0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det var ny emneansvarlig og faglærer i TMT4106 vår 23. Dessverre strakk ikke tiden til for å gjøre seg kjent med tidligere plan for tiltak og utvikling av emnet.

Det var ny faglærer i emnet vår 2023, men undervisnings- og læringsaktivitetene ble lagt opp etter «mal» fra tidligere gjennomførte kurs i tilsvarende kjemiemner på grunnutdanningene. «Malen» inkluderer tilgang til tidligere gitte forelesningsnotater og øvinger for kurset, samt solid støtte fra erfarne faglærere i tilsvarende emne, TMT4110, som gikk parallelt vår 2023. Forelesninger ble gitt to ganger i uka, med 2 x 45 min økter på hver dag, i 13 uker. Det ble gitt 13 øvinger, inkludert en frivillig oppstartsøving (øving 0), uten veiledning, for de som ville sette seg litt inn i faget før oppstart av emnet. Øving 1-12 ble veiledet og rettet av læringsassistenter, og hvorav 8 øvinger måtte være godkjent for å få tilgang til å ta eksamen i emnet. Øvingene ble gjennomført i samarbeid med søsteremnet TMT4110, som gjorde at vi kunne samkjøre bruk av læringsassistenter og tidspunkter satt opp til øving (3 totimers øvingstidpunkt i uka) kunne benyttes av studenter både i TMT4106 og TMT4110. Om denne samkjøringen var en fordel for studentene er ikke mulig å si noe om, for studentene har ikke nevnt noe om dette i referanserapporten eller på referansegruppemøtene.   Forelesningene har stort sett bestått av powerpoint og tavleundervisning. Noe innslag av mentimeter, spesielt i starten, for å få tilbakemelding fra studentene om ting de lurer på. Etter-forelesnings-notater ble laget på grunnlag av tilbakemeldinger via mentimeter, evt oppklaringer fra forelesningsnotater eller tavlenotater, og noen innspill til lese- eller videoforslag for videre arbeid i tema gitt i forelesningen. Studentene rapporterte tidlig i semesteret om at de ønsket flere regneeksempler på tavla, at de likte etter-forelesnings-notater, at forelesningsfarten burde økes gitt størrelsen på fagstoffet som var planlagt i emnet. Faglærer var med på å endre forelesningsøkter til å inneholde flere regneeksempler, prøvde så godt som mulig å gi ut relevante etter-forelesnings-notater, men klarte ikke i løpet av denne våren å øke tempoet på gjennomgangen av fagstoffet i kurset. Fra uke 10 og ut semesteret ble forelesninger i søsteremnet TMT4110 tatt opp, og opptakene ble tilgjengeliggjort for studentene i TMT4106, slik at de overlappende tema som ble undervist kunne følges også her. Dette var en veldig god løsning, for på den måten kunne faglærer henvise til fagstoff som ikke ble gjennomgått i detalj på forelesningene. Studentene var fornøyde med tilgjengeligheten til faglærer via epost, og det var en intensjon og et ønske om å ha kort vei fra student til foreleser, og studentene ble oppfordret til å ta kontakt. Til sammen og i løpet av hele semesteret, kom det ca 20-30 eposter direkte fra studenter i emnet, med en opphopning av spørsmål nær eksamen så klart. Foreleser opplevde denne formen for kontakt som nyttig og ikke for arbeidskrevende. Dersom relevant kunne slike spørsmål fra studenter (via mailkontakt) tas opp på neste forelesning eller presiseres i etter-forelesningsnotater. Øvingene i emnet var 12 til sammen, hvorav 8 måtte være godkjente for å kunne gå opp til eksamen. Studentene i referansegruppa melder at øvingene hadde god sammenheng med eksamen og at de derfor opplever dem som relevante og god for innlæring av tematikk. Noen av oppgavene i øvingene er vanskelige og gjør at studentene må bruke mye tid for å bli ferdig, og de rapporterer også at flere av oppgavene har løsningsforslag som læringsassistene ikke forstår logikken bak. Studentene foreslår at øvingene gjennomgås med læringsassistene slik at de forstår oppgavene godt, og at øvingene med fordel kan bestå av flere frivillige oppgaver og redusere litt mengden på det som blir obligatorisk. Begge forslag syns jeg som faglærer høres fornuftige ut mtp innlæringsprosessen og motivasjonen for å gjøre øvingen på egen hånd med veiledning fra læringsassistenter. Eksamen: Studentene var tidlig i semesteret bekymret for at eksamen i emnet skulle være for vanskelig, og de lurte veldig på hvilke typer oppgaver eksamen skulle bestå av. De fleste som kommenterte eksamen og strykprosenten tidligere år mente at årsaken til at så mange stryker i faget var at omfanget var for stort og vanskelighetsgraden for høy. Referansegrupperapporten forteller at eksamen har fungert som en motivator for å arbeide i faget, og at oppgavene på eksamen inneholdt temaene fra øvingsopplegget og boka, som jeg tolker at på denne eksamen så var vanskelighetsgraden overkommelig. Derimot sier studentene at det var for mange oppgaver til eksamen og at man derfor ikke får tid til å tenke og vise hva man har lært. Som faglærer så ønsker jeg ikke at studentene skal oppleve å ikke få nok tid på eksamen, så dersom jeg skulle laget neste eksamen ville jeg redusert antall oppgaver for å gi studentene mer tid til refleksjon og vurdering av svarene de gir på eksamen.

Fra mange studenter får faglærer inntrykk av at motivasjonen til å ta emnet ikke er spesielt stor. Mange skal «bare bestå» fordi det er et obligatorisk fag i studiet de har startet, og at de ikke ser relevansen for å lære seg kjemi for senere fag eller yrke. Referansegrupperapporten nevner at dersom faglærer hadde nevnt tema som senere blir inkludert i emner, så hadde dette kunne hjulpet på motivasjonen. Som faglærer tror jeg også at dette ville vært en stor fordel for studentene, men dette betyr at faglærer tilknyttet emnet må ha kjennskap til de senere fagene som kommer i studiet. En annen motivasjonsfaktor kunne kanskje vært å knytte til seg en gjesteforeleser eller to litt tidlig i semesteret, en person som er ferdig utdannet og kan si noe om hvordan kjemikunnskapen brukes i jobbhverdagen.

NTNU:TIA:REST

Institutt for materialteknologi

Department of Materials Science and Engineering

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen teller 100% på karakteren i faget. Det vil være 12 øvinger, der 75% må være godkjent for å få tilgang til eksamen. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. 

Anbefalte forkunnskaper

Emnet er basert på kjennskap til de viktigste grunnstoffene og kjemiske forbindelsene, samt forståelse av formler og kjemiske likninger og begrep som atom, molekyl, og mol. Forståelse av logaritme- og eksponentialregning forventes.

Faglig innhold

Kjemisk likevekt: pH-styrte likevekter, buffere, fellingsreaksjoner, komplekser, kombinasjon av likevekter.Heterogene likevekter: Gasser, gasslover, gassløselighet, aktiviteter, standardtilstand.Termokjemi: Termodynamikkens lover. Entalpi, entropi, Gibbs fri energi, kriterier for spontanitet, beregning av likevektskonstanter, van't Hoffs likning. Faselikevekter for vann og metaller, jern-karbon fasediagram og stål.Elektrokjemi: Beskrivelse og funksjon av galvaniske celler, Nernst ligning, konsentrasjonsceller, termodynamiske data og likevektskonstanter fra elektrokjemi.Anvendt elektrokjemi: Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse, passivitet og Pourbaix-diagram. Batterier, elektrolyse.Bindingslære: Kovalente bindinger, ionebindinger, metallbindinger. Væsker og faste stoff, krefter mellom molekyler, løselighet.Uorganisk kjemi: De viktigste uorganiske forbindelsene og deres egenskaper og reaksjoner, særlig relatert til materialer, mineraler og miljøproblemstillinger.Organisk kjemi: Hydrokarboner, N- og O-holdige forbindelser. Addisjons- og kondensasjonspolymere. Polymeres struktur og egenskaper. Eksempler på anvendelse av kjemien i teknologisk sammenheng og miljøproblemstillinger.

Kursmateriell

<ul><li>R.H. Petrucci, F.G. Herring, J.D. Madura og C. Bissonnette, "General Chemistry. Principles and Modern Applications", 10 eller 11 utgave., Pearson Canada Inc., Toronto, Canada, 2011 eller 2017 (NTNU-utgave).</li><li>Aylward and Findlay, SI Chemical Data, 7. Ed. Wiley, 2014.</li><li>Notater lagt ut på fagets nettside.</li></ul>

Læringsutbytte

Etter avsluttet kurs skal studenten kunne:<ul><li>Kunne beskrive viktige kjemiske reaksjoner med balanserte kjemiske ligninger og tolke slike ligninger.</li><li>Bruke numeriske verktøy for å løse kjemiske likevekter</li><li>Beskrive viktige grunnstoffer og uorganiske forbindelser, spesielt relatert til sentrale miljøproblemstillinger.</li><li>Forklare kjemisk oppbygning, struktur og egenskaper for ulike termoplaster og herdeplaster.</li><li>Beskrive bindingsforhold i og mellom molekyler og diskutere egenskaper ut fra dette.</li><li>Beregne konsentrasjoner ved hjelp av likevektskonstanter og termodynamiske data, og tolke resultatet.</li><li>Bruke termodynamiske sammenhenger og data til å vurdere likevekter ved ulike konsentrasjoner og temperaturer.</li><li>Beregne og tolke faselikevekter for vann med oppløst gass eller andre forbindelser, for legeringer og for stål.</li><li>Forklare funksjon for og beregne spenninger og strømutbytte i elektrokjemiske celler samt kjenne deres anvendelse.</li><li>Forklare og beregne områder for passivitet og immunitet av metaller, samt luftingscellekorrosjon i jern.</li><li> Se den logiske sammenhengen mellom ulike deler av kjemifaget, spesielt likevektslære, termokjemi og korrosjon.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger (56 timer) og øvinger (24 timer). 120 timer selvstudium. 75% av øvingene kreves godkjent for adgang til eksamen. 

Øvinger

Kjemi

Teknologiske fag

Marin teknikk - masterstudium (5-årig)

Energi og miljø - masterstudium (5-årig)

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (5-årig)

Ingeniørvitenskap og IKT - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23807)/FieldValuesAsText

Emnet viderefører tidligere framgangsmåter og innhold, der fokus er på forelesninger, øvinger og midtsemesterprøver. Det var ingen utviklingstiltak planlagt i faget ved gjennomføringen. Etter dialog med studieprogrammet MTPROD var det avklart at innholdet korresponderte godt med deres forventninger til innhold i faget.

<h3>Undervisnings- og læringsaktiviteter</h3>Emnet er planlagt rundt forelesninger, øvinger, midtsemesterprøver, samt en summativ vurdering til slutt. Det er lagt opp til at studentene skal delta på forelesninger, jobbe med faget gjennom å lese lærbok, utlevert materiale, og deretter vil obligatoriske øvinger bidra til at de får mengdetrening. Gjennomføringen av øvinger har vært gjort i sammarbeid med TMT4110, som har gått parallelt, og har stort overlap i pensum. Dette har gitt større robusthet da flere studieveildere har kunnet bidra. Generelt finner vi øvingene til å være relevante, og har ofte stor deltakelse i begynnelsen av semesteret. Mot slutten, når de fleste har fått nok godkjente faller ofte deltakelsen, noe som er uheldig, da dette er ofte veldig eksamensrelevante øvinger, og det kan i noe grad sees på resultatet at studentene ikke har fått nok mengdetrening på disse delene av pensum. Det har vært liten oppslutning om forelesningene, der det til tider har vært under 10 studenter som har deltatt. Streaming av forelesninger via Panopto har gjort at flere foretrekker dette, og det har redusert deltakelsen kraftig. Første del av faget ble gjennomført som digitale forelesninger, pga. covid-restriksjoner. Dette har nok gitt en uheldig start, og gjort at mange ikke fant seg hjemme i forelesningssalen. Det er ønskelig i senere gjennomføring at fokus legges på forelesninger, og at videoer evt. lages spesielt for utvalgte tema. Det har i tillegg vært gjennomført en egen runde med øvinger med studieassistenter før eksamen, der fokus har vært eksamensøving, og repetisjon. Disse ble brukt av noen studenter, men oppmøtet var ikke helt på topp. <h3>Vurderingsformene</h3>Faget har blitt gjennomført med to midtsemesterprøver, gjennomført i Inspera, og endelig eksamen, også som digital skoleeksamen. Midtsemesterprøver ble vektet 10% hver, og det var ikke noe krav om deltakelse, selv om fravær medførte 0% uttelling. Selv om dette er en måte for studentene å øve på eksamensformen, samt bygge opp under en bedre karakter i faget, så var ikke deltakelsen overveldende, og flere studenter prioriterte ferieturer heller en å delta på disse prøvene. For fremtidig gjennomføring så har disse prøvene blitt tatt ut. Om de evt skal inn i faget igjen, så burde graden de teller på endelig karakter økes, ~20-30% for hver prøve. Dette vil bidra til å øke betydningen, og motivere studentene til å jobbe jevnere i faget. Studentene har i liten grad erfaring med skriftlig skoleeksamen som prøvemåte, selv om dette er ønsket av faglærer. Viktige læringsmål i faget krever at studentene er kjent med tabeller, og har gode kunnskaper om periodesystem, og bruk av kjemiske metoder. Dette er kunnskaper som er lett tilgjengelig via Google, og som kan vanskelig måles utenfor kontrollerte former. Resultatet i faget er dårlig, og studentene har også gitt tilbakemelding om at de finner eksamen vanskelig. Vurdering til faglærer er at nivået på eksamen er tilsvarende tidligere år, men at studentene har mye mindre erfaring med eksamensformen. Selv om det var stort fokus på å forberede på dette, så har dette ikke ført til ønsket utfall. Dette vil måtte være en del av fokus i faget de neste årene, da dette vil være et tilbakevendende problem med de neste kullene med studenter. <h3>Læringsmiljøet</h3>Læringsmiljøet i kullet er regnet som bra, og får gode tilbakemeldinger fra studentene. Dette er dog vanskelig for faglærer å vurdere da deltakelse i forelesninger er lav, og interaksjonen med studentene er lavere enn ønsket. Dette blir igjen etabler ved at kun _en_ student har deltatt som referansegruppe selv etter gjentatte oppfordringer. Ved senere gjennomføringer bør dette økes så en mer representativ del av kullet deltar og kommer med tilbakemeldinger. <h3>Vurdering av faglig innhold og læringsutbytte</h3>Faget er godt etablert, med et relevant pensum for de fleste av studentene i studieprogrammet. Faglitteratur er relevant, basert på en av standard-verkene i grunnleggende kjemiopplæring. Det er ingen grunn til å bytte ut dette verket slik situasjonen er nå. Læringsutbyttebeskrivelsen er oppdatert og regnet som svært relevant for studentgruppen. Faget er et innføringsemne, og det er tilpasset videre progresjon i studiet. For de fleste vil store deler av pensum være svært relevant for videre studeforløp. Læringsaktivitetene er bygget opp rundt grunnleggende forstålese for kjemi, bruk av grunnleggende termodynamikk, samt kjemisk struktur, bruk av kjemiske tabell-verk, og forståelse av kjemisk likevektslære, balansering og bruk av kjemiske reaksjonslikninger, og elektrokjemi.

Kraftig forskyvning av karaktersnittet mot nedre del av karakterskalaen gjør undervisningen i faget vanskelig. Det er nødvendig å ha et fortsatt kraftig fokus på øvinger, eksamener, og at studentgruppen jobber jevnt med pensum gjennom hele semesteret. Særlig senere deler av pensum, faller studentene litt av på.

Mappeevaluering med skriftlig eksamen og to semesterprøver. Avsluttende eksamen teller 80 % og hver semesterprøve teller 10 %. Resultatene for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Resultater fra semesterprøvene vil bli inkludert. Ved gjentak av emnet må både semesterprøver og eksamen gjennomføres på nytt.

Oppfriskningskurs i kjemi anbefales sterkt for den som ikke har 2Kj eller tilsvarende. Emnet er basert på kjennskap til de viktigste grunnstoffene og kjemiske forbindelsene, samt forståelse av formler og kjemiske likninger og begrep som atom, molekyl, og mol. Forståelse av logaritme- og eksponentialregning forventes.

Kjemisk likevekt: pH-styrte likevekter, buffere, fellingsreaksjoner, komplekser, kombinasjon av likevekter. Heterogene likevekter: Gasser, gasslover, gassløselighet, aktiviteter, standardtilstand. Termokjemi: Termodynamikkens lover. Entalpi, entropi, Gibbs fri energi, kriterier for spontanitet, beregning av K, van't Hoff. Faselikevekter for vann og metaller, jern-karbon fasediagram og stål. Elektrokjemi: Beskrivelse og funksjon av galvaniske celler, Nernst ligning, konsentrasjonsceller, termodynamiske data og K fra elektrokjemi. Anvendt elektrokjemi: Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse, passivitet og Pourbaix-diagram. Batterier, elektrolyse. Bindingslære: Kovalente bindinger, ionebindinger, metallbindinger. Væsker og faste stoff, krefter mellom molekyler, løselighet. Uorganisk kjemi: De viktigste uorganiske forbindelsene og deres egenskaper og reaksjoner, særlig relatert til materialer, mineraler og miljøproblemstillinger. Organisk kjemi: Hydrokarboner, N- og O-holdige forbindelser. Addisjons- og kondensasjonspolymere. Polymeres struktur og egenskaper. Eksempler på anvendelse av kjemien i teknologisk sammenheng og miljøproblemstillinger.

1) R.H. Petrucci, F.G. Herring, J.D. Madura og C. Bissonnette, "General Chemistry. Principles and Modern Applications", 10 eller 11 utgave., Pearson Canada Inc., Toronto, Canada, 2011 eller 2017 (NTNU-utgave).2) Aylward and Findlay, SI Chemical Data, 7. Ed. Wiley, 2014, eller eldre/nyere utgave.3) Tilleggslitteratur

Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: - Kunne beskrive viktige kjemiske reaksjoner med balanserte kjemiske ligninger og tolke slike ligninger. - Beskrive viktige grunnstoffer og uorganiske forbindelser, spesielt relatert til sentrale miljøproblemstillinger. - Forklare kjemisk oppbygning, struktur og egenskaper for ulike termoplaster og hedeplaster. - Beskrive bindingsforhold i og mellom molekyler og diskutere egenskaper ut fra dette. - Beregne konsentrasjoner ved hjelp av likevektskonstanter og termodynamiske data, og tolke resultatet. - Bruke termodynamiske sammenhenger og data til å vurdere likevekter ved ulike konsentrasjoner og temperaturer. - Beregne og tolke faselikevekter for vann med oppløst gass eller andre forbindelser, for legeringer og for stål. - Forklare funksjon for og beregne spenninger og strømutbytte i elektrokjemiske celler samt kjenne deres anvendelse. - Forklare og beregne områder for passivitet og immunitet av metaller, samt luftingscellekorrosjon i jern. - Se den logiske sammenhengen mellom ulike deler av kjemifaget, spesielt likevektslære, termokjemi og korrosjon.

Forelesninger (56 timer) og øvinger (24 timer). 120 timer selvstudium. 2/3 av øvingene kreves godkjent for adgang til eksamen. To skriftlige semesterprøver gis, og de teller 10% hver på totalkarakteren. Hvis disse ikke tas får man en score på 0. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18299)/FieldValuesAsText

Emnet hadde to doble forelesninger og (i utgangspunktet) en dobbel øvingstime i uka. Øvingsveiledning ble endret til å være et tilbud to dager i uka (a to timer) utfra tidligere erfaringer og ønsker fra studentene. Tre LAer onsdager og to fredager. Kursinnhold har vært tett knyttet til gitt lærebok, og det har blitt undervist ett gitt tema hver uke eller samme tema over to uker. Planen har i hovedsak vært lik forrige år. Emnene ble delt mellom de to involverte faglærerne. Undervisningsform har vært både digital undervisning samt i auditorium, avhengig av korona-regler. Undervisningen har vært direktesendt med mulighet for å se opptak i ettertid. Undervisningsform har vært lysark (korte stikkord og figurer på ppt) og utfyllende informasjon og eksempler på tavle/digital flate. Studentene opplevde at fysisk undervisning var bedre enn digital, og vi hadde så mye fysisk undervisning som mulig. Det ble avtakende oppmøte utover i semesteret og relativt labert mot slutten. Samtidig rapporteres det om at mange ser på opptak i ettertid. Det bør ses på tiltak for å forsikre et jevnt oppmøte de neste årene. Eksamen ble, på grunn av korona-situasjonen, gjennomført som hjemmeeksamen. Eksamen ble oppfattet som noe lang, men de sier også at de hadde tid til å besvare alle oppgavene. Poengfordelingen ble opplevd å være litt skeivfordelt.  Oppgavesettet vurderes ikke lenger og vanskeligere enn tidligere år, men igjen ble det hjemmeeksamen og litt annen problemstilling enn tradisjonelle skoleeksamener. Vi fikk heller ikke i år mulighet til å kjøre demonstrasjoner (live-forsøk) i år pga nedstengningen av campus. Dette vurderes å tas med neste år. I tillegg fortsetter vi å se på muligheter for enkle lab-oppgaver. Det er ønskelig å ha et intro-kurs, spesielt for de som ikke har hatt kjemi tidligere. Online-kurs for eksempel

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant for emnet. Dette er kommunisert til studentene gjennom faginformasjon, emnets nettside samt tatt inn i undervisningen. Emnets læringsutbytte er i tråd med både tidligere og lignende emner.

Undervisningen tar for seg relevante temaer, og disse jobbes det med gjennom forelesninger og oppgaver, inklusive ukentlige øvingsinnleveringer. Studentene er i stor grad motivert og viser egeninnsats, men vi har fått indikasjoner på at endring til digital undervisning har gitt en lavere motivasjon hos enkelte. Læringsmiljøet oppfatter vi som bra, og det er rom for spørsmål både til oss undervisere og læringsassistentene i øvingstimene.

Læringsutbyttebeskrivelsen tas inn i utforming av eksamensoppgaver, og eksamen utgjør et utvalg av punktene i læringsutbyttebeskrivelsen. I år var det bare obligatoriske semesterprøver med en 100% tellende slutteksamen. Til neste år vil disse bli tellende som en andel av endelig karakter sammen med en slutteksamen. Dog må dette sees i sammenheng med nye retningslinjer for delvurderinger (bortfall av mappe) og dobbel sensur. I tillegg er øvingene (med innlevering og påfølgende retting) tett knyttet opp mot undervisningstema og læringsutbytter.

Oppfriskningskurs i kjemi anbefales sterkt for den som ikke har 2Kj eller tilsvarende. Se http://forkurs.vitenskap.com. Emnet er basert på forventning om kjennskap til de viktigste grunnstoffene og kjemiske forbindelsene, samt en forståelse av formler og kjemiske likninger og begrep som atom, molekyl, og mol. Forståelse av logaritme- og eksponentialregning forventes.

Mappeevaluering med skriftlig eksamen og to semesterprøver. Avsluttende eksamen teller 80 % og hver semesterprøve teller 10 %. Resultatene for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. 
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Resultater fra semesterprøvene vil bli inkludert. Ved gjentak av emnet må både semesterprøver og eksamen gjennomføres på nytt. 

Pensum er ikke koblet til en spesiell lærebok, en liste over anbefalte lærebøker vil bli oppgitt. NTNU-utgaven av "General chemistry" fra Pearson, og tilsvarende tittel Zumdahl eller Atkins and Jones har vært de som har blitt valgt av flest studenter. 
Aylward & Findlay: "SI chemical data" er nødvendig formelsamling for hele kurset og eksamen.
Utfyllende notater vil være tilgjengelig via fagets nettside. 

Etter avsluttet kurs skal studenten kunne:
- Kunne beskrive viktige kjemiske reaksjoner med balanserte kjemiske ligninger og tolke slike ligninger.
- Beskrive viktige grunnstoffer og uorganiske forbindelser, spesielt relatert til sentrale miljøproblemstillinger.
- Forklare kjemisk oppbygning, struktur og egenskaper for ulike termoplaster og hedeplaster.
- Beskrive bindingsforhold i og mellom molekyler og diskutere egenskaper ut fra dette.
- Beregne konsentrasjoner ved hjelp av likevektskonstanter og termodynamiske data, og tolke resultatet.
- Bruke termodynamiske sammenhenger og data til å vurdere likevekter ved ulike konsentrasjoner og temperaturer.
- Beregne og tolke faselikevekter for vann med oppløst gass eller andre forbindelser, for legeringer og for stål.
- Forklare funksjon for og beregne spenninger og strømutbytte i elektrokjemiske celler samt kjenne deres anvendelse.
- Forklare og beregne områder for passivitet og immunitet av metaller, samt luftingscellekorrosjon i jern.
- Se den logiske sammenhengen mellom ulike deler av kjemifaget, spesielt likevektslære, termokjemi og korrosjon.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12741)/FieldValuesAsText

Emnet hadde to doble forelesninger og i utgangspunktet en dobbel øvingstime i uka. Da det opprinnelige øvingstidspunktet ikke passet like godt for alle, samt for å utvide tilbudet til de som hadde behov for det, opprettet vi et ekstra øvingstilbud en annen dag (to timer dagen etter). Det var flere som synes dette var en god løsning og benyttet seg av begge øvingstidspunktene. Kursinnhold har vært tett knyttet til gitt lærebok, og det har blitt undervist ett gitt tema hver uke eller samme tema over to uker. Noe justering er gjort i forhold til tidligere år, bl.a. å gi mer tid til fasediagram og pourbaix-diagram. Emnene ble delt mellom de to involverte faglærerne. Undervisningsform har vært mye tavleundervisning i auditorium med kombinasjon av korte stikkord og figurer på ppt og utfyllende informasjon og eksempler på tavle, og i tillegg har studentene jobbet noe med oppgaver. Halvveis ut i semesteret ble campus stengt som følge av korona-pandemien. Da måtte emnet legges om til full digital undervisning. Forelesningene ble flyttet til Blackboard Collaborate (uten opphold i overgangen) og det ble vist presentasjoner og skrevet notater via dette verktøyet. I tillegg ble det supplert med andre applikasjoner som Kahoot! og Mentimeter. Forelesningene ble tatt opp slik at studentene kunne se disse i etterkant. Øvingene ble også holdt via Blackboard Collaborate, og det ble løst ved at LA’ene tok studentene inn i virtuelle rom for å veilede dem 1:1. Med den digitale undervisningen ble det noe lavere oppmøtetall, og det var rundt 50-60 studenter som fulgte disse «live». I de fysiske forelesningene var oppmøtet gjerne 70-100 studenter. Men det er uvisst hvor mange som heller så på opptakene i ettertid. Forelesningene fungerte bra, både de med fysisk oppmøte og de digitale, selv om de sistnevnte er tunge å gjennomføre da man snakker til en datamaskin med ingen muntlige tilbakemeldinger. Studentene var flinke til å skrive chattemeldinger dersom det var noe uklarheter eller hadde spørsmål til det som ble gjennomgått, men det kunne med fordel vært mer aktivitet. Øvingene ble opplevd som tidvis lange og vanskelige, men vi har vært opptatte av at det skal være nok oppgaver for trening og at vanskelighetsnivået gjenspeiler forventninger på eksamen. Gamle eksamensoppgaver brukes derfor til dels. Vi har merket noen oppgaver som «frivillige» for mengdetrening, samt at løsningens tallsvar ble gitt for oppgaver der det var aktuelt. Det virket som at dette ble godt mottatt. Øvinger via digital plattform ble godt mottatt av enkelte, men det er variasjoner utfra hva man foretrekker og ønsker. Antall studenter som deltok på digitale øvinger gikk vesentlig ned fra de fysiske øvingstimene (&gt; 50%).Eksamen ble, på grunn av korona-situasjonen, gjort om til hjemmeeksamen. Det var uheldig at inspera ikke taklet kombinasjonen av svar på oppgave i tekstboks med levering av innskannet håndtegning i samme oppgave (slik det har vært mulig på ordinær skoleeksamen). Det førte til at vi måtte vurdere innleveringsmåte da oppgavene ble laget. Lenger tilleggstid for opplasting bør vurderes ved evt seinere bruk av hjemmeeksamen om ikke dette problemet løses teknisk. Eksamen ble oppfattet som noe vanskelig. Oppgavesettet vurderes ikke lenger og vanskeligere enn tidligere år, men med en annen avvikling – og dermed sikkert også studentenes inngang til. Vi fikk ikke mulighet til å kjøre demonstrasjoner (live-forsøk) i år pga nedstengningen av campus. Dette vurderes å tas med neste år. I tillegg er det ønskelig å se på muligheter for enkle lab-oppgaver.

Undervisningen tar for seg relevante temaer, og disse jobbes det med gjennom forelesninger og oppgaver, inklusive ukentlige øvingsinnleveringer. Studentene er i stor grad motivert og viser egeninnsats, men vi har fått indikasjoner på at nedstengningen av campus og påfølgende endring i undervisning har gitt en lavere motivasjon for studiet hos enkelte. Læringsmiljøet oppfatter vi som bra, og det er rom for spørsmål både til oss undervisere og læringsassistentene i øvingstimene.

Læringsutbyttebeskrivelsen tas inn i utforming av eksamensoppgaver. Ikke alt kan etterprøves, og eksamen utgjør følgelig et utvalg av punktene i læringsutbyttebeskrivelsen. I år var det bare obligatoriske semesterprøver med en 100% tellende slutteksamen. Til neste år vil disse bli tellende som en andel av endelig karakter sammen med en slutteksamen.I tillegg er øvingene (med innlevering og påfølgende retting) tett knyttet opp mot undervisningstema og læringsutbytter.

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Forelesninger og øvinger. 50% av øvingene kreves godkjent for adgang til eksamen. Tre skriftlige tester må være bestått for adgang til ekamen. Kompletterende forelesninger kan bli gitt av faglærere fra de studieprogram emnet gis for. 

3 skriftlige prøver

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6045)/FieldValuesAsText

Kjemi - TMT4106