenesten, mens andre har et bredere fokus på tvers av helse og omsorgstjenestene. 

HMN-NTNU regionale midler -Samarbeidsorganet #

Helse Midt-Norge RHF lyser årlig ca 130-140 millioner i regionale midler til forskning gjennom samarbeidsorganet. For 2018 ble følgende søknadstyper lyst ut:

  • PhD (med eller uten kjent kandidat),
  • Postdoktor (kjent kandidat),
  • Forsker (kjent kandidat),
  • Prosjektmidler (0.5 – 1 mill kr/år 1-3 år).

Et bestemt antall stillingsprosjekter er i de siste års utlysninger blitt øremerket innovasjons-prosjekter. Kandidater kan tilsettes i 50-100 % stillinger. I tillegg er det mulig å søke om utenlandsstipend (3-12 mnd) i stillingene som innvilges eller separat. Dersom det søkes driftsmidler i tilknytning til PhD, postdoktor eller forskerstillinger fra samme søker, må dette fremgå tydelige i prosjektbeskrivelsen. En må videre i søknadene redegjøre for brukermedvirkning og prosjektets samfunnsnytte (evt redegjøre for hvis dette ikke er relevant for problemstillingen i prosjektet). Prioritere satsninger i Samarbeidsorganet er;

  • Klinisk relevant og pasientnær klinisk forskning,
  • Forskning på kvalitet og pasientsikkerhet,
  • Medisinsk teknologi og digitalisering,
  • Helsetjenesteforskning,
  • Translasjonsforskning,
  • Registerforskning,
  • Global helse forskning,
  • Helseutdannings forskning.

Prosjektene skal foruten høy vitenskapelige kvalitet ha relevans for helsetjenesten, og forskningen forutsettes gjennomført med deltakelse fra helseforetak i regionen. Det oppfordres til samarbeid mellom ulike sektorer, inkludert UH-sektor, kommuner og næringsliv. Samarbeidsorganet oppfordrer miljøene også å søke midler fra eksterne kilder (eksempelvis Forskningsrådet og EU). Dersom en som søker kan vise til god evaluering fra ekstern forskningsfinansiør kan dette telle positivt i vurderingen. Evalueringen må da i så fall vedlegges søknaden. Tildelingen for 2018 ble dominert av milder til de prioriterte satsningene, klinisk relevant og pasientnær forskning, og translasjonsforskning. Samarbeidsorganet spenner således ganske bredt i sin profil fra støtte til medisinsk grunnforskning/ translasjonsforskning til klinisk pasientnær forskning. Dette muliggjør kvalifisering av kandidater for fremtidig satsninger både innen Fremragende forskning og Samfunnsutfordringer. Søknadsfrist er typisk i midten av juni hvert år. Organisasjonene som kan søke: Helseforetak (HF) i Midt-Norge, Universiteter og høgskoler i regionen i samarbeid med helseforetak. 

Samarbeidsorganet - PROSEDYRE SØKNAD FRA INB: Alle prosjektsøknader til Samarbeidsorganet skal forankres av klinikksjef ved vårt samarbeidende helseforetak (frist 1.juni). Søknader som utgår fra INB skal i tillegg godkjennes av instituttet/instituttleder. Kontakt prosjetstøttekontoret ved INB i god tid før søknadsfristen. Prosjektkontoret har kompetanse på budsjettering/ressursbehov og utvikling av prosjektide og søknader til Samarbeidsorganet. Selv om søknadstypene år om annet endres, har spesielt kategoriene PhD-, postdoktor- og forskerstipend bestått mer eller mindre uendret i lang tid. Det betyr at i hvert fall for disse søknadstypene kan en arbeide mer eller mindre kontinuerlig med året rundt med hensyn utvikling og/eller videreutvikling av søknad. Avklar i god tid før søknadsfrist med instituttet vedrørende pliktarbeid om det søkes postdoktorstipend med varighet ut over 2 årsverk. 

HMN-NTNU regionale midler - Felles forskningsutvalg #

Felles forskningsutvalg (FFU) for St.Olavs og Fakultet for medisin og helsevitenskap (begrenset til NTNU ansatte i Trondheim) lyser ut hvert år ca 10 millioner til forskning for ansatte ved det integrerte universitetssykehus. Det kreves dokumentert samarbeid mellom klinikk og institutt. Søknadsfrist som Samarbeidsorganet i midten av juni. I 2018 ble følgende søknadstyper lyst ut: 

  • Toårig forskningsprosjekt (inntil 1 mill i benyttelse i inntil to år)
  • Forskerstilling 50 % - inntil 3 år

 I søknad skal en også redegjøre brukermedvirkning og samfunnsnytte.  

FFU – PROSEDYRE SØKNAD FRA INB:

Alle prosjekter skal forankres både hos klinikksjef ved St.Olav, og hos institutt/instituttleder Kontakt prosjetstøttekontoret ved INB i god tid før søknadsfristen. Prosjektkontoret har kompetanse på budsjettering/ressursbehov og utvikling av prosjektide og søknader til FFU. Det er ikke uvanlig at en for samme prosjekt søker både FFU og Samarbeidsorganet, spesielt med hensyn Forskerstilling 50 % i FFU og Forskerprosjekt i Samarbeidsorganet (prosjektet omfang må da være noe mindre med hensyn søknad til FFU)

 

Ideelle frivillige organisasjoner nasjonalt - ExtraStiftelsen med flere #

Betydelige midler lyses også ut til forskning gjennom ideelle frivillige organisasjoner eller ulike interesseorganisjoner, og gjennom ExtraStiftelsen spesielt. Her presenterer vi ExtraStiftelsen, men nevner at flere av de større frivillige organisasjonene som eksempelvis Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen kan ha sine egne utlysninger i tillegg til gjennom ExtraStiftelsen..

ExtraStiftelsen støtter forskning innen helse, hovedmålet er å knytte forskning tettere mot de helseutfordringer innbyggere møter i sitt daglige liv ute i kommunene. Store deler av bevilgningene går derfor til problemstillinger knyttet til helse- og tjeneste tilbud i kommunene, og samhandling i helsetjenestene, innbefattet samhandling med spesialisttjenesten. Midler prioriteres også inn mot klinisk, pasient nær forskning. Grunnforskning, modellutprøving, utredninger og kartlegging, opprettelse av registre vil normalt falle utenfor ordningen.

I 2018 ble søknadstyper lyst ut:

  • Phd (navngitt kandidat prioriteres)
  • Postdoktor (kjent kandidat)
  • Frikjøp Forsker (kjent kandidat)

Søknad om midler fra INB må fremmes i samarbeid med frivillig organisasjon med søkerrett i ExtraStiftelsen. Søknadsfrist er 1 juni hvert år. Merk at det er samarbeidende søkerorganisasjon som sender inn søknaden. Flere av søkerorganisasjonene har derfor egne frister når søknadene skal være ferdig inn til dem, noen så tidlig som april. Så ta kontakt med samarbeidende organisasjon som mulig. Tidlig dialog med samarbeidende organisasjon i god før slike interne frister kan også være viktig for at de skal fatter ekstra interesse for å stiller seg bak søknaden. Noen av de større organisasjonene har egne forskningsrådgivere som kan komme med innspill for forbedring av søknadene, et kan derfor være at en frem til frist 1 juni må videreutvikle prosjektet i mer eller mindre i samarbeid med søkerorganisasjon.

0 Vedlegg
1635 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)