Forskningstermin og andre forskningsopphold i utlandet og koronavirus

På denne siden finner du prinsipielle avklaringer og informasjon på hvordan forskningstermin og andre forskningsopphold i utlandet våren 2021 skal vurderes før de kan gjennomføres.  

Temaside om forskningstemin | Sider merket med forskningstermin

English version - Sabbatical abroad and the coronavirus

Tekst basert på vedtak fra rektor av 10.11.2020.

Forskningstermin og andre forskningsopphold i utlandet vårsemesteret 2021   #

Formål #

Våren 2020 stanset NTNU forskningstermin og andre forskningsopphold i utlandet på grunn korona-pandemien. Pandemien antas å ville vedvare i lengre tid fremover, og i hvert fall ut vårsemesteret 2021.

Rektor har besluttet følgende: 

  • Hvert enkelt utenlandsopphold skal vurderes for å avgjøre om reisen er nødvendig.
  • Det skal vurderes om det er forsvarlig å gjennomføre reisen ut fra vedlagte vurderingskriterier og forsikringsdekning.
  • Forskningsoppholdet skal legges til ett sted i utlandet. Ansatte kan få anledning til å endre forskningssted der det er nødvendig for å få gjennomført forskningen.
  • Fakultetene er selv økonomisk ansvarlige for eventuelle ekstrakostnader knyttet til utenlandsopphold som skal gjennomføres.
  • Vedtaket gjelder for alle midlertidige arbeidsopphold i utlandet våren 2021. Dette inkluderer ph.d.-kandidater, post doc. og andre ansatte ved NTNU.

Det er fakultetene som er ansvarlige for sine ansatte i utlandet. Vurderingen om forskningstermin og andre midlertidige arbeidsopphold i utlandet er nødvendig og forsvarlig gjøres av den ansatte og instituttleder, endelig beslutning tas av dekan. 

Det presiseres at selv om man nå åpner for å gjennomføre nødvendige forskningsopphold i utlandet, er ikke dette å anse som en generell oppfordring til å reise ut. Dersom situasjonen med pandemien endres, vil gjeldende retningslinjer kunne revideres i henhold til ny informasjon.

Nødvendig arbeidsreise #

Utenriksdepartementet fraråder alle utenlandsreiser som ikke er strengt nødvendige. Dette globale reiserådet gjelder foreløpig frem til 15. januar 2021. Det er gjort unntak for land og regioner i Norden og EØS/Schengen-området med tilstrekkelig lav smitte (såkalte gule land/ områder).  

Dette betyr også at alle arbeidsreiser som ikke er strengt nødvendige skal unngås. Det er opp til hver enkelt arbeidsgiver å vurdere om en arbeidsreise er strengt nødvendig eller ikke. Kunnskapsdepartementet har uttalt at de anser reiser som studenter gjennomfører til sine utenlandske studieland å være nødvendige reiser på lik linje med nødvendige arbeidsreiser. 

Det som taler for å kategorisere forskningstermin og andre forskningsopphold i utlandet som nødvendig arbeidsreise er at forskning i utlandet er en del av NTNUs kjernevirksomhet, og en sentral del av måten sektoren, herunder NTNU, legger opp sitt ordinære virke. Internasjonalisering er også en viktig del av NTNUs strategi. NTNU har som mål å heve kvaliteten i forskningen og utvikle flere fagmiljøer på høyt internasjonalt nivå. Aktiv deltakelse i et internasjonalt fagfelleskap er en viktig del av et akademisk virke, og Internasjonal mobilitet er én måte å utvikle faglig meritterende samarbeid på.  

Hvor kan man reise? #

Dersom forskningsterminen og andre forskningsopphold i utlandet er å anse som nødvendig arbeidsreise og dekanen tillater vedkommende ansatt å reise ut fra januar 2021. Hvor kan den ansatte reise?   

Det er mange utfordringer knyttet til situasjonen som den er i dag. Den ansatte må følge innreise- og smittevernreglene i landet den reiser til og være i karantene så lenge det kreves lokalt. Før utreise må det undersøkes om vertsinstitusjonen er åpen og at forskningen kan gjennomføres som planlagt. Flere land utenfor Europa utsteder nå ikke visum for lengre tids opphold. Andre utfordringer knyttet til utreise til land utenfor Europa er annen infrastruktur på helsevesenet, og lengre geografisk avstand som kan gjøre hjemreise vanskeligere dersom den ansatte ønsker å returnere til Norge tidligere enn planlagt. En fordel ved reiser i EU/EØS-området er at den ansatte har Europeisk Helsetrygdekort som gir rett til dekning av nødvendig helsehjelp i utlandet.  

UD opplyser at reisende bør være klar over at UDs evne til å yte konsulær bistand kan være begrenset i land hvor det er reiseråd, og i ytterste konsekvens kan de ikke gi konsulær bistand dersom den reisende får problemer. 

Ofte oppholder forskere seg i flere land under forskningsoppholdet. Slike reiser vil medføre økt risiko for smitte. Slik situasjonen er i dag skal den ansatte legge forskningsoppholdet til ett sted i utlandet, og unngå reiser mellom flere land eller pendling.  

Dersom den ansatte ønsker å bytte forskningssted for å få gjennomført planlagt forskning skal dette tas hensyn til, slik at nødvendige forskningsopphold i utlandet kan gjennomføres.  

  • Hvert enkelt utenlandsopphold skal vurderes for å avgjøre om reisen er nødvendig. Det skal vurderes om det er forsvarlig å gjennomføre reisen ut fra vedlagte vurderingskriterier og forsikringsdekning.  Vurderingen om forskningstermin eller utenlandsoppholdet er nødvendig og forsvarlig gjøres av den ansatte og instituttleder, endelig beslutning tas av dekan. 

Økonomisk ansvar   #

 Dersom fakultetene vurderer utenlandsoppholdet som nødvendig arbeidsreise, er de selv økonomisk ansvarlig for eventuelle ekstrakostnader knyttet til utenlandsopphold som skal gjennomføres. Dette kan være kostnader knyttet til akutt avbrudd av utenlandsopphold grunnet koronapandemien.

Vurderingskriterier for utenlandsopphold våren 2021  #

Følgende kriterier skal vurderes dersom ansatte skal gjennomføre utenlandsopphold våren 2021: 

  • Har den ansatte forsikring og trygdedekning under utenlandsoppholdet? Se informasjon og vurderinger om dette under.
  • Kan innreise gjennomføres? Her må det undersøkes om landets grenser er åpne for innreisende. Kan eventuell medfølgende familie reise inn i landet? Flere land utenfor Europa utsteder nå ikke visum for lengre tids opphold.
  • Kan forskningen gjennomføres som planlagt iht. vedtak om forskningstermin? Her må det undersøkes om campus i vertslandet er åpen. Vil den ansatte få tilgang til laboratorier og annet nødvendig utstyr til å gjennomføre forskningen? 
  • Er det et tilgjengelig og godt helsevesen i landet? I tilfelle større utbrudd av koronavirus kan sykehus bli fulle og føre til begrenset tilbud om helsehjelp, slik enkelte land opplevde det i starten av pandemien.
  • Hvordan vurderes hjemreisemuligheter dersom større utbrudd av koronaviruset oppstår, og behovet for rask evakuering blir nødvendig?
  • Vil den ansattes stipend/ finansiering gå tapt dersom oppholdet ikke gjennomføres som planlagt? Gjelder spesielt eksterne midler.  

Trygd/forsikringer ved forskningstermin og forskningsopphold i utlandet  #

Folketrygd #

I god tid før utreise må den ansatte søke om at trygdemedlemskapet i folketrygden opprettholdes under utenlandsoppholdet. 

Ved opphold innen EU/EØS området må den ansatte ha med seg det Europeiske helsetrygdekort og avklare dekning av helseutgifter med HELFO (skjema S1). Dersom dette gjøres før utreise vil den ansatte betale for helsetjenester i vertslandet på samme måte som lokale innbyggere. 

Ikke EU/EØS borgere og de som reiser til land utenfor EU/EØS området må søke om rett til utvidet stønad til helsetjenester i utlandet hos HELFO (0-25% egenandel).  

Private reiseforsikringer #

Det anbefales at den ansatte har privat reiseforsikring i utlandet. Den ansatte må undersøke med sitt forsikringsselskap om han har reiseforsikring som er gyldig under hele oppholdet, og om den dekker koronarelaterte utgifter. 

Situasjonen i dag er slik at fleste reiseforsikringer er ikke gyldige ved reiser til røde land. Hvis de er gyldige så unntar de koronarelaterte utgifter. Noen forsikringsselskap kan tilby forsikring som dekker koronarelaterte utgifter og også ved reiser til røde land. Det er for eksempel ANSA forsikring (for studenter og forskere) og noen internasjonale forsikringsselskap. 

Statens personalhåndbok #

Statens personalhåndbok sier i §4-4 at “Ansatte som er på tjenestereise eller er utstasjonert til et land innenfor EØS-området har rett til helsetjenester på lik linje med landets egne borgere. Det anbefales at arbeidstakere tar med seg det Europeiske helsetrygdkortet, som utstedes av Helfo, til utlandet. 

Ved opphold utenfor EØS-området reguleres retten til dekning av helseutgifter av folketrygdloven. Helfo utbetaler og fatter vedtak om rett til dekning av helseutgifter. Ved opphold utenfor EØS-området dekker den enkelte virksomheten nødvendige utgifter til behandling av sykdom og /eller skade på reise for statens regning, samt legitimerte utgifter til hjemtransport som ikke dekkes av folketrygden eller andre ordninger.”  

Arbeidsgiver har større ansvar til å dekke helseutgifter og hjemreise for ansatte som oppholder seg i et land utenfor EU/EØS området. Ved reiser utenfor EU/EØS området er det i utgangspunktet arbeidsgiver som er ansvarlig for dekning av helseutgifter, også de som ikke dekkes av folketrygden eller andre ordninger.   

  • Kan NTNU som selvassurandør dekke privat forsikring for ansatte som dekker koronarelaterte utgifter? 
    Svar: Selv om NTNU er selvassurandør og ikke har anledning til å kjøpe forsikringer for ansatte er det åpnet for mulighet til å dekke forsikring for ansatte for enkeltreiser i spesielle tilfeller. Se SPH 9.3.13 §13. Hvert enkelt tilfelle må vurderes.  

Statens pensjonskasse #

Yrkesskadeforsikring; Ansatte på forskningstermin har yrkesskadeforsikring også ved arbeid i utlandet. For å få vurdering av skaden må den ha oppstått i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden og den må falle inn under yrkesskadeforsikringslovens definisjon av arbeidsulykke eller yrkessykdom. I noen spesielle tilfeller kan det sies at koronasykdom kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. SPK sier følgende på sin nettside: “Koronasmitte og covid-19 var tidligere ikke omfattet av listen over sykdommer som kunne godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. Nå er sykdom som følge av koronasmitte oppført på listen, også gjeldende for yrkesskadeforsikringsloven fra 1. mars 2020. Regelendringen gjelder primært de som jobber i miljøer med særskilt risiko for smitte. 

Det er et vilkår at arbeidet eller yrkesutøvelsen skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset. For medlemmer i andre yrker enn helsesektoren må det foretas en individuell vurdering i hvert enkelt sakstilfelle. 

På grunn av dokumentasjonskravet er det viktig å melde yrkesskaden så tidlig som mulig og dokumentere alle forhold som kan tenkes å ha betydning for en potensiell smitte.”

0 Vedlegg
4639 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)