0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette er andre året at jeg har emneansvar for TMMT4007, men første året jeg også har ansvar for «risikostyring», som er 60 % av emnet. Dette er et fagfelt jeg ikke kjenner i noe særlig grad og undervisningen har nok vært preget av dette. Det har i stor grad vært presentasjonsform med power point, der mye av informasjonen står direkte på lysarkene. Mye av fokus har gått til å forberede forelesninger, og jeg har ikke kjent meg "ovenpå" nok til å utarbeide caser eller andre studentaktive læringsformer.Emnet tilbys i hovedsak til førsteårs masterstudenter på FTMAMAT og er også åpent for internasjonale studenter. I vår var det 16 FTMAMAT-studenter og 5 utvekslingsstudenter. Undervisningen foregikk derfor på engelsk.

På grunn av at flere studenter ikke tilhører «hovedgruppen» av studenter, tenkte jeg det var best at alle fikk mulighet til å evaluere emnet underveis og jeg lagde et nettskjema som jeg distribuerte. Hovedgruppen av studenter tilhører FTMAMAT, og er en veldig trivelig gjeng, med et godt klassemiljø. Jeg tenkte derfor å benytte muligheten til å ha en samtale med hele denne klassen også. De fikk nettskjemaet og så ga jeg dem et kvarter der de diskuterte ilag, mens jeg ikke var tilstede. Deretter hadde vi en diskusjon, om hvordan emnet er i dag og hvordan det kan forbedres. Seks stykker var tilstede. Jeg la vekt på at jeg tålte kritikk og at jeg hadde et inntrykk av at de var oppegående og turte å si ifra dersom det var noe.Studentene gav uttrykk for å like forelesningene, og ha godt utbytte av disse. De forelesningstimene der det bare har vært norske studenter har vært opplevd som mer givende, fordi diskusjonen på norsk blir av høgere kvalitet. Dette kan muligens løses ved å gjennomføre kollokvier.Studentene ga uttrykk for et ønske om å kreve oppmøte i forelesninger der det er tenkt diskusjon, fordi det også bidrar til en bedre diskusjon. Min mening er at det kanskje ikke er nødvendig med obligatorisk oppmøte, men at det sterkt oppfordres til oppmøte.Studentene ga videre uttrykk for at de får godt utbytte av øvingene, men at tilbakemeldingene er litt for generelle. Det ble også foreslått at øvingene burde deles opp slik at det var 1-2 oppgaver hver uke som måtte gjennomføres, i stedet for 6 oppgaver x 3 ganger.Fra meg som underviser sitt ståsted, så er retting av øvinger ressurskrevende. I tillegg er dette et emne som tilbys masterstudenter og det er kanskje ikke nødvendig med individuell tilbakemelding på hver oppgave til hver student når det foreligger løsningsforslag.

Dette er et emne som med stor sannsynlighet skal slås sammen med et annet emne (TMMT4006) fom. vår-25. Videre skal det også involveres andre vikarer vår-24 for å lette undervisningsaktiviteten på emneansvarlig. Risikostyring undervises allerede ved andre institutt og våre studenter vil ha tilgang til disse forelesningene.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bioteknologi og matvitenskap

Department of Biotechnology and Food Science

Ingen hjelpemidler tillatt.

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

2 av 3 øvinger må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.Utsatt eksamen: august. Denne kan bli omgjort til muntligVed søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Anbefalte forkunnskaper

Grunnleggende mikrobiologi og mattrygghet

Faglig innhold

Matindustrien må kunne produsere helsemessig trygg mat, dvs. mat og drikkevann som er fri for patogener og andre fremmedstoffer som kan være en fare for folks helse. Både industrien og forvaltningen er opptatt av og arbeider med mattrygghet. I tillegg må de ivareta de ansattes arbeidsmiljø gjennom systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det vil alltid være en viss risiko forbundet med produksjon av mat. Mikrobiologiske farer forutsettes kjent, men også kjemiske og fysiske farer vil kunne forekomme i industrien og må risikovurderes. Hvordan kan vi ta gode beslutninger under denne usikkerheten og hva er akseptabel risiko med hensyn til kjemiske, fysiske og mikrobiologiske farer? Hvordan kan vi vekte ulike hensyn knyttet til risiko og økonomi? Det er hva risikostyring handler om. Studentene får kunnskap om hvordan risiko kan styres slik at en får ønsket balanse mellom verdiskapning på den ene siden og fare for tap ved å produsere mat som kan være en fare for folks helse på den andre siden. Viktige standarder og normer som benyttes innen risikostyring generelt og innen matområdet spesielt vil bli gjennomgått. Tema: - Standarder og normer for risikostyring, risikovurderinger og risikoanalyse - Risikostyring og verdikjede mat (HACCP og Codex-risikoanalyse) - Mikrobiologiske risikovurderinger, Kjemiske risikovurderinger - Risikostyring og arbeidsmiljø(HMS) - Kriseledelse og beredskap - Kontaminanter som kan forekomme i mat fra; miljø,prosess, emballasje. - Parasitter som kan forekomme i mat og drikkevann.

Læringsutbytte

Kunnskap Studentene skal: - oppnå inngående kunnskap om metoder for risikovurdering og risikoanalyse i næringsmiddelindustrien - kjenne til bruken av risikovurderinger og risikoanalyser generelt og i matforvaltningen spesielt - kjenne til standarder og verktøy for risikovurdering og risikoanalyser som benyttes i næringsmiddelindustri og forvaltning (Mattilsynet, Codex) - kjenne til internasjonale overvåknings- og varslingssystemer for og rapportering av matbårne sykdommer (Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF)) - ha kjennskap til toksiske stoffer som kan finnes naturlig i mat eller være tilført som kontaminant og deres effekt på mennesker, (dose-respons-konseptet) - oppnå kjennskap til hvordan fremmedstoffer tas opp i kroppen, metaboliseres og skilles ut - ha kjennskap til de viktigste parasittære infeksjoner og hvordan de forebygges - ha kjennskap til vanlige forfalskninger av råvarer og produkter som forekommer på verdensmarkedet (matsvindel)Ferdigheter Studentene skal: - kunne gjennomføre og kommunisere praktiske risikovurderinger, risikoanalyser og beredskapsanalyser - kunne utføre vurderinger angående inntak av mat som kan inneholde fremmedstoffer.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger (30t), øvinger (30t). Beredskapsspill: «Uønsket hendelse» (15t, antagelig på norsk), selvstudium (120t). Undervisningen vil bli gitt på engelsk dersom emnet velges av internasjonale studenter.

Obligatoriske øvinger

Risikostyring og mattrygghet

Mat og helse

Master i matvitenskap, teknologi og bærekraft

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23780)/FieldValuesAsText

Det har ikke vært behov for store endringer i emnet. Gjennom tidligere referansegruppemøter har det kommet frem at studentene ønsker en grundigere gjennomgang av HACCP og dette ble hensyntatt dette semesteret. Grunnet en faglærers avgang ble det leid inn en ekstern foreleser som er meget dyktig på HACCP.

1. Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnetForelesninger:Emnet undervises med en og to forelesningsøkter per uke gjennom hele semesteret. Semesteret startet med en digitale forelesninger. Da retningslinjene åpnet for det, ga studentene tilbakemelding om at de foretrakk fysiske forelesninger og det ble med glede hensyntatt. Det kom frem i spørreskjema at forelesningene fungerte fint og at de var engasjerende og relevant ift. pensum. Det ble etterspurt at faglærer kunne presisere hvilket pensum som hørte til hvilken forelesning. Dette ble forbedret.På slutten av semesteret ble det gjennomført en beredskapsøving (kriseberedskap-vannverk) ledet av Erik Wahl og Bente Elisabeth Lund fra Mattilsynet. Dette var en heldags øving der studentene var inndelt i grupper med forskjellige roller og fikk oppgaver og utfordringer underveis ila dagen, veldig likt slik hendelsen utartet seg opprinnelig. I etterkant hadde vi en oppsummeringsforelesning der de berørte aktørene fra hendelsen deltok og fortalte om sine erfaringer. Dette ble godt mottatt av studentene. Det kom dog tilbakemelding på forskjell i arbeidsmengde mellom de forskjellige rollene, slik at noen jobbet veldig mye, mens en gruppe hadde lite å gjøre. Det var etterstrebet at rollene med mindre arbeidsmengde skulle få flere teoretiske oppgaver, men kanskje kan flere grupper ha samme roller.  Obligatoriske innleveringer.Det er tre øvinger med frivillig individuell eller gruppevis innlevering. To av de tre øvingene må være godkjent før eksamen. Det var ikke oppsatt veiledning underveis, men studentene ble oppfordret til å ta kontakt under forelesning eller per e-post. Støttefunksjoner/ressursbehovEn stipendiat rettet øvingene. Dette var avgjørende hjelp for emneansvarlig. Samlet sluttvurdering av undervisnings- og læringsaktiviteter i emnet Totalt sett mener jeg som har undervist hovedparten av emnet at det har fungert greit. Emnet tilbys også internasjonale studenter slik at det undervises på engelsk, noe som muligens legger en demper på studentaktiviteten. Dette kan nok forbedres ved å legge inn flere læringsaktiviteter tidlig i semesteret for å gjøre studentene kjent med hverandre slik at terskelen for å ta ordet blir lavere.  2. Vurderingsform i emnetEksamen var skriftlig digital og den ble gjort til hjemmeeksamen grunnet retningslinjer/restriksjoner. Resultatene var gjennomgående gode og dette er nok et resultat av eksamenen ikke var godt nok tilpasset formatet (hjemmeeksamen). 3. Vurdering av læringsmiljøet i emnet.De fysiske rammene for godt læringsmiljø var greie. Det var lagt ut aktivitetsplan mht. når ulike tema skulle undervises, pensumliste etc. Dog ble dette delt opp mellom de to faglærerne, samt at det ikke var spesifisert hvilket pensum som hørte til hver forelesning. Det ble lagt opp til noen diskusjonsoppgaver i undervisningsøktene, men dette kan det jobbes mer med både kvantitativt og kvalitativt. Oppmøtet på forelesningene var jevnt gjennom hele semesteret med halvparten av studentene – i hovedsak de som går FTMAMAT. Denne studentgruppen var noe "passiv" og det var ikke mulig å få noen til å delta i referansegruppemøter. Det ble dermed besluttet å sende ut en spørreundersøkelse midtveis. Det ble ikke sendt ut flere spørreundersøkelser, da responsen var lav, og tilbakemeldingene var såpass generelle at ingen store endringer ble foretatt. 4. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytteDet faglige innholdet av emnet vurderes som godt. Det gir et bredt og overordnet kunnskap i mattrygghetsrelaterte tema, samt risikostyring.

2 av 3 øvinger må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.Utsatt eksamen: augustVed søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Matindustrien må kunne produsere helsemessig trygg mat, dvs. mat og drikkevann som er fri for patogener og andre fremmedstoffer som kan være en fare for folks helse. Både industrien og forvaltningen er opptatt av og arbeider med mattrygghet. I tillegg må de ivareta de ansattes arbeidsmiljø gjennom systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det vil alltid være en viss risiko forbundet med produksjon av mat. Mikrobiologiske farer forutsettes kjent, men også kjemiske og fysiske farer vil kunne forekomme i industrien og må risikovurderes. Hvordan kan vi ta gode beslutninger under denne usikkerheten og hva er akseptabel risiko med hensyn til kjemiske, fysiske og mikrobiologiske farer? Hvordan kan vi vekte ulike hensyn knyttet til risiko og økonomi? Det er hva risikostyring handler om. Studentene får kunnskap om hvordan risiko kan styres slik at en får ønsket balanse mellom verdiskapning på den ene siden og fare for tap ved å produsere mat som kan være en fare for folks helse på den andre siden. Viktige standarder og normer som benyttes innen risikostyring generelt og innen matområdet spesielt vil bli gjennomgått. Tema: - Standarder og normer for risikostyring, risikovurderinger og risikoanalyse - Risikostyring og verdikjede mat (HACCP og Codex-risikoanalyse) - Mikrobiologiske risikovurderinger, Kjemiske risikovurderinger - Risikostyring og arbeidsmiljø(HMS) - Kriseledelse og beredskap - Kontaminanter som kan forekomme i mat fra; miljø,prosess, emballasje. - Parasitter som kan forekomme i mat og drikkevann.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18273)/FieldValuesAsText

Læringsaktivitetene har bestått av en stor overvekt digitale forelesninger (zoom) grunnet covid19. Læringsutbyttet og -beskrivelsene virker greie. Karakterfordelingen stemmer noenlunde overens med tidligere år. Vel å merke var det to stryk (F) i år. Referansegruppen har hatt tre møter. det siste møtet ble holdt etter eksamen.

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant. Dette er kommunisert ved oppstart av emnet og det er diskutert i referansegruppemøter.

Læringsaktivitetene har dette semesteret bestått av for det meste digitale forelesninger og skriftlige øvinger. Det ble heller ikke i år gjennomført en heldags øving/beredskapsøving (kriseberedskap-vannverk) grunnet kovid19 situasjonen. Men det ble som en erstatning holdt et to timer langt foredrag om beredskap og beredskapsarbeid i Mattilsynet av Erik Wahl (spesialveterinær i Mattilsynet). Studentene etterlyser en mer grundig gjennomgang av metodikken HACCP. HACCP metodikken har noen av studentene kjennskap til fra før mens andre har det ikke. Men det er en god tilbakemelding som må følges opp med en grundigere gjennomgang/innledning til metodikken.

Digital skriftlig hjemmeeksamen ble benyttet i år som i fjor. Dette fungerte greit i følge tilbakemeldingene fra studentene. Det ble vel å merke påpekt at det var mye å gjøre under eksamenen. Karakterene viser tydelig at de fleste av studentene hadde god forståelse og oversikt over emnet og oppfylte læringsutbyttebeskrivelsene meget bra.To studenter fikk F og klagde på resultatet. Klagesensuren førte til en F og en E.

Bruk av flere eksempler og case. Har tatt inn flere eksempler på forskjellige risikoanalyser og risikovurderinger i undervisningen. Dette kan også følges opp i neste semester. Gjerne med konkrete eksempler på HACCP metodikken.

2 av 3 øvinger må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Utsatt eksamen: august

Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Matindustrien må kunne produsere helsemessig trygg mat, dvs. mat og drikkevann som er fri for patogener og andre fremmedstoffer som kan være en fare for folks helse. Både industrien og forvaltningen er opptatt av og arbeider med mattrygghet. I tillegg må de ivareta de ansattes arbeidsmiljø gjennom systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det vil alltid være en viss risiko forbundet med produksjon av mat. Mikrobiologiske farer forutsettes kjent, men også kjemiske og fysiske farer vil kunne forekomme i industrien og må risikovurderes.

Hvordan kan vi ta gode beslutninger under denne usikkerheten og hva er akseptabel risiko med hensyn til kjemiske, fysiske og mikrobiologiske farer? Hvordan kan vi vekte ulike hensyn knyttet til risiko og økonomi? Det er hva risikostyring handler om. Studentene får kunnskap om hvordan risiko kan styres slik at en får ønsket balanse mellom verdiskapning på den ene siden og fare for tap ved å produsere mat som kan være en fare for folks helse på den andre siden. Viktige  standarder og normer som benyttes innen risikostyring generelt og innen matområdet spesielt vil bli gjennomgått.

Tema:

- 	Standarder og normer for risikostyring, risikovurderinger og risikoanalyse
- 	Risikostyring og verdikjede mat (HACCP og Codex)
- 	Risikovurderinger og risikoanalyse (ISO-standarder)
- 	Mikrobiologiske risikovurderinger, Kjemiske risikovurderinger
- 	Risikostyring og arbeidsmiljø(HMS), miljøledelse, kvalitetsledelse og beredskap
- 	Kontaminanter som kan forekomme i mat fra; miljø,prosess, emballasje.
- 	Parasitter i mat og vann: Livssyklus til protozoer (Giardia, Cryptosporidium, Toksoplasma), cestoder (bendelorm) og nematoder (anisakis, trikiner), forebyggelse.

Kunnskap
Studentene skal:
- 	oppnå inngående kunnskap om metoder for risikovurdering og risikoanalyse i næringsmiddelindustrien
- 	kjenne til bruken av risikovurderinger og risikoanalyser generelt og i matforvaltningen spesielt
- 	kjenne til standarder og verktøy for risikovurdering og risikoanalyser som benyttes i næringsmiddelindustri og forvaltning (Mattilsynet, Codex)
- 	kjenne til internasjonale overvåknings- og varslingssystemer for og rapportering av matbårne sykdommer (Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF))
- 	ha kjennskap til toksiske stoffer som kan finnes naturlig i mat eller være tilført som kontaminant og deres effekt på mennesker, dose-respons-konseptet
- 	ha kjennskap til de viktigste parasittære infeksjoner og hvordan de forebygges 
- ha kjennskap til vanlige forfalskninger av råvarer og produkter som forekommer på verdensmarkedet (matsvindel)

Ferdigheter
Studentene skal:
- 	kunne gjennomføre og kommunisere praktiske risikovurderinger, risikoanalyser og beredskapsanalyser

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12715)/FieldValuesAsText

Læringsutbytte og læringsutbytte beskrivelser virker greit. Litt uventet at tre studenter fikk karakter E dette semesteret. Kan det skyldes covid19? Noe kan tyde på dette.

Læringsutbytte er oppdatert og relevant. Dette er kommunisert ved oppstart av emnet og det er diskutert i referansegruppemøter.

Læringsaktivitetene har dette semesteret bestått av forelesninger og skriftlige øvinger. Læringsaktivitetene ble noe redusert pga. covid19 og overgang til digital undervisning. Blant annet ble ikke beredskaps spillet gjennomført dette semesteret. Beredskaps spillet består av en heldags øvelse (uønsket hendelse vannverk, bygger på reell hendelse) samt en to timers oppsummering av øvelsen/spillet sammen med berørte bedrifter. Når det gjelder undervisningsformer så etterlyser studentene flere case innen risikoanalyse og risikovurdering. Dette vil det bli gjort noe med til neste studieår. Flere case/gjennomganger av risikovurderingsrapporter fra (VKM) og ROS-analyser utført ved norske vannverk mv. Dette var også delvis planlagt også i år men ble noe redusert pga. covid19.

Digital skriftlig hjemmeeksamen i år. Dette fungerte greit i følge tilbakemeldinger fra studentene. Som tidligere nevnt ble det i år gitt karakteren E til tre studenter. Noe som er litt uvanlig i dette emnet. En mulig forklaring kan være at noen mistet motivasjonen under nedstengningen og den digitale undervisningen. Det ble benyttet ekstern sensor på emnet dette semesteret.

Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studietrett ved Master i mat og teknologi, NTNU, Trondheim

Forelesninger (30t), øvinger (30t). Beredskapsspill: «Uønsket hendelse» (15t), selvstudium (120t).

Master i mat og teknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6019)/FieldValuesAsText

Risikostyring og mattrygghet - TMMT4007