Kandidater til styrevalget

Målgruppe: Medarbeidere Tema: Administrativt

Presentasjon av alle kandidatene til styrevalget. Styrevalget for fast vitenskapelig ansatte og teknisk-administrativt ansatte er avsluttet.

Temaside om styrevalget

English: Candidates for the NTNU Board election

Fast vitenskapelig ansatte #

Michael Francis Duch, professor (HF) #

Michael Francis Duch, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Michael Francis Duchs kandidatpresentasjon (pdf).

Jeg ønsker gode rammer og arbeidsvilkår for NTNU sine ansatte. Jeg er opptatt av høy kvalitet på forskning og undervisning, og for å lykkes med dette må vi ha gode undervisningslokaler, laboratorier og en god administrativ støttefunksjon. Jeg er opptatt av at ansatte skal ha best mulig arbeidsforhold til å bruke sin arbeidstid på kjernevirksomheten: undervisning og forskning.

I tillegg ønsker jeg at det legges opp til enda mer internasjonalt samarbeid. NTNU er et bredt universitet som jobber med viktige internasjonale problemstillinger, enten det er klimateknologi, internasjonal politikk, medisin eller innen kunstfagene. Pandemien har vist at ved samarbeid på tvers av landegrensene har forskningsmiljøene klart å mobilisere en koronavaksine på rekordtid. Det samme må gjøres for å løse andre globale utfordringer som klimakrisa. Her tror jeg NTNU bør benytte styrken i de gode fagmiljøene, og at vi jobber mer på tvers for å få til mer nytenking for å finne løsningene, samtidig som vi ivaretar etisk og kritisk refleksjon.

Som musiker er jeg selvfølgelig sterkt opptatt av kunstfagenes rolle ved et primært teknisk-naturvitenskapelig universitet. Hvordan kan vi sammen løfte synligheten og verdien av vår felles forsknings- og undervisningsinnsats nasjonalt og internasjonalt, og hvordan kan vi sammen skape gode tverrfaglige prosjekter?

NTNU har vært gjennom en krevende fusjonsprosess. Det blir viktig fremover å sikre gode rammebetingelser for forskning og undervisning for både «det gamle» og «nye» NTNU. De siste årene er stadig mer administrativt arbeid blitt flyttet over på faglige ansatte; jeg ønsker en riktig dimensjonert og profesjonalisert teknisk- administrativ stab slik at faglig ansatte kan bruke mest mulig tid på kjernevirksomheten.

Nytt campus er en stor mulighet, men også en utfordring. Det er viktig at nytt campus er tilpasset universitets egenart, og ikke blir bygd kun basert på en statlig norm for offentlige bygninger. Det blir viktig fremover med engasjement og involvering av ansatte og studenter slik at vi får et best mulig universitet for fremtidens studenter og et samlet NTNU.
En utfordring ved universitetene er stor grad av midlertidighet, og jeg var selv midlertidig ansatt i flere år. Dette er et viktig perspektiv jeg vil ta med meg inn i styrearbeidet om jeg blir valgt.

Det skal også være stort engasjement ved et universitet, og jeg er opptatt av stor takhøyde for ulike meninger. Vi må samtidig vise respekt for ulike syn, og jeg er opptatt av likestilling, kjønnsbalanse og et inkluderende arbeidsmiljø.

Jeg har vært medlem av Akademiet for yngre forskere (AYF) der en av kjernesakene for meg var midlertidighet, mobilitet og kunstfagenes rolle ved universitetene. I AYF fikk jeg erfaring med å være med på å forme politiske rammevilkår for akademikere, som er verdifull erfaring i NTNU sitt styrearbeid. Jeg har forøvrig mye styreerfaring fra kulturlivet, lokalt og nasjonalt.

   

Øyvind Eikrem, førsteamanuensis (SU) #

Øyvind Eikrem, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde. 

Universitetsavisa: Eikrem er kandidat til NTNUs styre.

   

Anne C.Elster, professor (IE) #

Anne C. Elster, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Anne C. Elsters kandidatpresentasjon (pdf).

 For at NTNU skal kunne skinne er det essensielt at de ansatte har et godt arbeidsmiljø med gode arbeidsvilkår og reell medbestemmelse til å sette retningen på vårt samfunnsoppdrag: å hjelpe studentene til å høste kunnskap, samt tilrettelegge for at vi kan blomstre på nasjonale og internasjonale arenaer innen forskning og formidling.

NTNU har blitt en stor og differensiert organisasjon hvor det er vel mye fokus er på campussamling og synliggjøring av sammenslåingen utad, i stedet for universitetets kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag som Norges fremtid er avhengig av. Beslutninger må tas så desentralisert og bunnen-opp som mulig, og ansatte må inkluderes i beslutninger som påvirker deres arbeidsvilkår, inkludert kontorer, labber og undervisningsrom. NTNU må også bli flinkere til å benytte seg av intern ekspertise fremfor å støtte seg på eksterne konsulenter.

NTNU må tydeliggjøre viktigheten av sin uavhengige rolle som kunnskapsorganisasjon og stå imot toppstyring fra KD (Kunnskapsdepartementet).

Dere må stemme på meg siden jeg er en uredd representant som vil tydelig og effektivt tale de ansattes sak. Jeg brenner både for undervisning og forskning, og for å fremme NTNU internasjonalt. Jeg kan også sette meg godt inn i komplekse styresaker siden jeg kan bygge på erfaringen jeg har som første vararepresentant i det nåværende styret. Min fagbakgrunn innen datateknikk er også en styrke når det gjelder å forstå valg og konsekvenser av en organisasjon som blir mer og mer digitalisert.

 

Ulla Forseth, professor (SU) #

Ulla Forseth, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Ulla Forseths kandidatpresentasjon (pdf)

 Kommunikasjon på tvers av disipliner, språk og kulturer har vært viktig i mine valg av «hum og sam»-fag og stillinger.

Arbeid skaper folkDet handler om rammene rundt (fast stilling, lønnsvilkår, arbeidstid) og innholdet i jobben (arbeidsoppgaver, tillit og utviklingsmuligheter). Som dannelses- og forskningsinstitusjon er NTNU avhengig av dyktige forskere og inspirerende undervisere. Vi får imidlertid stadig flere administrative oppgaver i tillegg til våre kjerneoppgaver, gjerne «innpakket» som «effektivisering», «kvalitetssikring» og studentenes «rettsikkerhet». Denne utviklingen gjør at det er mindre tid til kreative aktiviteter og særlig forskning lider, som i sin tur gir mindre forskningsbasert undervisning.

Likestilling og mangfoldNTNU ligger på et lavmål når det gjelder andel kvinner i professorstillinger, og dette kan ikke kun bortforklares med vår teknologiprofil. Tiden er inne for bedre kjønnsbalanse for å utnytte de menneskelige ressursene og tilby mer mangfold av rollemodeller for studentene.

SamfunnsoppdragetGraden av midlertidige arbeidsforhold øker, og noen av våre kolleger internasjonalt opplever at de må på «audition» med fare for å bli «stemt ut» i stedet for å få fornyet kontrakten. Dette må vi unngå, og NTNU må fremme og etterleve verdiene i den norske modellen i arbeidslivet.

NTNUs største utfordringer på det globale planet er å tilby kunnskap, være premissleverandør og bidra til økt (internasjonalt) samarbeid om samfunnsutfordringer som pandemi, grønt skifte, bærekraft, konflikter og økende ulikhet, utstøting- og marginalisering. På det lokale planet er utfordringene knyttet til en campusløsning som fremmer gode arbeidsforhold, flerfaglig samarbeid og rammer/rom for dialogbasert undervisning. Bedre kjønnsbalanse i toppstillinger og arenaer for kollektiv medvirkning.

Jeg har bred erfaring fra forskning og universitet med tverrfaglig prosjektsamarbeid og erfaring som styre- og tillitsvalgt i SINTEF. Jeg har blant annet forsket på organisatoriske endringsprosesser, evalueringssystemer, medvirkning, partssamarbeid og betydningen av den norske modellen i arbeidsliv og velferd. Jeg ser på rollen som styrerepresentant som både «vaktbikkje» og «samarbeidspartner».

 

Ingunn Hagen, professor (SU) #

 

Ingunn Hagens kandidatpresentasjon (pdf).

 Som psykolog er eg oppteken av ein universitetskultur som ivaretar og bidrar til vekst, utvikling god bruk av dei menneskelege ressursane. Som medievitar er eg oppteken av digitale media og korleis dei har endra liva våre, noko som kjem til uttrykk i all aktivitet på universitetet, både forsking, undervisning og all kommunikasjon i og frå organisasjonen.

Som tilsett professor ved NTNU er eg oppteken av at universitetet skal fortsetta å vera ein institusjon der det foregår fri og kreativ forsking, konstruktiv og kritisk tenking, og god, forskingsbasert undervisning. For meg er samfunnrelevansen til universitetet sitt bidrag viktig, og eg ser ingen motsetnad mellom å satsa på både grunnforsking og anvendt forsking. Eg oppfattar det også som viktig å vera orientert om globale diskusjonar og faglege forskingsfrontar. Sjølv har eg hatt stor glede av mykje internasjonalt forskingssamarbeid og utanlandske forskingsopphald, noko som har gitt meg innblikk i ulike universitetskulturar.

Eg oppfattar meg sjølv som ein utprega humanist. Derfor er eg oppteken av mangfald på universitetet, både når det gjeld identitet (kjønn, etnisitet, funksjonsnivå, nasjonalitet, rase, religion, etc), samt ulike vitskapssyn, faglege innretningar og politiske syn. Eg er også svært oppteken av at universitetet skal vera gjennomsyra av demokratiske prosessar og ha organ der både tilsette og studentar kan ha reelle moglegheiter for medverknad.

Etter mitt syn er det viktig at NTNU tar forskingsbaserte val for organisering og leiing, heller enn å la seg styre av «new public management»- og kommersialiserings-ideal. Det er viktig å legga til rette for forsking og undervisning av høg kvalitet, og vidareutvikla desse primærområda.

NTNU har svært dyktige både tilsette og studentar. Institusjonen må i større grad både verdsetta og bidra til å vidareutvikla desse menneskelege ressursane. Samstundes må NTNU bidra til å gi samfunnet relevant og innovativ kunnskap. Korona-pandemien har tvunge fram nye, heimebaserte arbeidsformer og meir digitale undervisningsformer det siste året. Det blir viktig for NTNU å dra lærdom av desse erfaringane framover.

Verda opplever ei miljøkrise og derfor er det viktig at NTNU tar samfunnsansvar og gjennom forsking og undervisning bidrar til ei miljømessig forsvarleg utvikling. Personleg ønsker eg å bidra til betre utnytting av både materielle og menneskelege ressursar. Eit universitet som NTNU må vera profesjonelt, transparent og tillitsvekkande i all si verksemd. Det er viktigare enn å få tilsynelatande høge omdømmemål.

Eg oppfattar det også som ei utfordring for NTNU å bidra til ei positiv byutvikling heller enn å driva ein sentrumsfokusert utbyggingspolitikk slik NTNU har gjort dei siste åra. NTNU bør fortsetta å vera eit positivt kraft- og kunnskapsfyrtårn i Trondheim, som spelar på lag med andre viktige institusjonar i byen.

Dei som trur at eg vil kunna bidra til å utvikla NTNU på ein positiv måte framover, må gjerne stemma på meg. Men det viktigaste er likevel at folk stemmer – i år er det mange flotte kandidatar som er nominerte. Mitt fokus vil vera på å vidareutvikla dei menneskelege ressursane ved NTNU.

 

Gøril Thomassen Hammerstad, professor (HF) #

Gøril Thomassen Hammerstad, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Gøril Thomassen Hammerstads kandidatpresentasjon (pdf).

NTNU er en mangfoldig organisasjon. Jeg kjenner den godt etter å ha vært ansatt i over tjue år og hatt lederfunksjoner på ulike nivå. Gjennom tverrfaglig samarbeid er jeg blitt godt kjent med fagfelt i humaniora og medisin, to områder som er svært forskjellige fra hverandre.

Min brede kunnskap om NTNU har også bidratt til at jeg er kritisk til standardiseringen som foregår over hele UH-sektoren. Strømlinjeformede beslutninger kan faktisk føre til løsninger som er urettferdige og som ansatte ikke har eierskap til. Standardisering fremmer ikke medbestemmelse, fordi det kan gå på bekostning av lokale variasjoner og behov – enten vi snakker om vurderingsformer, publikasjonspoeng eller ressursberegning til undervisning eller annen virksomhet. Derfor vil jeg kjempe for mer lokal frihet for fagene.

For at man skal kunne ha lokal frihet, må man ha ledere som klarer å støtte seg på de ansatte i sentrale beslutninger. Vi trenger en egen lederopplæring, utformet av fagfolk som kjenner til virksomheten og rammevilkårene, og der reell medbestemmelse er et grunnleggende prinsipp. Våre ledere må være trygge både som faglige ledere og som personalledere. Det kan være fristende for ledere å stole på eksterne krefter framfor å involvere seg i konflikter.

Det er viktig for meg å kjempe for bred medbestemmelse på alle nivå i organisasjonen. Jeg har erfaring fra fakultetsstyret ved HF som nok vil være nyttig. Men de andre fakultetene er innbyrdes annerledes. Som styremedlem vil jeg kjempe for å innhente de berørte parters perspektiv i de sakene som kommer opp, slik at kompleksiteten i sakene kommer frem. 

 

Gørill Haugan, professor (ISM-MH) #

Gørill Haugans kandidatpresentasjon (pdf).

Som sykepleier og professor i helsevitenskap er jeg opptatt av at NTNU utvikler en helsefremmende universitetskultur som ivaretar og fasiliterer gode arbeidsmiljø, relasjoner og samarbeid internt i instituttene så vel som på tvers av institutter og fakulteter. NTNU har svært dyktige medarbeidere og studenter; dette er NTNU største ressurs og nøkkelen til å ivareta sitt samfunnsoppdrag best mulig.

Som sykepleier er jeg særlig opptatt av profesjonsutdanningene som ble innlemmet i det nye NTNU fra 2016. Jeg har lang erfaring (siden 1989) fra undervisning, fagutvikling og forsking innenfor helsevitenskapene: jeg kjenner den «gamle høgskolesektoren» og høgskolekulturen godt. Profesjonsutdanningene generelt representerer unge vitenskaper som skal videreutvikle sitt kunnskapsgrunnlag og praksiser. For at NTNU skal ivareta sitt samfunnsoppdrag best mulig er innovativ forskning, utvikling og implementeringskunnskap innenfor profesjonsutdanningene vesentlig for samfunnet i årene som kommer.

Jeg er særlig opptatt av fri og kreativ forskning, samt gode utdanninger. Dette er to sider av samme sak – dvs. kunnskap: kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling.  

Som ansatt professor ved ISM er jeg opptatt av at NTNU, som Norges største universitet, skal være i forskningsfronten med høy kvalitet på forskning og undervisning. Følgelig er utvikling av førstekompetanse (begge løp; dvs. førstelektor-dosent, førsteamanuensis-professor) avgjørende. Jeg ønsker gode rammer og arbeidsvilkår for NTNU sine ansatte. Dette krever også gode undervisningslokaler, laboratorier og administrative støttefunksjoner. 

Vi lever nå i en svært digitalisert virkelighet. Pandemien har satt ytterligere fart på dette. Dette fordrer utvikling av gode digitale pedagogiske læringsmetoder. Ergo bør dette området være blant NTNUs satsingsområder fremover. Hva har vi lært under pandemien? Hva skal vi videreutvikle og prioritere?

Videre lever vi under en pandemi som tydelig demonstrerer betydningen av et globalt perspektiv. Vi reiser nå langt mindre pga. COVID-19; men vi skal ikke internasjonalisere mindre av den grunn. «Internasjonalisering hjemme» er et begrep jeg mener skal bevisst og tydelig videreutvikles. Internasjonalt samarbeid og et globalt perspektiv på ulike problemstillinger vil bli enda viktigere i årene som kommer. Ergo bør dette fortsatt fasiliteres, men på nye måter. God utnytting av både materielle og menneskelige ressurser vil bli avgjørende.

Jeg oppfatter meg selv som en utpreget samfunnsviter, med et bein i naturvitenskapen. Jeg er opptatt av de menneskelige ressursene som nøkkelen til at NTNU fortsatt skal være en nyttig samfunnsinstitusjon som tilrettelegger for fri og kreativ forskning, konstruktiv of kritisk tenkning og god forskningsbasert undervisning. Jeg er opptatt av mangfold, inkludering og likestilling, ulike vitenskapssyn, faglige retninger og politiske oppfatninger. Som konsekvens av dette arbeider jeg for flere kvinnelige professorer ved NTNU. Fokus på at NTNU ivaretar gode demokratiske prosessor og medbestemmelse er også konsekvenser av dette. 

Den som tror et jeg kan bidra til at NTNU utvikler seg til det beste for samfunnet, ansatte og studenter fremover, er velkommen til å stemme på meg. Det viktigste er dog at du stemmer! På din kandidat. Mitt fokus vil særlig være på utvikling av de menneskelige ressursene, dvs. de ansattes kompetanse. 

   

Arve Hjelseth, førsteamanuensis (SU) #

Arve Hjelseth, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Arve Hjelseths kandidatpresentasjon (pdf).

Jeg har vært ansatt ved NTNU i flere perioder, første gang i 1993 ved AVH, og har hatt fast stilling ved NTNU siden 2008. De siste seks-sju årene har jeg blitt stadig mer opptatt av universiteters og høgskolers situasjon. Om jeg skulle bli valgt til styret, er min generelle ambisjon å representere et kritisk, men konstruktivt, korrektiv overfor truslene mot universitetets autonomi. Både myndigheter og arbeidsliv har en overdreven tro på at «strategisk» målstyring av både forskning og utdanningsprogrammer kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse. Universitetenes tradisjonelle autonomi har imidlertid verdi i seg selv, og gir dessuten trolig bedre resultater på lang sikt. Universitetenes utvikling bør derfor så langt som mulig utformes på grunnlag av faglige premisser, ikke som responser på ofte skiftende konjunkturer, strømninger og styringssignaler.

NTNUs viktigste utfordring i årene som kommer er, i tillegg til det som er nevnt over, trolig knyttet til campussamlingen på Gløshaugen. Som styrerepresentant vil jeg, i den grad det er mulig, kjempe for at arbeidsplassene på campus tilpasses hvordan universitetsansatte jobber, ikke hvordan vi ifølge en del arkitekter og trend-analytikere burde ha jobbet.

   

Brita Fladvad Nielsen, førsteamanuensis (AD) #

Brital Fladvad Nielsen, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Brita Fladvad Nielsens kandidatpresentasjon (pdf).

For meg er det to ting som peker seg ut som viktige: kampen mot kommersialisering av universitetet og veien mot et mer inkluderende NTNU. Begge deler mener jeg kan løses ved at vi jobber mot et mer omsorgsbasert universitet, hvor man benytter og ser styrkene som ligger i å være en stor offentlig arbeidsplass. Angående kommersialisering, så har det i det siste blitt trukket frem at NTNU bør se seg om etter nye finansieringsmodeller, hvor for eksempel eksternfinansiering (BOA) skal bidra til å øke kvaliteten på vår kjernevirksomhet. I det siste har også etter og videreutdanning (EVU) fått denne rollen. At utdanning skal være gratis i Norge, gjelder plutselig ikke like sterkt. I tillegg har vi sett tellekanthysteri, angrep på mindre fag og fagmiljø og et mantra om stordrift; kombinert med en reform som trekker frem at hver student skal være et produkt som tilsvarer industriens behov. Et annet tegn på økt kommersialisering, er mangelen på vern om kritisk forskning. Vi har sett at flere forskningssenter lager publiseringsavtaler basert på offentlige og private aktørers ønsker, som hindrer kritisk blikk på tema av samfunnsverdi. NTNU har et stort samfunnsansvar om å verne om kunnskap og kritisk tankegang, og kommersialisering kan true dette. Når det gjelder et mer inkluderende universitet, så bør vi ta et oppgjør med klasseskillene som har blitt forsterket over de siste tjue år: skillet mellom midlertidig og fast, mellom internasjonal og norsk, og så videre. Spesielt ofte hører vi historiene om hvordan ‘evig midlertidige’ på NTNU blir behandlet lite menneskelig og ofte i gråsoner i så stor grad at det påvirker livene deres fundamentalt.

NTNUs største utfordring er å stå imot new public management-stormen og komme frem til en modell hvor alle arbeidstakere og studenter kan føle mening og tilhørighet uten for mye tellekanter og toppstyring. New University Norway er en del av en bevegelse som jobber for å få frem reelle alternativ, og her ønsker jeg å bidra. Dersom de mange engasjerte og menneskelige ressursene på NTNU føler seg som en del av et trygt fellesskap, vil NTNU klare å bli mer innovativt, men også skape langsiktige resultater av høy kvalitet til nytte for samfunnet.

 

Bjørn Helge Skallerud, professor (IV) #

Bjørn Helge Skallerud, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Bjørn Helge Skalleruds kandidatpresentasjon (pdf).

Jeg er opptatt av at NTNU skal være et internasjonalt anerkjent universitet og en inspirerende og givende arbeidsplass. Dette oppnås ved best mulige forhold for forskning og et godt arbeidsmiljø. Jeg er opptatt av at vitenskapelig ansatte får utvikle seg innen forskning, undervisning og innovasjon. Campusutvikling vil spille en viktig rolle i dette. Vi har gående store digitaliseringsprosjekter, med mål om at arbeidsdagen skal bli enklere for både teknisk-administrative og vitenskapelig ansatte. Erfaringsmessig blir det ikke alltid slik, og her må vi unngå at det blir økt arbeidsbelastning på de ansatte. NTNUs «oppsparte/ubrukte midler» kan bli en utfordring. Vi bør unngå at departement trekker penger tilbake. NTNU må gjøre best mulig bruk av dem, helst slik at man oppnår mer forskning.

Interne konflikter er negativt for arbeidsmiljøet. Balansen mellom bruk av eksterne konsulenter til å løse slike og NTNUs kapasitet til å løse dette på lavest mulig nivå er en problemstilling. Videre er NTNUs sikkerhetspolitikk og hvordan universitetet forholder seg til eksportkontroll-lov et interessant tema som må videreutvikles.

NTNU er en veldig stor og sammensatt organisasjon som skal gi betydelige forskningsbidrag til samfunnet. Samtidig skal vår undervisning moderniseres, og våre ansatte skal øke sin innovasjonsgrad. Alt dette krever mye av oss, og det er viktig at alle finner sin balanse i arbeidsdagen og at man ikke mister motivasjonen. Utfordringen blir at ledelsen og ansatte greier å spille på lag og finne denne balansen.

Jeg har jobbet som professor ved NTNU i over 20 år, og har masse forsknings- og undervisningserfaring. Jeg har også vært med på å starte en liten bedrift, og har erfaring fra SINTEF tidligere. I 2005 etablerte jeg en faggruppe innen et nytt område som er koblet til medisinsk teknologi. Denne gruppen er nå på et høyt internasjonalt nivå. Gjennom dette har jeg fått et veldig stort faglig nettverk på NTNU etter flere år som medlem i styret for satsningsområde Medisinsk Teknologi. Dette gjør at jeg kjenner NTNUs forskning og struktur meget godt. Jeg har vært tillitsvalgt i snart 20 år for Tekna-NTNU, og blitt meget godt kjent med NTNUs organisasjon, drift og ledelse. Gjennom dette vervet har jeg sett mange eksempler på problemer som kan oppstå og hvordan disse kan løses på gode og dårlige måter.

Basert på min allsidige bakgrunn vil jeg bidra til viktig input fra vitenskapelig ansattes ståsted til styrets diskusjoner og vurderinger. Jeg er stolt av å jobbe på NTNU og ønsker å bidra til å videreutvikle vårt flotte universitet.

 

Aksel Tjora, professor (SU) #

Aksel Tjora, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

 Aksel Tjoras kandidatpresentasjon (pdf)

Jeg stiller til gjenvalg for fortsatt å opprettholde et kritisk søkelys på NTNUs prioriteringer i hele bredden. I inneværende periode har jeg forsøkt å fast hevde et behov for sterkt faglig eierskap til beslutninger i en kamp mot sentralisert strategistyring, både innenfor NTNU og i vår relasjon til departement. Det overordnede målet for styret bør være å sørge for at fagmiljøene kan utnytte og utvikle sine ressurser på best mulig måte.

Hva er NTNUs største utfordring framover, og hvorfor skal velgerne stemme på deg?
Den største utfordringen vil være å opprettholde universitetets særtrekk, som faglig uavhengighet, tid til grunnleggende forskning, og å unngå å byråkratisere studieløp. Fagmiljøene må dessuten få eierskap til og forutsigbarhet i campusprosjektet. Og vi må bli flinkere til å utnytte det økonomiske spillerommet vi har til fagutvikling og ikke tøysete reklamekampanjer, konsulentrapporter og annet tull. Folk bør stemme på meg om de mener jeg har gjort en god jobb så langt.

 

Tim Torvatn, førsteamanuensis (ØK) #

Tim Torvatn, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Tim Torvatns kandidatpresentasjon (pdf).

Hva står jeg for? Hvorfor skal dere stemme på meg?
Sentralt i min tilnærming til styreposisjonen er å være en pådriver for medbestemmelse, medvirkning og lokal styring. Universitetet er en kunnskapsbedrift, der de faglige bør ha størst mulig autonomi og der systemene må legges opp til å gjøre det utøvende leddet i stand til å bruke sin høye kompetanse til å utvikle gode lokale løsninger på undervisning og forskning. Tre saker er særlig viktige i denne forbindelse:

1. Pengene bør i størst mulig grad ut til fagmiljøene:
Mest mulig av de økonomiske beslutningene bør tas lokalt, slik at de kan tilpasses den lokale kompetansen og brukes på en måte som gavner produksjonsleddene. Dette innebærer blant annet reduksjon av RSO (sentrale strategimidler) til fordel for instituttenes virksomhet. Spesielt er det viktig å redusere bruken av innleide konsulenter.

2. Fagmiljøene bestemmer hvordan deres arbeidsplasser skal se ut: Sentralleddet må finne campusløsninger som lar fagmiljøene selv utforme sine arbeidsplasser, spesielt med hensyn på cellekontor versus åpne løsninger. Dette betyr at fagmiljøene må engasjeres tidlig nok i prosessene til at byggene kan utformes slik at de ulike løsningene blir mulige.

3. Mer medvirkning i utforming av arbeidsprosesser og digitale hjelpemidler: Arbeidsprosessene og de digitale hjelpemidlene vi har tilgjengelige griper i stor grad inn i hvordan de ansatte kan gjøre sine jobber. De må derfor utformes i tett samarbeid med de som skal gjøre jobbene og bruke løsningene. Fleksibilitet er viktigere enn standardisering. Ledelse må også vare relasjonsdrevet og utformet for å støtte faglig virksomhet, ikke for å kontrollere den eller bestemme over den.
Jeg er en viktig stemme for medvirkning og medbestemmelse, og støtter alle former for lokal tyngde og innflytelse i beslutninger. Jeg har erfaring med, og interesse for de politiske sidene av styrearbeidet, og kjenner organisasjonen svært godt ettersom jeg har vært student, doktorstudent og ansatt her siden 1984. Ledelse er i tillegg mitt fagområde. Det viktigste er likevel at du bruker din stemme til å påvirke hvem som sitter i styret på dine vegne!

   

Ingrid Bouwer Utne, professor (IV) #

Ingrid Bouwer Utne, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Ingrid Bouwer Utnes kandidatpresentasjon (pdf).

Hva er NTNUs største utfordring fremover, og hvorfor skal velgerne stemme på meg?
Vi må prioritere løsninger som fjerner tidstyver og gjør oss i stand til å gi bedre undervisning og forske mer.

Jeg underviser studenter i fag på bachelor, master og ph.d.-nivå, jeg veileder master-, doktorgradsstudenter og post doc, jeg er forsker i en SFF, nestleder i en SFI, har erfaring med prosjektledelse fra både forsker- og industriprosjekter, og har tett internasjonalt samarbeid.

Undervisning og forskning er hovedoppgavene til NTNU, men det å få arbeidsdagen til å strekke til er utrolig krevende. En viktig årsak er tidstyvene. Tidstyvene er verktøy og oppgaver som tres ned over hodene våre, men som ikke er tilpasset vår arbeidshverdag, og som stjeler tid fra det vi vitenskapelig ansatte skal ha hovedfokus på, nemlig undervisning og forskning.

Dette er fordi arbeidstiden vår ses på som en uendelig ressurs slik at den reelle kostnaden f.eks. ved bytte til Blackboard, innføring av Inspera, manglende prosjektlederverktøy osv., er usynlig for den sentrale ledelse og administrasjon. Tidstyver som fører til sene kvelder, musearm, hodepine og overanstrengt syn er det kun vi som kjenner på kroppen. Tidstyver gjør at vi ikke får gitt studentene den oppmerksomheten de fortjener, vi får ikke skrevet så gode forskningssøknader som vi ønsker, vi mangler tid til å være kreative og til å løse forskningsoppgaver, og vi sliter med å finne tid til å støtte våre yngre kollegaer. Tidstyver gjør at "kunnskap for en bedre verden" ofte virker mer som en floskel enn en realitet. Dette er utfordringer jeg er sikker på at veldig mange vitenskapelig ansatte kjenner på. Med min brede erfaring innenfor NTNUs kjernevirksomhet vil jeg kunne bidra til å sette økt fokus på tidstyvene, vurdere om saker i styret faktisk vil kunne føre til en forbedring av vår arbeidshverdag, og jobbe for at NTNU i større grad bidrar til å oppfylle samfunnsoppdraget sitt.

   

Nina Lager Vestberg, professor (HF) #

Nina Lager Vestberg, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Nina Lager Vestbergs kandidatpresentasjon (pdf).

Tror du på demokratisk representasjon, gjennomsiktige prosesser og etiske handlemåter? Synes du det skal være sammenheng mellom liv og lære ved et universitet? Det gjør jeg og! Og her mener jeg NTNU kan bli mye bedre.

Vurderingen min er basert på erfaringer gjennom snart tretten år som fast vitenskapelig ansatt med tilholdssted på Dragvoll i Trondheim. I denne perioden har jeg hatt mange ulike verv og roller i organisasjonen, fra studieprogramleder på et tverrfakultært bachelorprogram og landsbyleder i EiT, til instituttstyremedlem og lokal tillitsvalgt for en av fagforeningene på fakultetsnivå. Slik har jeg fått god innsikt i hvordan NTNU fungerer på de fleste plan. Ellers har jeg hele utdannelsen min fra Storbritannia, noe som gjør meg i stand til å løfte blikket opp fra det lokale, og vurdere saker som angår NTNU og norsk UH-sektor med et konstruktivt utenfrablikk.

Hvis jeg blir valgt som representant for de vitenskapelige ansatte vil jeg gå til arbeidet med en lidenskap for kritisk analyse av store mengder tekst (inkl. sakspapirer!) og en konsekvent forventning om bærekraftig forvaltning av økologiske såvel som økonomiske ressurser. Mitt overordnete mål er å etablere reelle medbestemmelsesarenaer for alle universitetssamfunnets medlemmer gjennom gjenreising av universitetsdemokratiet på alle nivåer i organisasjonen.

   

Midlertidig vitenskapelig ansatte #

Idd Andrea Christensen, stipendiat (NV) #

Idd Andrea Christensen, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Idd Andrea Christensens kandidatpresentasjon (pdf).

Jeg ønsker en plass i NTNU styret fordi jeg mener min erfaring og kompetanse fra diverse verv som representant for midlertidig ansatte, vil være et verdifullt bidrag i styrearbeidet. Av problemstillinger det er naturlig at styret behandler er det særlig tre saker jeg per i dag vil være spesielt opptatt av å fremme.  

For det første forsetter koronapandemien å ramme de midlertidige ansatte, og situasjonen blir håndtert svært forskjellig på tvers av instituttene. En svært negativ effekt av dette er at yngre forskere opplever at de har liten mulighet til å skaffe seg den internasjonale erfaring og det faglig nettverk de trenger. Det er nødvendig å komme frem til gode løsninger som sikrer at forskere utdannet ved NTNU er konkurransedyktige for videre ansettelser. 

For det andre ønsker jeg å arbeide for å øke midlertidig ansattes mulighet til medvirkning og medbestemmelsesrett i saker som direkte eller indirekte berører deres arbeidssituasjon. I Fafo-rapporten om overnevnte problemstilling kommer det frem at midlertidige ansatte i lav grad opplever mulighet for medvirkning og medbestemmelse rundt deres arbeid. Det er nødvendig at NTNU viderefører arbeidet med plattformer der representanter for de midlertidige ansatte kan møtes og utveksle erfaringer på tvers av NTNU. 

For det tredje ønsker jeg å løfte frem utfordringer som spesielt rammer de internasjonale midlertidige ansatte ved NTNU. Dette er en stor gruppe som jeg via min tid i DION har blitt bevist på mangler mye nødvendige kunnskap om norsk arbeidsrett og arbeidsforhold. Det er dessverre slik at mye avgjørende informasjon på NTNUs nettsider er tilgjengelig på engelsk. Jeg mener det vil være tjenlig for NTNU å tilrettelegge for en tettere dialog med denne gruppen ansatte. 

En av de største utfordringene NTNU står ovenfor, mener jeg er å finne en god balanse mellom nasjonal politikk og universitets autonomi. For å lykkes må NTNU stadig arbeide proaktivt med problemstillingen; forskning og arbeidslivsrelevans, og det uten at vi ofrer kvaliteten på noen av de to overnevnte. Det er ingen enkel oppgave, men må adresseres kontinuerlig. 

Dette er altså saker jeg brenner for, og som jeg gjerne vil arbeide med på et overordnet plan. Det siste året har jeg sittet som president i DION som er interesseorganisasjonen for PhD-kandidater, postdoktorer og midlertidige ansatte ved NTNU. Jeg sitter også som styremedlem i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), og fra januar i år, som representant for midlertidige ansatte i TEKNA NTNU. I min rolle som president i DION, har jeg representert de midlertidige ansatte i det sentrale forskningsutvalget ved NTNU, og ett av forholdene jeg har løftet frem blant annet i Universitetsavisa og Khrono, er hvordan koronapandemien har rammet de midlertidige ansatte. 

Via alle disse vervene, har jeg fått innblikk i de utfordringene midlertidige ansatte møter ved NTNU og mener derfor jeg vil være et kompetent og verdifullt bidrag i styret. Jeg er motivert til arbeidet, og håper på din stemme 

 

Amund Bergland Kvalsvik, stipendiat (IE) #

Amund Bergland Kvalsvik, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Amund Bergland Kvalsviks kandidatpresentasjon (pdf).

NTNU har en fantastisk mulighet til å være det beste universitetet i Norden, men har oppnådd altfor lite grunnet en isolert toppledelse og manglende fokus på ansatte og studenter. 

Mine ønsker for NTNU er:

  1. Ansatte skal styre sine egne institutter. 
  2. Informasjon må komme tidlig og tydelig frem til ansatte. 
  3. Koking-miljøet som har utviklet seg blant studentene, må bekjempes. 
  4. Bruken av eksamen som vurderingsform, må reduseres. 

NTNU må ta en helomvending vekk fra prestisjefokuset og satse på det som er viktig og gjør oss unike: de ansatte og studentene. Jeg er villig til å ta de vanskelige kampene og stå på for å skape et bedre universitet for oss alle. 

 

Silje Liepelt, stipendiat (MH) #

Silje Liepelt, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Silje Liepelts kandidatpresentasjon (pdf).

Det er viktig for meg å videreutvikle en arbeidsplass som er opptatt av å ivareta et godt læringsmiljø, samt et trygt og godt arbeidsmiljø for både ansatte og studenter. Jeg er opptatt av å videreutvikle NTNU i tråd med en bærekraftig utvikling. NTNU er en kulturbærer og bidrar til innovasjon i samfunnet og arbeidslivet. Forskningsbasert innovasjon handler både om forskning og utdanning, hvor vi tilbyr utdanninger som er basert på de nyeste forskningsfunnene og gir studentene mulighet til å delta aktivt. For meg er det også viktig at vi fortsetter å sikre god studiekvalitet, da fremdrift og gjennomføringsgrad fortsatt vil påvirke oss på lengre sikt i den pågående pandemisituasjonen.  

NTNUs største utfordring framover blir å oppfylle de høye ambisjonene universitetet har som samfunnsoppdrag. Oppdraget rommer både de forventningene omverdenen har til oss, og de samfunnsoppdrag vi selv ønsker å løse. Som styremedlem ønsker jeg å bidra til at NTNU frembringer nye perspektiver for langsiktig, grunnleggende forskning og for utdanning av fremragende kandidater.  

Hvorfor stemme på meg? For å lykkes som styremedlem er det viktig med god forståelse av styrets rolle, samt formål og rammene for virksomheten. Med flere års ansiennitet innen både universitet og høyskolesystem, har jeg god forståelse for det omfattende regelverket som regulerer NTNUs aktiviteter. Styrearbeidet består i å treffe beslutninger til det beste for NTNU samlet sett, og for å sørge for at beslutninger blir gjennomført. Det er derfor viktig at styret består av personer med ulik bakgrunn, og her kan jeg bidra med en solid ledererfaring fra spesialisthelsetjenesten, samt deltakelse som ansattrepresentant i utvidet ledergruppe ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund i to år.  

 

Atefe R Tari, stipendiat (MH) #

Atefe R. Tari , kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Atefe R. Taris kandidatpresentasjon (pdf).

- Hvordan kan vi på mest effektivt, og på en god måte, benytte de menneskelige ressursene i faglig aktivitet for å nå vårt alles felles mål: kunnskap for en bedre verden.

- Fokus på langtidsperspektiv for forskerspirer, medvirkning, og den evige diskusjonen rundt midlertidig ansettelse 

Kunnskap for en bedre verden
Samfunnet forventer at NTNU skal være en bidragsyter i å finne morgendagens løsninger. Som stipendiat på Alzheimers sykdom har jeg fått innblikk i de enorme utfordringene som venter oss med den kommende eldrebølgen, både på individnivå, for samfunnet nasjonalt og globalt. Aldersrelaterte sykdommer som Alzheimer, som det i dag ikke finnes noen kur for, er forventet å tredobles innen 2050, og ved NTNU har vi en helt unik mulighet til å koble teknologi og helse for å ta fått på dette som faktisk er en av vår tids største samfunnsutfordringer. NTNU må lede an i dette arbeidet! Vi har potensiale til å være verdensledende om vi får benyttet de menneskelige ressursene vi har på en god måte. Hvordan kan vi på best mulig måte ta vare på fremtidens pasienter? Dette krever at vi trer utenfor vår egen boble og åpner opp for innovativt samarbeid på tvers av tradisjonelle fagmiljø for å utvikle nye nødvendige fagdisipliner som utstyrer neste generasjons NTNU’ere med unik kompetanse for å møte kommende helseutfordringer.    

Karrierebevisstgjøring, langsiktig karriereplanleggingg og midlertidige stillinger
Jeg mener at karriereplanlegging i tidlig fase i et PhD-løp vil hjelpe mange til å se hvilke muligheter man har innen akademia, næringsliv mm.  Jeg mener NTNU vil tjene på å prioritere og systematisk sette av midler slik at de beste hodene kan inneha flerårige stillinger (etter PhD/PostDoc/Forsker) for å kunne kvalifisere seg til faste vitenskapelige stillinger. Slike stillinger vil redusere risiko og usikkerhet som naturlig følger av at mange har forpliktelser utenom jobb, som familie bolig osv., og samtidig redusere «brain-drain» til andre miljøer. 

Medvirkningsmuligheter
I arbeidsmiljøundersøkelser scorer mange miljøer ved NTNU lavt når det gjelder medvirkning. Ved mitt institutt har vi systematisk jobbet med at alle faktisk skal få medvirke til egen arbeidshverdag, oppleve at man blir sett og hørt og få tillit til at man har noe å komme med. Dette har hos oss bidratt til bedre og høyere score på medvirkning, og bidrar igjen til bedre personlig og faglig utvikling, eierskap til jobben og virksomheten. Dette er noe jeg mener hele NTNU kan lære av og jobbe aktivt med.  

Hvorfor meg?
Jeg har jobbet som midlertidig ansatt siden 2012 og har sett hvilke utfordringer som finnes og som det går an å ta tak i og gjøre noe med. Jeg er løsningsorientert, jobber konstruktivt sammen med mine kollegaer på tvers av fagmiljø. Om jeg velges inn vil du få en person som tør ta opp saker og som har gjennomføringskraft til å oppnå faktisk endringer. Godt valg! 

 

Emil Øversveen, postdoktor (SU) #

Emil Øversveen, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Emil Øversveens kandidatpresentasjon (pdf).

I NTNU-styret vil jeg arbeide for en bedring av de midlertidig ansattes arbeidsbetingelser, tilknytning og medvirkning. I den forbindelse vil jeg trekke fram tre saker: 

  1. Jobbsikkerhet og framtidsutsikter. Mange midlertidig ansatte opplever sine egne framtidsutsikter som utrygge, og at muligheten for å oppnå en fast stilling er betinget av at man vinner fram i en hard konkurranse som ofte går på bekostning av familieliv, psykisk helse og forskningskvalitet. Selv om NTNU har tatt grep for å få jevnet ut fordelingen mellom faste og midlertidige stillinger, er det fremdeles mye som gjenstår. Her er det særlig viktig å sikre at reduksjonen av midlertidige oppnås ved en reell økning i antall faste stillinger, og ikke ved hjelp av en økt bruk av timelønnskontrakter og andre former for akademisk prekarisering. 
  2. Forskerfrihet. Mange midlertidig ansatte opplever et publiserings- og forskningspress hvor undervisning, forskningsformidling og samfunnsengasjement havner i bakevja. Dette innebærer en innsnevring av forskerrollen, og kan gjøre de midlertidig ansatte ved NTNU dårligere stilt i framtidige ansettelsesprosesser. Jeg vil derfor jobbe for en økt vektlegging og verdsetting av alle delene ved forskerrollen, og ikke bare den som produserer publiseringspoeng. 
  3. Medbestemmelse og medvirkning. En Fafo-rapport fra 2020 viste en negativ sammenheng ved NTNU mellom midlertidig ansettelse og det å være informert om og delta i beslutningsprosesser. Å forandre dette mønsteret er ikke bare sentralt for å bedre arbeidssituasjonen til de midlertidig ansatte selv, men også å sikre en mer ambisiøs og framoversynt politikk for universitetet som helhet.

NTNUs viktigste utfordring handler om å skape mer genuint inkluderende og tilretteleggende arbeidsbetingelser. Dette er den viktigste forutsetningen for god forskning- og undervisningskvalitet, og er uforenlig med en dreining mot økt konkurranse, midlertidighet og arbeidspress. Jeg har en prinsipiell, helhetlig og strukturell tilnærming og bred erfaring med organisasjonsarbeid, og vil bidra til å sikre at universitetet faktisk oppnår de målene det selv har satt seg. 

 

Teknisk-administrativt ansatte #

Peder Kristian Brenne, rådgiver (NV) #

Peder Kristian Brenne, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Peder Kristian Brennes kandidatpresentasjon (pdf).

NTNU er midt i en strategiperiode. Mye er på rett vei, men det er et stykke igjen før vi kan snakke om ett NTNU. Det er fortsatt for mange barrierer som hindrer sømløs tverrfaglighet. I kjølvannet av pandemien vil det komme utfordringer NTNU må svare på. Eksempelvis vil det bli behov for å tenke bredere om hvordan lykkes med internasjonalisering.

Campusprosjektet vil være en stor og viktig sak. Spesielt for NTNU i Trondheim.

For min ansattgruppe er det avgjørende at vi lykkes med årsaken til at NTNU utvikler og moderniserer sine administrative og tekniske tjenester. Vi skal yte tjenester tilpasset brukernes behov. Til det beste for kjernevirksomheten. ABE-reformen gjør ikke dette arbeidet enklere. Digitalisering fremheves stadig som et virkemiddel for å nå målene. Da må vi oppleve at digitalisering faktisk effektiviserer og er tilpasset behovet til brukerne.

Jeg har jobbet administrativt på instituttnivå i snart 10 år. Jeg jobber tett på studenter og fagmiljø, tett på kjernevirksomheten. Det er med kjernevirksomheten som hovedfokus jeg engasjerer meg i NTNUs videre utvikling.

Jeg vil jobbe for:

  • Et langt over gjennomsnittet godt miljø for studenter og ansatte. Videreutvikle en solid organisasjonskultur for ett NTNU med etablerte strukturer som stimulerer til samarbeid mellom nivåene og på kryss og tvers av enheter.
  • At digitalisering oppnår nødvendige gevinster som effektivisering og en bedre opplevelse for brukerne. NTNU må lykkes bedre med å implementere nye løsninger og slutte å gjøre det som ikke gagner kjernevirksomheten.
  • At hele organisasjonen høres. At NTNU fortsatt har fokus på reell medvirkning og får det til å fungere for å finne de beste løsningene.

Jeg har flere år bak meg som verneombud og sitter for inneværende periode i styret til Fakultet for naturvitenskap. Jeg er ikke redd for å stille spørsmål. Jeg er ikke redd for å stå for det jeg mener er beste løsning, selv om den er kontroversiell, drastisk eller upopulær. Jeg er enda mindre redd for å være konstruktiv, pragmatisk og om nødvendig endre standpunkt om bedre argumenter kommer fram.

 

Vidar Broholm, kontorsjef (NV) #

Vidar Broholm, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Vidar Broholms kandidatpresentasjon (pdf).

Jeg representerer instituttene og kjernevirksomheten. Denne virksomheten, forskning og utdanning, skjer i all hovedsak på instituttnivået. Alt NTNU gjør og står for må bidra til at instituttenes aktivitet og tilhørende støttetjenester på alle nivå blir bedre og mer profesjonelle.

BOTT-samarbeidet medfører store endringsprosesser ved NTNU. Her må kjernevirksomhetens behov ivaretas. Jeg er i denne sammenhengen svært opptatt av at NTNU har fokus på de teknisk og administrativt ansatte. Disse gjør daglig en fantastisk tilretteleggingsjobb, og nye verktøy og prosesser må forsterke dette heller enn å komplisere.

Den pågående pandemien har gitt oss erfaringer som vi må legge til grunn for hvordan vi i fremtiden jobber. Vi har kommet et stykke på vei innen digitalisering, men har fortsatt et stykke igjen hva gjelder for eksempel standardiseringer. Vi må bygge på erfaringene vi har fått gjennom pandemien til å videreutvikle våre digitale verktøy og systemer, og fremfor alt må vi utnytte erfaringene til å tilrettelegge for varige fleksible løsninger for de ansatte.

Jeg vil bidra til å ivareta perspektivet til teknisk og administrativt ansatte i alle prosesser styret blir involvert i. Her vil jeg særlig fremheve at jeg er svært opptatt av at forestående campusutbygging gir merverdi for de berørte ansatte, både knyttet til arbeidsplass og laboratoriefasiliteter. Med erfaring fra et svært berørt institutt, mener jeg at jeg har et svært godt utgangspunkt for å ivareta slike perspektiver.

NTNUs største utfordring i kommende styreperiode blir å implementere allerede vedtak, for eksempel BOTT og Campusutbygging, på en god måte for ansatte og samfunnet for øvrig, samtidig som vi videreutvikler oss selv. Vi må sørge for at de ansatte ikke blir endringstrøtte, men er motiverte for å bidra til at NTNU blir en enda større bidragsyter innen forskning og utdanning nasjonalt så vel som internasjonalt.

En stemme på meg vil være en stemme for å påse at dette skjer på en god måte generelt, men spesielt for oss teknisk og administrativt ansatte!

 

Vibeke Hagen, rådgiver (FADM) #

Vibeke Hagen, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Vibeke Hagens kandidatpresentasjon (pdf).

NTNU er best rustet til å møte utfordringer hvis vi lykkes som et felles NTNU på tvers av fakulteter og avdelinger, og utnytter styrkene i felleskapet og de lokale forskjellene mellom Ålesund, Gjøvik og Trondheim.

I årene framover vil en av de viktigste utfordringene være å finne balansen mellom å videreføre kvalitetsarbeidet med kjernevirksomheten og samfunnsoppdraget, samtidig som NTNU må utvikle seg som en attraktiv arbeidsgiver og ha styrket fokus på sitt samfunnsansvar.

NTNU møter ikke bare konkurranse om studenter og forskningsmidler, men også i økende grad konkurranse om ansatte, både vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte. NTNU bør styrke og ha en mer helhetlig tilnærming til NTNUs strategiske innsatsområde om karriere og kompetanse.

Det er høye forventinger til at virksomheter av NTNUs størrelse tar samfunnsansvar i drift og utvikling av egen virksomhet. Både som en betydelig samfunnsaktør og kunnskapsbærer, bør NTNU ha samfunnsansvar som et tydelig og forankret fokusområde.

Styret er en viktig arena for engasjement og påvirkning, og det vil være viktig å ivareta teknisk-administrativt ansattes stemme og perspektiv i de beslutninger som setter retningen for NTNUs utvikling. Styret og styrerepresentanter bør også arbeide for å sikre at strategier blir omsatt til handling, og at utvikling av NTNU drives av reell medvirkning og medbestemmelse på alle nivåer i organisasjonen.

 

Kjersti Møller, seniorrådgiver (FADM) #

Kjersti Møller, kandidat til NTNUs styrevalg. Bilde.

Kjersti Møllers kandidatpresentasjon (pdf).

Samfunnsutfordringene vi står overfor de kommende årene er store og NTNU har en viktig rolle i å løse disse utfordringene. Denne særstillingen må bevares og styrkes. Det innebærer å verne om den akademiske friheten og vår autonomi. Vi må våge å utfordre nasjonale styringskrav vi mener hemmer vår utvikling, samt sikre tilgang til de virkemidlene som gir oss de beste forutsetningene for å løse kjerneoppgavene våre.

NTNU står også overfor krevende oppgaver på hjemmebane. Det blir helt sentralt å sikre gode rammevilkår for ansatte og studenter i lys av campusutvikling, ABE-kutt, økte omstillings- og effektiviseringskrav, og ikke minst for å håndtere en større grad av uforutsigbarhet enn vi har vært vant til. Vi må styrke samspillet på tvers av campusbyer og med samfunns- og arbeidsliv, minske avstanden mellom ulike enhetsnivå, sikre gode medvirknings- og beslutningsprosesser og ivareta brukerperspektivet ved innføringen av nye systemer. Det siste året har vist oss hvor viktig læringsmiljøet er for utdanningskvaliteten og hvor kritisk det er å sørge for stabil drift og god infrastruktur. Videre skal vi legge grunnlaget for en ny strategi. «Kunnskap for en bedre verden» er fremdeles en god rettesnor. Hvordan vi skal realisere denne ambisjonen må være resultat av en inkluderende og åpen prosess.

Styrearbeid handler om å ta gode beslutninger som kollegium, men styret blir bare så godt som summen av alle bidrag. Jeg bringer det teknisk-administrative perspektivet til bordet. Det er vi som har den viktige oppgaven med å legge til rette for at kjerneaktiviteten har de beste vilkår, og at student- og ansattrettigheter ivaretas. Med andre ord: en viktig ansattgruppe.

Å utøve rollen som styremedlem til beste for NTNU krever et helhetsblikk, kunnskap, erfaring, samt teft til å fange opp hva som rører seg i sektoren og internt. I tillegg må man ha god kontakt med ansatte, være uredd, tydelig og villig til å jobbe hardt for å få den oversikten som kreves å kunne ta kloke beslutninger. Dette er egenskaper jeg mener jeg har vist i mitt styreverv til nå, men det er du som avgjør om jeg er den rette for neste periode. Godt valg!

 

Kontakt #

Kristin Wergeland Brekke

51 Vedlegg
4263 Visninger