På denne siden finner du spørsmål og svar fra allmøtet som ble holdt på zoom for alle ansatte 15. mai 2020.

Alle sider merket med koronavirus

English version - Staff meeting on handling of the coronavirus May 2020

Klikk her for å se opptak av allmøtet i Panopto (Engelsk teksting tilgjengelig etter 3. juni)

Digital undervisning

1. Hva menes med at "forelesninger" skal kjøres digitalt i høstsemesteret? Gjelder det bare forelesninger, eller alle undervisningsformer?

Fagmiljøene gjør nå en vurdering av hvilke typer undervisning som bør gjennomføres med fysisk tilstedeværelse på campus og hvilke som kan gjennomføres digitalt. Vurderingen baseres på type undervisningsaktivitet, studentgruppe (undervisning for førsteårsstudenter gis høy prioritet), antall studenter undervisningen omfatter mm.

Enkelte undervisningsaktiviteter som laboratoriearbeid, gruppearbeid mm vil det være mest hensiktsmessig å ha på campus, mens rene forelesninger i mange tilfeller enklere kan erstattes med digitale løsninger. 

2. Når NTNU gikk ut og sa at det skulle være digitale forelesninger i høst, skapte det en del støy og usikkerhet hos egne studenter og studiesøkere. Vi har eksempler på studenter som sier at de vil velge bort NTNU til fordel for andre læresteder som ikke har annonsert digital undervisning.  Ble konkurransesituasjonen vurdert når denne beslutningen ble tatt?

Konkurransesituasjonen knyttet til studentrekruttering er svært viktig for NTNU, men hensynet til smittevern og ansatte og studenters helse kommer alltid først.   

I en beredskapssituasjon må vi gjøre kontinuerlige vurderinger basert på informasjonen vi sitter med der og da. Rektor har hele tiden hatt som utgangspunkt at det skal legges til rette for fysiske læringsaktiviteter på campus, og de nye reglene for smittevern gir økt mulighet for undervisning med fysisk tilstedeværelse.

Studiekvalitet

3. Som student –og studentassistent– er jeg bekymret for nedgang i NTNUs undervisningskvalitet. Jeg synes selv at undervisningskvaliteten på generell basis er svært lav på NTNU, men nå som det blir mye digitalt står den altså i fare for å synke enda lavere. Det er skremmende. Spørsmålet mitt er derfor ganske greit: Hvem har ansvaret for kvaliteten på undervisningen høsten 2020, og hvordan skal NTNU sikre at undervisningskvaliteten ikke blir så lav at studenter tar friår på grunn av digital undervisning?

Det er flere som sammen deler ansvaret for undervisningskvaliteten ved NTNU. Ansvaret er fordelt på flere nivå, funksjoner og roller, hvor faglærer spiller en særdeles viktig rolle. Som universitet er vi lovpålagt å ha et system for å kontrollere og utvikle kvaliteten i våre studietilbud.  Styret er ansvarlig for at vi har et slikt system og at systemet revideres minst hvert femte år. NTNUs kvalitetssystem beskriver mål for arbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.

Ved NTNU er utdanningskvalitet en av våre fremste prioriteringer, uavhengig av form på undervisningen. Ledelsen på alle nivåer tar dette på største alvor. Vi gjør det vi kan for å sikre best mulig kvalitet i en situasjon med endrede rammevilkår og hvor alle læringsformer og vurderingsformer ble gjort digitale «over natta» som følge av koronapandemien.

Nå vet vi at høstens undervisning vil bestå både av digital undervisning og med fysisk tilstedeværelse på campus. Vi har lært mye i fasen vi har vært gjennom og tar med oss verdifull erfaring i det kontinuerlig arbeidet med å sikre kvalitet i studietilbudene våre. Videre planlegger vi å i enda større grad trekke studentene inn i arbeidet gjennom mer løpende dialog og ved å legge til rette for mer transparente prosesser. Dette vil vi konkretisere ytterligere i tiden fremover.

Eksamen

4. Hva skjer med eksamen i høstsemesteret? Vil det gis en generell mulighet til å justere eksamensformen for å passe bedre til digital undervisning?

Eksamen skal i utgangspunktet gå som planlagt ut fra det som er fastsatt i emnebeskrivelsen for studieåret 20/21. Hvordan eksamensperioden blir fremover, avhenger imidlertid av gjeldende retningslinjer om smittevern fra regjeringen og beslutninger sentralt ved NTNU om bruk av campus høsten 2020. Vi vet foreløpig lite om hvilke restriksjoner som vil gjelde i desember 2020.

Basert på dagens situasjon vurderer vi det slik at en del aktivitet på campus vil være mulig høsten 2020, med smitteverntiltak. Hvis det viser seg i løpet av høsten at det ikke er mulig å holde eksamen med fysisk oppmøte, må eksamen avvikles på annen måte.

Åpen campus

5. For å hindre frafall, hvordan planlegger NTNU å ivareta de nye studentenes behov for sosialisering, det å bli kjent og jobbe i et felleskap i en digital høst?

De nye reglene for smittevern åpner for en kombinasjon av fysisk tilstedeværelse på campus og digitale læringsformer til høsten. Vi har spesiell oppmerksomhet på førsteårsstudentene og deres behov. Fagmiljøene, studentorganisasjoner, linjeforeninger og administrasjon må ha tett kontakt og jobbe sammen for å sikre at førsteårsstudentene får en trygg, smittevernforsvarlig og god start på studietilværelsen ved NTNU. Erfaringene vi nå har fått med hva som fungerer digitalt og ikke tar vi med oss i planleggingen av høsten.

6. Skal studentene reise til studiebyene? Med lite campus-undervisning vil en stor andel studenter ikke være på hybel i Trondheim, men bo på sitt hjemsted for å spare penger.

Ja, vi ønsker at studentene skal komme til Trondheim, Gjøvik og Ålesund til høsten og oppholde seg her. Med nye smittevernregler kan vi gi studentene undervisning med fysisk tilstedeværelse på campus. Vi jobber med å finne praktiske løsninger med de arealene vi har til rådighet, slik at så mange studenter som mulig kan komme på campus så raskt som mulig.

7. Når kan lesesalene igjen tas i bruk, og hvordan skal bruken organiseres?

Lesesalsplasser for bachelorstudenter i Trondheim åpnet 18. mai, i Gjøvik og Ålesund åpnet de 19. mai. For å kunne bruke lesesalsplassene må studenter booke plass via timeplansystemet (TP). Biblioteket har også åpnet arealer som kan brukes til studentarbeidsplasser, mer informasjon om dette på ntnu.no/ub. Biblioteket vil ikke ha mulighet for bestilling av lesesalsplasser gjennom TP, men her vil ansatte være tilstede. Masterstudentenes lesesalsplasser administreres av fakultetene.

Lesesalene er fordelt i og mellom bygg for å unngå for stor belastning på fellesarealer. Smittevernreglene begrenser kapasiteten, det må være minst en meters avstand mellom lesesalsplasser som kan brukes.

8. Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved å dele store studentgrupper i mindre grupper og undervise på kveldstid slik at vi kan kjøre undervisning i flere parallelle grupper? Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved å åpne store auditorium for undervisning for mindre grupper (sitte med en meters avstand osv)? Dette er enkle tiltak som kan bety mye for studiekvaliteten. Er dette tiltak som NTNU vurderer?

I forbindelse med timeplanlegginga for høsten er vi nå i gang med å vurdere tilgjengelige areal og kapasiteten i disse gitt gjeldende smittevernregler. Vi vil også se på personflyten i byggene våre og belastning på fellesarealer, og vi undersøker muligheten for at kjernetid for undervisningsaktiviteter kan forlenges. Vi skal tilrettelegge for mest mulig undervisningsaktiviteter på campus til høsten.

Deling av grupper og rullering er muligheter fakultetene nå vurderer når de nå kartlegger behov og muligheter for høstens undervisningsplaner. 

9. Hvordan vil NTNU legge til rette for studentfrivilligheten høsten 2020?

NTNU er opptatt av studentenes trivsel og anerkjenner den nære sammenhengen mellom frivilligheten og trivsel. Fysisk undervisning vil prioriteres på campus, men NTNU vil bidra til at det også skal være rom for studentfrivilligheten i høst, så langt det lar seg gjøre. De konkrete mulighetene må vi komme tilbake til.

Planlegging av høsten

10. Hvordan skal fakultetene og enhetene involveres i arbeidet med undervisningsplanleggingen til høsten?

Det er nå dialog mellom timeplanleggere og fagmiljøene om hvordan vi kan finne løsninger på innmeldt undervisning med den kapasiteten som vil være tilgjengelig i høst. Vi vil legge til rette for en normal virksomhet så langt det lar seg gjøre.

Fakultetene er bedt om å gi en helhetlig vurdering av sine behov og prioriteringer innen 29. mai.

11. Kan vi planlegge ulike timeplaner for ulike scenarier i høst? Vi har sett at det kan komme raske endringer fra myndighetene i hvilke smittevernstiltak som gjelder.  Har dere vurdert å la faglærere planlegge for flere scenarioer og rulle ut relevant scenario når vi ser hva situasjonen er til høsten?

Høstens timeplan må legges i henhold til de føringene som gjelder i overskuelig fremtid. Timeplanlegging er et stort og komplekst arbeid ved NTNU som smittevernstiltakene i høst gjør enda mer kompleks. For å sikre forutsigbarhet for studenter og faglærere, og hensiktsmessig bruk av ressurser, legges det ikke opp til å forberede mange scenarier.

Internasjonale studenter

12. Hva er de sentrale retningslinjene for mottak av utvekslings-studenter fra utlandet?   

Studentutveksling høsten 2020 er avlyst. Se: https://www.ntnu.no/korona/studentutveksling 

13. Det blir ikke lagt opp til mobilitet studieåret 20–21. Begrensninger gjelder ikke bare å reise inn i Norge, men i tillegg restriksjoner for å reise ut fra annet land. Dette gjelder også PhD stipendiater som planlagt opphold ved NTNU. Med utgangspunkt i dette, kan kravet om obligatorisk residens minst ett år ved NTNU fravikes?  

Formuleringen i ph.d.-forskriften er slik at man kan ha unntak fra residensplikten ved spesielle tilfeller. Korona er et slikt spesielt tilfelle. Det må gjøres en avtale med veileder og programråd slik at ph.d.-kandidaten kan være trygg på at alle krav til utdanningen er oppfylt selv om man ikke er på NTNU like lenge som residensplikten tilsier. 

Når det gjelder forskning og tilrettelegging av tilknyttet av arbeid, må hvert fakultet foreta sine vurderinger og sikre at man følger gjeldende retningslinjer for smittevern. 

Forskning

14. Kan man dra på forskertermin høsten 2020? Og i så fall, hvor?

Se ny informasjon om forskningstermin publisert 28.05.2020 for gruppene: (melding kommer 29.05.2020)

• Ansatte som har fått avbrutt utenlandsopphold og reist hjem på grunn av korona-situasjonen
• Ansatte som har fått innvilget forskningstermin og skal starte på utenlandsoppholdet i løpet av 2020 (de fleste med oppstart/utreise august 2020)
• Ansatte som søker forskningstermin på nåværende søknadsrunde med søknadsfrist 2. mai .

15. Kan man reise på internasjonale, utenlandske faglige konferanser sen-sommer og høst? Blir det samme regelverk som 'tjenestereise utenlands'? 

Retningslinjene for konferansedeltagelse i utlandet følger de samme retningslinjene som for tjenestereiser til utlandet generelt. Vi forholder oss til retningslinjer fra myndighetene. Myndighetene fraråder fremdeles reiser til alle land hvis det ikke er strengt nødvendig. Blir det endringer i myndighetenes anbefalinger, så endrer vi også NTNUs retningslinjer, men dette er det som gjelder inntil videre. Mer detaljerte reisebestemmelser for ansatte kommer trolig i begynnelsen av juni.  

16. Hvorfor kan ikke NTNU gi automatisk forlengelse til alle ph.d.-er?

NTNU ønsker at en ph.d.-kandidat skal få gjennomført utdannelsen sin selv om vi står midt oppe i en pandemi. Det betyr at vi må legge til rette så langt det lar seg gjøre at kandidater får gjennomført utdannelsen sin innen den planlagte tiden. I de tilfellene det lar seg gjøre, vil en endring av prosjektgjennomføring være aktuelt istedenfor en forlengelse. Vi vet at de siste to månedene har vært vanskelige for mange av våre ph.d.-er, og flere vil ha behov for utsettelse for å kunne ferdigstille avhandlingen.

Det er stor forskjell på hvordan den enkelte ph.d.-student har vært rammet av korona. Noen har blitt forsinket i sitt arbeid som en direkte følge av situasjonen, men dette gjelder ikke alle. Mange har kunnet fortsette sitt ph.d.-arbeid og har fulgt samme progresjon som forventet i perioden. Derfor trenger vi individuell behandling når vi skal vurdere hvem som skal få forlengelser. 

Hver enkelt ph.d. skal i samråd med veileder bli enig om det er grunnlag for å søke om utsettelse. Utsettelse kan gis til de som har fått en reell forsinkelse som følge av korona-situasjonen. Det er det enkelte institutt og fakultet som skal behandle søknadene om utsettelse, samtidig som vi bestreber oss på en felles praksis ved NTNU. Dette er bestemt i samråd med DION, NTNUs interesseorganisasjon for stipendiater, postdoktorer og andre midlertidig vitenskapelige ansatte.

17. Vi er mange ved NTNU som er ansatt som forskere på eksterne midler. Stipendiater får mulighet til å søke om forlengelse/utsatt innlevering av sin avhandling som følge av koronasituasjonen. Hva skjer med alle oss andre (post-doc eller forskere)? Får vi også en slik mulighet? 

Vi har stor forståelse for at dette har vært en vanskelig tid for mange post.doc. og forskere og at en rekke ansatte har blitt forsinket i prosjektene sine. NTNU har begrensede ressurser og kan ikke gi forlengelser til alle som har vært påvirket av denne situasjonen.

Vi er i dialog med Forskningsrådet. De er villige til å justere på forventningene til leveranser i forbindelse med forskningsprosjekter. Det er også viktig å ha god dialog med sin overordnede på det instituttet eller forskergruppen man tilhører.

18. Kan man ha publikum fysisk til stede på disputaser nå?

Ja, det er lov til å ha publikum fysisk til stede på disputaser nå. Dette er under forutsetning av NTNUs generelle regler for smittevern og opphold på campus følges. Vi forventer at disputaser vil bli kjørt som en hybrid av digital og fysisk tilstedeværelse i tiden fremover. Opponenter fra utlandet vil være til stede digitalt i overskuelig fremtid. Hensynet til smittevern vil være førende for hvor åpne disputaser vi vil ha mulighet til å arrangere i lang tid fremover.

Hjemmekontor

19. Alle ansatte klarer ikke å innrede en arbeidsplass hjemme som er ergonomisk forsvarlig og risikerer slitasje- og belastningsskader. Hvem har ansvaret for å unngå dette, og hva slags støtte gir NTNU til å innrede hjemmekontorer? 

Når du jobber hjemmefra etter pålegg fra NTNU skal arbeidsgiver legge til rette for at den enkelte ansatte har tilstrekkelige hjelpemidler for å utføre arbeidet tilnærmet likt som i sin ordinære arbeidssituasjon. NTNU bistår i å frakte nødvendig utstyr fra campus og hjem for dem som trenger dette.

Den enkelte ansatte må selv sørge for at man innretter seg på en slik måte at arbeidsplass-utformingen hjemme ikke påfører unødvendig fysisk belastning. Du finner informasjon på Innsida om hvordan du kan legge til rette for mest mulig ergonomisk arbeidsplass på hjemmekontoret.

20. Hvordan vil NTNU sikre at ansatte i høyrisikogruppene ikke utsettes for smitte fra andre ansatte eller studenter når campusene nå åpnes gradvis opp igjen?

NTNU har ansatte og studenters sikkerhet og helse som sin høyeste prioritet. Som det er blitt informert om på Innsida så skal det foretas en risikovurdering i alle enheter før gjenåpningen starter. I denne vurderingen skal lederne også vurdere konsekvensene hvis noen ansatte eller studenter tilhører risikogrupper, eller bor sammen med noen i risikogrupper

Det er laget retningslinjer både for oppmøte og besøk på campus, og for smittevern og smittereduserende tiltak

21. Kan den som vil fortsatt velge hjemmekontor etter at campus er blitt åpnet?

Hvis det ikke er nødvendig for å utføre arbeidsoppgaver trenger man Ikke oppholde seg på campus. Den som ønsker og klarer å jobbe hjemmefra må imidlertid avtale dette med nærmeste leder. Se ellers Retningslinjer for oppmøte og besøk på campus for gjeldende retningslinjer om hjemmekontor og bruk av arbeidsplass på campus.

Smittevern

22. Planlegger NTNU å tilby ansatte og studenter testing av immunitet og om de er korona-positive?  Og vil NTNU anbefale studenter og ansatte å bruke maske når de befinner seg innendørs?

Testing skal bare utføres i regi av helsevesenet. Se informasjon om testing på nettsidene til Trondheim, Gjøvik og Ålesund kommuner. Bruk av ansiktsmasker er ikke anbefalt i Norge, så fremt det ikke er snakk om påbudt verneutstyr.

23. Hvorfor har NTNU strengere regler for opphold på campus enn offisielle anbefalinger?

Vi har ikke vært strengere enn føringene som vi har fått fra myndighetene når det gjelder opphold på campus. NTNU har aldri vært helt nedstengt. Sentrale funksjoner, blant annet i noen av laboratoriene, har vært i drift hele tiden. Fra 27. april fikk noen studenter og ansatte i rekrutteringsstillinger i sluttfasen av studier og prosjekter tillatelse til å være på campus. De nyeste retningslinjene for NTNU, som ble vedtatt i Sentral beredskapsledelse 18.mai, bygger på regjeringens signaler 7.mai om gradvis gjenåpning og et brev vi fikk fra Kunnskapsdepartementet 12.mai.

Samtidig må vi være klar over at det er kommunene som har ansvar for det lokale smittevernet. Det betyr at hvis Trondheim, Gjøvik eller Ålesund vedtar egne og strengere bestemmelser for sine innbyggere så må NTNU rette seg etter disse reglene.  

Førsteamanuensis Arve Hjelseth skrev i en kommentar til en artikkel i Universitetsavisa om allmøtet at NTNU hadde vært strengere enn myndighetene, da han måtte være i karantene etter at han kom hjem fra et besøk i Nord-Italia, selv om den delen av Italia på daværende tidspunkt ikke var rammet av nasjonale karantenebestemmelser.

Det er riktig at NTNU i en periode var litt strengere enn det som var rådene fra myndighetene (det vil si Folkehelseinstituttets oversikt over områder med utbredt spredning), mest på grunn av at situasjonen utviklet seg så fort og det var vanskelig å skille på de italienske regionene. Vi har imidlertid ikke vært strengere enn føringene vi fikk i brev fra Kunnskapsdepartementet i april og mai.

24. Skal de ansattes reisemåter til campus tas med i risikovurderingen som lederne skal gjøre før gjenåpning?

Ja, leder skal vurdere om alle ansatte kan reise til arbeidsstedet på en smittesikker måte. Vi oppfordrer de ansatte som kan om å sykle, gå eller kjøre bil til jobben. Må de ta kollektiv transport anbefaler vi at de gjør dette utenom rushtidene. Dette forutsetter da samtidig at lederne tillater fleksible arbeidstider for de ansatte som må ta buss, tog eller båt.

25. Hvorfor ikke gjennomføre forelesninger med 49 studenter før 15. juni og inntil 199 studenter etter dette, så fremt FHIs råd følges?

Kravet til gruppestørrelser gjelder ikke UH-sektoren, ifølge et brev vi fikk fra Kunnskapsdepartementet 12. Mai. Generelle smitteverntiltak må imidlertid overholdes, blant annet at det minimum skal være 1 meter avstand mellom personer. Det må også gjøres en vurdering av totalbelastning. Med dette menes at alle aktiviteter på campus ved NTNU må vurderes i forhold til den samlede belastningen i lokalene, renhold etc.

26. Vi skal etter planen arrangere en nordisk konferanse (200 deltakere) på Campus Øya (Kunnskapssenteret) i slutten av oktober. Digital konferanse er ikke et alternativ. Skal vi avlyse eller planlegge gjennomføring?

Det er vanskelig å gi et helt klart svar her. Avgjørelsen må tas lokalt, hos fakultet eller institutt. Dere bør uansett gjennomføre en risikovurdering, hvis dere ikke allerede har gjort det. Den største risikoen er antakelig at deltakerne ikke får lov til å komme til Norge, eller at de må sitte i karantene både ved inn- og utreise. Vårt eget utenriksdepartement fraråder fortsatt reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Dette reiserådet gjelder til og med 20. august. Regjeringen har sagt at de skal ta en ny vurdering i juli, men det spørs om dere kan vente så lenge med å sende ut invitasjoner.

Et annet punkt som dere må vurdere i risikovurderingen er om lokalene i Kunnskapssenteret gjør det mulig å ta imot 200 personer med dagens smittevernregler. Trolig kan vi bare bruke to tredjedeler av kapasiteten i våre store auditorier for å overholde smittevernreglene.  Det er grunn til å anta at dette også vil gjelde i oktober. Den samme vurderingen må gjøres for transport til og fra konferansen.

27. Jeg har lab i mitt kurs hvor grupper på 3-4 studenter kjører roboter. Det blir vanskelig å ha avstand på 1 meter mellom studenter i denne situasjonen. Kan dette gjennomføres?

I utgangspunktet ikke, men dersom man er nødt til å utføre slike arbeidsoppgaver må dette risikovurderes særskilt. Bruk av smittevernutstyr må vurderes, blant annet med hensyn på varigheten av oppgavene som krever mindre enn 1 meters avstand.

28. Vi ved institutt for geovitenskap og petroleum har utstrakt bruk av feltarbeid (utenfor campus; med varierende antall). Kan dere på nåværende tidspunkt si noe om vi kan gjennomføre feltarbeid høsten 2020 og hvis ja, hvilke kriterier som ev. gjelder (f.eks. antall)?

Det korte svaret er ja. NTNU har en egen retningslinje for feltarbeid. Gjennomføring må risikovurderes lokalt. Her heter det at antall personer, som deltar på feltarbeid skal reduseres til et absolutt minimum, samtidig som alene-arbeid bør unngås (balanse mellom smitterisiko og sikkerhet). Enheten må sørge for rutiner for hvordan man skal ha kontakt med de som er på feltarbeid. Det er altså ingen bestemt grense for antall deltakere, men alle må kunne overholde de generelle smitteverntiltakene, inklusive minimum 1 meter avstand mellom deltakerne. 

29. Hva skjer hvis det oppstår smittespredning på campus og mange ansatte eller studenter blir syke? Må vi stenge campus igjen da?

I en slik situasjon må NTNU gjøre en ny vurdering av situasjonen. Vi har definert en del tiltak som skal settes I verk ved påvist Covid-19 hos en student eller ansatt, som er beskrevet I retningslinjene for smittevern og smittereduserende tiltak som ble vedtatt av Sentral beredskapsledelse 18.-mai. Blir vi rammet av et stort utbrudd kan vi I I verste fall bli nødt til å gå tilbake til tiltak lik dem som ble iverksatt 12.mars, men dette må i tilfelle skje i samråd med helsemyndighetene.

30. Hvor store grupper kan vi ha i forbindelse med høstens simuleringsøvelser og ferdighetstreninger?

Dette avhenger av muligheten til å holde minimum 1 meter avstand mellom alle som er til stede og totalbelastningen på campus. Med dette menes at alle aktiviteter på campus må ta hensyn til belastningen på organisasjonen, ressursene og de fysiske lokalene, og må risikovurderes 

31. Gjelder fortsatt beslutning om avlysning av fysiske avslutningsseremonier i mai/juni? Under smitteverntiltakene som ble igangsatt i mars og april, ble det bestemt at alle fysiske avslutningsseremonier i mai og juni skulle avlyses. I lys av de oppmykninger som har kommet i den siste tiden, gjelder dette fortsatt?

Det ble lempet noe på restriksjonene her i et vedtak fattet av Sentral beredskapsledelse 18. mai. Arrangement og samlinger som ansees som nødvendig for gjennomføring av NTNUs kjernevirksomhet, eller de administrative eller tekniske støttefunksjonene som er helt nødvendig for å kunne utøve vår kjernevirksomhet, kan gjennomføres såfremt smittevern ivaretas ihht. de til enhver tid gyldige retningslinjer. Sosiale arrangementer er fremdeles avlyst.

32. Nå åpnes jo en del lesesalsplasser fra neste uke. Betyr det at vi også kan ta imot 100 sommerstudenter fysisk på campus fra begynnelsen av juni, forutsatt at smittevernhensyn er ivaretatt?

Dere kan ha fysiske forelesninger på campus, forutsatt at smittevernreglene overholdes. Hvis dere planlegger å ha 100 personer i ett rom forutsetter det i tilfelle at dere har et meget stort rom tilgjengelig, for å overholde 1-metersregelen. Det beste er antagelig at dere deler opp sommerstudentene i mindre grupper. 

Sikkerhet og renhold

35. Vil det bli laget et felles system for å holde oversikt over hvem som er tilstede og/eller bruker samme gang/toalett osv.?

Av personvernhensyn har nok ikke Avdeling for campusservice anledning til å etablere system som kan overvåke hvor mange eller hvem som benytter samme toalett, eller andre arealer. 

36. Jeg vil gjerne vite om det er planer for å bytte ut eller gjøre endringer i ventilasjonsanlegget når campus nå åpner igjen? Hvordan kan vi være sikre på at ikke dråpesmitte skjer via ventilasjonsanlegget? 

Ventilasjonsbransjen og helsemyndighetene tilrår å ventilere bygg som normalt. Dette er basert på erfaringer ved andre pandemilignende situasjoner utløst av virus. Generelt har NTNU ventilasjonsanlegg med godt standard og god ventilasjonsrate, i tillegg har vi høy standard på filtrering av luft både inn og ut av bygg. 

Det er ikke avdekket smitte via ventilasjonsanlegg av den utførelse vi har ved NTNU. Det er derimot bevist at god ventilasjon medfører generelt bedre helse og lavere sykefravær i en normaltilstand. Det er derfor overveiende sannsynlig at ved å opprettholde ventilasjonen reduseres også faren for å bli smittet av korona.

37. Når campus åpner kan vi igjen motta og sende pakker med ulike leverandører. Hvordan kan vi samtidig sikre smittevernet?

Det beste svaret er at vi alle må følge smittevernreglene, slik vi må gjøre ellers også. Hvis en pakke ellet et brev har ligget i posthyllen i sju dager eller mer, så er det uansett ingen risiko for smitte fordi viruset ikke lever så lenge på denne type overflater. 

38. Noen forskere bruker bærbart utstyr i sin forskning. Selv er jeg avhengig av å bruke et VR headset som går på omgang mellom 20 personer. Jeg vil vite hvilke instruksjoner jeg kan få som gjør at deltakerne i prosjektet ikke blir smittet.

Generelt vil vi anbefale å begrense delingen av utstyr så langt det er mulig. I ditt tilfelle virker det imidlertid vanskelig å unngå dette og derfor har vi diskutert saken din med NTNUs bedriftssykepleier.

Hun sier at noe av det viktigste du kan gjøre er å utelate fra studien personer som har symptomer som hoste, sår hals og feber, og som mistenker at de er smittet av korona, eller som oppholder seg i karantene. Se spesielt råd som blir gitt til personer med luftveisinfeksjoner.  Deltakere i studien må informeres på forhånd om at de ikke kan delta hvis de har slike symptomer.

Et VR headset blir nødvendigvis berørt av hender og under bruk er det nær slimhinner i nesen og øynene. Derfor er det viktig å være nøye med håndhygiene. Utstyret bør rengjøres mellom hver bruker. Det vil også hjelpe hvis du kan øke tiden mellom hver bruker.   

Slik rengjør og desinfiserer du delt utstyr:

• Bruk engangskluter (av papir eller mikrofiber) med vann og vanlig rengjøringsmiddel, som fjerner fett og smuss.
• Desinfeksjonsmiddel (70 % etanol) må brukes på overflater som ikke tåler vann eller vanlige rengjøringsmidler. Tørk av synlig smuss på forhånd med en klut eller tørkepapir.
• Unngå å desinfisere med spray fordi det vil føre til at det dannes svevepartikler og at støv og partikler virvles opp.

Husk håndvask etter rengjøringen.

Kommunikasjon

39. Hvordan kan man få tilgang til dokumentasjonen og vurderingene som Sentral beredskapsledelse bygger sine beslutninger på?

De viktigste vedtakene fra SBL blir publisert som meldinger på Innsida. I tillegg har de blitt formidlet via flere nyhetsbrev (e-poster) fra rektor og i sosiale medier. All informasjon til ansatte og studenter samles i tillegg på “korona-portalene” www.ntnu.no/korona og www.ntnu.edu/corona (engelsk versjon).

Referatene fra møtene i SBL er imidlertid unntatt offentlighet jfr. § 14 og § 24, første ledd, i Offentlighetsloven. innsyn i planverk, innsatsplaner og annen dokumentasjon relatert til krisehåndteringen på NTNU, som nødvendigvis ofte diskuteres på møtene i SBL, kan gi utenforstående informasjon som kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger.

40. Har man tenkt på en felles kanal/varsling for utbrudd? Og felles regler/rutiner her?

Det jobbes med å definere en rutine for håndtering av et lokalt smitteutbrudd. Hvordan varslingen skal skje vil nok henge sammen med hvor stort og alvorlig utbruddet er. Berører det bare noen få personer kan det holde å bruke telefon og epost. Er det et større utbrudd med smittefare i en hel enhet, eller på større deler av campus så vil nok det bli varslet via Innsida og på “koronaportalene” - www.ntnu.no/korona og www.ntnu.edu/corona. Innsida er vår primære kanal for intern kommunikasjon både til ansatte og til studenter.

Det er ellers utarbeidet en egne retningslinjer for renhold ved påvist koronasmitte hos personer som har oppholdt seg I våre arealer. Retningslinjene er lages i fellesskap av NV- og MH-fakultetet, HMS-seksjonen, Avdeling for campusservice og tillitsvalgte.

41. Kan det lages en plan for når evt endringer i covid-policy vil bli kunngjort? Nå vet vi ikke om det kan komme nye retningslinjer denne uka, neste, om en måned, eller seinere. Hvis vi hadde visst at covid-retningslinjene ble oppdatert fex 1. juni, 1. juli og 1. august ville det vært lettere å planlegge (for oss som skal starte store kurs med varierte undervisningsformer midt i august). Det er tids/kostnadskrevende å planlegge for begge alternativer, og med sommeren foran oss trenger vi klare tidsrammer for beslutninger.

Vi har stor forståelse for at ansatte trenger forutsigbarhet i planleggingen av høstsemesteret, og vi prøver å legge til rette for det og gi så stor grad av forutsigbarhet som mulig. Samtidig må vi forholde oss til de retningslinjene som kommer fra myndighetene. Reglene kan på kort varsel både bli løsnet på og strammet inn. Derfor er det ikke mulig for NTNU å lage noen slik fast plan.

42. Hvordan skal dere fremover sørge for at studenter blir bedre informert?

Kommende studenter finner informasjon på studieprogramsidene. Faglig kommunikasjon med eksisterende studenter skal foregå i Blackboard og generelle beskjeder (blant annet om koronasaker) og informasjon om administrering av studiene skal ligge på Innsida.

Informasjon om korona-pandemien samles i tillegg på www.ntnu.no/korona og www.ntnu.edu/corona. På Innsida finner du en wiki som beskriver nærmere hvordan du når fram til studenter.   

Det er viktig at enheter og studieprogram m.fl. er konsekvente i sin kanalbruk og ikke begynner å bruke andre kanaler. Tydelighet vil skape trygghet for studentene.

I tillegg til studieprogramsidene har nettsiden «Ny student» på Innsida 7.000 – 8.000 besøk hver eneste dag rundt studiestart. Henvis til denne nettsiden hvis studentene har spørsmål om formalitetene under oppstarten (siden blir tilpasset koronasituasjonen i løpet av juni).

43. Hvordan kan vi sikre best mulig kommunikasjon på flere språk i krisetider? NTNU har informert for lite og for sent på engelsk under koronakrisen. 

Meldinger fra Sentral beredskapsledelse har blitt publisert både på norsk og engelsk, men det har hendt at vi har lagt ut hastebeskjeder på norsk først og engelsk litt senere fordi det har tatt litt tid å oversette teksten. Kommunikasjonsavdelingen forsøker å følge NTNUs språkpolitiske retningslinjer som sier at “NTNU skal formidle sentral informasjon til både interne og eksterne mottakere på både norsk og engelsk.” 

Vi er klar over at NTNU har mange utenlandske ansatte, ph.d.er og studenter som ønsker informasjonen på engelsk. Samtidig er fortsatt norsk arbeidsspråket på universitetet og ifølge språkpolitikken skal fagmiljøene “legge særlig vekt på at studenter og tilsatte skal beherske både norsk og engelsk.”

Diverse

44. Studenter og ansatte kan oppleve mentalt stress under krisen. Hva slags plan har NTNU for å hjelpe disse?  

Vi er veldig klar over at situasjonen er krevende både for ansatte og studenter. Vi oppfordrer ansatte som er sliter om å kontakte Bedriftshelsetjenesten ved behov for bistand. Studenter kan ta kontakt med Studenthelsetjenesten (SiT). Se for øvrig informasjon på www.ntnu.no/korona

45. Kan NTNU opprette et felles «Covid-sekretariat» der både faglærere, admistrativt ansatte og ledere kan få svar på konkrete problemstillinger og som kan fatte avgjørelser i tilfeller der retningslinjene ikke gir klare svar? Dette vil hindre inkonsistens som kan oppstå når praktiske spørsmål skal avgjøres av instituttene.

Interessant forslag, men et sekretariat kan nok ikke fungere som beslutningsmyndighet f.eks for risikovurderinger av arrangement og andre aktiviteter. Styrings- og delegasjonsreglementet sier klart at dette er et linjeansvar, delegert fra sentral beredskapsleder ned til lokale og stedlige beredskapsnivå i forbindelse med beredskapshendelser, og fra rektor ned til den enkelte enhet i linja for daglig drift. Gjennomføring av f.eks. en dagsekskursjon er en aktivitet som hører inn under daglig drift, ikke beredskapshåndtering. Det er derfor leder for ekskursjonen som da har ansvar for vurdering av risikoen.

Vi anser det heller ikke som mulig å utarbeide retningslinjer som dekker alle eventualiteter. Derfor må det nødvendigvis bli slik at mange vurderinger må gjøres av den som skal gjennomføre aktiviteten og som sitter med kunnskap om detaljene.

46. Jeg lurer på om noen har tenkt på campusprosessen på Gløshaugen sett i lys av pandemier? Er det smart å fortette - samle flere folk på et sted, dele kontorer, legge ned parkeringsplasser – konsentrere flere studenter og ansatte på et mindre område? Har ikke de siste to månedene vist at det går an å samarbeide uten at alle må sitte på samme sted?

Selv om perioden med hjemmekontor og undervisning over nettet stort sett har gått bra, så tror vi også den har bevist for de fleste av oss at det har en verdi i seg selv å møtes fysisk. Erfaringene tyder på at mange savner å møte studenter, kolleger, samarbeidspartnere og byens innbyggere på våre campuser.

I alle byggeprosjekter gjennomføres det risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette gjøres regelmessig gjennom planleggings- og reguleringsfasen (som prosjektet for å samle campus er inne i nå) og i forkant av byggestart (tidligst 2024). I slike analyser må man også se på om arealene er tilrettelagt for å takle fremtidige pandemier. Korona-håndteringen har jo for øvrig også lært oss at det går an å drive et universitet med en blanding av digital og fysisk tilstedeværelse. 

47. Kva vil NTNU gjera for å erkjenne og bøte på skadane som studentar, PhD-kandidatar og tilsette har vorte påført av nedstenginga?

Det er ingen tvil om at stengningen av campusene og innføringen av digital undervisning og hjemmekontor har vært krevende for mange. Studenter og ansatte som var utenlands måtte avbryte sine opphold og reise hjem. Forskningsprosjekter har blitt avlyst og næringslivspartnere teller på knappene for å finne ut om de har råd til å fortsette å kjøpe forskning hos oss.  Regnet i kroner er det anslått at krisen kan koste NTNU ca. 100 millioner kroner i år, men det endelige regnestykket er det ennå for tidlig å sette opp.

Samtidig er jo dette en situasjon som har rammet hele det norske samfunnet og store deler av verden for øvrig. Ingen av oss som lever nå har opplevd tilsvarende pandemi. Derfor er det vanskelig å se for seg at vi NTNU-ere skal slippe helt unna skadevirkninger. Vi må nok også regne med å ta vår del av de negative effektene.

Det var ikke lett å stenge NTNU og det er nesten like krevende å gradvis åpne campusene igjen. Denne kronikken i Adressa av Siri Forsmo, Torstein Baade Rø og Björn Gustafsson forteller godt hvilke dilemmaer vi står oppe i under beredskapsarbeidet.

Ansatte på NTNU har tross alt ikke blitt permittert og må derfor sies å være bedre stilt enn mange i privat sektor. Det har også blitt satt i verk en rekke tiltak som skal hjelpe på situasjonen, blant annet på basis av risikoanalyser for å kartlegge problemstillinger og minimere skadeomfanget.

Mye ressurser har blitt brukt for å legge til rette for digital undervisning, stipendiater får mulighet til å søke om forlengelse/utsatt innlevering av sin avhandling og ansatte har fått fleksible arbeidstidsordninger for å kunne jobbe hjemmefra. Har vi gjort nok og vært rause nok? Det vil vi antakelig få svar på i en fremtidig evaluering av det som har skjedd dette helt spesielle året 2020.