Studenter som startet fra og med høsten 2013 følger ny forskrift om rammeplan for lektorutdanningen og må forholde seg til siste versjon av studiehåndboka for realfag. Studenter som startet før høsten 2013 (kull 2009-2010-2011-2012) følger Studiehåndboka for realfag 2012 - 2013 (med tilpasninger på grunn av endringer i emneporteføljen).

Matematikk og informatikk er to fag som både er svært forskjellige og som har mye felles.  Historisk oppsto informatikk som en undergren av matematikk og matematisk logikk, men etterhvert har informatikk utviklet seg til å være et selvstendig fag som til tider ligner lite på det det startet ut som. Begge fagene er viktige verktøy for andre fagfelt, også for hverandre.

Forslagene, rådene og kravene som står her bygger på læringsmålene for studiet. Kravene vi stiller til deg, og valgene du tar, skal bygge opp om disse målene. Det kan derfor være nyttig å ta en kikk på dem en gang i blant. Felles læringsmåle for hele studieprogrammet finner du på hovedsiden for studiets oppbygging. De mer spesifikke læringsmålene for studieretningen din finner du under, på denne siden.

Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og informatikk

Studieretningen utdanner lektorer som kombinerer solid faglig kompetanse i matematikk og informatikk, og som har dybdekunnskap i ett av disse fagene.

Spesifikke kunnskaper og ferdigheter

En lektor fra studieretningen Matematikk og informatikk:

• har brede og solide faglige og anvendte kunnskaper i matematikk og informatikk, samt i begge fagenes didaktikk.
• har gode ferdigheter knyttet til programmering av matematiske modeller og simulering av disse.
• har god kjennskap til algoritmebegrepet, og kan analysere algoritmer både i matematikk og programmering.
• er fortrolig med å abstrahere problemer, bygge og analysere modeller, og formulere disse i et presist språk.
• har en helhetlig fagkrets, med teoretisk innsikt til å anvende metoder og teknikker på varierte problemstillinger.
• har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til matematikkfaget og informatikkfaget.
• har ferdigheter og kunnskaper knyttet til utvikling og håndtering av godt strukturert programvare og databaser.
• har grunnleggende forståelse av konstruksjon og virkemåte for moderne datamaskiner og beslektet datateknisk utstyr, samt styring, samarbeid og kommunikasjon mellom datamaskiner.
• har kjennskap til IT som samfunnsfaktor og hvordan samfunnet påvirker utviklingen av IT-faget.
• kan kombinere teorier og praktiske anvendelser av informatikk for å planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende undervisning, både innen informatikk og matematikk.
• kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende matematikkundervisning, som understreker sammenhengen mellom matematikkens teoretiske sider og dens anvendelser i andre fag.
• oppnår en faglig fordypning som skal kunne kvalifisere for ph.d. -studier på grunnlag av sin spesialisering i masterstudiet.

Krav til studieretningen matematikk og informatikk

Kravene nedenfor er hentet fra studiehåndboka.

60-gruppen i informatikk

60-gruppen i informatikk skal inneholde følgende emner:

• TDT4110 eller TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (H)
• TDT4100 Objektorientert programmering (V)
• TDT4120 Algoritmer og datastrukturer (H)
• TDT4140 Programvareutvikling (V)
• TDT4145 Datamodellering og databasesystemer (V)
• TDT4160 Datamaskiner og digitalteknikk (H)
• TDT4186 Operativsystemer (V)
• IT1301 Datastøttet læring (utgår fra V16) eller TDT4180 Menneske-maskin interaksjon (V)

Med informatikk som fag 1 (hovedprofil) skal et av prosjektemnene IT1901 Informatikk prosjektarbeid I (7,5 sp) (H) eller IT2901 Informatikk prosjektarbeid II (15 sp) (V) inngå i emnene som tilfredsstiller kravet om 82,5 studiepoeng i fag 1.  Minst tre av de valgbare emnene (utover masteremnene) skal velges på 2000- eller 3000-nivå (eventuelt emner fra 3. årskurs eller høyere fra sivilingeniørstudiet).

Valgbare emner i informatikk

Følg linken å se en oversikt over forslag til valgbare emner i informatikk: Valgbare emner i informatikk

60-gruppen i matematikk

60-gruppen i matematikk skal inneholde følgende emner:

• MA1101 Grunnkurs i analyse I (H)
• MA1102 Grunnkurs i analyse II (V)
• MA1103 Flerdimensjonal analyse (V)
• MA1201 Lineær algebra og geometri (H)
• TMA4140 Diskret matematikk (H)
• MA2401 Geometri (V)
• ST1101 Sannsynlighetsregning og statistikk (V) eller TMA4240 Statistikk (H)
• MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V) eller TMA4120 Matematikk 4K (H)

Ønskes en hovedprofil i matematikk skal emnene som fyller opp kravet om 82,5 studiepoeng bestå av 60-gruppen samt emnene:

• TMA4120 Matematikk 4K (H) eller MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V) (avhengig av valget ditt i 60-gruppen)
• Enten MA2501 Numeriske metoder (V) eller TMA4215 Numerisk matematikk (H)
• Enten TMA4150 Algebra (V)/MA2201 Algebra (V) eller TMA4145 Lineære metoder (H) 

Det er også krav til resterende valgbare emner i graden.  Se under for detaljer.

Krav til resterende valgbare emner i matematikk

De resterende valgbare emnene i graden skal legge et grunnlag for en spesialisering gjennom å velge tre (to hvis biologi er fag 2) emner. To av disse emnene skal velges fra en og samme faggruppe nedenfor.

Algebra:

TMA4150 Algebra (V)/MA2201 Algebra (V)

MA3201 Ringer og moduler (H)

MA3202 Galoisteori (V)

MA3203 Ringteori (V)

TMA4160 Kryptografi (H)

TMA4185 Kodeteori (V)

Analyse:

TMA4145 Lineære metoder (H)

TMA4170 Fourieranalyse (V)

TMA4175 Kompleks analyse (V)

TMA4225 Analysens grunnlag (H)

Topologi og geometri:

MA3002 Generell topologi (V)

TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer (V)

TMA4190 Mangfoldigheter (V)

Numerikk og differensialligninger:

TMA4180 Optimeringsteori (V)

TMA4195 Matematisk modellering (H)

TMA4205 Numerisk lineær algebra (H)

TMA4212 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder (V)

TMA4305 Partielle differensialligninger (H)

Statistikk:

ST1201 Statistiske metoder (H)

TMA4255 Anvendt statistikk (V)

TMA4265 Stokastiske prosesser (H)

TMA4267 Lineære statistiske modeller (V)

Matematikkdidaktikk:

RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk (H) obligatorisk

RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapenes historie (H)

MA3060 Teorier for kunnskap og læring i matematikk (H)

(undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2016)

MA3061 Epistemologisk kunnskap for matematikklærere (H)

(undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2015)