0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Da emnet ble tildelt faglærer rett før jul ble det ikke lagt opp til større endringer. Pensum og læringsmål videreført.

<ul><li>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:</li><li>Faget har et stort pensum, og forelesninger og øvinger har derfor vært undervisnings- og læringsaktivitetene i faget. Det vil være vanskelig å komme igjennom de elementene som skal være med dersom faget ikke har en form for forelesningaktivitet. Forelesningene burde ha hatt bedre struktur, noe som kunne ha forbedret læringsutbyttet. Forelesningene burde og ha vært 2t + 2t istedet for 2t + 1t, noe som gjør at de blir veldig fullpakket med informasjon. </li></ul> <ul><li>Øvingsopplegg fra i fjor ble videreført, men er vurdert til å være utilstrekkelig og ikke dekke pensum i stor nok grad, og går for mye i dybden på nisjeelementer. Dette av egen vurdering og tilbakemelding fra studentene. Disse må revideres til neste år.</li></ul> <ul><li>Vurderingsformen(e) i emnet</li><li>Vanlig skriftlig skoleksamen har vært vurderingsformen. Dette for å være tilsvarende øvingsformen. Da eksamen ble laget på nytt var det mulig å tilpasse den til pensum i større grad, og tilbakemelding fra studentene var at eksamen var godt utarbeidet. </li></ul> <ul><li>Vurdering av læringsmiljøet i emnet.</li><li>Det helhetlige læringsmiljøet er vurdert til å være middels basert på tilbakemelding (faget fikk en helhetlig score 5 av 10) og snittkarakter D på eksamen. </li><li>De studentene som har dårlig forståelse for trigonometri, Fysikk, Mek1 og Mek 2 blir straffet veldig, da det danner basis for alt det andre i dette faget.</li><li>Ting som har forbedringspotensiale er: </li><li>relevans på øvingsopplegg, </li><li>struktur og lengde på forelesning, </li><li>pensumlitteratur</li><li>pensum</li><li>Ting som er bra er:</li><li>Konseptuelt innhold i pensum</li><li>Systemforståelse</li><li>Komponentforståelse</li><li>Studentenes følelse av at "dette er et virkelig maskinfag"</li></ul> <ul><li>Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:</li><li>Pensum : Mange studenter etterspør nytt pensum, da det gamle er litt kortfattet og krever mye egeninnsats. Dette skal vurderes, da det finnes andre gode pensumbøker. Nåværende pensum er likevel dekkende og på norsk. </li></ul> <ul><li>LUB: Fortsatt relevant LUB. Kunne ha lagt inn mer beskrivelse av nye teknologier, da de vil møte dette i arbeidslivet.</li></ul> <ul><li>Progresjon: Mange føler at dette faget har et lite hopp i forventet læringsutbytte. Jeg tror dette har 2 årsaker: </li><li>Det første er at emnet har en stor bolk med dynamikk i starten, som kanskje går for mye i dybden, som gjør at studenter faller av. Dette kan endres, da mye av dette dekkes av faget Dim GK, og mange tar i tillegg Dynamikk.</li><li>Det andre er at studentene må ha kontroll på Trigonometri, Fysikk, Mek1 og Mek2. Dette vil være vanskelig å komme bort fra. Nivået som det legges opp til tilsvarer en C på forståelse av disse fagene, og repetisjon av disse fagene for å heve studentene opp til dette nivået vil være vanskelig å gjøre i plenum. </li></ul> <ul><li>Lærings og øvingsaktiviteter: Forelesninger og øvinger sees fortsatt på som den beste måten å få oppnådd det forventede læringsutbyttet, men må oppdateres basert på de ovenfornevnte elementene.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for maskinteknikk og produksjon

Department of Mechanical and Industrial Engineering

Norsk

Mer om vurdering

For å bestå emnet må den skriftlige eksamen være bestått (minst E). Hvis du ikke klarer eksamen, må du ta emnet igjen. Det blir 11 øvinger som skal leveres på blackboard. Opptak til skriftlig eksamen krever godkjenning av 8 øvinger.Leverte øvinger fra tidligere år vil ikke bli godkjent i år. Du må levere øvinger igjen.Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Anbefalte forkunnskaper

Emnene TKT4116 Mekanikk 1, TKT4122 Mekanikk 2, TMM4100 Materialteknikk 1 eller tilsvarende. Basisforståelse av maskindynamikk.

Forkunnskapskrav

Det er forventet at studentene har en grunnforståelse av mekanikk av materialier, sviktkriterier, statikk og maskindynamikk.

Faglig innhold

Systematikk for maskindeler.<ol><li>Dimensjonering mot utmatting: Wöhler-kurve, utmattingsgrense, Faktorer som reduserer utmatting, Smith-diagram, reduksjonsfaktorer, kjerveffekter, flerakset spenningstilstand, spektrumsutmatting.</li><li>Maskindynamikk: Fjærende oppstilte maskiner, kritiske turtall, statisk og dynamisk balansering.</li><li>Mekanismer og transmisjoner: Skruemekanismen, tannhjul og tannhjulsveksler.</li><li>Bremser og clutcher: Skivebremse, jevnt fordelt trykk og slitasje, Trommelbremse innvendig og utvendig, løsbar og ikke løsbare koblinger.</li><li>Lager: Rullingslager, dimensjonering, levetid.</li><li>Fjærer: Torsjons-, skrue-, blad-, ring- og gummifjærer.</li><li>Press- og krympeforbindelser: Deformasjons- og spenningsanalyse av tykkvegget rør, toleranser og pasninger.</li><li>Skrueforbindelser: Gjenger, statisk fasthet, forspenning, tilsettingsmoment, skruediagrammet.</li><li>Sveiseforbindelser: Styrke- og utmattingsanalyse.</li></ol>

Kursmateriell

G. Härkegård: Dimensjonering av maskindeler, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, 2004. Støttelitteratur: J.A. Collins, H.R. Rusby, G.H. Staab: Mechanical Design of Machine Elements and Machines: A Failure Prevention Perspective, Wiley 2010

Læringsutbytte

Kunnskap: Studenten har kunnskap om:<ul><li>Maskindelers utforming, virkemåte, mekanismer, og sammensetning til maskiner. - Funksjonen hos noen vanlige maskindeler, og å kunne løse dimensjonerings- og konstruksjonsoppgaver for disse.</li><li>Etablering av strukturelle og dynamiske modeller for mekanisk oppførsel med basis i subsystem/kompoenet.</li><li>Anvendelse av designkriterier for ulike (mekaniske) funksjonskrav til ulike maskinkomponenter.</li><li>Valg av fornuftige design og konstruksjonsløsninger med basis i grunnleggende basisforståelse rundt mekanisk oppførsel og designkriterier.</li></ul>Ferdigheter: Studenten skal beherske følgende:<ul><li>Anvende kunnskap fra grunnleggende fag som matematikk, fysikk, mekanikk, statikk, fasthets- og materiallære til vurdering, design og engineering av virkelige komponenter/ maskindeler.</li><li>Redusere (enkle) maskinsystem til forenklede, representative modeller for mekanisk analyse.</li><li>Gjøre overslagsberegninger som utgangspunkt for mer effektiv og riktig vurdering av kritiske forhold knyttet til maskinkomponenter.</li><li>Å ha nødvendige forutsetninger til (kritisk) å evaluere resultater fra mer avansert numeriske analyse metoder FEM.</li></ul>Generell kompetanse: Studenten skal på generell basis:<ul><li>Ha perspektiv på hva som inngår i en produktutviklingsprosess for en maskinkomponent.</li><li>Ha forhold til hva som er fornuftige konstruksjonsprinsipper for utvalgte maskinkomponenter.</li><li>Generelle konstruksjons- og engineeringsprinsipper for maskindeler.</li><li>Selvstendig kunne erverve kunnskap om mer komplekse maskindeler og dimensjoneringsprinsipper.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, demonstrasjoner, regne- og dataøvinger.

Øvinger

Maskindeler

Teknologiske fag

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (5-årig)

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (2-årig)

Ingeniørvitenskap og IKT - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23767)/FieldValuesAsText

Dette emnet fikk ny midlertidig faglærer i løpet av semesteret ettersom den opprinnelige faglæreren gikk ut i foreldrepermisjon og deretter avsluttet sitt arbeidsforhold på NTNU. Det har derfor vært noe brudd i kontinuasjonen av planlagte endringer og tiltak. Jeg (ny midlertidig faglærer) ser at det ble planlagt bruk av karaktergivende øvinger for å øke innsatsen tideligere i faget. Dette ble ikke gjennomført i årets undervisning, men jeg kjenner ikke til om det var spesifikke årasker til dette.

Undervisnings- og læringsaktiviteteneDe ulike delene av prensum blir presentert i forelesning, og studentene får deretter benytte pensum ved å løse oppgaver i øvingsopplegget i emnet. Vurderingsformen(e) i emnetVurderingsform er skriftlig hjemmeeksamen. Studenter uttrykker at eksamen oppfattes som vanskeligere enn øvingsopplegget. Hvordan vurderer du læringsmiljøet i emnet?I utgangspunktet har studentene gitt gode tilbakemelding til forelesninger og oppfølging fra studentassistenter, men de savner større sammenheng mellom undervisning/øvingsopplegg og eksamen. Eksamen krever en større systemforståelse enn det er lagt opp til gjennom forelesninger og øvinger. Dette bør tas hensyn til ved neste gjennomføring av emnet, fortrinnsvis med revidering av øvingsopplegget og mer gjennomgående fokus på helhetlig systemforståelse i alle forelesninger. Bytte til ny midlertidig faglærer i løpet av semesteret kan ha ført til noe diskontinuitet, men studentene uttrykker at denne overgangen har gått bra. Hvordan vurderer du kvaliteten på pensum/faglitteraturen i emnet (oppdatert og relevant)?Pensumboken gir en grundig gjennomgang av pensum, men studentene uttrykker at den er i overkant konsis og gir for lite forklaring. I tillegg til pensumboken har den tideligere fagansvarlige også utarbeidet et kompendium som skal utfylle læreboken noe. Ettersom eksamen krever mer systemforståelse enn det er lagt opp til i øvinger, har studentene i stor grad brukt tideligere eksamensoppgaver til å forberede seg til eksamen. Dessverre er enkelte av disse oppgavene mangelfulle. I tillegg er de publiserte løsningsforslagene generelt lite gjennomarbeidet og med en del feil. En del av disse løsningsforslagene bør derfor revideres dersom det forventes at studentene skal bruke dem også i forberedelse av neste års eksamen.

På grunn av av overgang til ny midlertidig underviser i dette emnet og at den opprinnelige fagansvarlige har sluttet på NTNU, mangler referansegrupperapporten fra de to første referansegruppemøtene i emnet.

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

For adgang til eksamen kreves 1/2 av øvingsoppgavene godkjent. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Emnene TKT4116 Mekanikk 1, TKT4122 Mekanikk 2, TMM4100 Materialteknikk 1 eller tilsvarende. 

Systematikk for maskindeler.<ol><li>Dimensjonering mot utmatting: Wöhler-kurve, utmattingsgrense, Faktorer som reduserer utmatting, Smith-diagram, reduksjonsfaktorer, kjerveffekter, flerakset spenningstilstand, spektrumsutmatting.</li><li>Maskindynamikk: Fjærende oppstilte maskiner, kritiske turtall, statisk og dynamisk balansering.</li><li>Mekanismer og transmisjoner: Skruemekanismen, tannhjul og tannhjulsveksler.</li><li>Bremser og clutcher: Skivebremse, jevnt fordelt trykk og slitasje, Trommelbremse innvendig og utvendig, løsbar og ikke løsbare koblinger.</li><li>Lager: Rullingslager, dimensjonering, levetid.</li><li>Fjærer: Torsjons-, skrue-, blad-, ring- og gummifjærer.</li><li>Press- og krympeforbindelser: Deformasjons- og spenningsanalyse av tykkvegget rør, toleranser og pasninger.</li><li>Skrueforbindelser: Gjenger, statisk fasthet, forspenning, tilsettingsmoment, skruediagrammet.</li><li>Sveiseforbindelser: Styrke- og utmattingsanalyse.</li></ol>

Kunnskap: Studenten har kunnskap om:<ul><li>Maskindelers utforming, virkemåte, mekanismer, og sammensetning til maskiner. - Funksjonen hos noen vanlige maskindeler, og å kunne løse dimensjonerings- og konstruksjonsoppgaver for disse.</li><li>Etablering av strukturelle og dynamiske modeller for mekanisk oppførsel med basis i subsystem/kompoenet.</li><li>Anvendelse av designkriterier for ulike (mekaniske) funksjonskrav til ulike maskinkomponenter.</li><li>Valg av fornuftige design og konstruksjonsløsninger med basis i grunnleggende basisforståelse rundt mekanisk oppførsel og designkriterier.</li></ul>Ferdigheter: Studenten skal beherske følgende:<ul><li>Anvende kunnskap fra grunnleggende fag som matematikk, fysikk, mekanikk, statikk, fasthets- og materiallære til vurdering, design og engineering av virkelige komponenter/ maskindeler.</li><li>Redusere (enkle) maskinsystem til forenklede, representative modeller for mekanisk analyse.</li><li>Gjøre overslagsberegninger som utgangspunkt for mer effektiv og riktig vurdering av kritiske forhold knyttet til maskinkomponenter.</li><li>Å ha nødvendige forutsetninger til (kritisk) å evaluere resultater fra mer avansert numeriske analyse metoder FEM.</li></ul>Generell kompetanse: Studenten skal på generell basis:<ul><li>Ha perspektiv på hva som inngår i en produktutviklingsprosess for en maskinkomponent.</li><li>Ha forhold til hva som er fornuftige konstruksjonsprinsipper for utvalgte maskinkomponenter.</li><li>Generelle konstruksjons- og engineeringsprinsipper for maskindeler.</li><li>Selvstendig kunne erverve kunnskap om mer komplekse maskindeler og dimensjoneringsprinsipper.</li></ul>

Forelesninger, demonstrasjoner, regne- og dataøvinger. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18260)/FieldValuesAsText

Antall studenter: 76Antall studenter som tatt eksamen: 63Antall stryk: 4Antall avbrutt: 5 Emnerapports datagrunnlag: Emnebeskrivelse, referansgrupperapporter, vurderingsprotokoll Involverte på koordinasjon: Jan Torgersen (100%)Involverte på undervisning: Jan Torgersen (60%), Søren Ulonska (35%), Håkon Jarand Dugstad Johnsen (5%),Involverte på øvinger: Kjetil Skar Baglo (50%), Håkon Berger Steen (50%) TimerKooridnator: Undervisning: 25, Lage øvinger: 15, Veiledning: 15, Eksamen 25, Retting 35, Adm+div. 20, Total: 135Faglærere: Undervisning: 19, Lage øvinger: 0, Veiledning: 10, Eksamen: 30, Retting 20, Admin+div.: 10, Total: 89StudAsser: Undervisgnin: 0, Lage øvinger: 40, Veiledning: 50, Eksamen: 0, Retting: 0, Adm+div: 40, Total: 130 Sum timer: Undervisning: 44, Lage øvinger: 55, Veiledning 75, Eksamen 55, Retting 55, Adm+div: 70, Total: 354 Opplegget og resultatene i emnet:Karakter A: 8 (13,56%); B:10 (16,95%); C: 7 (11,86%); D:20 (33,9%); E: 9 (15,25%); F: 5 (8,47%)

Er læringsutbyttet oppdatert og relevant?Noen endringer må lages, spesielt med tanke på forventet forkunnskap innom dynamikk. Studentene syntes at hva var forelest var for vanskelig og krevet et forkunnskap de ikke hadde fra tidligere fag. Hvordan er læringsutbyttet  kommunisert til studentene? På NTNU hjemmesiden og før hver forelesning blir kommunisert hva studene skulle oppnå etter forelesning/ temaet og hva er forventet som forkunnskap. Er det god sammenheng mellon emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytteJa, det er en god sammenheng. Innholdet og læringsutbytte blir ikke endret mye i de siste årene. HVa blir endret/ forbedret kontinuerlig er måtten å undervise og eksempler man går gjennom i øvingene.

Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?   Det finnes forelesninger og øvinger. Oppegget er slik at aktivitetene er pålagt for at studentene klarer å løse oppgaver selvstendig. Teorien blir forklart i forelesning og noen enklere oppgaver blir også regnet gjennom der. På øvingene får studentene veiledning til å løse lignende men mer avanserte oppgaver som blir relevant til eksamen. I tillegg finnes et diskusjonsforum og spørretimer hvordan studentene kan få ekstra veiledning. Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjonFor mange studenter oppleves maskindeler som et vanskelig fag siden det kreves mye forkunnskap, faginnholdet er tett. Motivasjonsgrad er ganske forskjellig som vises også i karakterfordeling. Det er viktig å følge faget fra begynnelsen og nytte veiledning fra begynnelsen som blir også kommunisert i begynnelsen av faget.

Vurderingsform er en 4-timers skriftlig eksamen på slutten av semesteret. Vi begynte å ta med leverte øvingene som bidragende til karakter i faget for å øke innsatsen spesielt i begynnelsen av faget. Vi vil fortsette med dette og satse på tilbakemeldinger som verktøy for oppfølging.

For adgang til eksamen kreves 3/4 av øvingsoppgavene godkjent. 

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Systematikk for maskindeler. 
1. Dimensjonering mot utmatting: Wöhler-kurve, utmattingsgrense, Faktorer som reduserer utmatting, Smith-diagram, reduksjonsfaktorer, kjerveffekter, flerakset spenningstilstand, spektrumsutmatting. 
2. Maskindynamikk: Fjærende oppstilte maskiner,  kritiske turtall, statisk og dynamisk balansering.
3. Mekanismer og transmisjoner: Skruemekanismen, tannhjul og tannhjulsveksler. 
4. Bremser og clutcher: Skivebremse, jevnt fordelt trykk og slitasje, Trommelbremse innvendig og utvendig, løsbar og ikke løsbare koblinger
5. Lager: Rullingslager, dimensjonering, levetid. 
6. Fjærer: Torsjons-, skrue-, blad-, ring- og gummifjærer.
7. Press- og krympeforbindelser: Deformasjons- og spenningsanalyse av tykkvegget rør, toleranser og pasninger. 
8. Skrueforbindelser: Gjenger, statisk fasthet, forspenning, tilsettingsmoment, skruediagrammet. 
9. Sveiseforbindelser: Styrke- og utmattingsanalyse.

G. Härkegård: Dimensjonering av maskindeler, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, 2004. 

Støttelitteratur:
J.A. Collins, H.R. Rusby, G.H. Staab: Mechanical Design of Machine Elements and Machines: A Failure Prevention Perspective, Wiley 2010

Kunnskap:
Studenten har kunnskap om:
- Maskindelers utforming, virkemåte, mekanismer, og sammensetning til maskiner.
- Funksjonen hos noen vanlige maskindeler, og å kunne løse dimensjonerings- og konstruksjonsoppgaver for disse.
- Etablering av strukturelle og dynamiske modeller for mekanisk oppførsel med basis i subsystem/kompoenet.
- Anvendelse av designkriterier for ulike (mekaniske) funksjonskrav til ulike maskinkomponenter.
- Valg av fornuftige design og konstruksjonsløsninger med basis i grunnleggende basisforståelse rundt mekanisk oppførsel og designkriterier.

Ferdigheter:
Studenten skal beherske følgende:
- Anvende kunnskap fra grunnleggende fag som matematikk, fysikk, mekanikk, statikk, fasthets- og materiallære til vurdering, design og engineering av virkelige komponenter/ maskindeler.
- Redusere (enkle) maskinsystem til forenklede, representative modeller for mekanisk analyse.
- Gjøre overslagsberegninger som utgangspunkt for mer effektiv og riktig vurdering av kritiske forhold knyttet til maskinkomponenter.
- Å ha nødvendige forutsetninger til (kritisk) å evaluere resultater fra mer avansert numeriske analyse metoder FEM.

Generell kompetanse:
Studenten skal på generell basis:
- Ha perspektiv på hva som inngår i en produktutviklingsprosess for en maskinkomponent.
- Ha forhold til hva som er fornuftige konstruksjonsprinsipper for utvalgte maskinkomponenter.
- Generelle konstruksjons- og engineeringsprinsipper for maskindeler.
- Selvstendig kunne erverve kunnskap om mer komplekse maskindeler og dimensjoneringsprinsipper.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12701)/FieldValuesAsText

Maskindeler - TMM4112