Praksis i tegnspråk og tolkeutdanningen

Målgruppe: Studenter Tema: Praksis

Praksistyper og progresjon #

Prosessen med å tilegne seg ferdigheter i tegnspråk og tolking er lang og krevende. Studentene vil erfare en gradvis overgang fra observasjon via tolking i tilrettelagte situasjoner til selvstendig tolking. 

2. studieår #

Praksis i tegnspråk- og tolkeutdanningen ved NTNU er fordelt slik studieåret 2017 / 2018:

UkeHøst 2017
37Observasjons- og kommunikasjonspraksis
40Observasjons- og kommunikasjonspraksis

 

UkeVår 2018
5Praksis i tolking for døvblinde
12Praksis i tolking for døvblitte
16Tolking mellom norsk tegnspråk og norsk

Beskrivelse #

Tidlig i andre studieår har studentene to uker observasjons‐ og kommunikasjonspraksis. I tillegg får studenten tre enkeltuker intern praksis på campus i tolking for henholdsvis døve, døvblinde og døvblitte, slik at studentene får starte tolkepraksis innenfor trygge rammer.

Døve studenter kan få alternativ praksis når det er behov for det.

Observasjons- og kommunikasjonspraksis #

I løpet av to uker med observasjons‐ og kommunikasjonspraksis skal studentene både ha mulighet til å observere tolker i aksjon, og til selv å delta i samtaler og observere kommunikasjon med døve/døvblitte/døvblinde mennesker. Praksissteder som har muligheter for det, må gjerne involvere studentene i aktiviteter som gir rom for å praktisere tegnspråk.

Ulike praksissteder gir varierte muligheter for deltakelse og observasjon, og bidrar til at studentene får mer innblikk i tolkeyrket, og i ulike tegnspråklige miljø.

Intern tolkepraksis for døve, døvblinde og døvblitte #

I andre studieår får studentene tre enkeltuker praksis ved NTNU, i uke 46, uke 5 og 16. I disse ukene får studentene prøve seg som tolker i tilrettelagte situasjoner med brukere av tolketjenester, og de får veiledning og respons fra både tolkebrukerne og erfarne tolker. Målet med intern tolkepraksis er å ivareta studentenes læringssituasjon og dempe belastningen på praksisfeltet. Erfaring med denne typen praksis er at det er en god forberedelse til praksis i
3. klasse.

3. studieår #

UkeHøst 2017
38 og 39Tolkepraksis (hovedpraksis)
43Eikholt

 

UkeVår 2018
6 og 7Tolkepraksis (bipraksis)
9, 10 og 11Tolkepraksis (hovedpraksis)

Beskrivelse #

Studentene har til sammen syv uker tolkepraksis og en uke tolking og ledsaging for døvblinde i tredje studieår. I løpet av dette året skal studentene gå fra å prøve å tolke i høstsemesteret til å tolke selvstendig i vårsemesteret.

I tredje studieår foregår tolkepraksis i ordinære tolkeoppdrag som f eks ved NAV, hos tolk på arbeidsplass (TPA) eller i videregående skoler. Studenten får veiledning av erfarne tolker. For å gi studentene variert erfaring, har de fem uker med praksis på en hovedpraksisplass og to uker med praksis på en bipraksisplass. Dette studieåret vil hovedpraksisen være to uker om høsten og tre uker om våren.

Eikholt #

I tredje studieår skal studentene delta på en ukes veiledet praksis ved Eikholt senter for døvblinde i Drammen. Denne praksisen arrangeres som et samarbeid mellom Eikholt og tolkeutdanningene ved NTNU, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene tolker for, og ledsager, døvblinde kursdeltakere ved Eikholt senter for døvblinde under kyndig veiledning fra erfarne tolker.

Vurdering av praksis #

Praksisstudier skjer under veiledning og kontinuerlig vurdering. Alle praksisperiodene vurderes av praksisveilederne med skriftlig rapport i gjeldende vurderingsskjema; signert av praksisveileder og student.

Praksisveileder følger vurderingskriterier som finnes under forventet læringsutbytte i studieplan og emnebeskrivelse for det enkelte studieår.

Punktene nedenfor er å anse som veiledning i vurderingsarbeidet. Ikke bestått må forankres i emnebeskrivelsen:

  • at studenten møter presis, vel forberedt til praksissituasjonen, og deltar i aktivitetene som inngår i praksisen
  • at studenten viser selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i praksisdelen av tolkestudiet
  • at studenten ikke har problemer av en slik art at hun/han fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser
  • at studenten viser vilje og evne til å kommunisere og samarbeide med brukere og kolleger på en god og konstruktiv måte
  • at studenten viser vilje og evne til å forstå hva som foregår i en tolkesituasjon, og til å skape et miljø som fremmer kommunikasjon
  • at studenten viser vilje og evne til å forbedre adferd i samsvar med veiledning

Gjennom praksis skal studenten øke sin kunnskap og sine ferdigheter i alle fasene et tolkeoppdrag: 

  • I forkant av et oppdrag:
    Hvordan forbereder studenten seg?
    På hvilken måte tar hun/han kontakt med brukerne?
    Hvordan blir valg og informasjon lagt fram og begrunnet tolkefaglig?
  • Gjennomføring av oppdrag
    Hvordan tilrettelegger studenten for egne arbeidsforhold?
    Hva viser studenten av ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse innen norsk tegnspråk og norsk, allmennkunnskap, tolkeprosess, tempo og flyt i tolking, brukerkunnskap, situasjons- og rolleforståelse, samarbeid i to-tolksystem, generell profesjonskunnskap og yrkesetikk.
    Hvordan avslutter studenten oppdraget?
  • I etterkant av et oppdrag:
    Hva gjør studenten for å ta opp ting som gikk bra og som ikke gikk så bra – og hvordan?
    Informasjon og samarbeid med brukerne i etterkant av oppdraget.

2. studieår #

Studentene er helt i startfasen på sin utdanning til å bli tolk i 2. året, det er derfor stort rom for prøving og feiling i praksisperiodene dette året. I løpet av året skal de imidlertid ha en viss utvikling, og det stilles noen krav til måloppnåelse også i disse praksisperiodene. Praksisene er tilpasset studentenes nivå, og det må forventes at de gradvis behersker enkel tolking og kan tilpasse seg ulike tolkesituasjoner.

3. studieår #

Hovedfokus ved tolkepraksis i høstsemesteret 3.året er at studenten skal prøve å tolke i reelle tolkesituasjoner. I vårsemesteret forventes større kunnskap om, og å håndtere tolkesituasjoner. Hvis det er mulig, bør studenten få prøve å tolke for døve, døvblinde og døvblitte. 

Midtveisvurdering #

Dersom en student står i fare for å ikke få bestått sin praksis, skal praksisveilederen gi studenten skriftlig informasjon om dette på gjeldende vurderingsskjema.I tillegg skal NTNUs representant kontaktes så snart det oppstår tvil om studenten får bestått praksis.

Frister for eventuell varsling av Ikke bestått:

  • Når praksis varer i en uke, bør midtveis vurdering gis senest etter 3 praksisdager
  • Når praksis varer i 2 uker, bør midtveis vurdering gis etter 5-6 praksisdager
  • Når praksis varer i 3 uker, bør midtveis vurdering gis etter 7-8 praksisdager

Dersom det oppstår særskilte forhold, kan denne fristen fravikes. Det er i de tilfeller studenten i siste fase av praksisperioden viser adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis.

Sluttvurdering - vurderingsskjema #

Ved avslutning av praksisstudiene skal praksisveileder utarbeide en skriftlig individuell vurdering i det vurderingsskjema som foreligger. Studenten får bestått eller ikke bestått i praksis. Vurderingsskjema sendes både til studenten og praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur.

Dersom studenten får Ikke bestått, skal det arrangeres et sluttvurderingsmøte. På møtet deltar studenten, praksisveileder og en representant fra universitetet. Representanten fra universitetet kan delta via telefon‐ eller videokonferanse.

Studenten informeres om årsak til vurderingen ikke bestått og gis veiledning for videre utvikling. Det skal skrives referat fra møtet, og alle parter skal signere referatet. Referatet skal sendes NTNU, Institutt for språk og litteratur, praksisadministrasjonen, 7491 Trondheim og arkiveres i studentens mappe ved universitetet.

Studenten har anledning til å legge ved ev. skriftlige merknader, som vedlegges protokollen.

Administrasjonen kaller deretter inn studenten til møte for å avklare videre studieprogresjon.

Studenten kan ikke klage på praksiskarakter, men han/hun kan klage på formelle feil i vurderingsprosessen.

Maler for vurderingsskjema på finnes på instituttets nettside.

Vurdering av skikkethet #

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Alle som er i kontakt med studenten; faglærere, praksisveiledere, administrativt tilsatte og medstudenter kan levere inn tvilsmelding. Studenten varsles skriftlig av skikkethetsansvarlig om at tvilsmelding foreligger og innkalles til en vurderingssamtale. Det skal gis tilbud om utvidet veiledning/oppfølging. Hvis forbedring uteblir, skal saken fremmes for en egen skikkethetsnemnd. Nemndas innstilling sendes styret for endelig vedtak.

Ta kontakt med oppfølgingslærer eller skikkethetsansvarlig om du ønsker å ha en samtalepartner om skikkethet før eventuell tvilsmelding sendes.

Politiattest #

Politiattest leveres til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur, senest ved studiestart for 1. årsstudentene. Hvis den ikke leveres, kan ikke studenten gå ut i praksis.

Fraværsreglement #

All praksis er obligatorisk.
Kun sykdom eller forhåndsgodkjent permisjon er gyldig fravær.

Regler for gyldig og ugyldig fravær:

  • Inntil 15% fravær krever dokumentasjon 
  • Gyldig dokumentasjon er egenmelding for maks 3 dager, legemelding ved sykdom, eller forhåndsinnvilget permisjon av praksiskontoret
  • Gyldig fravær ut over 15% skal kompenseres med ekstradager i praksis
  • Ugyldig fravær blir vurdert til ikke bestått. Hele praksisen må da tas opp igjen neste gang denne praksisen arrangeres ordinært.

Arbeidsfordeling #

Det vil være ulike rutiner ved gjennomføring og vurdering av praksis. Det vil for eksempel være forskjell på en kortvarig observasjonspraksis på noen dager for en gruppe studenter og individuell tolkepraksis i flere uker. Her er en oversikt over ansvarsfordeling. 

Studenten #

  • skal etablere kontakt med praksissted/praksisveileder i god tid før praksisperioden starter, for å få mer informasjon om praksisplass, samt oppmøtetid og ‐sted.
  • skal utarbeide egne mål for praksis og formulere sine forventninger til praksis for praksisperioden gjennom å utarbeide et veiledningsgrunnlag. Dette skal sendes veileder og faglærer før praksisperioden starter.
  • har sammen med praksisveileder ansvar for å klargjøre behov for veiledning, og fastsette tid og innhold for veiledning og skal sammen med praksisveileder ta ansvar for å forberede seg til veiledningstimene.
  • har ansvar for å nyttiggjøre seg av praksisstedets og praksisveileders tilbud og ressurser.
  • sørger for at oppgaver gitt av universitetet i tilknytning til praksis blir utført og levert til riktig tid.
  • sskal drøfte eventuelle problemer med praksisveileder og bringe inn faglærer om nødvendig.
  • har sammen med praksisveileder ansvar for å delta aktivt i veiledningen
  • skal melde fravær og levere dokumentasjon for fravær til praksisveileder. Praksisveileder sender dokumentasjon for fravær til praksisadministrasjonen sammen med vurderingsskjema.
  • må ordne bosted selv, dersom praksis må gjennomføres andre steder enn i Trondheim

Universitetet #

  • utarbeider praksisavtaler med det enkelte praksissted
  • tilbyr skolering av praksisveiledere (veiledningspedagogikk, veilederseminar)
  • utarbeider rammer for rapportering/oppgaver for både veileder og studenter
  • er samtalepartner for praksisstedet når det skal avgjøres om praksisperioden for en student skal anses som godkjent eller ikke godkjent. Dette avgjøres på bakgrunn av veileders innstilling, dokumentert tilstedeværelse for studenten og vurdering av innleverte arbeidskrav.
  • sørger i samarbeid med praksisstedet for at studentene er tilstrekkelig orientert om forholdene ved praksisstedet
  • faglærer har ansvar for å være utdanningens kontakt utad med student og praksisveileder 
  • vil, i den grad det er praktisk og økonomisk mulig, sende faglærere på praksisbesøk i løpet av praksis i 3. klasse. Formålet med et slikt besøk er å støtte studenten i utviklingen, være en samtalepartner for praksisveiledere og bidra til å knytte læring i praksis og læring på studiestedet sammen.

Praksisstedets og praksisveileders ansvar #

ved Observasjons- og kommunikasjonspraksis #

  • skal praksisstedets ledelse velge ut praksisveiledere som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret. Ledelsen må påse at veilederne kjenner til rammene beskrevet i dette heftet. Praksisstedet varsler universitetet via epost til praksiskoordinator gorild.m.mjones@ntnu.no om hvem som blir veiledere for hvilke studenter.
  • skal praksisstedet sørge for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser på det enkelte praksisstedet, og at de har undertegnet taushetserklæring.
  • skal praksisstedet hjelpe  studentene med å komme inn i praksismiljøet
  • skal praksisstedet informere studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir.
  • har praksisveileder ansvar for å følge opp studenten i løpet av praksisperioden og gjerne diskutere og reflektere sammen med student om det de erfarer i praksis. Studenten har også et ansvar for å stille spørsmål og være aktiv.
  • tar praksisveileder eventuelle problemer med studenten(e), og bringer inn faglærer ved behov

Ved tolkepraksis #

  • velger praksisstedets ledelse ut tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i dette heftet. Praksisstedet varsler universitetet via epost til praksiskoordinator gorild.m.mjones@ntnu.no hvem som blir veiledere for hvilke studenter.
  • har praksisstedet ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæring.
  • er praksisveileder faglig ansvarlig for veiledning og for virksomhet studentene utfører
  • informerer praksisstedet studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir
  • tar praksisveileder opp eventuelle problemer med studenten(e), og bringer inn faglærer ved behov
  • skal praksisstedet forberede og legge til rette for praksisbesøk
  • må praksisstedet være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre studieoppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos universitetet og faglærer.
  • har praksisveileder ansvar for å fastsette veiledningstid med gjennomsnittlig 2 – to timer pr. dag. Praksisveileder og studenten har felles ansvar for å planlegge innhold i veiledningstimene.
  • er praksisveileder i samarbeid med student ansvarlig for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon

Ved praksis i tolking og ledsaging for døvblinde på Eikholt #

Universitetet inngår avtaler med tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i dette heftet. Denne praksisen gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Bergen (HiB).

  • Praksisstedet har ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæring
  • Praksisveileder er faglig ansvarlig for den virksomhet studentene utfører
  • Praksisveileder har ansvar for å veilede studentene i praksis
  • Praksisstedet informerer studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir
  • Dersom eventuelle problemer oppstår, tar praksisveileder dette opp med studenten(e) og bringer inn faglærer ved behov
  • Praksisstedet må være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre oppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos universitetet og faglærer.
  • Praksisveileder har ansvar for å fastsette veiledningstid. Rammen for veiledning er 5 timer gruppeveiledning pr. uke. Kun unntaksvis skal det gis individuell veiledning. Sammen med studentene har praksisveileder ansvar for å planlegge innhold i veiledningstimene.
  • Praksisveileder har ansvar for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon.
  • Praksisveileder og praksissted har ansvar for å koordinere eventuell felles veiledning og evaluering med studenter fra tolkeutdanningene i Oslo og Bergen.
  • Praksisveileder vurderer studenten til bestått/ikke bestått. Hvis praksisveileder er i tvil om studenten kan innstilles til godkjent praksis, må studenten få vite dette så tidlig som mulig i praksisperioden. En innstilling til ”ikke bestått praksis” må begrunnes slik at studenten får mulighet til å sette krefter inn på å utvikle de mangelfulle områdene.

Praksis utenfor Trondheim #

NTNU har retningslinjer for praksis utenfor Trondheimsområdet i tolkeutdanningen. Disse berører blant annet studentenes økonomiske rammebetingelser, egenandeler for reise‐ og oppholdsutgifter m.m.

Bestilling av opphold og reise, på rimeligste måte, til praksis utenfor Trondheim er studentenes eget ansvar. I tråd med retningslinjene legger studentene ut for reise og opphold og får tilbakebetalt (etter gjeldende satser). Søknad om tilskudd leveres praksiskoordinator senest 2 uker etter endt praksisperiode.  

1 Vedlegg
3426 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)