0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Tilbakemeldingene fra studentenes representanter året før var ganske positive, så det var ikke noe særlig behov for å endre kurset. Det har imidlertid vært forsøkt å utløse flere diskusjoner med studentene ved å bruke for eksempel, når det er mulig, quiz under forelesningene. The feedback from the students’ representatives in the previous year was quite positive, so there was no special need for changing the course. There has been however the effort to trigger more discussions with the students using for example, when possible, quizzes during the lectures.

Basert på studentenes tilbakemeldinger er læringsmiljøet i kurset godt. Fysiske forelesninger gir mulighet for mer dialog, spesielt når man diskuterer læringsvurderingen. Sistnevnte utløses med quizer knyttet til emnene på kursene og foreslås under de teoretiske forelesningene. Flervalgseksamenen som dekker kursets pensum i samsvar med kursets læringsutbytte ble bestått av alle studenter, noe som indikerer et passende prestasjonsnivå. Based on the students’ feedback, the learning environment of the course is good. Physical lectures allow for more dialogue, especially when discussing the learning assessment. The latter is triggered with quizzes associated to the topics of the courses and proposed during the theoretical lectures. The multiple-choice exam covering the curriculum of the course consistently with the course learning outcomes was passed by all students indicating a suitable achievement level.

Ingen annen kommentar skal legges til. No other comment is to be added.

NTNU:TIA:REST

Department of Marine Technology

Institutt for marin teknikk

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Åtte av de tolv tildelte øvelsene må godtas for opptak til avsluttende eksamen. Eksamensmateriale gis kun på engelsk. Vurderingen er basert på at avsluttende eksamen teller 100 % av karakteren.Utsatt/gjentatt eksamen kan være muntlig. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Kjennskap til matematiske symboler og ha grunnleggende kunnskap om fluidmekanikk, vannbølger og hydrodynamikk.

Link til informasjon om emnet

https://www.ntnu.edu/studies/courses/TMR4217#tab=omEmnet

Faglig innhold

Kurset tar for seg de tre hovedkategoriene av hurtigfartøyer, dvs. skrogstøttede, luftpute støttede og folieunderstøtte fartøy. Skrogstøtte fartøy er delt inn i halvfortrengnings- og høvlingsskip. Alle hydrodynamiske aspekter blir diskutert. Dette betyr motstand, trimming, vask, fremdrift, sjøføring, hydrodynamisk stabilitet og manøvrering. Koblinger til automatisk kontroll og konstruksjonsmekanikk vektlegges. Det er viktig å understreke at metoder / emner som behandles av kurset kan brukes til / er relevante for forskyvningsfartøy, som et spesielt tilfelle av skrogstøttede fartøyer som opererer i det lave Froude-nummerområdet. Kjørespørsmålene er: Hva er motstandskomponentene til forskjellige hurtiggående fartøy? Hva er deres sjøholdende og manøvrerende egenskaper? Hva er de viktigste ustabilitetsmekanismene / -fenomenene som en funksjon av hastighet? Hvilke prediksjonsmetoder er egnet til å forutsi likevektsforholdene, deres rolige vannprestasjoner, deres operasjoner til sjøs? De viktigste trinnene i kurset er følgende. Først gis en generell oversikt over kurset. Deretter blir de forskjellige fartøyskategoriene for høyhastighet undersøkt i detalj. Overflateffekten skip (SES), som arbeider med: statisk likevekt, metasentrisk høyde, motstandskomponenter, kollisjonspute, baugforsegling, hastighetstap i bølger, brostein svingninger. Hydrofoliefartøyene, som arbeider med: statisk likevekt, løfte- og dragkoeffisienter, kavitasjon, fra skrogbårne til foliebårne forhold, motstand, manøvrering, automatisk kontroll, lineær folie-teori, Weissinger tilnærming, tredimensjonal folie teori, fri overflateeffekter, folieinteraksjon, bølgeinduserte bevegelser av hydrofoilskip. Semi-forskyvningsfartøyene, som arbeider med: motstandskomponenter, bølgemotstand og vask, bølgeinduserte bevegelser, ekstra motstand, dynamisk stabilitet, globale bølgelast, manøvrering. Høvlende fartøyer, som arbeider med: jevn likevekt, dynamisk ustabilitet. porpoising. manøvrering.

Kursmateriell

Faltinsen, O.M., 2005, Hydrodynamics of High-Speed Marine Vehicles, Cambridge University Press.

Læringsutbytte

Generelle mål for kurset er:  Å bygge opp kunnskap om forskjellige typer høyhastighetsfartøy, deres typiske bruksområder og deres hydrodynamiske funksjoner.  Å gi nok fysisk innsikt til å tolke teoretiske og eksperimentelle undersøkelser av hydrodynamiske egenskaper anvendt i utforming av høyhastighets marine kjøretøy.  For å ikke kunne utføre enkle analyser og beregninger av hydrodynamiske egenskaper til høyhastighets marine kjøretøy.  Å mestre konseptene og terminologien til høyhastighets marine kjøretøy. Blant læringsutbyttet for studentene, med hensyn til kunnskap og ferdigheter, kan man liste:  Å forstå de viktigste forskjellene mellom alternative fartøyskonsepter med høy hastighet, fordeler og utfordringer med design og drift; Dette er viktig for å velge et spesifikt konsept for målrettede oppdrag.  Å lære den relative viktigheten av fysiske mekanismer i motstanden som en høyhastighets fartøy opplever i rolig vann og å kunne estimere det ved å velge egnede prediksjonsmetoder. For å kunne estimere bidrag til ekstra motstand på grunn av f.eks. samspill med hendelsesbølger, manøvrering.  Å kunne identifisere passende fremdriftssystem for et spesifikt høyhastighets kjøretøy og estimere for propeller og vannstråler det tilførte skyvet og effektiviteten, samt å kunne kontrollere deres operative utfordringer.  For å kunne estimere relevante bølgeinduserte responsvariabler (bevegelser, relative bevegelser, akselerasjoner, etc.) innenfor lineær teori og vurdere operasjonelle begrensningskriterier for et spesifikt høyhastighetsfartøy. Dette inkluderer også estimering av forekomst og funksjoner ved stivbevegelsesresonans og fleksibel modusresonans (springing / pisking).  Å kunne grovt vurdere forekomsten av voldsomme bølgekroppers interaksjonsfenomener, for eksempel vann på dekk og smelling, og kjenne til de fysiske fenomenene og faktorene knyttet til slamming, dens relevans og konsekvenser. For å lære de generelle trekkene ved de viktigste metodene som brukes for å forutsi slamming av belastninger på fartøyer og deres lokale og globale konsekvenser.  For å kunne estimere de hydrodynamiske belastningene under skipsmanøvrering, så vel som belastningen og ytelsen til styreanordningene, inkludert manøvrering i bølger, tilstedeværelse av andre skip eller strukturer.  Å kunne vurdere statisk og dynamisk stabilitet for høyhastighetsbiler og identifisere relevante design- og driftsparametere som regulerer deres stabilitetsegenskaper.  Å kunne undersøke bruken av automatisk kontroll og dens konsekvenser for fartøyets oppførsel.  Å være klar over skaleringsproblemer når du utfører modelltester for å estimere relevante lokale / globale variabler for forskjellige høyhastighetsfartøy.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger: Det er en tre-timers teoretisk og en times øvings forelesning per uke. Studentene anbefales å følge alle forelesningene; Dette vil hjelpe dem i læringsprosessen og vil oppmuntre til et godt læringsmiljø med de andre studentene. På øvingsforelesningene vil de motta hint for den spesifikke øvelsen og bidra til å forbedre sine løsningsstrategiske ferdigheter. En lærerassistent vil hjelpe elevene med øvelsene og vil administrere øvingsforelesningene og aktivitetene. I løpet av kurset vil øvingsforelesninger veksle med de teoretiske forelesningene. Hver uke blir øvelser tildelt studentene med emner som er innenfor kurset og som er relatert til emnet. Fristen er to uker etter hvert oppdrag. Totalt vil det bli tildelt tolv hjemmearbeid om øvelser som er relevante for emnets innhold og omfang. Øvelsene må sendes inn i tide for å bli vurdert til eksamenskravene. Unntak kan gjøres hvis forsinkelser er passende begrunnet. Læringsvurdering: I begynnelsen av kurset gis studentene en liste med eksempler på spørsmål som er nært knyttet til de teoretiske forelesningene. Studentene blir anbefalt å sjekke evnen til å svare på spørsmålene i mellomtiden at de følger kurset og å varsle om de har problemer. De blir også anbefalt å jobbe i grupper for å undersøke spørsmålene fra forskjellige perspektiver og åpne tankene sine ved å bruke de forskjellige studentenes bakgrunn som berikelse for deres læringsaktiviteter. Kommunikasjon: All informasjon om kurset gis gjennom kurset Online Learning Platform. Dette inkluderer eksamener fra tidligere år, emnene på kurset er delt opp i teoretiske og øvingsforelesninger, notater og lysbilder fra teoretiske forelesninger, eksempelspørsmål, oppgitte øvelser. Studentene kan også laste opp hjemmearbeidene sine på samme plattform og informeres om spesifikke endringer / saker gjennom bulletiner.

Øvinger

Hydrodynamikk for hurtiggående fartøy

Marin hydrodynamikk

Marin teknikk - masterstudium (5-årig)

Marine Technology (Master's Programme)

Marin teknikk - masterstudium (2-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23789)/FieldValuesAsText

There was not an explicit development plan for the course as it appears already well structured, also considering the students’ feedback.

Based on the students’ feedback, the learning environment of the course is good. Physical lectures allow for more dialogue, especially when discussing the learning assessment. The latter is triggered with quizzes associated to the topics of the courses and proposed during the theoretical lectures. In addition, the students must have approved 8 out of 12 exercises to be allowed to take the exam; these exercises are complementary to the theoretical lectures. Lately the students found some exercises difficult; this should be considered as a possible warning about building process of their basic tools and skills along the years.As last note, this year it was a clear lower attendance to the lectures with respect to the previous years, especially when the lectures were digital. It was also noted a slightly better performance at the exam in the part of the course that was taught physically while averagely a similar performance was recorded in the previous year.

A list of sample questions covering the whole curriculum of the course is made available at the beginning of the course to the students. These questions have the aim to help the students assessing their learning and to trigger discussion among them.

Åtte av de tolv tildelte øvelsene må aksepteres for opptak til avsluttende eksamen. Undersøkelsesmateriell vil kun bli gitt på engelsk.Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter.Vurderingen er basert på:Oppgave (25% av karakteren) + Avsluttende skriftlig eksamen (75% av karakteren).Utsatt / gjentatt eksamen kan være muntlig. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Kurset tar for seg de tre hovedkategoriene av hurtigfartøyer, dvs. skrogstøttede, luftpute støttede og folieunderstøtte fartøy. Skrogstøtte fartøy er delt inn i halvfortrengnings- og høvlingsskip. Alle hydrodynamiske aspekter blir diskutert. Dette betyr motstand, trimming, vask, fremdrift, sjøføring, hydrodynamisk stabilitet og manøvrering. Koblinger til automatisk kontroll og konstruksjonsmekanikk vektlegges. Det er viktig å understreke at metoder / emner som behandles av kurset kan brukes til / er relevante for forskyvningsfartøy, som et spesielt tilfelle av skrogstøttede fartøyer som opererer i det lave Froude-nummerområdet. Kjørespørsmålene er: Hva er motstandskomponentene til forskjellige hurtiggående fartøy? Hva er deres sjøholdende og manøvrerende egenskaper? Hva er de viktigste ustabilitetsmekanismene / -fenomenene som en funksjon av hastighet? Hvilke prediksjonsmetoder er egnet til å forutsi likevektsforholdene, deres rolige vannprestasjoner, deres operasjoner til sjøs?    De viktigste trinnene i kurset er følgende. Først gis en generell oversikt over kurset. Deretter blir de forskjellige fartøyskategoriene for høyhastighet undersøkt i detalj. Overflateffekten skip (SES), som arbeider med: statisk likevekt, metasentrisk høyde, motstandskomponenter, kollisjonspute, baugforsegling, hastighetstap i bølger, brostein svingninger. Hydrofoliefartøyene, som arbeider med: statisk likevekt, løfte- og dragkoeffisienter, kavitasjon, fra skrogbårne til foliebårne forhold, motstand, manøvrering, automatisk kontroll, lineær folie-teori, Weissinger tilnærming, tredimensjonal folie teori, fri overflateeffekter, folieinteraksjon, bølgeinduserte bevegelser av hydrofoilskip. Semi-forskyvningsfartøyene, som arbeider med: motstandskomponenter, bølgemotstand og vask, bølgeinduserte bevegelser, ekstra motstand, dynamisk stabilitet, globale bølgelast, manøvrering. Høvlende fartøyer, som arbeider med: jevn likevekt, dynamisk ustabilitet. porpoising. manøvrering.

Forelesninger: Det er en tre-timers teoretisk og en times øvings forelesning per uke. Studentene anbefales å følge alle forelesningene; Dette vil hjelpe dem i læringsprosessen og vil oppmuntre til et godt læringsmiljø med de andre studentene. På øvingsforelesningene vil de motta hint for den spesifikke øvelsen og bidra til å forbedre sine løsningsstrategiske ferdigheter. En lærerassistent vil hjelpe elevene med øvelsene og vil administrere øvingsforelesningene og aktivitetene. oppdrag: I løpet av kurset vil øvingsforelesninger veksle med de teoretiske forelesningene. Hver uke blir øvelser tildelt studentene med emner som er innenfor kurset og som er relatert til emnet. Fristen er to uker etter hvert oppdrag. Totalt vil det bli tildelt tolv hjemmearbeid om øvelser som er relevante for emnets innhold og omfang. Øvelsene må sendes inn i tide for å bli vurdert til eksamenskravene. Unntak kan gjøres hvis forsinkelser er passende begrunnet. Læringsvurdering: I begynnelsen av kurset gis studentene en liste med eksempler på spørsmål som er nært knyttet til de teoretiske forelesningene. Studentene blir anbefalt å sjekke evnen til å svare på spørsmålene i mellomtiden at de følger kurset og å varsle om de har problemer. De blir også anbefalt å jobbe i grupper for å undersøke spørsmålene fra forskjellige perspektiver og åpne tankene sine ved å bruke de forskjellige studentenes bakgrunn som berikelse for deres læringsaktiviteter. Kommunikasjon: All informasjon om kurset gis gjennom kurset Online Learning Platform. Dette inkluderer eksamener fra tidligere år, emnene på kurset er delt opp i teoretiske og øvingsforelesninger, notater og lysbilder fra teoretiske forelesninger, eksempelspørsmål, oppgitte øvelser. Studentene kan også laste opp hjemmearbeidene sine på samme plattform og informeres om spesifikke endringer / saker gjennom bulletiner.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18282)/FieldValuesAsText

Kurset tar for seg de tre hovedkategoriene av høyhastighetsfartøyer, dvs. skrogstøttede, luftpute-støttede og foliestøttede fartøy. Skrogstøttede fartøyer er delt inn i halvforskyvnings- og planingsfartøy. Alle hydrodynamiske aspekter er diskutert. Dette betyr motstand, trim, vask, fremdrift, seakeeping, hydrodynamisk stabilitet og manøvrering. Koblinger til automatisk kontroll og konstruksjonsmekanikk er vektlagt. Det er viktig å understreke at metoder / emner behandlet av kurset kan brukes på / er relevante for fortrengningsfartøy, som et spesielt tilfelle av skrogstøttede fartøy som opererer i det lave Froude-tallområdet. I år ble de teoretiske forelesningene og øvelsesveiledningen gjennomført digitalt; studentene vurderer bedre å ha fysiske forelesninger, men med tanke på den nåværende situasjonen har tilbakemeldingene på kurset vært veldig positive. Vi hadde tre timers forelesninger, og dette ble funnet litt slitsomt, om mulig er to pluss en times forelesninger foretrukket for det neste året. Vi hadde en lærerassistent, som før, og dette er en passende strategi for dette kurset.

Studentene anså læringsutbyttet som relevant og i samsvar med kursinnholdet. Læringsutbyttet kommuniseres gjennom kursets webside, kurset Blackboard og i løpet av den første forelesningen når du forklarer oversikten over kurset. Læringsutbyttene stemmer overens med de tidligere årene.

Læringsaktivitetene er basert på 12 øvelser, som involverer matematiske avledninger, beregninger og praktiske hensyn. I tillegg, som en del av læringsvurderingen, har studentene blitt invitert til å svare på flervalgsspørsmål for forelesningstid for å sjekke læringsnivået i løpet av kurset.I år hadde vi digitale foredrag, og vi ga videoopptakene som hjelpemateriale. På grunn av de digitale forelesningene var det ikke lett å ha samme type interaksjon som i fysiske forelesninger; når det var mulig, ble det imidlertid sikret læringsvurdering, for eksempel ved bruk av flervalgsspørsmål, og også spørsmål om kvaliteten på forelesningene. Basert på tilbakemeldingene fra studentrepresentantene, satte studentene pris på kurset og var ganske motivert.

Det er god samsvar mellom praktiske øvelser og teoretiske forelesninger, og begge følger læringsutbyttet av kurset. Eksamen er satt som muntlig hjemmeeksamen som dekker kursplanen og derfor de nødvendige aspektene for å oppnå læringsutbyttet.I år, på grunn av COVID-utgaven, har vi arrangert eksamen som digital muntlig eksamen. Eksamensformatet ble utformet slik at de vurderte studentene på de aktuelle delene av kurset og i samsvar med læringsutbyttet. Planen for neste år er også å ha en prosjektaktivitet for å presse studentene til å ha en mer kontinuerlig læringsinnsats i løpet av kurset. Denne delen vil bidra til 25% av karakteren. De resterende 75% kommer fra den avsluttende eksamenen som er planlagt som flervalgs skriftlig eksamen.

Åtte av de tolv tildelte øvelsene må være godkjent for å få tilgang til avsluttende eksamen. Eksamensoppgaver gis kun på engelsk. Eksamen bestemmer 100% av karakteren for kurset. Utsatt / gjentatt eksamen kan være muntlig.

Kurset tar for seg de tre hovedkategoriene av hurtigfartøyer, dvs. skrogstøttede, luftpute støttede og folieunderstøtte fartøy. Skrogstøtte fartøy er delt inn i halvfortrengnings- og høvlingsskip. Alle hydrodynamiske aspekter blir diskutert. Dette betyr motstand, trimming, vask, fremdrift, sjøføring, hydrodynamisk stabilitet og manøvrering. Koblinger til automatisk kontroll og konstruksjonsmekanikk vektlegges. Det er viktig å understreke at metoder / emner som behandles av kurset kan brukes til / er relevante for forskyvningsfartøy, som et spesielt tilfelle av skrogstøttede fartøyer som opererer i det lave Froude-nummerområdet.

Kjørespørsmålene er: Hva er motstandskomponentene til forskjellige hurtiggående fartøy? Hva er deres sjøholdende og manøvrerende egenskaper? Hva er de viktigste ustabilitetsmekanismene / -fenomenene som en funksjon av hastighet? Hvilke prediksjonsmetoder er egnet til å forutsi likevektsforholdene, deres rolige vannprestasjoner, deres operasjoner til sjøs?
  
De viktigste trinnene i kurset er følgende. Først gis en generell oversikt over kurset. Deretter blir de forskjellige fartøyskategoriene for høyhastighet undersøkt i detalj. Overflateffekten skip (SES), som arbeider med: statisk likevekt, metasentrisk høyde, motstandskomponenter, kollisjonspute, baugforsegling, hastighetstap i bølger, brostein svingninger. Hydrofoliefartøyene, som arbeider med: statisk likevekt, løfte- og dragkoeffisienter, kavitasjon, fra skrogbårne til foliebårne forhold, motstand, manøvrering, automatisk kontroll, lineær folie-teori, Weissinger tilnærming, tredimensjonal folie teori, fri overflateeffekter, folieinteraksjon, bølgeinduserte bevegelser av hydrofoilskip. Semi-forskyvningsfartøyene, som arbeider med: motstandskomponenter, bølgemotstand og vask, bølgeinduserte bevegelser, ekstra motstand, dynamisk stabilitet, globale bølgelast, manøvrering. Høvlende fartøyer, som arbeider med: jevn likevekt, dynamisk ustabilitet. porpoising. manøvrering.

Forelesninger: Det er en tre-timers teoretisk og en times øvings forelesning per uke. Studentene anbefales å følge alle forelesningene; Dette vil hjelpe dem i læringsprosessen og vil oppmuntre til et godt læringsmiljø med de andre studentene. På øvingsforelesningene vil de motta hint for den spesifikke øvelsen og bidra til å forbedre sine løsningsstrategiske ferdigheter. En lærerassistent vil hjelpe elevene med øvelsene og vil administrere øvingsforelesningene og aktivitetene.

oppdrag:
I løpet av kurset vil øvingsforelesninger veksle med de teoretiske forelesningene. Hver uke blir øvelser tildelt studentene med emner som er innenfor kurset og som er relatert til emnet. Fristen er to uker etter hvert oppdrag. Totalt vil det bli tildelt tolv hjemmearbeid om øvelser som er relevante for emnets innhold og omfang. Øvelsene må sendes inn i tide for å bli vurdert til eksamenskravene. Unntak kan gjøres hvis forsinkelser er passende begrunnet.

Læringsvurdering: I begynnelsen av kurset gis studentene en liste med eksempler på spørsmål som er nært knyttet til de teoretiske forelesningene. Studentene blir anbefalt å sjekke evnen til å svare på spørsmålene i mellomtiden at de følger kurset og å varsle om de har problemer. De blir også anbefalt å jobbe i grupper for å undersøke spørsmålene fra forskjellige perspektiver og åpne tankene sine ved å bruke de forskjellige studentenes bakgrunn som berikelse for deres læringsaktiviteter.

Kommunikasjon: All informasjon om kurset gis gjennom kurset Online Learning Platform. Dette inkluderer eksamener fra tidligere år, emnene på kurset er delt opp i teoretiske og øvingsforelesninger, notater og lysbilder fra teoretiske forelesninger, eksempelspørsmål, oppgitte øvelser. Studentene kan også laste opp hjemmearbeidene sine på samme plattform og informeres om spesifikke endringer / saker gjennom bulletiner.

Generelle mål for kurset er:
 Å bygge opp kunnskap om forskjellige typer høyhastighetsfartøy, deres typiske bruksområder og deres hydrodynamiske funksjoner.
 Å gi nok fysisk innsikt til å tolke teoretiske og eksperimentelle undersøkelser av hydrodynamiske egenskaper anvendt i utforming av høyhastighets marine kjøretøy.
 For å ikke kunne utføre enkle analyser og beregninger av hydrodynamiske egenskaper til høyhastighets marine kjøretøy.
 Å mestre konseptene og terminologien til høyhastighets marine kjøretøy.

Blant læringsutbyttet for studentene, med hensyn til kunnskap og ferdigheter, kan man liste:
 Å forstå de viktigste forskjellene mellom alternative fartøyskonsepter med høy hastighet, fordeler og utfordringer med design og drift; Dette er viktig for å velge et spesifikt konsept for målrettede oppdrag.
 Å lære den relative viktigheten av fysiske mekanismer i motstanden som en høyhastighets fartøy opplever i rolig vann og å kunne estimere det ved å velge egnede prediksjonsmetoder. For å kunne estimere bidrag til ekstra motstand på grunn av f.eks. samspill med hendelsesbølger, manøvrering.
 Å kunne identifisere passende fremdriftssystem for et spesifikt høyhastighets kjøretøy og estimere for propeller og vannstråler det tilførte skyvet og effektiviteten, samt å kunne kontrollere deres operative utfordringer.
 For å kunne estimere relevante bølgeinduserte responsvariabler (bevegelser, relative bevegelser, akselerasjoner, etc.) innenfor lineær teori og vurdere operasjonelle begrensningskriterier for et spesifikt høyhastighetsfartøy. Dette inkluderer også estimering av forekomst og funksjoner ved stivbevegelsesresonans og fleksibel modusresonans (springing / pisking).
 Å kunne grovt vurdere forekomsten av voldsomme bølgekroppers interaksjonsfenomener, for eksempel vann på dekk og smelling, og kjenne til de fysiske fenomenene og faktorene knyttet til slamming, dens relevans og konsekvenser. For å lære de generelle trekkene ved de viktigste metodene som brukes for å forutsi slamming av belastninger på fartøyer og deres lokale og globale konsekvenser.

 For å kunne estimere de hydrodynamiske belastningene under skipsmanøvrering, så vel som belastningen og ytelsen til styreanordningene, inkludert manøvrering i bølger, tilstedeværelse av andre skip eller strukturer.
 Å kunne vurdere statisk og dynamisk stabilitet for høyhastighetsbiler og identifisere relevante design- og driftsparametere som regulerer deres stabilitetsegenskaper.
 Å kunne undersøke bruken av automatisk kontroll og dens konsekvenser for fartøyets oppførsel.
 Å være klar over skaleringsproblemer når du utfører modelltester for å estimere relevante lokale / globale variabler for forskjellige høyhastighetsfartøy.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12724)/FieldValuesAsText

Hydrodynamikk for hurtiggående fartøy - TMR4217