Bruke multimedia i undervisningen

Tips til deg som ønsker å utforme et undervisningsopplegg ved hjelp av multimedia. Med multimedia mener vi alt læremateriell som har i seg både tekst, lyd og bilder eller grafikk. Det kan være PowerPoint, video i ulike formater, spill eller quiz. Nederst i wikien finner du også teori om multimedielæring basert på kognitiv vitenskap om læring.

Temaside om læringsstøtte-for undervisere

Eksempel på godt utformede multimediaressurser  #

Instruksjonsvideo som demonstrerer riktig metode for titrering, Institutt for kjemi 

Leseferdigheter og lesestrategier ved Henning Fjørtoft, Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk NTNU  

Forberedelser til multimediaundervisning  #

Du bør vite noe om studentenes kunnskapsnivå før undervisningen starter. Dette gjelder også for undervisning uten multimediale læringsressurser.  

Identifiser målgruppen #

Når vi skal designe multimediale læringsressurser, bør vi tenke på målgruppen; hvilke typer studenter sitter foran deg?  

I UH-sektoren er det ofte vanskelig å vite noe om hver enkelt students kunnskapsnivå i store og sammensatte klasser. Det blir derfor viktig å være bevisst hvilke nivå de er på i utdanningen sin. 

  • Er det første-års, andre-års, tredje-års studenter? 
  • Er det mer erfarne studenter? 
  • Mastergrads- eller phd- studenter? 


Slik Stephen Sorden uttrykker det i A Cognitive Approach to Instructional Design for Multimedia Learning (2005): 

«Research suggests that students with prior knowledge of a subject tend to process the information at a shallower level if the material presented is not challenging, while students with no prior knowledge of the subject do better when cognitive load is kept low» (Grace-Martin, 2001)   

Tips til bruk av multimedia i undervisningen #

Hvordan skal du utforme multimediale læringsressurser som video, spill, quiz, PowerPoint o.l slik at studentene lærer godt?  

Ifølge Richard Mayers kognitive teori om multimedie-læring,  lærer vi  dypere fra ord og bilder sammen, enn vi gjør fra  ord alene: Vi lærer best  hva en KATT er,  om vi ser ordet KATT sammen med bildet eller en tegning av en KATT.  

Mayer har utarbeidet 12 forskningsbaserte prinsipper til hvordan man utformer gode multimediale læringsressurser.  

Del opp stoffet #

  • Presenter fagstoffet på en slik måte at de som skal lære får tid til å se, høre og prosessere informasjonen i deler eller segmenter. 
  • Vi lærer bedre når multimediaundervisningen brytes ned i segmenter fremfor en sammenhengende enhet. La derfor de som skal lære fokusere på én bit om gangen.  

Gi studentene god nok forkunnskap  #

  • Forklar nøkkelord, navn og uttrykk før du bruker det i lærematerialet ditt.  
  • Dette trigger etablert kunnskap i langtidsminnet til studentene.  

Bruk animasjon og fortellerstemme #

  • Bruk av syn og hørsel samtidig gjør det enklere for studentene å ta inn ny informasjon.
  • Ved å støtte opp  det vi ser gjennom det vi  hører, greier vi enklere å skape sammenhenger og bygge nye skjema  i  arbeidshukommelsen vår. 

Ta bort det unødvendige #

  • Vi lærer bedre når overflødige ord, bilder og lyder er utelatt.
  • Møter  vi store mengder  informasjon,  vil vi måtte jobbe hardere for å lære.  

Reduser den kognitive belastningen #

  • Vi lærer bedre fra bare animasjon og fortellerstemme, enn animasjon, fortellerstemme og tekst på skjerm sammen. 
  • Må vi følge med på 3 ting samtidig, vil vi fort kunne miste  viktige elementer. 

Organiser presentasjonen #

  • Vi lærer bedre når ord eller tekst  hjelper oss til å forstå  organiseringen av presentasjonen.
  • Bruk overskrifter som sier noe konkret om det som  vises, og gjør det gjennom det hele. 

Skap sammenheng mellom ord og bilder  #

  • Vi lærer bedre når tilsvarende ord og bilder presenteres nært  heller enn langt fra  hverandre- både  på skjerm  og  papir. 
  • Tekst og grafikk som står tett sammen reduserer den kognitive belastningen.

Skap helhet med ord og bilder  #

  • Vi lærer bedre om tilsvarende ord og bilder blir presentert samtidig heller enn suksessivt. 
  • La sorteringen,  organiseringen og læringen i arbeidshukommelsen skje samtidig.  

Gjør det personlig #

  • Vi lærer bedre når ordene  eller teksten  er i  samtaleform heller enn  i  formell form. 
  • Forskningen til Mayer tyder på at mennesker føler større nærhet til fagstoffet og greier å relatere det til tidligere kunnskap om vi bruker mer personlige uttrykk som «du» og «dere».  

Stemmen betyr noe  #

  • Vi lærer bedre når avsenderen har en form for standardisert «menneske-stemme» enn om vi bruker maskin-stemme eller stemme med utenlandsk aksent. 
  • Den kognitive arbeidsprosessen går letter om vi slipper å bruke kapasitet på å forstå hva som blir sagt (fremmed dialekt eller aksent). 

Læremateriellet er viktigere enn eget bilde  #

  • Vi lærer ikke nødvendigvis bedre fra multimedia-undervisning når talerens bilde er med på skjermen.  
  • Med mindre mennesket på skjermen er essensiell for læringen vår, er det mest  gunstig om læremateriellet heller er i fokus. 

Individuelle forskjeller #

  • Effekten av godt utformede multimediale-læringsressurser er større for de med lite kunnskap enn de med mye kunnskap. 
  • Effekten er også større for de med en  visuell læringsstil.  
  • Etter hvert som vi lærer mer og får på plass egne studieteknikker, blir vi bedre rustet til å lære uansett hvilken form læremateriellet kommer  i.    

Gjennom  disse prinsippene, søker  Richard Mayer å tilrettelegge for at  aktiv  og dypere læring  skal finne sted. Når Mayer snakker om aktiv læring, mener han ikke nødvendigvis fysisk aktivitet, men at det foregår en aktiv, kognitiv prosess inni oss; vi er konsentrert, vi velger ut og sorterer det som er viktig og vi greier å organiserer, sortere og koble på tidligere kunnskap fra langtidsminnet samt skjema fra  arbeidshukommelsen.      

Teoretisk bakgrunn #

Innen kognitiv vitenskap har  Richard Mayer, professor i psykologi ved Universitetet i California,  Santa Barbara,  og Stephen Sorden, Ed.D, skrevet om og  forsket  på multimedie-læring.  

Mayers  forskning  ligger i krysningen mellom  kognitiv vitenskap, undervisningsmetoder og teknologi,  og  er motivert av spørsmålet: «Hvordan hjelpe mennesker til å lære  slik  at de bruker det de har lært til å løse nye problemer de aldri har vært borti før?» Altså det man i kognitiv vitenskap kaller «transfer  of  knowledge», å kunne bruke eksisterende kunnskap sammen med ny kunnskap: 

  • til å løse  problemer  
  • se sammenhenger og  deretter  bygge ny kunnskap  
  • dypere læring  

Mayer bygger sine kognitive multimedieprinsipper på tidligere teorier 

Dual Coding #

I følge Allan Paivios teori om «dual coding» blir visuell og verbal informasjon prosessert forskjellig og gjennom 2 ulike kanaler i hjernen vår. Vi danner her separate representasjoner for den informasjonen vi prosesserer i hver kanal.  

  • Både de visuelle og verbale kodene kan brukes til å hente fram informasjonen (bilde av KATT og ordet KATT).
  • Evnen vår til å kode et stimuli på to ulike måter, øker sjansen for at vi bedre kan husker dette stimuliet. 

For at informasjonen vi henter inn gjennom de 2 kanalene ikke bare skal  bli forbigående  glimt eller bilder, må vi sette i gang de kognitive prosessesene.  Disse prosessene starter først  når arbeidshukommelsen,  før kalt korttidshukommelsen, begynner å: 

  • organiserer og integrerer 
  • sette  informasjon  fra  kanalene  i sammenheng med hverandre   
  • sette ny informasjon i sammenheng med  allerede eksisterende skjema i langtidsminnet  

(Stephen Sorden,  A Cognitive Approach to Instructional Design for Multimedia Learning, s 365)    

Arbeidshukommelsen #

Ifølge  Baddely  og  Hitch´s  første modell, består arbeidshukommelsen  vår av  flere komponenter:  

Central  executive  var  altså   «sjefen»  som styrte systemet og tok seg av problemløsing og fordelte lagrings-oppgaver, slik  at  det selv kunne bruke kapasiteten på mer krevende  informasjons-prosessering. (Stephen Sorden,  A Cognitive Approach to Instructional Design for Multimedia Learning, s 365).     

Baddely  og  Hitch  la  etterhvert  til et t tredje system, som tok over en del av arbeidsoppgavene til  «central  executive»: «Den episodiske bufferen» 

  • fungerer som et midlertidig lager
  • informasjon av både visuell og auditiv art blir her integrert med informasjon fra langtidsminnet  
  • et system med begrensninger  

Kognitiv belastning  #

John Swellers  teori om kognitiv  belastning hevder at det finnes en grense for hvor mye informasjon vi kan prosessere på en gang i arbeidsminnet. (ibid).  

Ifølge Sweller er kunnskapen vår organisert i skjema i langtidshukommelsen. Disse skjemaene kontrollerer hvordan vi behandler ny informasjon i arbeidsminnet. Etter hvert som vi lærer, utvikler vi nye og mer sammensatte skjemaer. Det vi lærer blir til slutt automatisert. Når lærdom blir automatisert, frigir dette kapasitet i arbeidshukommelsen til andre oppgaver. Slik kan vi fortsette å bygge opp stadig ny kunnskap og lage flere og mer komplekse skjema. 

  • Det er viktig å utforme multimedie-læringsressurser  som ikke gir for stor kognitiv belastning, siden dette vil redusere vår kapasitet til å prosessere informasjon. 
  • Vi bør med andre ord vite noe om hva som fungerer best for læring  når vi  bruker  video,  PowerPoint,  spill eller quiz i undervisningen.

 Slik Stephen  Sorden  uttrykker det;     

«(..) the layout should be visually appealing and intuitive, but activities should remain focused on the concepts to be learned, rather than trying too much to entertain.  This is especially true if the entertainment is time consuming to construct and is complicated for the learner to master. Working memory can be overloaded by the entertainment or activity before the learner ever gets to the concept or skill to be learned»  (Sorden, 265)    

Kilder #

Researh-based prinsciples for multimedia learning

Part 1: Cognitive Theories of Multimedia and Instructional Design

Part 2. Cognitive Theories of Multimedia and Instructional Design

Part 3: Cognitive Theories of Multimedia and Instructional Design

Part 4: Cognitive Theories of Multimedia and Instructional Design

How to optimize students' learning? Cognitive Theory of Multimedia Learning

Talking Multimedia Learning with Dr. Richard Mayer

A Cognitive Approach to Instructional Design for Multimedia Learning (Stephen Sorden, 2005)

Multimedia Learning (Richard Mayer, 2009)

 Kontakt #

Har du spørsmål om innholdet på denne siden; kontakt artikkelforfatter Silje Belsvik Taftø

0 Vedlegg
4564 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)