Wikier

Lektorutdanningen...

Lektorutdanning i realfag før 2013 - matematikk og fysikk

Studenter som startet fra og med høsten 2013 følger ny forskrift om rammeplan for lektorutdanningen og må forholde seg til siste versjon av studiehåndboka for realfag. Studenter som startet før høsten 2013 (kull 2009-2010-2011-2012) følger Studiehåndboka for realfag 2012 - 2013 (med tilpasninger på grunn av endringer i emneporteføljen).

 

Matematikk og fysikk er to fag som er nær knyttet sammen og som utfyller hverandre godt.  Matematikk er et helt uunværlig verktøy i fysikken, og fysikk har vært og fortsetter å være en av de viktigste inspirasjonskildene for matematikken. I blant kan det være vanskelig å bli enige om hvor skillet går mellom de to fagene.

Forslagene, rådene og kravene som står her bygger på læringsmålene for studiet. Kravene vi stiller til deg, og valgene du tar, skal bygge opp om disse målene. Det kan derfor være nyttig å ta en kikk på dem en gang i blant. Felles læringsmåle for hele studieprogrammet finner du på hovedsiden for studiets oppbygging. De mer spesifikke læringsmålene for studieretningen din finner du under, på denne siden.

Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og fysikk

Studieretningen utdanner lektorer som kombinerer solid faglig kompetanse i matematikk og fysikk, og som har dybdekunnskap i ett av disse fagene.

Spesifikke kunnskaper og ferdigheter

En lektor fra studieretningen Matematikk og fysikk:

  • har brede og solide kunnskaper i matematikk og fysikk inkludert teknologiske anvendelser, samt i begge fagenes didaktikk.
  • har grunnleggende kompetanse i databehandling, herunder programmering, og erfaring med bruk av IKT i fysiske simuleringer og numeriske beregninger, samt som et didaktisk og pedagogisk verktøy.
  • kjenner til hvordan ideer innenfor matematikk og fysikk har utviklet seg sammen.
  • er fortrolig med generaliseringer og matematisk argumentasjon, og kan bruke matematisk formalisme i arbeidet med både matematikk og fysikk.
  • har en helhetlig fagkrets, med teoretisk innsikt til å anvende metoder og teknikker på varierte problemstillinger.
  • har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til matematikkfaget og fysikkfaget.
  • kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende fysikkundervisning, som understreker fagets eksperimentelle natur og at matematikken er fysikkens naturlige språk.
  • kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende matematikkundervisning, som understreker sammenhengen mellom matematikkens teoretiske sider og dens anvendelser i andre fag.
  • oppnår en faglig fordypning som skal kunne kvalifisere for ph.d. -studier på grunnlag av sin spesialisering i masterstudiet.

Krav til studieretningen matematikk og fysikk

Kravene nedenfor er hentet fra studiehåndboka.

60-gruppen i fysikk

60-gruppen i fysikk skal inneholde følgende fem emner:

  • FY1003 Elektrisitet og magnetisme (V)
  • FY1006 Innføring i kvantefysikk (V)

Velges fysikk som fag 2 bør 60-gruppen fylles opp med emnene TFY4185FY2450 ogTFY4300. Ønskes en hovedprofil i fysikk, skal i tillegg til FY1001FY1002FY1003FY1005 og FY1006 minst to av emnene FY2045TFY4185TFY4190, og TFY4230 inngå.   

Valgbare emner i fysikk

Følg linken for å se forslag til valgbare emner i fysikk: Valgbare emner i fysikk

60-gruppen i matematikk

60-gruppen i matematikk skal inneholde følgende fem emner::

  • MA1101 Grunnkurs i analyse I (H)
  • MA1102 Grunnkurs i analyse II (V)
  • MA1103 Flerdimensjonal analyse (V)
  • MA1201 Lineær algebra og geometri (H)
  • MA1301 Tallteori (H)  (Kan også tas som fjernstudium, med koden MA6301)
  • ST1101 Sannsynlighetsregning og statistikk (V) eller TMA4240 Statistikk (H)

Ønskes en hovedprofil i matematikk skal emnene som fyller opp kravet om 82,5 studiepoeng bestå av 60-gruppen samt emnene:

  • MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V)
  • Enten MA2501 Numeriske metoder (V) eller TMA4215 Numerisk matematikk (H)

Det er også krav til resterende valgbare emner i graden.  Se under for detaljer.

Krav til resterende valgbare emner i matematikk

De resterende valgbare emnene i graden skal legge et grunnlag for en spesialisering gjennom å velge tre (to hvis biologi er fag 2) emner. To av disse emnene skal velges fra en og samme faggruppe nedenfor.

Algebra:

TMA4150 Algebra (V)/  MA2201 Algebra (V)

MA3201 Ringer og moduler (H)

MA3202 Galoisteori (V)

MA3203 Ringteori (V)

TMA4160 Kryptografi (H)

TMA4185 Kodeteori (V)

Analyse:

TMA4145 Lineære metoder (H)

TMA4170 Fourieranalyse (V)

TMA4175 Kompleks analyse (V)

TMA4225 Analysens grunnlag (H)

Topologi og geometri:

MA3002 Generell topologi (V)

TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer (V)

TMA4190 Mangfoldigheter (V)

Numerikk og differensialligninger:

TMA4180 Optimeringsteori (V)

TMA4195 Matematisk modellering (H)

TMA4205 Numerisk lineær algebra (H)

TMA4212 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder (V)

TMA4305 Partielle differensialligninger (H)

Statistikk:

ST1201 Statistiske metoder (H)

TMA4255 Anvendt statistikk (V)

TMA4265 Stokastiske prosesser (H)

TMA4267 Lineære statistiske modeller (V)

Matematikkdidaktikk:

RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk (H) obligatorisk

RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapenes historie (H)

MA3060 Teorier for kunnskap og læring i matematikk (H)

(undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2016)

MA3061 Epistemologisk kunnskap for matematikklærere (H)

(undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2015)