Bruke og referere til kilder

(Videresendt fra Hjelp til referansehåndtering)

NTNU Universitetsbiblioteket tilbyr kurs og hjelp i referansehåndtering og referanseverktøy, deriblant EndNote. Kursene er tilpasset fagområde.

English version: Using and citing sources

 Se også: Temaside for oppgaveskriving


Video som kort viser hva du finner på denne siden

Video: Kort hva som finnes på denne siden

Hvorfor skal du referere til kildene du bruker? #

Å referere til kildene du bruker i en oppgave eller en vitenskapelig tekst er viktig for å vise leseren hvor du har hentet informasjonen din fra, og dermed sikre redelighet i faglige arbeider.

En stor del av det du skriver vil være basert på andre forfatteres ideer, argumenter, resonnement, teorier, innsamlede data, empiriske funn etc. Når du bruker andre forfatteres arbeid i ditt eget, må du alltid oppgi hvor du har hentet informasjonen fra.

Korrekt bruk av kilder viser at du

  • anerkjenner andre forfatteres arbeider
  • har lest litteratur om temaet
  • setter ditt arbeid inn i en større faglig sammenheng
  • behersker teknikken med å oppgi kilder

Korrekt bruk av kilder medfører også at leseren kan

  • identifisere og gjenfinne de kildene du har brukt
  • identifisere dine egne ideer, tanker og konklusjoner

Ved å sørge for å oppgi kildene du har brukt, kan du også unngå beskyldninger om plagiering.

Når skal du oppgi kilder? #

Det kan være vanskelig å vurdere når du skal oppgi kilder, men som hovedregel kan vi si at du skal oppgi kilde når du:

  • henviser til
  • siterer
  • bruker indirekte sitater (parafraser)

Det er ikke nødvendig å oppgi kilder hvis du skriver noe som er allment kjent og akseptert. Du trenger for eksempel ikke å oppgi kilde hvis du skriver at Norge stemte ”nei til EU” i en folkeavstemning i 1994.

Å referere til kilder #

Å referere er å oppgi hvor du har hentet informasjon fra, dvs. oppgi hvilke kilder du har brukt.
En referanse består av to elementer:

  • referanse i løpende tekst
  • oppføring i referanseliste

Hvordan oppgi kilder? #

To av de mest kjente systemene for hvordan du skal oppgi kilder er Harvard-systemet og Vancouver-systemet. Harvard-systemet er et forfatter-år system, og det har dannet grunnlag for Harvard-stilen og APA-stilen. Vancouver-systemet er et nummersystem.

Referansestiler #

  • APA-stilen er brukt innenfor samfunnsfag og humaniora
  • Chicago-stilen er brukt innenfor samfunnsfag og humaniora
  • Harvard-stilen er brukt innenfor samfunnsfag, teknologi og naturvitenskap
  • Vancouver-stilen er brukt innenfor medisin og naturvitenskap, og til dels innenfor teknologi

Det er ulike tradisjoner for valg av referansestiler i ulike fagmiljøer. Du bør undersøke hva instituttet ditt anbefaler før du begynner å skrive oppgaven. Du må også huske på å være konsekvent gjennom hele oppgaven når du har valgt en referansestil.

Referanser i løpende tekst #

Når du refererer til litteratur i teksten, kan du bruke

  • henvisninger
  • sitater
  • indirekte sitater (parafraser)

Henvisninger #

I vitenskapelige tekster bør du unngå å bruke generelle uttrykk som «noen studier» eller «enkelte forskere». Du må konkretisere hvilke studier og hvilke forskere. Når du vil referere til andre forfatteres arbeid, og ikke bruke sitater eller indirekte sitater (parafraser), skal du bruke henvisninger.

Sitater #

Et sitat er en ordrett gjengivelse av det en annen forfatter har skrevet. Når du bruker sitater, skal du utheve disse slik at det blir enkelt for leseren å se hva som er sitater, og hva som er din egen tekst.

Indirekte sitater (parafraser) #

Et indirekte sitat (en parafrase) er en omformulering av den originale teksten. Det kan ofte være enklere å bruke parafraser i stedet for sitater fordi du da kan tilpasse teksten slik at den passer inn i din egen tekst. En parafrase kan også vise at du har forstått innholdet i den originale teksten.

Referanseliste (Litteraturliste) #

En referanseliste er det samme som en litteraturliste. Det er en liste over alle kilder du har referert til i oppgaven din.

En bibliografi er en egen liste over kilder du har lest, men ikke referert til, og som er relevante for temaet ditt.

Referanseverktøy #

Å bruke referanseverktøy gjør det lettere for deg å ha oversikten over kildene du bruker i studier, forskning og publisering. Referanseverktøy hjelper deg også til å opprette og formatere siteringene og referanselisten i manuskriptene dine.

Et referanseverktøy kan hjelpe deg til å:

  • samle, organisere og gjenfinne referanser i ditt eget referansebibliotek
  • sette inn referanser i teksten og opprette korrekte siteringer og referanseliste i forskjellige referansestiler
  • noen referanseverktøy kan finne og importere fullteksten (pdf-filene) av referansene dine

Ulike referansehåndteringsverktøy #

  • EndNote - er tilgjengelig for studenter og ansatte ved NTNU, og biblioteket tilbyr kurs og veiledning i dette.

I tillegg finnes det åpen programvare for referansehåndtering som du kan laste ned fritt fra nettet:

  • BibLaTeX (BibTeX) er et verktøy du kan bruke sammen med LaTeX. Det er derfor spesielt godt egnet for tekster med mange formler.
  • EndNote basic er en gratis nettbasert versjon av EndNote. Denne versjonen har ikke like mye funksjonalitet som den fullstendige versjonen av EndNote. 
  • Zotero er et gratis program for referansehåndtering. Zotero er ikke like avansert som EndNote, men kan være enklere i bruk. 
  • Mendeley er et verktøy for referansehåndtering og samarbeid. 

Eksport/ import til referanseverktøy #

De fleste av databasene har en såkalt eksportfunksjon som gjør det mulig for deg å hente informasjon fra databasen rett over til ditt referanseverktøy, for eksempel EndNote eller BibTex. De har forskjellige løsninger for dette, men se etter ord som "export" eller "cite" eller lignende.

Tips: Kopier tittelen på artikkelen du vil bruke og lim den inn i Google Scholar. Trykk på importknappen der. Husk å se over dataene. Noen ganger lurer det seg inn feil.

Video som viser import til EndNote:

Video som viser import av referanser til referanseverktøy

Kurs i bruk av referansehåndteringsverktøy #

Oversikt over kommende kurs

Hva er plagiering? #

Plagiering betyr at du utgir andre forfatteres arbeid som ditt eget. Plagiering regnes som fusk og er strengt forbudt. Det blir også betraktet som et brudd på akademisk redelighet. Plagiering kan medføre at du stryker på oppgaven din, og du kan bli utestengt fra universitetet for en kortere eller lengre periode.

Dette innebærer at det ikke er lov å skrive av fra bøker, artikler etc. eller bruke “klipp og lim” fra Internett uten at du oppgir hvor du har hentet informasjonen fra, dvs. refererer til kilden.

Veiledende retningslinjer for behandling av fusk ved NTNU

Eksempler på plagiering #

  • Utgi som din egen oppgave det en annen person har skrevet
  • Bruke en annen person sin tekst eller ideer i din egen tekst uten å oppgi kilde
  • Gjengi en tekst ordrett uten å utheve sitatet, og uten å oppgi kilde
  • Omskrive (parafrasere) en tekst uten å oppgi kilde

Hvordan unngå plagiering #

Du må sørge for å oppgi kildene du har brukt i oppgaven din, for å unngå plagiering. Lær deg hvordan du refererer til kilder.

Du bør holde god oversikt over kildene mens du arbeider med oppgaven din. Noter ned tilstrekkelig informasjon om kildene underveis. Dersom du skal skrive en oppgave med mange referanser, kan du bruke et referansehåndteringsverktøy.

 Plagieringskontroll #

Det er utviklet egne verktøy for plagieringskontroll. NTNU bruker verktøyet Ephorus.

Kilde: Pears, R. og Shields, G. (2016) Cite them right : the essential referencing guide. 10. utg. London: Palgrave.

Opphavsrett #

DelRett er en veiledningstjeneste om opphavsrett og undervisning, utarbeidet i et samarbeid mellom Norgesuniversitetet og Senter for IKT i utdanningen.

Video om DelRett

Kontakt #

6 Vedlegg
12445 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)