Praksis i grunnskolelærerutdanningene

Praksishåndbok studieåret 2017–2018 #

Den generelle infoen i praksishåndboken er lik for 4-årig og 5-årig grunnskolelærerutdanning. Informasjonen spesifikt for 1. studieår gjelder for 5-årig GLU, mens informasjonen for 2.–4. studieår gjelder for 4-årig GLU.

Praksiskalender #

Årsplan praksis grunnskolelærer 2017–18

Skjema #

Søknad om praksisplass ut fra særlige behov fyller du ut, skanner og sender på e-post til praksis@ilu.ntnu.no eller du leverer den i Servicesenteret. 

Søknad om tilskudd skal du sende inn elektronisk. Fyll ut, skann inn skjema og kvitteringer (eller ta bilde av kvitteringene) og send på e-post til praksis@ilu.ntnu.no.

Generell informasjon #

Praksisopplæring #

Praksisopplæringen gjennomføres i grunnskolen i samsvar med studieplanene. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieår. 

Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis skal være relevant for og integrert i fagene, og er en læringsarena på samme måte som undervisningen ved institusjonen. Studenten skal få undervise i sine studieemner, men praksisen kan også foregå innenfor den totale fagkretsen på trinnet de har praksis i. 

Praksis skal være en arena for systematisk læring og utprøving. Praksislærer tilrettelegger for læring- og øvingssitasjoner for studenten i samarbeid med NTNU, Institutt for lærerutdanning (ILU). I løpet av utdanningen skal studenten møte ulike typer praksis i ulike deler av skolens virksomhet. Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningen med veiledning fra praksislærere og faglærere, og i samarbeid med medstudenter. Etter hvert har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningen. 

Emnebeskrivelsene angir hovedtema/emneinnhold knyttet til praksisperiodene i alle studieår.

Organisering #

ILU har praksisplasser fordelt på ca. 90 forskjellige grunnskoler i 25 kommuner.

Praksisopplæringen organiseres slik at hele praksisskolen blir praksisarena:

  • Rektor har det overordnete ansvaret for å organisere praksisopplæringen
  • Daglig veiledningsarbeid ivaretas av skolens praksislærere

Praksis gjennomføres vanligvis i grupper på 4 studenter. Studentene forbereder praksis i samarbeid med praksislærer og faglærer (oppfølgingslærer). Alle praksisgrupper har en oppfølgingslærer fra universitetet.

Praksis legges til årsplanlagte perioder/uker i studieåret.

Her er en overikt over mulige overnattingsplasser hvis praksis er utenfor Trondheim.

Studentene må påregne å ha praksis i andre kommuner utenfor Trondheim og omegn. Studenter kan få tilskudd til reise- og bo-utgifter ved å levere skjema: «Søknad om tilskudd til studenter som gjennomfører praksisstudier». Søknadsfrist: to uker etter endt praksis.

Omfang av praksis #

4-årig GLU #

Omfanget av praksisopplæringen er på 100 dager fordelt over fire år for 4-årig GLU; minst 60 dager i løpet av de to første studieårene og minst 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Forberedelser og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. NTNU tilbyr 105 dager.

StudieårHøstVår
115 dager15 dager
220 dager15 dager
310 dager15 dager (5 uker for utenlandspraksis)
410 dager5 dager skoleovertakelse + 5 dager forberedelse

 

StudieårGLU 1–7GLU 5–10
14.–7. trinn5.–7. trinn
21.–2. trinn8.–10. trinn
33.–4. trinn8.–10. trinn
41.–7. trinn5.–10. trinn

5-årig GLU #

Omfanget av praksisopplæringen er på 110 dager fordelt over fem år for 5-årig GLU. Forberedelser og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 110 dagene. NTNU tilbyr 115 dager.

StudieårHøstVår
115 dager15 dager
215 dager15 dager
3-25 dager
415 dager-
515 dager-

 

StudieårGLU 1–7GLU 5–10
14.–7. trinn5.–7. trinn
21.–2. trinn8.–10. trinn
33.–4. trinn8.–10. trinn
41.–7. trinn5.–10. trinn
51.–7. trinn5.–10. trinn

Når studentene er ute i ordinære praksisperioder, forutsettes det at praksisopplæringen har et omfang på inntil 20 timer undervisning og i gjennomsnitt 10–13 timer veiledning per uke på 1. og 2. studieår. I 3. og 4. studieår må antall undervisningstimer tilpasses læringsutbytteformuleringene. Noe av veiledningen kan gjennomføres i uker før eller etter selve praksisuka. Veiledningen kan foregå på ulike måter og i ulike fora, for eksempel i gruppe, individuelt, i fellestid ved praksisskolen eller på digitale plattformer. 

Normalt vil studentenes arbeidstid på praksisstedet være fra kl. 08.00 til 16.00. Studentene må være forberedt på å ha veiledning og felles planleggingstid i gruppa også ut over dette. Individuell forberedelse kommer i tillegg. Både studenter og praksislærer har ansvar for å lage en egen plan for undervisning og veiledning før praksisperioden starter.

Skoleovertakelse 4. studieår #

I 4. studieår er det skoleovertakelse i vårsemesteret. Da tar studentene over skolen, mens personalet får fri fra undervisning i en uke. Uken før overtakelsen drar studentene til skolen for å bli kjent i tre dager. Det skal også planlegges sammen med andre studenter to dager denne uken. 

En faglærer fra NTNU har hovedansvaret og vil være til stede for å veilede studentene underveis. Det vil være flere lærere fra NTNU innom hver dag for observasjon og oppfølging. Grunnskolen tar selv ansvar for den spesialpedagogiske opplæringen under skoleovertakelsen.

Aleneuke 2. studieår #

I 2. studieår vil det være aleneuke i løpet av vårsemesteret. I aleneuken skal studentene overta praksislærers ansvar for klassen/gruppen, og praksislærer skal ikke være til stede. Det er rektor som har ansvar for studentene denne uken i samarbeid med oppfølgingslærer.

Internasjonalisering #

3. studieår:

I 3. studieår kan ca. 60 studenter få utenlandspraksis. Utenlandsstudentene skal ikke ha praksis høsten i 3. studieår, men får istedenfor fem uker praksis sammenhengende på våren. 

4. studieår:

Studenter som ønsker et internasjonalt semester gjennom valgfag eller Erasmus+, kan gjennomføre dette i 4. studieår. Studentene har som regel høstpraksis to uker i Norge og en eller to uker praksis i utlandet. Hvis praksis ikke tilbys i utlandet må praksis tas igjen når ordinær praksis går neste gang. Studenten kan bli forsinket i sitt studieløp. 

Tilstedeværelse og fravær i praksis #

All praksis er obligatorisk.
Kun sykdom eller forhåndsgodkjent permisjon er gyldig fravær.

Regler for gyldig og ugyldig fravær:

  • Alt fravær krever dokumentasjon
  • Gyldig dokumentasjon er egenmelding for maks 3 dager, sykemelding, eller forhåndsinnvilget permisjon av praksiskontoret
  • Gyldig fravær ut over 15 prosent skal kompenseres med ekstradager i praksis
  • Ugyldig fravær blir vurdert til ikke bestått. Hele praksisen må da tas opp igjen neste gang denne praksisen arrangeres ordinært

Permisjon innvilges kun i særskilte tilfeller. Som særskilt tilfelle regnes eksempelvis deltaking i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (eller f.eks. representasjonsoppgaver på landslagsnivå i idrett), alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Studenttillitsvalgte kan ved studentpolitisk arbeid nasjonalt eller regionalt etter søknad være fraværende inntil to dager per studieår.

Hvis studenten har fravær ut over 15 prosent på grunn av sykdom eller innvilget permisjon, legges det opp til ekstradager i praksis, slik at studenten får godkjent praksis før første praksisperiode neste studieår. Ekstradagene legges normalt til studentens praksisskole og til samme praksislærer. Studenten søker til praksisadministrasjonen som avgjør saken i samråd med praksislærer.

Hvis permisjonen gjelder mer enn 15 prosent av praksistida i et studieår, kan det kreves økonomisk kompensasjon for universitetets eventuelle ekstrautgifter ved gjennomføring av de nødvendige ekstradagene i praksis.

For svært korte praksisperioder, f.eks. skoleovertakelse, kan avdelingen stille særskilte krav til tilstedeværelse. Studentene er pliktig til å delta på alle praksisforberedende møter.

Deltaking i kontaktlærerarbeid, temaarbeid og fellestid #

Studentene følger praksislærerens arbeid innenfor rammene av skoletid/fellestid. Dette skal bidra til å gi et totalbilde av lærernes mange plikter og gjøremål. Praksislæreren planlegger sammen med rektor hva studentene skal delta i, i tråd med studentenes fagvalg og hovedtemaer for praksis.

Samarbeid med elevenes foresatte inngår som del av skole-/fellestid og veiledningstimer hvert studieår. Dette arbeidet kan legges utenom praksisperiodene eller på kveldstid slik at studentene kan delta i hjem-skole-samarbeidet. Deltakelsen i kontaktlærerarbeid, team/trinnarbeid og skole-/fellestid fastsettes gjennom praksiskontrakt.

Taushetsplikt for studenter #

Studenter som har praksis i grunnskolen, er underlagt taushetsplikt på samme måte som ferdig utdannete lærere. Taushetsplikten er omtalt i Forvaltningslovens § 13 og Opplæringslovens § 15. Studentene har plikt til å behandle opplysninger om enkeltelever og deres hjemmebakgrunn konfidensielt. I tvilstilfeller må studentene konferere med praksislæreren.

Studentene skal underskrive egen taushetserklæring på praksisskolen.

Planlegging og forarbeid #

Praksisgruppesammensetning skjer i samarbeid mellom praksisadministrasjonen og lærerteamet på universitetet. Studentene tar kontakt med praksislærer for å avtale møte senest uken før praksis. Praksisgruppa må møte samlet. På dette møtet drøftes forventninger, skrives praksiskontrakt, utveksles informasjon o.l. Informasjonen vil som regel dreie seg om praksisforberedelser i lærerutdanningens studiefag og orientering om elever, læringsmiljø, fag- og timefordeling, årsplan, ukeplaner, lærebøker og muligheter for bruk av læremidler. Vi anbefaler at praksislærerne deler ut skriftlig informasjonsmateriale om noe av dette.

Praksiskontrakt #

Deltakernes forventninger til praksis skal formuleres i en praksiskontrakt som underskrives av de berørte parter før praksisperioden starter. Både praksislærer og studenter må til første møte ha med seg forslag til momenter i praksiskontrakten.           

Praksiskontrakten skal være gjenstand for drøfting og evaluering underveis i praksisperioden. Praksiskontrakten er bindende og skal gi rammer for bruk av tid til før- og etterveiledning.

Ansvarsfordeling #

Faglærere/oppfølgingslærere, praksislærer og studenter har et felles ansvar for planlegging, gjennomføring og etterarbeid av hver praksisperiode. Praksislærer har et særskilt ansvar for selve praksisopplæringen.

Rektors oppgaver #

Rektor er leder for sin praksisskole og dermed ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet å:

  • Velge ut lærere med praksislærerfunksjon sammen med praksisadministrasjonen ved NTNU
  • Være koordinerende instans og kontaktperson mellom universitetet, praksislæreren og praksisstudenter ved behov
  • Sørge for at hele skolen blir praksisarena, og ha ansvar for organisering av studentenes deltaking i skolens fellesoppgaver
  • Gjøre studentene kjent med regler for taushetsplikt
  • Bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon
  • Eventuelt være med å vurdere studentenes praksis sammen med praksislærer
  • Bringe inn overordnete perspektiv på aktuelle pedagogiske tema
  • Ha ansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved eventuell sykdom hos praksislærer og å varsle praksisadministrasjonen og oppfølgingslærer ved NTNU om dette
  • Ikke bruk studentene som vikarer i praksisperiodene
  • Evaluere praksis sammen med praksislærerne på skolen.

Praksislærers oppgaver #

Praksislærer har hovedansvar for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe. Dette gjelder først og fremst veiledning og vurdering av studentene i praksisopplæringen, herunder også skikkethetsvurdering. Praksislærerne har sammen med oppfølgingslærerne ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emnebeskrivelsene. Når flere praksislærere som team tar imot en studentgruppe, må oppgaver, ansvar og roller fordeles mellom teammedlemmene i forkant av praksisperioden. 

Det er praksislærers ansvar å legge til rette for at det skjer en videreutvikling hos studenten ut fra den vurderingen studenten har fått i tidligere praksisår. Praksislærer skal derfor etterspørre forrige års praksisrapport fra alle studentene i sin gruppe og melde fra til praksisadministrasjonen om disse ikke fremskaffes. Det er også viktig at praksislærer er tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i praksisfeltet. Vurderinga skal ta høyde for at studenten er i en opplæringssituasjon og derfor oppfordres til å gjøre utprøvinger i praksis.

Dette innebærer blandt annet å:

  • Skrive forslag til praksiskontrakt
  • Sette seg inn i emnebeskrivelsene for praksis
  • Stille på praksismøter arrangert av universitetet 
  • Foreta før- og etterveiledning basert på et skriftlig veiledningsgrunnlag
  • Gjennomføre midtveis- og sluttsamtale med den enkelte student
  • Bidra til å integrere studentene i arbeidsmiljøet
  • Vurdere studentenes praksis til bestått/ikke bestått ut fra læringsutbytteformuleringene i samråd med oppfølgingslærer, eventuelt rektor
  • Sende inn praksisrapport til praksisadministrasjonen etter at student har skrevet under og fått kopi
  • Melde fra om fravær (til student) som er over 15 prosent til praksisadministrasjonen; avtale ekstradager i samarbeid med praksiskontoret
  • Sende inn eventuell legeattest (fra student) til praksisadministrasjonen
  • Melde tvil om godkjent praksis til oppfølgingslærer og praksisadministrasjonen
  • Vurdere skikkethet. Melde fra hvis det er tvil om skikkethet
  • Evaluere praksis

Oppfølgingslærers oppgaver #

Hovedoppgaven til oppfølgingslærer er å være kontaktperson og en støtte for studentene i deres praksisopplæring.

Oppfølgingslærer skal:

  • Innkalle studentgruppa til planleggingsmøte tidlig i semesteret (før praksis begynner).
  • Etterspørre kopi fra studentene av forrige års praksisrapport ved semesterstart
  • Legge til rette for samhandling mellom studenter, praksislærer og oppfølgingslærer i praksisweb
  • Ta kontakt med studentgruppa, praksislærer og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene mens de er ute i praksis
  • Delta på praksismøtene på NTNU
  • Følge opp studentgruppa ute på praksisskolen to ganger pr. studieår
  • Være ressursperson for studentene i samarbeidsspørsmål internt i gruppa og opp mot praksisskolen
  • Være samarbeidspartner for praksislærer i vurderings- og veiledningsarbeid inn mot studentgruppa og den enkelte student
  • Hjelpe studentene til å sette praksisopplæringen i sammenheng med teori
  • Melde til praksiskontoret eventuelle behov for videre oppfølging av ulike forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppas praksisopplæring

Når oppfølgingslærerne er ute på praksisskolen, skal de følge og observere undervisningen til sin praksisgruppe samt være med på før- og etterveiledningen. Oppfølgingslærer bør ha møte med studentene uten praksislærer til stede, og med praksislærer uten studentene til stede. Oppfølgingslærer bør også sørge for å møte rektor.

Studentens oppgaver #

Før- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av undervisningen på universitetet. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til dette.

På praksisskolen skal studentene, alene og sammen med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og oppfølgingslærere. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærernes rettigheter og plikter.

Studentene har i tillegg ansvar for å:

  • Ta kontakt med oppnevnt praksislærer senest en uke før første praksisperiode
  • Bidra til å utvikle samarbeidet i praksisgruppa og med praksislærer, blant annet gjennom obligatorisk praksiskontrakt
  • Levere kopi av forrige års praksisrapport til ny praksislærer og oppfølgingslærer
  • Gi oppfølgingslærer en skriftlig plan for undervisning når oppfølgingslærer deltar ute i praksisfeltet
  • Delta aktivt i samhandlingsplattformen praksisweb
  • Levere egenmelding/sykemelding eller innvilget permisjon til praksislærer
  • Utarbeide skriftlig planleggingsdokument til praksislærer i forkant av undervisnings-økt
  • Skrive logg hver dag
  • Ikke være vikarer i praksisperiodene
  • Søke om ekstradager ved for mye fravær: praksis@ilu.ntnu.no
  • Levere søknad om tilskudd til studenter som gjennomfører praksisstudier snarest mulig etter praksis høst/vår

Veiledning i praksis #

Utforming av planleggings- og veiledningsdokument #

Praksisopplæringen ved ILU  vektlegger bruk av planleggings- og veiledningsdokument. Studentenes skriftlige plan for en undervisningsøkt eller en periode brukes som grunnlag for veiledning og refleksjon før og etter gjennomføring.

Et slikt dokument gjør det nødvendig for studentene å tenke grundig gjennom forhold ved undervisningssekvensen. Studentene må også være klar over hensikten med å ha et slikt skriftlig veiledningsgrunnlag, og medstudenter, praksislærer og oppfølgingslærer må ta tak i det planlagte og gi konstruktiv veiledning før og etter undervisningsaktiviteten.

Loggskriving #

Å skrive logg muliggjør refleksjon over praksis og bidrar til å ta vare på praksiserfaringene for senere bruk. En fordel med logg er at man kan velge fokus og at en kan knytte både tanker og følelser til det en har erfart. Loggskriving er også viktig ved bruk av praksis som læringsarena, der loggen kan synliggjøre studentenes læringsutbytte.

Studentene skal skrive logg hver dag. Praksislærer skal gi respons på praksisloggene én gang i uka, dels muntlig i veiledningsmøter og dels skriftlig. Erfaringsmessig er slik respons vesentligfor å bevare motivasjon for å skrive logg som ledd i arbeidet med å utvikle den praktiske yrkesteorien. Respons vil bidra til videre refleksjon og forsterke læringsutbyttet. Vi anbefaler at logg og respons på logger formidles via praksisweb.

Praksiskontrakten bør regulere forventninger til innhold og respons.

Vurdering og praksisrapportering #

Studentene skal vurderes i to separate vurderinger om de:

  1. består/ikke består praksisopplæringen
  2. om de er skikket for yrket

Praksisopplæringen #

Studentene skal vurderes ut fra læringsutbytteformuleringene og andre krav slik de er formulert i emnebeskrivelsene. Etter avsluttet praksis skal studentens kompetanse vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.

Vurdering bestått/ikke bestått fastsettes av praksislærer etter drøfting med oppfølgingslærer og eventuelt rektor.

Midtveisvurdering

Midtveis i årets praksis skal praksislærer gjennomføre en individuell samtale med studenten og gi skriftlig tilbakemelding om hvor studenten står ut fra læringsutbytteformuleringene for praksisperioden og andre krav i emnebeskrivelsen. 

Er praksislærer i tvil om å la studenten bestå praksis, kaller praksislærer inn oppfølgingslærer fra universitetet til denne samtalen. Av midtveisvurderingen skal det framgå om studenten ligger an til bestått eller ikke bestått praksisstudium,. Det skal også stå hvilke krav studenten må oppfylle for å vurderes til bestått etter endt praksis.

Dersom praksislærer er i tvil om studenten vil bestå praksis, skal den skriftlige midtveisvurderingen sendes praksiskontoret på ILU snarest. Til midtveisvurderingen brukes ILUs gjeldende skjema. Praksislærer, student og oppfølgingslærer skal signere dette skjemaet, hvis det er tvil om studenten skal bestå.

Varsling senere enn i midtveis i praksisperioden

Uavhengig av midtvurderingen er siste frist for å gi studenten skriftlig melding om fare for ikke å bestå praksisstudiet én uke før praksisstudiet avsluttes.

Dersom detoppstår særskilte forhold kan fristen fravikes. Det er i de tilfeller studenten i siste fase av praksisperioden viser atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis.

For særskilte praksisperioder (f.eks. 4.studieår) kan denne fristen fravikes.

Sluttvurdering

Praksislærer gjennomfører en individuell sluttvurderingssamtale med studenten. Studenten skal ha kjennskap til praksislærers vurdering på forhånd. Praksisrapporten skal underskrives av praksislærer og student. På grunnlag av foreliggende opplysninger skriver praksislærer endelig praksisrapport vurdert til Bestått eller Ikke bestått. Studenten får med seg signert praksisrapport fra praksislærer siste praksisdag.

Dersom praksislærer innstiller til Ikke bestått, skal praksislærer innkalle til et sluttvurderingsmøte. Studenten skal ha kjennskap til innstillingen på forhånd. På møtet deltar praksislærer, studenten og representant for universitetet (oppfølgingslærer/studieleder eller den han utpeker). Saken drøftes i plenum. Det skal skrives referat fra møtet. Protokollen skal opplyse om hvem som deltok på møtet, grunnlaget for innstillingen og momenter som kom fram under drøftingen. Protokollen underskrives av samtlige som deltok på møtet. Studenten har anledning til å legge ved eventuelle skriftlige merknader, som legges ved protokollen

Konsekvenser av vurdering Ikke bestått

Dersom praksisstudiet er vurdert til Ikke bestått, må hele praksisperioden tas om igjen neste gang ILU gjennomfører denne praksisen ordinært. Da på en ny skole og hos en ny praksislærer. Får en student vurdert samme praksisperiode til Ikke bestått to ganger, må utdanningen avbrytes, jf. bestemmelser i Forskrift om Studier ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU). I særskilte tilfeller kan det søkes om et tredje forsøk.

Vurdering av skikkethet #

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Alle som er i kontakt med studenten; faglærere, praksislærere, administrativt tilsatte og medstudenter kan levere inn tvilsmelding. Studenten varsles skriftlig av skikkethetsansvarlig om at tvilsmelding foreligger og innkalles til en vurderingssamtale. Det skal gis tilbud om utvidet veiledning/oppfølging. Hvis forbedring uteblir, skal saken fremmes for en egen skikkethetsnemnd. Nemndas innstilling sendes styret for endelig vedtak.

Ta kontakt med oppfølgingslærer eller skikkethetsansvarlig om du ønsker å ha en samtalepartner om skikkethet før eventuell tvilsmelding sendes.

Politiattest #

Politiattest leveres i Servicesenteret, senest ved studiestart for 1. årsstudentene. Hvis den ikke leveres, kan ikke studenten gå ut i praksis.

Evaluering av praksis #

Universitetet arbeider kontinuerlig med å heve kvaliteten i praksisopplæringen. Resultatet av evalueringen skal oppsummeres og drøftes mellom samarbeidspartnerne slik at tiltak kan iverksettes.

Universitetets læringsplattform #

Vi benytter samhandlingsplattformen Praksisweb både for kommunikasjon med og informasjon til studenter, oppfølgingslærere og praksislærere. Her ligger det bl.a. oversikter over praksislærere, praksisgrupper, praksisskoler, viktige lover og regler og diverse skjema:

  • Praksiskontrakt
  • Tvilsmelding om skikkethet
  • Praksisrapporter (også midtveisrapport)
  • Taushetserklæring
  • Veiledningsdokumentasjon/planleggingsdokument
  • Møteplan og praksisperioder
  • Praksisgrupper

Praksisweb skal brukes aktivt i samarbeidet mellom studenter, praksislærere og oppfølgingslærere. Den enkelte praksisgruppen oppretter et prosjektrom hvor praksislærer og oppfølgingslærer inviteres inn. Dette rommet kan både brukes til faglig samarbeid og som kommunikasjonskanal mellom studentgruppe, praksislærer og oppfølgingslærere. Både studenter, praksislærere og oppfølgingslærere må sjekke praksisweb med jevne mellomrom.

Emnebeskrivelser #

Du finner emnebeskrivelser for praksis på Innsida for 4-årig GLU

Du finner emnebeskrivelser for praksis for 5-årig GLU i emnebeskrivelsene på nett

3 Vedlegg
7625 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)