Informasjon for...

Beskrivelse av fordypningstema - IES

Beskrivelser av fordypningstema for MTELSYS- og MSELSYS-studenter ved Institutt for elektroniske systemer.

English version

Temabeskrivelser, høst 2019

TFE01 Laveffekt design

Ansvarlig Faglærer: Snorre Aunet
Læringsmål: Temaet skal gi en bakgrunn og forståelse for hva det er som forbruker effekt i transistorer, kretser og systemer. Det skal gi et grunnlag i hvordan man kan foreta spesifikke design-håndgrep for å minimalisere effektforbruk, både for maskinvaren selv, og for programvaren og operativsystemet som kjører på maskinvaren.
Forkunnskaper:
TFE4151 - Design av Integrerte Kretser
TFE4171 - Design av digitale system 2
Læringsform og aktiviteter: Kollokviebasert læring. 10-12 samlinger der studentene presenterer 1-2 artikler for gruppen. Gjesteforelesninger kan være aktuelt.
Faglig innhold: SoC utfordringer 2010 – 2020, modeller for effektforbruk, statisk vs. dynamisk effektforbruk. Effekthåndtering på transistor-, krets- og systemnivå, SoC (System on Chip) m/effekthåndtering, sensornettverk. Algoritmer for lav effekt.
Kursmateriell: Artikler og bokkapitler som avtales ved semesterstart.

 

TFE02 Hardware/software codesign med innvevde systemer

Ansvarlig Faglærer: Kjetil Svarstad
Læringsmål: Temaet skal gi en innføring i problemstillinger rundt design av innvevde systemer (embedded systems), der det typisk inngår både spesialdesignet maskinvare og programvare som kjører på en mikroprosessor.
Forkunnskaper: Undervisningen forutsetter god bakgrunn innen design av digital elektronikk (f.eks. TFE4171 - Design av digitale system 2) og grunnleggende kjennskap til programmering (f.eks. TDT4102 Prosedyre- og objektorientert programmering). Har du en annen bakgrunn men mener temaet kan være interessant og nyttig, oppfordrer vi deg imidlertid til å ta kontakt med faglærerne for å se om det kan la seg gjøre å ta temaet.
Læringsform og aktiviteter: Kurset organiseres som en kombinasjon av forelesninger, kollokvier (der studentene selv presenterer deler av pensum).
Faglig innhold: Metoder og teknikker brukt i HW/SW Codesign gjennomgås. Detaljert innhold vil kunne tilpasses behovet til studentene som tar temaet. Typiske tema er hw/sw partisjonering, estimering av designkvalitet, valg av kandidater for og design av maskinvareakseleratorer, høynivåoptimalisering, og kompilatorer for innvevde systemer.
Kursmateriell: Samling av artikler og bokkapitler. Oppgis ved semesterstart.

 

TFE07 Analog CMOS 2

Ansvarlig Faglærer: Trond Ytterdal
Læringsmål: Emnet skal gi studentene grundig forståelse av design av analoge og blandede analoge/digitale kretser i CMOS teknologi for analog og diskret-tid signalbehandling og konvertering.
Forkunnskaper: Emne TFE4187 Analog CMOS 1 eller tilsvarende forkunnskaper.
Læringsform og aktiviteter: Forelesninger, regne- og dataøvinger. Obligatorisk semesteroppgave og obligatoriske regneøvinger. Temaet kan bli forelest på engelsk.
Faglig innhold: Teori for analog signalbehandling, implementasjon av analoge og tidsdiskrete filtre. Sampel-og-holdekretser, svitsjet kapasitets-teknikker, dataomformere, avansert transistormodellering. Bruk av EDA-vektøy.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.

 

TFE12 Avanserte metoder i optikk

Ansvarlig Faglærer: Astrid Aksnes
Læringsmål: Temaet skal gi en innføring i noen viktige avanserte metoder i optikk.
Forkunnskaper: Emnene TFE4160 Elektrooptikk og lasere og helst TFE4165 Anvendt fotonikk, eller tilsvarende.
Læringsform og aktiviteter: Førelesninger og studentpresentasjoner.
Faglig innhold: Kvanteelektronikk. Kvanteoptikk. Høyhastighets optikk/spektroskopi. THz optikk/spektroskopi. Ikke-lineær optikk. Det vil bli lagt spesiell vekt på innovative, nye områder innenfor optikk. Innholdet vil til en viss grad tilpasses studentenes faglige interesser.
Kursmateriell: Forelesningsnotater og øvinger på temaets webside

 

TFE13 Fotoniske komponenter

Ansvarlig Faglærer: Astrid Aksnes
Læringsmål: Temaet skal gi en innføring i noen viktige fotoniske komponenter og prinsipper.
Forkunnskaper: Emnene TFE4160 Elektrooptikk og lasere og helst TFE4165 Anvendt fotonikk, eller tilsvarende.
Læringsform og aktiviteter: Forelesninger, studentpresentasjoner, selvstudium og øvinger.
Faglig innhold: Fotoniske krystaller og metamaterialer. Transfermatriser, spredematriser og resiprositet. Fibergittere. Polarisasjon og polarisasjonskomponenter. Koplere og sirkulatorer. Fiberforsterkere og fiberlasere. Det vil bli lagt spesiell vekt på anvendelser innen optisk sensorteknologi og kommunikasjon. Innholdet vil til en viss grad tilpasses studentenes faglige interesser.
Kursmateriell: Litt fra Saleh & Teich, Fundamentals of Photonics. Forelesningsnotater og øvinger på temaets webside.

 

TTT01 Utvalgte emner i audiosignalbehandling

Ansvarlig Faglærer: Peter Svensson
Læringsmål: Å få en grunnleggende forståelse av noen teknikker for å syntetisere 3D-lyd, og mikrofonteknikker for 3D-lyd, herunder binauralt format og Ambisonics.
Forkunnskaper: TTT4170 Audioteknologi eller tilsvarende
Læringsform og aktiviteter: Forelesninger og øvinger
Faglig innhold: Modeller av hørselens funksjon og signalbehandling, retningshørsel, lydgjengivelsesteknikker for 2D- og 3D-lyd med hodetelefoner eller høyttaler. Signalbehandling for mikrofonarrayer, blant annet med Ambisonicsformatet.
Kursmateriell: Forelesningsnotater og artikler

 

TTT03 Akustisk fjernmåling

Ansvarlig Faglærer: Espen Birger Raknes
Læringsmål: Forstå grunnleggende prinsipper for akustisk fjernmåling, inkludert metoder og anvendelser.
Forkunnskaper: TTT4175 Marin akustikk eller tislvarende
Læringsform og aktiviteter: Forelesninger og studentpresentasjoner
Faglig innhold: Artikler på sensing av marine geofysiske egenskaper, undervanns fjernmålingsmetoder, systemer og instrumenteringer tilpasset studentenes spesialiseringer.
Kursmateriell: Vil bli gitt ved semesterstart

 

TTT12 Numerisk akustikk, utvalgte emner

Ansvarlig Faglærer: Peter Svensson
Læringsmål: Temaet skal gi en innsikt i noen metoder for numerisk modellering av lydfelt.
Forkunnskaper: TTT4180 Teknisk akustikk eller tilsvarende.
Læringsform og aktiviteter: Forelesninger, øvinger med egen programmering og bruk av ferdig programvare for forskjellige beregningsmetoder.
Faglig innhold: Beregningsmetoder for nøyaktig løsning av bølgeligningen, som finite differanser og finit-elementmetoden, men også høyfrekvensasymptotiske metoder basert på geometrisk akustikk, som strålegang for lydutbredelse i luft og i vann.
Kursmateriell: Kompendium og artikler.

 

TTT14 Numerisk elektromagnetisme og CAD

Ansvarlig Faglærer: Guennadii A. Kouzaev
Læringsmål: Temaet presenterer forskjellige metoderog teknikker for nummerisk elektromagnetisme og dataassistert design av microbølge integrerte kretser.
Forkunnskaper: Elekromagnetisme, mikrobølgeteknikk, radioteknikk
Læringsform og aktiviteter: 4-6 forelesninger
Faglig innhold: Numeriske metoder brukt i simulering og design av mikrobølge-bølgeledere og -komponenter.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.

 

TTT15 Satellittkommunikasjon

Ansvarlig Faglærer: Vendela Maria Paxal
Læringsmål: Gi en innsikt i de forskjellige aspektene vedrørende satellitter og deres anvendelser.
Forkunnskaper:  
Læringsform og aktiviteter: Temaet vil bli kjørt som kollokvier, og man vil forsøke å legge det til samme dag som forelesningene i Romteknologi I. Oppstart første halvdel av september.Undervisningspråk avhengig av påmelde studenter.
Faglig innhold: Satellitteknologi, baner, oppbygning av satellitter, linkberegninger, oversikt over ulike anvendelsesområder så som kommunikasjon, fjernmåling, meterologi, navigasjon etc.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart

 

TTT16 Taleteknologi, utvalgte emner

Ansvarlig Faglærer: Torbjørn Svendsen
Læringsmål: Kurset vil presentere state-of-the-art samt uløste problemer innen taleteknologi
Forkunnskaper: TTT4185 Taleteknologi
Læringsform og aktiviteter: Forelesninger og øvinger
Faglig innhold: Innholdet vil bestå av en fast del og del som varierer fra år til år. Den faste delen omhandler grunnleggende prinsipper og metoder for statistisk maskinlæring som f.eks. kunstige nevronett, dyp læring og skjulte Markovmodeller (HMM). Den variable delen fokuserer på aktuelle problemstillinger og forskningsaktiviteter internasjonalt og nasjonalt samt temaer som er relevante for studentenes fordyningsprosjekt. Eksempler for den variable delen er nye strukturer og metoder for talegjenkjenning, HMM-basert talesyntese, teknologi for språkopplæring, tale for identitetsbestemmelse, osv.
Kursmateriell: Kursmateriell vil bestå av utdelte artikler, forelesningsnotater og evt. eksempler og demonstrasjoner basert på åpne programvarepakker.

 

TTT17 Miljøakustikk

Ansvarlig Faglærer: Guillaume Dutilleux
Læringsmål: Temaet skal gi kunnskap om virkninger av støy på mennesker, både på arbeidsplassen og i det ytre miljø.
Forkunnskaper:  
Læringsform og aktiviteter: Forelesninger, selvstudium, programmering og praktiske oppgaver.
Faglig innhold: Modulen gir en innføring i grunnlag og metoder for karakterisering av støy og konsekvenser av støybelastning på arbeidsplassen og i det ytre miljø (miljøakustikk). Temaer er: Beregnings- og målemetoder, virkninger av støy på mennesker, sjenanse, hørsel og hørselsskader, kommunikasjon i støy, lydutbredelse, romakustiske forhold, teknisk støydemping. Temaet omfatter både arbeidsrelatert støy og støy fra utendørs støykilder slik som vegtrafikkstøy og flystøy.
Kursmateriell: Forelesningsark

 

TTT18 Aktive mikrobølge integrerte kretser

Ansvarlig Faglærer: Morten Olavsbråten
Læringsmål: Temaet skal gi en overordnet beskrivelse av forskjellige forsterkerarkitekturer og lineariseringsmetoder.
Forkunnskaper: TTT4200 Radioteknikk, introduction
Læringsform og aktiviteter: Kollokviegruppe.
Faglig innhold: Temaet omhandler i hovedtrekk forsterkere. Repetisjon av forsterkertyper (klasse A, B, C, E, F). Resten av temaet er todelt; første hovedtema er forsterkerarkitekturer (Doherty, Envelope Elimination Restoration (EER), Outphasing (Chirex)). Andre del omhandler Lineariseringsteknikker som Feed-Forward og predistortion (digital og analog)
Kursmateriell: Oppgis ved kursstart

 

TTT20 Bioakustikk

Ansvarlig Faglærer: Guillaume Dutilleux
Læringsmål: Emnet handler om både grunnleggende aspekter av akustisk kommunikasjon hos dyr og praktiske konsekvenser/anvendelser.
Forkunnskaper: TTT4180, TTT4175, TTT4170 eller tilsværende grunnleggende kurs i akustikk.
Læringsform og aktiviteter: Forelesninger, studentpresentasjoner, selvstudium og praktiske øvinger.
Faglig innhold: Funksjoner til akustisk kommunikasjon, lydgenerering, lydforplantning, hørsel, ekkolokalisering. Kroniske og akutte påvirkninger av menneskeskapt støy. Skadebegrensningstiltak. Bioakustisk monitorering for biomangfold.
Kursmateriell: Oppgis ved kursstart.

 

TTT23 Biomedisinsk bilde- og signalbehandling og kommunikasjon

Ansvarlig Faglærer: Ilangko Balasingham
Læringsmål: Emnet tar sikte på å gi studenter et grunnlag for å kunne forstå signalbehandlingsalgoritmer, bildebehandlingsteknikker og trådløse kommunikasjonsløsninger som brukes i kliniske anvendelser.
Forkunnskaper: Emne TTT4110 Signalbehandlig og kommunikasjon, TTT4120 Digital signalbehandling, og/eller TTK4105 Reguleringsteknikk eller tilsvarende kunnskaper.
Læringsform og aktiviteter: Undervisningen i temaet kan være forelesninger, seminarer og selvstudium. Miniprosjekter og/eller øvinger kan man påregne.
Faglig innhold: Første delen av kurset handler om grunnleggende teknikker for prosessering av medisinske bilder og signaler. Videre studeres det elektriske aktiviteter i celler, elektrokardiografi, elektroencephalografi, eletromyografi, etc. Prinsippene bak MRI, CT, Røntgen, ultralyd og PET gjennomgås. Andre delen kurset tar sikte på å gi innføring i trådløse sensor nettverk og kroppsnære kommunikasjonsløsninger. Kurset inneholder et lite prosjekt som går ut på å lage en demonstrasjon av noen av teknikkene i temaet.
Kursmateriell: Læreboka er “Biomedical Signal and Image Processing” by Kayvan Najarian & Robert Splinter, Taylor & Francis, 2006 Det vil bli del ut 2-3 artikler på trådløse sensor nettverk.

 

TTT26 Radar

Ansvarlig Faglærer: Egil Eide
Læringsmål: Studentene skal få grunneggende kunnskap om radarsystemer.
Forkunnskaper: Grunnleggende radioteknikk og signalbehandling.
Læringsform og aktiviteter: Kollokviegruppe
Faglig innhold: Introduksjon til radarsystemer. Temaet inneholder grunnleggende kunnskap om radarsystemer og metoder. Ett eller flere av følgende temaer vil bli belyst: Avanserte radarsystemer, inkludert syntetisk aperture radar og invers syntetisk aperture radar, radar for deteksjon av mål med små radartverrsnitt, forskjellige typer bakgrunnsreflekser, klassifisering og identifikasjon av objekter med radar, distribuerte radarsystemer,monostatiske og bistatiske radarsystemer, matematisk modellering av radarsystemer, radarteknologi inkludert senderteknologi, radarantenner, radarmottaker og prosesseringssystemer, signalformater (f.eks. frekvenser, modulasjon, koding), signalbehandling (f.eks. koherente signaler, dopplerfiltrering, mm.) og deteksjonsteori.
Kursmateriell: "Introduction to Radar Systems" av Merrill I. Skolnik (3. utgave, McGraw-Hill 2001, ISBN 0-07-118189-N).

 

0 Vedlegg
14207 Visninger
Gjennomsnitt (0 Stemmer)