Praksistyper

Prosessen med å lære norsk tegnspråk, samt å lære ulike tolkemetoder og tolketeknikker er lang og krevende. Studentene vil gå gradene via deltakelse i tegnspråklig kommunikasjon og observasjon av tolking til tolking i tilrettelagte situasjoner før de skal tolke mer selvstendig i reelle tolkesituasjoner. I løpet av 2. og 3 år på profesjonsstudiet skal studentene ha ulike typer praksis som er beskrevet under.

Praksis i 2. studieår

Praksis i Bachelor i norsk tegnspråk ved NTNU er fordelt slik:

Høstsemesteret

For alle studenter:

En uke intern kommunikasjonspraksis der formålet er å komme i gang med å praktisere og videreutvikle ferdighetene i norsk tegnspråk.

En uke ekstern observasjonspraksis. Hvor studentene plasseres vil avhenge av om de går profesjonsretningen eller om de går studieretning norsk tegnspråk. For tolkestudenter tilstreber vi en praksis hvor de får observere tolking i praksis, mens tegnspråkstudenter primært skal få anledning til å observere og delta i tegnspråklig kommunikasjon. Tilgangen på praksisplasser vil påvirke hva som er mulig å få til.

Deltakelse på Døves kulturdager/eventuelle åpne fagdager (såfremt de arrangeres i studiesemesteret)., eller annen tilsvarende praksis.

Vårsemesteret

For studenter på profesjonsretningen:

• To enkeltstående uker praksis i tolking mellom norsk tegnspråk og norsk samt skrivetolking

• En uke praksis i tolking og ledsaging for personer med kombinert sansetap

Døve studenter kan få alternativ praksis når det er behov for det.

Disse praksisukene arrangeres internt på campus og i nærliggende områder. Studentene får prøve seg som tolker i tilrettelagte situasjoner og de får veiledning og respons fra både primærdeltakere og erfarne tolker. Erfaring med denne typen praksis er at det er en god forberedelse til praksis i 3. klasse.

Praksis i 3. studieår

Høstsemesteret

• To uker tolkepraksis på (hoved)praksisplass
• En uke praksis på Eikholt – nasjonalt ressurssenter for døvblinde

På Eikholt deltar studentene på en ukes veiledet praksis og den arrangeres som et samarbeid mellom Eikholt og tolkeutdanningene ved NTNU, HVL og OsloMet. Studentene tolker for, og ledsager kursdeltakere med kombinert syns og hørselshemming.

Vårsemesteret

• To uker praksis på en bi-praksisplass
• Tre uker praksis på (hoved)praksisplass

I løpet av studieåret skal studentene gå fra å prøve å tolke i høstsemesteret til å tolke selvstendig i vårsemesteret. De har praksis på typiske steder hvor tolker arbeider, som hos NAV Hjelpemiddelsentral sine tolketjenester, på arbeidsplasser med ansatte tolker (tolk på arbeidsplass) eller i videregående skoler. Inndelingen i hoved- og bi-praksisplass innebærer at studentene får variert erfaring. Ved å komme til samme praksisplass flere ganger får de også respons på sin utvikling. Studentene får i alle praksisperioder veiledning av erfarne tolker.

Vurdering av praksis

Praksisstudier skjer under veiledning og kontinuerlig vurdering. Alle praksisperiodene vurderes av praksisveilederne med skriftlig rapport i gjeldende vurderingsskjema; signert av praksisveileder og student.

Praksisveileder følger vurderingskriterier som finnes under forventet læringsutbytte i studieplan og emnebeskrivelse for det enkelte studieår.

Punktene nedenfor er å anse som veiledning i vurderingsarbeidet.

• at studenten møter presis, vel forberedt til praksissituasjonen, og deltar i aktivitetene som inngår i praksisen
• at studenten viser selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i praksisdelen av tolkestudiet
• at studenten ikke har problemer av en slik art at hun/han fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser
• at studenten viser vilje og evne til å kommunisere og samarbeide med primærdeltakere og kolleger på en god og konstruktiv måte
• at studenten viser vilje og evne til å forstå hva som foregår i en tolkesituasjon, og til å skape et miljø som fremmer kommunikasjon
• at studenten viser vilje og evne til å forbedre adferd i samsvar med veiledning

I situasjoner hvor studentene vurderes til Ikke bestått, så må det også forankres i emnebeskrivelsen. Mer informasjon om dette under punktet «midtveisevaluering».

Gjennom praksis skal studenten øke sin kunnskap og sine ferdigheter i alle fasene et tolkeoppdrag:

• I forkant av et oppdrag:
  Hvordan forbereder studenten seg?
  På hvilken måte tar hun/han kontakt med primærdeltakere?
  Hvordan blir valg og informasjon lagt fram og begrunnet tolkefaglig?
• Gjennomføring av oppdrag
  Hvordan tilrettelegger studenten for egne arbeidsforhold?
  Hva viser studenten av ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse innen norsk tegnspråk og norsk, allmennkunnskap, tolkeprosess, tempo og flyt i tolking, situasjons- og rolleforståelse, samarbeid i to-tolksystem, generell profesjonskunnskap og yrkesetikk.
  Hvordan avslutter studenten oppdraget?
• I etterkant av et oppdrag:
  Hvordan reflekterer studenten etter endt oppdrag? Hva gjør studenten for å ta opp ting som gikk bra og som ikke gikk så bra – og hvordan?
  Informasjon og samarbeid med primærdeltakere i etterkant av oppdraget.

Vurdering i 2. studieår

Studentene er helt i startfasen på sin utdanning til å bli tolk i 2. året, det er derfor stort rom for prøving og feiling i praksisperiodene dette året. Praksisene er tilpasset studentenes nivå, og det forventes at de gradvis behersker enkel tolking og kan tilpasse seg ulike tolkesituasjoner.

Vurdering i 3. studieår

Hovedfokus ved tolkepraksis i høstsemesteret 3.året er at studenten gradvis skal prøve å tolke i reelle tolkesituasjoner. I vårsemesteret forventes større kunnskap om, og ferdigheter i å håndtere tolkesituasjoner, enn i høstsemesteret.

Midtveisvurdering

Veileder og student skal ha en midtveissamtale i hver praksisperiode. Dersom en student står i fare for å få Ikke bestått i sin praksis, skal praksisveilederen umiddelbart kontakte NTNU. Begrunnelse for stryk må forankres både i det som er angitt som veiledende i praksishåndboken, samt i den aktuelle emnebeskrivelsen. Studentene skal motta skriftlig informasjon om fare for stryk på gjeldende vurderingsskjema. Dette skal studenten få i midtveissamtalen, hvor både praksisveileder og en representant for NTNU skal være til stede. Representanten fra universitetet kan delta via telefon‐ eller videokonferanse. Studenten informeres om årsak til vurderingen Ikke bestått og gis veiledning for videre utvikling. Det skal skrives referat fra møtet og alle parter skal signere referatet. Det skal sendes NTNU, Institutt for språk og litteratur, praksisadministrasjonen, 7491 Trondheim og arkiveres i studentens mappe ved universitetet.

Frister for eventuell varsling av Ikke bestått:

• Når praksis varer i en uke, skal midtveisvurdering gis senest etter 3 praksisdager
• Når praksis varer i 2 uker, skal midtveisvurdering gis etter 5-6 praksisdager
• Når praksis varer i 3 uker, skal midtveisvurdering gis etter 7-8 praksisdager

Dersom det oppstår særskilte forhold, kan denne fristen fravikes. Det er i de tilfeller studenten i siste fase av praksisperioden viser adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis.

Sluttvurdering - vurderingsskjema

Ved avslutning av hver praksisperiode skal praksisveileder utarbeide en skriftlig individuell vurdering i det vurderingsskjema som foreligger. Studenten får vurderingen Bestått eller Ikke bestått i praksis. Vurderingsskjema skal signeres både av praksisveileder og student og sendes med post til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur. Studenten skal få kopi av skjema fra veileder.

Dersom studenten blir vurdert til Ikke bestått, skal det arrangeres et sluttvurderingsmøte. På møtet deltar studenten, praksisveileder og en representant fra universitetet. Representanten fra universitetet kan delta via telefon‐ eller videokonferanse. Studenten informeres om årsak til vurderingen ikke bestått og gis veiledning for videre utvikling. Det skal skrives referat fra møtet, og alle parter skal signere referatet. Referatet skal sendes NTNU, Institutt for språk og litteratur, praksisadministrasjonen, 7491 Trondheim og arkiveres i studentens mappe ved universitetet. Studenten har anledning til å legge ved eventuelle skriftlige merknader, som vedlegges protokollen. Administrasjonen kaller deretter inn studenten til møte for å avklare videre studieprogresjon. Studenter har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første gang vurderes til ikke bestått eller ikke er godkjent.

Studenten kan ikke klage på praksiskarakter, men kan klage på formelle feil i vurderingsprosessen.

Maler for vurderingsskjema finnes på instituttets nettside.

Vurdering av skikkethet

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Alle som er i kontakt med studenten, faglærere, praksisveiledere, administrativt tilsatte og medstudenter, kan levere inn tvilsmelding. Studenten varsles skriftlig av skikkethetsansvarlig om at tvilsmelding foreligger og innkalles til en vurderingssamtale. Det skal gis tilbud om utvidet veiledning/oppfølging. Hvis forbedring uteblir, skal saken fremmes for en egen skikkethetsnemnd. Nemndas innstilling sendes styret for endelig vedtak. Ta kontakt med oppfølgingslærer eller skikkethetsansvarlig om du ønsker å ha en samtalepartner om skikkethet før eventuell tvilsmelding sendes.

Politiattest

Politiattest leveres til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur, senest ved studiestart for 1. års studentene. Hvis den ikke leveres, kan ikke studenten gå ut i praksis.

Taushetsplikt

Underskrevet taushetserklæring leveres til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur, senest ved studiestart for 1. års studentene. Hvis den ikke leveres, kan ikke studenten gå ut i praksis. Taushetserklæring

Fraværsreglement

All praksis er obligatorisk.
Kun sykdom eller forhåndsgodkjent permisjon er gyldig fravær.

Regler for gyldig og ugyldig fravær:

• Inntil 15% fravær krever dokumentasjon
• Gyldig dokumentasjon er egenmelding for maks 3 dager, legemelding ved sykdom, eller forhåndsinnvilget permisjon av praksiskontoret
• Gyldig fravær ut over 15% skal kompenseres med ekstradager i praksis
• Ugyldig fravær blir vurdert til ikke bestått. Hele praksisen må da tas opp igjen neste gang praksisen arrangeres ordinært.

Arbeidsfordeling

Det vil være ulike rutiner ved gjennomføring og vurdering av praksis. Det vil for eksempel være forskjell på en kortvarig observasjonspraksis på noen dager for en gruppe studenter og individuell tolkepraksis i flere uker. Her er en oversikt over ansvarsfordeling.

Studenten

• skal etablere kontakt med praksissted/praksisveileder i god tid før praksisperioden starter, for å få mer informasjon om praksisplass, samt oppmøtetid og ‐sted.
• skal utarbeide egne mål for praksis og formulere sine forventninger til praksis for praksisperioden gjennom å utarbeide et veiledningsgrunnlag. Dette skal sendes veileder og faglærer før praksisperioden starter.
• har sammen med praksisveileder ansvar for å klargjøre behov for veiledning, og fastsette tid og innhold for veiledning og skal sammen med praksisveileder ta ansvar for å forberede seg til veiledningstimene.
• har ansvar for å nyttiggjøre seg av praksisstedets og praksisveileders tilbud og ressurser.
• sørger for at oppgaver gitt av universitetet i tilknytning til praksis blir utført og levert til riktig tid.
• skal drøfte eventuelle problemer med praksisveileder og kontakte faglærer om nødvendig.
• har sammen med praksisveileder ansvar for å delta aktivt i veiledningen
• skal melde fravær og levere dokumentasjon for fravær til praksisveileder. Praksisveileder sender dokumentasjon for fravær til praksisadministrasjonen sammen med vurderingsskjema.
• må ordne bosted selv, dersom praksis gjennomføres andre steder enn i Trondheim

Universitetet

• utarbeider praksisavtaler med det enkelte praksissted
• tilbyr faglig oppfølging av praksisveiledere (veiledningspedagogikk, veilederseminar)
• utarbeider rammer for rapportering/oppgaver for både veiledere og studenter
• er samtalepartner for praksisstedet når det skal avgjøres om praksisperioden for en student skal vurderes til bestått eller ikke bestått. Dette avgjøres på bakgrunn av veileders innstilling, dokumentert tilstedeværelse for studenten og vurdering av innleverte arbeidskrav.
• sørger i samarbeid med praksisstedet for at studentene er tilstrekkelig orientert om forholdene ved praksisstedet
• faglærer har ansvar for å være utdanningens kontakt utad med student og praksisveileder
• vil, i den grad det er praktisk og økonomisk mulig, sende faglærere på praksisbesøk i løpet av praksis i 3. klasse. Formålet med et slikt besøk er å støtte studenten i utviklingen, være en samtalepartner for praksisveiledere og bidra til å knytte læring i praksis og læring på studiestedet sammen.

Praksisstedets og praksisveileders ansvar

Ved observasjonspraksis

• skal praksisstedets ledelse velge ut praksisveiledere som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret. Ledelsen må påse at veilederne kjenner til rammene beskrevet i praksishåndboken. Praksisstedet varsler universitetet via e-post til praksiskoordinator om hvem som blir veiledere for hvilke studenter.
• skal praksisstedet sørge for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser på det enkelte praksisstedet, og at de har undertegnet taushetserklæring.
• skal praksisstedet hjelpe studentene med å komme inn i praksismiljøet.
• skal praksisstedet informere studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir.
• har praksisveileder ansvar for å følge opp studenten i løpet av praksisperioden og diskutere og reflektere sammen med student om det de erfarer i praksis. Studenten har også et ansvar for å stille spørsmål og være aktiv.
• tar praksisveileder eventuelle problemer med studenten(e), og bringer inn faglærer ved behov.

Ved tolkepraksis

• velger praksisstedets ledelse ut tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i praksishåndboken. Praksisstedet varsler universitetet via e-post til praksiskoordinator hvem som blir veiledere for hvilke studenter.
• har praksisstedet ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæring.
• er praksisveileder faglig ansvarlig for veiledning og for virksomhet studentene utfører.
• informerer praksisstedet studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir.
• tar praksisveileder opp eventuelle problemer med studenten(e), og kontakter faglærer ved behov.
• skal praksisstedet forberede og legge til rette for praksisbesøk.
• må praksisstedet være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre studieoppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos universitetet og faglærer.
• har praksisveileder ansvar for å fastsette veiledningstid med gjennomsnittlig to (2) timer pr. dag. Praksisveileder og studenten har felles ansvar for å planlegge innhold i veiledningen, som innbefatter den tid de to bruker på å forberede, diskutere og evaluere de oppdrag, som for eksempel på reise til og fra oppdrag.
• er praksisveileder i samarbeid med student ansvarlig for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon.

Ved praksis i tolking og ledsaging for døvblinde på Eikholt

Universitetet inngår avtaler med tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i praksishåndboken. Denne praksisen gjennomføres i samarbeid med Eikholt, HVL og OsloMet.

• Praksisstedet har ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæring
• Praksisveileder er faglig ansvarlig for den virksomhet studentene utfører
• Praksisveileder har ansvar for å veilede studentene i praksis
• Praksisstedet informerer studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir
• Dersom eventuelle problemer oppstår, tar praksisveileder dette opp med studenten(e) og kontakter faglærer ved behov
• Praksisstedet må være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre oppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos universitetet og faglærer.
• Praksisveileder har ansvar for å fastsette veiledningstid. Rammen for veiledning er fem (5) timer gruppeveiledning pr. uke. Kun unntaksvis skal det gis individuell veiledning. Sammen med studentene har praksisveileder ansvar for å planlegge innhold i veiledningstimene.
• Praksisveileder har ansvar for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon.
• Praksisveileder og praksissted har ansvar for å koordinere eventuell felles veiledning og evaluering med studenter fra tolkeutdanningene i Bergen og Oslo.
• Praksisveileder vurderer studenten til bestått eller ikke bestått. Hvis praksisveileder er i tvil om studenten kan innstilles til bestått praksis, må studenten få vite dette etter minimum 3 dager. En innstilling til ikke beståttpraksis må begrunnes slik at studenten får mulighet til å sette krefter inn på å utvikle de mangelfulle områdene.

Praksis utenfor Trondheim

NTNU har retningslinjer for praksis utenfor Trondheimsområdet. Disse berører blant annet studentenes økonomiske rammebetingelser, egenandeler for reise‐ og oppholdsutgifter m.m. Disse retningslinjene får studentene fra praksisadministrasjonen.

Bestilling av opphold og reise, på rimeligste måte, til praksis utenfor Trondheim er studentenes eget ansvar. I tråd med retningslinjene legger studentene ut for reise og opphold og får tilbakebetalt (etter gjeldende satser). Søknad om tilskudd leveres praksiskoordinator senest 2 uker etter endt praksisperiode.