Stine Krogh Hagen

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Stian Hårstad

Innledning: Lektorprogrammet i språkfag (MLSPRÅK) er en profesjonsutdanning for lektoryrket og&nbsp;ISLs største enkeltprogram. Programmet drives av ISL , mens ILU tilbyr den profesjonsfaglige delen&nbsp;(pedagogikk og fagdidaktikk, til sammen 60 stp) og er ansvarlig for administrering av praksis, mens disiplinfagene gir 240 stp. Alle disiplinemnene inngår også i andre programmer dvs. «gjenbruk». Programmet er styrt av en forskrift («Rammeplan») med et sammensatt læringsutbytte, og mange av læringsmålene i programmet er knyttet til profesjonsfaget. Som kilder til vurdering av læringsutbyttet er emneevalueringene lettest tilgjengelig.&nbsp;&nbsp;&nbsp;Emneevalueringer: Det overordnete bildet som kan utledes av emneevalueringene er at det foregår mange varierte og gode læringsaktiviteter innenfor programmet, og at studentene jevnt over er godt fornøyd. Det er fortsatt en utfordring å innhente dekkende data om lektorutdanningas studiekvalitet, både fordi en del evalueringsrapporter ikke er tilgjengelige, og fordi nokså få rapporter går inn på det som kan sies å være lektorspesifikke forhold. Hovedinntrykket basert på rapportene fra de ulike studieretningene og profesjonsfagene er likevel at både studentene og de emneansvarlige mener det er samsvar mellom læringsmål og undervisningsaktiviteter i emnene, og at læringsmiljøet oppleves som godt av begge parter.&nbsp;&nbsp;Emnene blir ikke vurdert i lys av lektorprogrammets læringsmål eller i hvilken grad de passer inn i programmet. Dette er en svakhet ved emneevalueringene og gjør at vi ikke får nok informasjon på programnivå. Vi har liten informasjon om hvordan studentene opplever helheten i programmet, sammenhengen mellom emner/aktiviteter, og relevansen for det fremtidige yrket som lektor.&nbsp;&nbsp;Studiebarometeret: Studiebarometeret viser at MLSPRÅK får 3.7 i snitt i helhetlig tilfredshet med programmet, mens det på forrige måling hadde 4.0. Nedgangen til tross, dette er på samme nivå som f.eks. Lektorprogrammet i realfag ved NTNU og Lektorprogrammet ved UiO.&nbsp;&nbsp;Frafall og gjennomstrømning: MLSPRÅK har de siste årene ligget på i underkant av 60 uteksaminerte kandidater pr. år, mens opptaket har ligget på ca 100. Det er altså et betydelig frafall fra programmet.&nbsp;

Styrker:&nbsp;&nbsp; <ul><li>På den ene siden har programmet god søkning, gode studenter og høy etterspørsel etter de ferdige kandidatene. Lektorstudentene utgjør en betydelig gruppe av studentene og de har en svært aktiv og velfungerende linjeforening (Erudio)&nbsp;</li></ul> &nbsp;Utfordringer:&nbsp; <ul><li>&nbsp;Det er fortsatt noen strukturelle utfordringer ved MLSPRÅK, slik at disiplinemner kan komme i en svært uhensiktsmessig rekkefølge. Studentene melder om at 5. semester fortsatt oppleves som et i overkant hektisk semester&nbsp;</li><li>Lektorstudentene opplever seg lite sett og anerkjent som gruppe i undervisningen. Selv om de i mange emner (særlig i engelsk og nordisk utgjør majoriteten av studentene), blir deres fremtidige yrke sjelden nevnt eller henvist til. Dette henger sammen med gjenbruksproblemstikken: ISL har ingen emner som utelukkende er for&nbsp;lektorutdanningen, mens de øvrige primært er knyttet til et bachelor/master-program. De fleste faglærere oppfatter bachelor/master-programmene som de primære, noe som gjør at læringsmål og læringsaktiviteter sjelden blir tilpasset lektorstudentene.&nbsp;</li><li>Kvalitetsrapporten fra ILU viser at det innledende pedagogikkemnet LÆR1000 fungerer svært dårlig for lektorstudentene. Dette emnet er felles for lektor- PPU og GLU-studenter, men har vist seg å være for generelt til at lektorstudentene har opplevd det som meningsfullt.&nbsp;</li><li>Informasjonsflyt både mellom faglig ansatte ved ulike enheter og mellom emneansvarlige og studenter er fortsatt en utfordring. I tillegg er det blant faglærerne i disiplinfagene liten kunnskap om forskriften som styrer programmet, om læringsmålene for programmet, praksisordningene og kunnskap om de ulike studiefagenes plass i skolen. Blant studentene er det liten innsikt i helheten i programmet (dvs. hvilke emner og læringsaktiviteter som ligger hvor i studiet, og hvorfor det er slik). Dette skaper misforståelser og misnøye.&nbsp;&nbsp;</li><li>Covid-19-situasjonen har også gjort det svært krevende å etablere faglig-sosiale møteplasser for lektorstudentene. Masterkveld-konseptet blitt liggende brakk, og det har heller ikke vært rom for å videreføre mentorordningen Tett på.&nbsp;</li></ul> Forslag til forbedringer for neste studieår:&nbsp; <ul><li>Det må ses på nytt på strukturen på MLSPRÅK for å se om en mer hensiktsmessig rekkefølge på emner kan oppnås, eller om det bør lages egne emner for lektorstudentene.&nbsp;</li><li>ILU bør utvikle en variant av LÆR1000 som er mer tilpasset lektorstudentene&nbsp;</li><li>Det bør iverksettes informasjonstiltak for ansatte (som underviser på programmet) og lektorstudenter for å gjøre dem mer kjent mer lektorutdanningen&nbsp;</li><li>FUL har tatt initiativ til å etablere en lektorstreng for å styrke gjennomføring og tilhørighet til programmet, dvs. emner som er særlig tilpasset lektorutdanningen. Dette må følges opp ved ISL&nbsp;</li></ul>

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

NTNU:TIA:REST

Det humanistiske fakultet

Faculty of Humanities

John Brumo

Lektorprogrammet i språkfag (MLSPRÅK) er en profesjonsutdanning for lektoryrket og ISLs største enkeltprogram. Programmet drives av ISL, mens ILU tilbyr den profesjonsfaglige delen (pedagogikk og fagdidaktikk, til sammen 60 stp) og er ansvarlig for administrering av praksis (100 dager), mens disiplinfagene gir 240 stp. Alle disiplinemnene inngår også i andre programmer dvs. «sambruk». Programmet er styrt av en forskrift («Rammeplan») med et sammensatt læringsutbytte, og mange av læringsmålene i programmet er knyttet til profesjonsfaget. Som kilder til vurdering av læringsutbyttet er emneevalueringene lettest tilgjengelig. I tillegg er det brukt tall fra DBH (ferdige kandidater), Studiebarometeret (studenttilfredshet), NOKUTs sluttevaluering av lektorutdanningene (årsaker til frafall) samt tall fra Star Tablau (frafallstall). Dette ligger som vedlegg. Det overordnete bildet fra emneevalueringene er at det foregår mange varierte og gode læringsaktiviteter innenfor programmet, og at studentene jevnt over er godt fornøyd og i stor grad oppnår læringsutbytte for emnene. Undervisernes kunnskap og engasjement trekkes fram som positivt. Det er fortsatt en utfordring å innhente dekkende data om lektorutdanningas studiekvalitet, både fordi noen rapporter ikke er tilgjengelige, og fordi nokså få rapporter går inn på det som kan sies å være lektorspesifikke forhold. Hovedinntrykket basert på rapportene fra de ulike studieretningene og profesjonsfagene er likevel at både studentene og de emneansvarlige mener det er samsvar mellom læringsmål og undervisningsaktiviteter i emnene, og at læringsmiljøet oppleves som godt av begge parter.&nbsp; Emnene blir ikke vurdert i lys av lektorprogrammets læringsmål eller i hvilken grad de passer inn i programmet. Dette er en svakhet ved emneevalueringene og gjør at vi ikke får nok informasjon på programnivå. Vi har liten informasjon om hvordan studentene opplever helheten i programmet, sammenhengen mellom emner/aktiviteter, og relevansen for det fremtidige yrket som lektor.&nbsp; Emner som ligger 5. semester i lektorutdanningen blir i engelsk og fremmedspråk oppfattet som problematiske å undervise på en god måte, på grunn av de mange læringsaktivitetene som lektorstudentene må gjennomføre dette semesteret. Dette gir liten tid til undervisning i disiplinfagene. Problemet er en gjenganger i lektorutdanningen, men løsningene som er valgt på nordisk-emnet Nord2600 bør vurderes også i engelsk og fremmedspråk.&nbsp; Ferdige kandidater fra MLSPRÅK har i perioden 2017-2021 ligget mellom 47 (i 2017) og 63 (i 2021). Det er en svakt økende kandidatproduksjon, men samtidig har også opptaket økt til 105 i 2020 og 2021. Det er vanskelig å få eksakt oversikt over frafall, men det er et betydelig frafall fra programmet (se vedlegg med data fra StarTableu), anslagsvis i overkant av 30%. En viktig årsak til frafall kan trolig leses ut av NOKUT-evalueringen s. 156 hvor årsaken «Jeg følte liten tilknytning til lektorutdanningen» er den mest frekvente årsaken hos våre fremmedspråkstudenter (inkl. engelsk) med 78% og nordisk (50%) (data fra NOKUTs student-survey blant studenter som har sluttet). En medvirkende årsak til at mange studenter slutter på MLSPRÅK kan være at studiet ikke var deres primære studievalg i utgangspunktet. Dette fremgår av oversikten over hvilke andre NTNU-programmer som de tidligere MLSPRÅK-studentene har startet på. Her fremgår det Lektorprogrammet i samfunnsfag (MLSAMF) og Lektorprogrammet i historie (MLHIST) er de to vanligste «overgangsstudiene». Begge programmer har høyere inntakskrav enn MLSPRÅK og en mulig årsak til frafall er at en del studenter egentlig ønsket å komme inn på disse, men så har begynt på MLSPRÅK i stedet, og benytter etterhvert muligheten til å bytte studium.&nbsp;

Styrker:&nbsp; <ul><li>Programmet har gode studenter og det er høy etterspørsel etter de ferdige kandidatene. NTNUs kandidatundersøkelsen fra 2022 viser at 87% er i jobb 6 mnd etter utdanningen og 89% er i relevant stilling.</li><li>Lektorstudentene utgjør en betydelig gruppe av studentene og programmet har en svært aktiv og velfungerende linjeforening (Erudio), slik at læringsmiljøet fremstår som svært godt</li><li>Programmet er en viktig del av ISLs samfunnsoppdrag viser nytten av humanistiske fag</li><li>Matriseorgansieringen gjør at programmet i stor grad er forskningsbasert&nbsp;</li><li>Lektorprogrammet i språkfag gjør det mulig å opprettholde studietilbud i humanistiske fag som ellers ikke ville vært økonomisk bærekraftige&nbsp;</li></ul> Utfordringer:&nbsp; <ul><li>Søkningen til MLSPRÅK har de siste tre årene hatt en nedgang i søkertall, etter en lang periode med vekst. Studiet fyller ikke opp studieplassene i nordisk, fransk og tysk. Det er lite sannsynlig at nedgangen henger sammen med studieprogrammets kvalitet, og må trolig forstås i lys av søkernes inntrykk av læreryrket og den statusen læreryrket har i samfunnet.&nbsp;</li><li>Det er fortsatt flere strukturelle utfordringer ved MLSPRÅK, slik at disiplinemner kan komme i en svært uhensiktsmessig rekkefølge, f.eks. at masteremner kommer for tidlig og at Ex.phil kommer svært sent i studieløpet. Det må ses på nytt på strukturen på MLSPRÅK for å se om en mer hensiktsmessig rekkefølge på emner kan oppnås.&nbsp;</li><li>Studentene melder om at 5. semester fortsatt oppleves som et i overkant hektisk semester&nbsp;</li><li>Eierskapet til lektorprogrammet blant ISL ansatte er utilstrekkelig. Svært få av de ansatte oppfatter seg som lærerutdannere og det er generelt liten forståelse for lektorutdanningen som en profesjonsutdanning. Dette innebærer at lektorstudentene opplever seg lite sett og anerkjent som gruppe i undervisningen. Selv om de i mange emner (særlig i engelsk og nordisk utgjør majoriteten av studentene), blir deres fremtidige yrke sjelden nevnt eller henvist til. Dette henger sammen med sambruksproblemstikken: ISL har nesten ingen emner som utelukkende er for lektorutdanningen, mens de øvrige primært er knyttet til et bachelor/master-program. De fleste faglærere oppfatter bachelor/master-programmene som de primære, noe som gjør at læringsmål og læringsaktiviteter sjelden blir tilpasset lektorstudentene.&nbsp;Det manglende eierskapet gjør også programlederrollen svært utfordrende</li><li>Informasjonsflyt både mellom faglig ansatte ved ulike enheter og mellom emneansvarlige og studenter er fortsatt en utfordring. I tillegg er det blant faglærerne i disiplinfagene liten kunnskap om forskriften som styrer programmet, om læringsmålene for programmet, praksisordningene og kunnskap om de ulike studiefagenes plass i skolen. Blant studentene er det liten innsikt i helheten i programmet (dvs. hvilke emner og læringsaktiviteter som ligger hvor i studiet, og hvorfor det er slik). Dette skaper misforståelser og misnøye.&nbsp;</li><li>Covid-19-situasjonen har i rapporteringsperioden gjort det krevende å etablere faglig-sosiale møteplasser for lektorstudentene.&nbsp;</li></ul> Tiltak: Gjennomførte og planlagte: Iverksettes fra høst 23:​&nbsp; Rekrutteringstiltaket “Lektortokt” (dvs hvor lektorstudenter presenterer lektorstudiet på sin gamles skole) må iverksettes igjen.&nbsp; Periodisk evaluering blir gjennomført våren 2023. Et panel er oppnevnt vil levere sin rapport før sommeren 2023 FUL har tatt initiativ til å etablere en lektorstreng for å styrke gjennomføring og tilhørighet til programmet, dvs. emner som er særlig tilpasset lektorutdanningen. Lektorstrengen​ blir iverksatt høsten 2023, dvs. Lektor-relevante arbeidskrav i basisemner på engelsk, nordisk tysk, fransk og spansk, samt egne gruppetimer for lektorstudenter på nordisk og engelsk.&nbsp; «Lektorlivet»: faglig-sosial samling for førsteårs lektorstudenter er pilotert i 2022 og vil bli videreført i 2023. Samlingene blir ledet av en erfaren lektor fra skolen.&nbsp;Målet er å skape tilknytning til lektoryrket tidlig i studiet og hindre frafall. Lektor II-ordningen på nordisk videreføres og utvides til også å gjelde engelsk og kanskje tysk. Fra 1.1. 2022 har det vært engasjert en «Lektor II» på nordisk (Helene Hersdal, Charlottenlund vgs). Hun har undervist på emner i lektorutdanningen og i EVU-kurs for lærere, samt ledet de faglig-sosiale samlingene som vi har på «Lektorlivet».&nbsp;&nbsp;«Lektordag»: 1. desember 2022 vil det bli arrangert en «lektordag» på Charlottenlund vgs. for alle ansatte ved ISL som regelmessig underviser lektorstudenter (høst 22)​ hvor de ansatte blir mer kjent med skolen og læreryrket, særlig innenfor språkfag.&nbsp;&nbsp;Planlagte tiltak:&nbsp;Revisjon av MLSPRÅK for å oppnå bedre progresjon og sammenheng&nbsp;

Anne Dahl

Tiltak planlagt i forrige evaluering: 1) Rekrutteringstiltaket “Lektortokt” (dvs hvor lektorstudenter presenterer lektorstudiet på sin gamles skole) må iverksettes igjen.&nbsp;Status: Ikke gjennomført. 2) Periodisk evaluering blir gjennomført våren 2023. Et panel er oppnevnt vil levere sin rapport før sommeren 2023. Status: Gjennomført. Rapporten er publisert. 3) FUL har tatt initiativ til å etablere en&nbsp;lektorstreng&nbsp;for å styrke gjennomføring og tilhørighet til programmet, dvs. emner som er særlig tilpasset lektorutdanningen. Lektorstrengen​ blir iverksatt høsten 2023, dvs. Lektor-relevante arbeidskrav i basisemner på engelsk, nordisk tysk, fransk og spansk, samt egne gruppetimer for lektorstudenter på nordisk og engelsk.&nbsp;Status: Lektorstrengen ble innført fra høsten 2023, og vil vurderes og videreutvikles fortløpende. «Lektorlivet»: faglig-sosial samling for førsteårs lektorstudenter er pilotert i 2022 og vil bli videreført i 2023. Samlingene blir ledet av en erfaren lektor fra skolen.&nbsp;Målet er å skape tilknytning til lektoryrket tidlig i studiet og hindre frafall. Status: Gjennomføres. To samlinger gjennomføres høsten 2023. Lektor II-ordningen på nordisk videreføres og utvides til også å gjelde engelsk og kanskje tysk. Fra 1.1. 2022 har det vært engasjert en «Lektor II» på nordisk (Helene Hersdal, Charlottenlund vgs). Hun har undervist på emner i lektorutdanningen og i EVU-kurs for lærere, samt ledet de faglig-sosiale samlingene som vi har på «Lektorlivet».&nbsp;Status: Lektor II-ordningen finnes nå på nordisk og engelsk.&nbsp;«Lektordag»: 1. desember 2022 vil det bli arrangert en «lektordag» på Charlottenlund vgs. for alle ansatte ved ISL som regelmessig underviser lektorstudenter (høst 22)​ hvor de ansatte blir mer kjent med skolen og læreryrket, særlig innenfor språkfag.&nbsp;Status: Gjennomført.

<ul><li>Søkningen til MLSPRÅK har de siste årene hatt en nedgang i søkertall. Studiet fyller ikke opp studieplassene, særlig i tysk og fransk, hvor antallet studieplasser blir redusert fra og med neste år. Nedgangen på programmet er ikke spesielt dramatisk sammenlignet med andre lærerutdanningsprogram nasjonalt, og må derfor sees på som en nasjonal tendens heller enn et resultat av spesifikke utfordringer med programmet.</li><li>Det er fortsatt strukturelle utfordringer ved MLSPRÅK, slik at disiplinemner kan komme i uhensiktsmessig rekkefølge, f.eks. at masteremner kommer for tidlig og at ex.phil kommer svært sent i studieløpet. Dette jobbes det kontinuerlig med i fagmiljøene.&nbsp;</li><li>Studentene melder om at 5. semester fortsatt oppleves som et i overkant hektisk semester. Det er spesielt en utfordring at disiplinfagene har svært liten tilgjengelig undervisningstid, som gjør det nesten umulig å legge disse emnene kollisjonfritt for alle studenter. I timeplanlegginga tas det heller ikke hensyn til at studene må forflytte seg mellom Kalvskinnet og Dragvoll.</li><li>Eierskapet til lektorprogrammet blant ISLs ansatte er uklart. De ansatte oppfatter seg generelt ikke som lærerutdannere, og det er en tendens til at disiplinprogrammene (bachelor/master) sees på som de primære, selv om lektorstudentene i mange emner (særlig i engelsk og nordisk) utgjør majoriteten av studentene. Dermed blir deres fremtidige yrke sjelden nevnt eller henvist til, og læringsaktiviteter er ikke spesielt tilpasset lektorstudentene. Dette henger sammen at stort sett alle emner gjenbrukes i både MLSPRÅK og bachelor-/masterprogram i disiplinfagene. Tiltaket lektorstrengen er ment å gi lektorstudentene et tydeligere profesjonsfokus i de første semestrene av programmet. Videre arbeid med å finne fram til en felles forståelse av og eierskapsfølelse til lektorprogrammet i fagmiljøene vil være en viktig prioritet framover.</li><li>Informasjonsflyt både mellom faglig ansatte ved ulike enheter og mellom emneansvarlige og studenter er fortsatt en utfordring.</li></ul> Programmet gjennomgikk periodisk evaluering våren 2023 som framhevet de samme utfordringene som nevnes over.

Det vises for øvrig til rapporten fra periodisk evaluering levert i juni 2023.

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13 - MLSPRÅK