0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Oppfølging av saker fra 2021:<ul><li>﻿Oppdatere pensumliste: Dette funket fint i år, men justeres på grunn av nye kostråd</li><li>Oppdatere KU-veilederen: Dette fungerte bra i år, det var ikke mange uklarheter (få spm fra studentene)</li></ul>

Emnet ble gjennomført våren 2023, med 40 oppmeldte studenter. 39 av disse møtte til skriftlig skoleeksamen. Resultatet fra eksamen var som forventet. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse (Nettskjema) etter eksamen, som ble delt med alle studenter som kunngjøring på Blackboard. Det var 15 studenter som ga sin tilbakemelding. Rapporten fra spørreundersøkelsen er vedlagt denne emnerapporten. Merk at det er en feil i teksten i undersøkelsen. Det står "Du vil nå få noen utsagn, og du skal svare på hvor enig du er i disse. Skalaen går fra 1=Helt enig til 5=Helt enig". Altså har ytterpunkene av skalen samme verdi. Men under hvert spørsmål er det en skala hvor det kommer tydelig fram at 1=helt uenig og 5= helt enig, så vi antar at det ikke har vært noen misforsåelser rundt dette. En kort oppsummering av spørreundersøkelsen: <ul><li>De fleste studentene mener det er en god kombinasjon tradisjonelle forelesninger og mer student-aktive forelesninger i dette emnet</li><li>De mener at det ikke er for mange forelesninger totalt sett</li><li>Det er delte meninger på om det burde vært en spesifikk lærebok som var pensum eller ikke (median 2.5)</li><li>Det er delte meninger på om KU del 1 er relavant for emnet eller ikke (median 3)</li><li>De fleste mente KU del 2 var relevant for emnet, at det er OK arbeidsmengde og OK å forstå hva som forventes av denne.</li><li>De fleste mener at den totale arbeidsbelastningen i emnet er OK</li><li>Det var delte meninger om det var vanskelig å forberede seg til eksamen, 50% svarte midt på skalaen. Det ble ikke gitt ut gamle eksamensoppgaver d eksamen ikke har vært gjennomført med dette pensumet og denne vurderingsformen tidligere. Årets eksamen deles ut til neste år.</li><li>De fleste mente eksamen dekket pensum på en god måte og at den ikke var for tidkrevende</li></ul> Alt i alt er de fleste fornøyd med emnet, median 4. (ingen var valgt skalaverdi 1 eller 2). <ul><li>Relevante fritekstkommentarer: En student ønsker litt mer likhet rundt hvordan lærerne underviser (et likere opplegg med begge underviserne) og at powerpointene er lettere å forstå når man ikke kunne delta i undervisningen. Noen ønsker karakter på KU del 2, og at det var vanskelig å forstå grensene for pensumet.</li></ul>

Forelesere ønsker selv å gjøre om litt på forelesningene om prosessering av mat, til mer studentaktive forelesninger. Dette jobbes det videre med i januar.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bioteknologi og matvitenskap

Department of Biotechnology and Food Science

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen gjennomføres individuelt. Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.Ny/utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen): August. Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Emnet har studierettskrav, og er forbeholdt studenter tatt opp til Bachelor i matvitenskap, teknologi og bærekraft, NTNU, Trondheim.(2. årskurs).

Faglig innhold

Offisiell ernæringspolitikkKostdata, kostmodeller og merkeordningerIndustriell ernæringEnergiomsetning, målemetoder for kroppssammensetningFordøyelse og absorpsjonEnergigivende næringsstofferVitaminer, mineraler og andre stoffer i matErnæringskvalitet og bearbeidingAktuelle temaLivsstilssykdommer, fysisk aktivitet og helseErnæring gjennom livets faser

Kursmateriell

Pedersen JI, Müller H, Hjartåker A, Anderssen S (2017) Grunnleggende ernæringslære ISBN 9788205496934 Utviklingen i norsk kosthold 2018, Evt. arbeidskompendium Supplerende opplysninger, pensum på Blackboard

Læringsutbytte

KUNNSKAP<ul><li>gjøre rede for ulike metoder brukt ved kostholdsundersøkelser</li><li>forklare bruk av kostholdssirkelen, matpyramiden og tallerkenmodellen og angi kravene i nøkkelhullsmerkingen og GDA</li><li>angi de viktigste punktene i «Utviklingen i norsk kosthold»</li><li>forklare fordøyelsesprosessen og absorpsjon av næringsstoffene</li><li>gjøre rede for de energigivende og ikke-energigivende næringsstoffene og de viktigste kildene til disse</li><li>angi hovedtrekkene for omsetning av glukose som likevekt i blodglukose, glykemisk indeks og belastning, lagring og frigjøring av fett og lipoprotein-omsetningen</li><li>oppsummere hovedessensen i de norske kostrådene og anbefalingene for et mer bærekraftig kosthold</li><li>forklare sammenhengen mellom kosthold og helse ved ikke-smittsomme sykdommer</li></ul> FERDIGHETER<ul><li>beherske bruk av kostholdsplanleggeren og matvaretabellen</li><li>beregne energiinnhold og energiprosentfordeling i ulike matvarer og måltider og vurdere resultatet opp mot anbefalinger og kostråd</li><li>beherske bruk av forskrifter som omfatter deklarasjon av vitaminer og mineraler, beriking, samt ernærings- og helsepåstander i matvarer</li><li>beregne energibehov ved hjelp av hvilestoffskiftet og PAL</li><li>vurdere hvordan næringsstoffer påvirkes ved bearbeiding og industrielle prosesser</li><li>gi enkle råd om kosthold for ammende, barn, eldre, allergikere og vegetarianere</li><li>gi enkle råd om et bærekraftig kosthold </li></ul> GENERELL KOMPETANSE<ul><li>vurdere sammensetningen av et kosthold i forhold til kostrådene og anbefalinger for kosthold, ernæring, bærekraftig ernæring og fysisk aktivitet</li><li>formidle relevante faglige problemstillinger om ernæring i forhold til norsk ernæringspolitikk, og grunnleggende ernæringskunnskaper</li><li>vurdere hvordan matvarenes næringsstoffer påvirkes ved bearbeiding og industriell prosessering</li><li>vurdere ernæringsinformasjon i media</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Plenumsforelesninger. Arbeidsoppgaver og obligatoriske innleveringerArbeidstimer for ulike læringsaktiviteterPlenumsundervisning 5*14= 70 timerObligatorisk aktivitet øving 1 minimum 8 timerObligatorisk aktivitet øving 2 minimun 24 timerSelvstudium ca. 100 timerTotalt ca. 202 timer

Individuell kostregistrering i kostholdsplanleggeren

gruppeoppgave med forenklet kostholdsundersøkelse

Ernæring

Næringsmiddelfag

Bachelor i matvitenskap, teknologi og bærekraft

Bioteknologi og kjemiingeniørfag - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23762)/FieldValuesAsText

Marte har allerede oppdatert mye så vi går gjennom den med "nye øyne" ved semesterstart

Tiltak

Oppdatere KU-veilederen

Oppdatere pensumliste

Noen studenter mente a det var vanskelig å lese seg opp på tema hvis de hadde gått glipp av fysiske forelesninger, på grunn av at noen presentasjoner ikke inneholdt nok informasjon til å skjønne hva som var forventet, eller hva som var pensum til disse temaene. 

Før forelesningene vår 2024 bør forelesere ta en gjennomgang på dette.  

Presentasjoner: Lett å forstå pptx evt hvilket pensum som hører til disse

Det er andre gang emne-ansvarlig og faglærer underviser emnet og det er første gang emnet undervises for tredjeårsstudenter (MTMAT). Tidligere har det vært undervist andreårsstudenter, samt årskullet ÅMEDBIO. Faglærerne hadde kun notert enkelte justeringer som burde gjennomføres, og studentene var gjennomgående godt fornøyde, (se referansegrupperapport vedlagt emneevaluering for TMAT2002 h2020 og h2019 i KASPAR).Kostholdsundersøkelsen ble gjennomført gruppevis men med mindre grupper (3 stk), noe som fikk god tilbakemelding blant studentene. Det ble tidligere tatt opp at kostholdsundersøkelsen var opplevd som lite relevant for eksamen og at studentene la mye arbeid ned uten at det ble «anerkjent». Dette semesteret ble derfor kostholdsundersøkelsen viet litt større oppmerksomhet av eksamen, slik at relevansen av arbeidskravet ble opplevd sterkere, og at man kunne få uttelling i større grad enn godkjent/ikke godkjent.

1. Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnetEmnet undervises med gjennomsnittlig tre forelesningsøkter (to dobbelttimer og en enkelttime) per uke gjennom hele semesteret. Det er to obligatoriske øvinger, en med individuell innlevering og en med gruppevis innlevering. Innleveringene ble gjennomgått i forkant, ellers var det ingen oppsatt veiledning underveis, men studentene ble oppfordret til å ta kontakt per e-post. Eksamen var muntlig.Forelesninger:Semesteret startet med en fysisk/digital fordeling av forelesningene 50/50. Da retningslinjene åpnet for det, ga studentene tilbakemelding om at de foretrakk noe digital undervisning siden de har valgfag som var satt opp på samme tid. Dette ble hensyntatt. Studentene i referansegruppa gav tilbakemelding underveis i semesteret om at PP-grunnlaget i enkelte forelesninger hadde litt lite tekst slik at det tidvis var vanskelig å følge dem, samt at det var vanskelig å finne hvor i pensumboka vi var. Dette ble forbedret underveis. Ellers var tilbakemeldingene at forelesningene fungerte fint og at de var til stor hjelp for å belyse pensum i emnet. Det ble trukket frem at det var god kontakt mellom forelesere og studenter, med godt miljø i klasserommet. Forelesningene hadde variert innhold og det ble trukket frem som positivt at det var avbrekk i forelesningene med diskusjoner underveis. Studentene ønsker enda mer slike oppgaver/avbrekk.Obligatoriske innleveringer.I kostholdsundersøkelsen (KU) del 1 (individuell) skal studentene registrere digitalt et oppgitt kosthold. I KU del to (gruppevis) skal studentene vurdere et oppgitt kosthold i henhold til kostrådene. Hovedmålene med KU er at studentene skal få trening i å bruke relevante digitale programmer, samt få trening i vurdering av et kosthold og jobbet med de viktigste temaene i pensum. KU er lagt opp slik at det er nødvendig å lese pensum i læreboka og gå gjennom forelesningene. Det ble tatt opp på referansegruppemøte at KU var omfattende og at den skriftlige veiledningen var vanskelig å følge. Videre kunne studentene fra MTMAT ønske et heldagsseminar der det var fokus på å arbeide med KU. Det var ikke enighet om dette fra ÅMEDBIO da denne studentgruppen har mye annen obligatorisk aktivitet. Fra faglæreres ståsted var det satt av en uke undervisningsfri nettopp for at studentene skulle kunne jobbe ekstra med KU.  KU – del 2 blir revidert, samt at det blir lagt opp til felles oppstartsarbeid der gruppene etableres med en gang og kommer raskere i gang.

Totalt sett mener vi som har undervist at emnet har fungert godt og at de ulike læringsaktivitetene er godt integrert. Vi ser at vi kan legge inn enda flere oppgaver/diskusjonsøkter i undervisningen, og vil jobbe med det ved neste gjennomføring av emnet.   Studentene ville ha en oversikt over LUB – det finnes dog på nettsiden og ytterligere . Pensumliste blir oppdatert, og det blir satt av mer tid til "kickstart" av kostholdsundersøkelsen med en dag avsatt til at gruppene får etablert seg og kommet igang.

KUNNSKAP<ul><li>gjøre rede for ulike metoder brukt ved kostholdsundersøkelser</li><li>forklare bruk av kostholdssirkelen, matpyramiden og tallerkenmodellen og angi kravene i nøkkelhullsmerkingen og GDA</li><li>angi de viktigste punktene i «Utviklingen i norsk kosthold»</li><li>forklare fordøyelsesprosessen og absorpsjon av næringsstoffene</li><li>gjøre rede for de energigivende og ikke-energigivende næringsstoffene og de viktigste kildene til disse</li><li>angi hovedtrekkene for omsetning av glukose som likevekt i blodglukose, glykemisk indeks og belastning, lagring og frigjøring av fett og lipoprotein-omsetningen</li><li>oppsummere hovedessensen i de norske kostrådene og anbefalingene for et mer bærekraftig kosthold</li><li>forklare sammenhengen mellom kosthold og helse ved ikke-smittsomme sykdommer</li></ul> FERDIGHETER<ul><li>beherske bruk av kostholdsplanleggeren og matvaretabellen</li><li>beregne energiinnhold og energiprosentfordeling i ulike matvarer og måltider og vurdere resultatet opp mot anbefalinger og kostråd</li><li>beherske bruk av forskrifter som omfatter deklarasjon av vitaminer og mineraler, beriking, samt ernærings- og helsepåstander i matvarer</li><li>beregne energibehov ved hjelp av hvilestoffskiftet og PAL</li><li>vurdere hvordan næringsstoffer påvirkes ved bearbeiding og industrielle prosesser</li><li>gi enkle råd om kosthold for ammende, barn, eldre, allergikere og vegetarianere</li><li>gi enkle råd om et bærekraftig kosthold  </li></ul> GENERELL KOMPETANSE<ul><li>vurdere sammensetningen av et kosthold i forhold til kostrådene og anbefalinger for kosthold, ernæring, bærekraftig ernæring og fysisk aktivitet</li><li>formidle relevante faglige problemstillinger om ernæring i forhold til norsk ernæringspolitikk, og grunnleggende ernæringskunnskaper</li><li>vurdere hvordan matvarenes næringsstoffer påvirkes ved bearbeiding og industriell prosessering</li><li>vurdere ernæringsinformasjon i media</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18256)/FieldValuesAsText

Den generelle kvaliteten i dette emnet (tilbudt til årsstudentene vår-21) anses som god. Læremateriell i emnet var lærebok og pensummaterial på Bb. Tidligere har det vært brukt et arbeidskompendium med kopi av alle lysark som ble gjennomgått i timene. Siden emneansvarlig underviste dette faget for første gang, ble forelesningene lagd/endret fra tidligere, underveis i semesteret og det ble dermed ikke lagd noe kompendium som kunne selges på forhånd. Det har tidligere også kommet frem at studentene ønsket at kompendiet var tilgjengelig på Blackboard, så dette fungerte fint. Studentene ga, som tidligere også tilbakemelding på at det var positivt med lysark de må fylle ut underveis, da det hjelper konsentrasjonen i timene. Studentene var generelt meget aktive i timene og obligaoriske arbeidskrav var generelt av meget høy kvalitet.

Læringsutbyttebeskrivelsen var oppdatert og vurdert som veldig relevant.Læringsutbyttet som beskrevet på NTNUs Innsida ble henvist til og for hver forelesning ble det gjennomgått mer detaljerte læringsutbytter. Dette ble trukket frem som veldig positivt, både for å følge med i forelesningen og når de skulle lese til eksamen. Dette emnet ble i vår undervist til et årsstudium og var litt "utenfor" de "vanlige" fagene til disse studentene. Ordinært tilbys emnet tredjeårsstudenter og har god sammneheng med tidligere kurs (matkjemi II og risikostyring og mattrygghet).

Emnet ble gitt som forelesninger i ulike former grunnet covid-19-situasjonen som innebar at fysisk oppmøte ikke var mulig ved oppstart av semestertet, og at det ble ansett som upraktisk ved resten av semesteret (andre forelesninger før og etter var digitale og de hadde andre kurs med obligatorisk lab slik at de fikk tid på campus hver uke). Ved semesterstart ble klassen spurt om hvordan de ønsket at den digitale delen av forelesningene skulle foregå og de fleste ønsket variasjon. Digitale forelesninger ble derfor holdt "live" via BB eller lagt ut som video ved oppsatt forelesningstidspunkt. Forelesningene bestod av teorigjennomgang, mange eksempler og småoppgaver som skulle løses før man gikk videre, enten i videoene eller i "live"-forelesningene. Det ble brukt mye gruppearbeid og diskusjoner noe som ble trukket frem som positivt for læreutbytte.  Kostholdsundersøkelse (KU): Kostholdsundersøkelsen (som tidligere har vært én individuell oppgave) er nå delt i to deler, én individuell del og én gruppeoppgave og vurdert som godkjent/ikke godkjent.Studentene har tidligere gitt tilbakemelding på at det var lærerikt med kostholdsundersøkelsen, men at gruppene burde inkludere maks 3 personer for å sikre at alle deltar i arbeidet. Dette ble nå gjennomført med positiv tilbakemelding. Videre er det tidligere sett at det ofte gjøres feil med utregningene og det ble derfor satt opp to og to grupper som skulle se over hverandre sine utregninger. Det var ingen innleveringer som hadde feil utregning dette semesteret.  Øvinger: Studentene har tidligere gitt tilbakemelding på at de ønsker øvinger i tillegg til kostholdsundersøkelsen. For eksempel gamle eksamensoppgaver. 2-3 øvinger i semesteret. Det ble i dette semesteret derfor tilbudt øvinger med innlevering og tilbakemelding. Kun en student benyttet seg av tilbudet. Det ble tatt opp til diskusjon og studentene forklarte at de hadde for mye å gjøre i de andre fagene. Det ble derfor ikke tilbudt flere øvinger. Men tidligere eksamensoppgaver lå tilgjengelig på BB og det ble flere ganger oppfordret til å gjennomgå disse. Case: Det ble gjennomført noe case-arbeid i timene. Det fungerte bra, og studentene har stort sett virket engasjerte.   Læringsmiljø: Studentene kjente hverandre godt fra tidligere kurs og nevnte ved flere anledninger at de hadde et bra læringsmiljø. Ingen av studentene brukte kamera under forelesningene, men var såpass aktive i chat at emneansvarlig opplevde de som en særs hyggelig gjeng.

Eksamen ble gjennomført som skriftlig hjemmeeksamen digitalt i Inspera. Hele eksamen ble rettet av intern sensor. Strykprosenten var lav, og gjennomsnittskarakter var B/C. Studentene ga tilbakemelding at de syns eksamen var relevant og fungerte bra. De kunnskapsrelaterte læringsutbyttene mener jeg kunne vurderes bra med den digitale hjemmeeksamen. De har tilgang til alle hjelpemidler da, men det ble forsøkt å lage oppgaver som skulle vise en forståelse. Kostholdsundersøkelsen som vurderes som godkjent/ikke godkjent er en adekvat måte å vurdere ferdigheter og kompetanse på. Studentene ga tilbakemelding på at dette arbeidskravet kunne vært enda mer rettet mot eksamen, siden det utgjør så stor arbeidsmengde.

Eksamen gjennomføres individuelt.
Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Studierettskrav. Emnet har studierettskrav, og er forbeholdt studenter tatt opp til Bachelor i matteknologi, NTNU, Trondheim.(2. årskurs).

Offisiell ernæringspolitikk
Kostdata, kostmodeller og merkeordninger
Industriell ernæring
Energiomsetning, målemetoder for kroppssammensetning
Fordøyelse og absorpsjon
Energigivende næringsstoffer
Vitaminer, mineraler og andre stoffer i mat
Ernæringskvalitet og bearbeiding 
Aktuelle tema
Livsstilssykdommer, fysisk aktivitet og helse
Ernæring gjennom livets faser

Pedersen JI, Müller H, Hjartåker A, Anderssen S (2017) Grunnleggende ernæringslære ISBN 9788205496934  
Utviklingen i norsk kosthold 2018, Evt. arbeidskompendium
Supplerende opplysninger, pensum på Blackboard

Plenumsforelesninger. Arbeidsoppgaver og obligatoriske innleveringer 

Arbeidstimer for ulike læringsaktiviteter
Plenumsundervisning 5*14= 70 timer
Obligatorisk aktivitet øving 1 minimum 8 timer
Obligatorisk aktivitet øving 2 minimun 24 timer
Selvstudium ca. 100 timer
Totalt ca. 202 timer

Kunnskap
-	gjøre rede for ulike metoder brukt ved kostholdsundersøkelser
-	forklare bruk av kostholds-sirkelen, matpyramiden og tallerkenmodellen. Angi kravene i nøkkelhullsmerkingen og GDA, samt angi de viktigste punktene i «Utviklingen i norsk kosthold»
-	forklare fordøyelsesprosessen og absorpsjon av næringsstoffene 
-	gjøre rede for de energigivende og ikke-energigivende næringsstoffene og de viktigste kildene til disse
-	angi hovedtrekkene for omsetning av glukose som likevekt i blodglukose, glykemisk indeks og belastning, lagring og frigjøring av fett og lipoprotein-omsetningen
-	gjengi anbefalinger for næringsstoffene og oppsummere hovedessensen i de norske kostrådene
-	forklare sammenhengen mellom kosthold og helse ved ikke-smittsomme sykdommer
Ferdigheter
-	beherske bruk av kostholdsplanleggeren og matvaretabellen
-	beregne energiinnhold og energiprosentfordeling i ulike matvarer og måltider og vurdere resultatet opp mot anbefalinger og kostråd
-	beherske bruk av forskrifter som omfatter deklarasjon av vitaminer og mineraler, beriking og ernærings og helsepåstander i matvarer
-	beregne energibehov ved hjelp av hvilestoffskiftet og PAL
-	vurdere hvordan næringsstoffer påvirkes ved bearbeiding og industrielle prosesser 
-	gi enkle råd om kosthold for ammende, barn, eldre, allergikere og vegetarianere
-	
Generell kompetanse
-	vurdere sammensetningen av et kosthold i forhold til kostrådene og anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
-	kan formidle relevante faglige problemstillinger om ernæring i forhold til norsk ernæringspolitikk og grunnleggende ernæringskunnskaper
-	vurdere hvordan matvarenes næringsstoffer påvirkes ved bearbeiding
-	vurdere ernæringsinformasjon i media


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12696)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet anses som god. Læremateriell i emnet var, i tillegg til lærebok og pensummaterial på Bb, et arbeidskompendium med kopi av alle lysark som ble gjennomgått i timene. Det kom fram i referansegruppemøtene at de fleste studentene kjøper enten lærebok eller kompendium, ikke begge. Studentene ønsker at kompendiet blir tilgjengelig på Blackboard. Emneansvarlig vurderer dette som positivt da det kan føre til at flere studenter kjøper lærebok. Referansegruppen har gjennomført tre møter. Rapporten bygger på møtereferat, diskusjoner medreferansegruppen underveis i semesteret og referansegrupperapporten.Vedlegg: Referansegrupperapport

Læringsutbyttet oppleves som relevant. Etter avsluttet kurs skal studenten kunne:Forklare grunnleggende- og industriell ernæringGjøre rede for offentlig ernæringspolitikkVurdere hvordan matvarenes næringsstoffer påvirkes ved bearbeidingVurdere ernæringsinformasjon i media

Kompendium: Studentene ga tilbakemelding på at det var positivt med et kompendium som man må fylle ut underveis, da det hjelper konsentrasjonen i timene. Emneansvarlig opplever også at studentene er mer aktive når det skrives/tegnes i forelesningene. Studentene mener at kompendiet er noe uoversiktlig (struktur, formatering, vanskelig å vite hva/hvor det skal fylles inn noen ganger).   Kostholdsundersøkelse (KU): Høsten 2019 ble kostholdsundersøkelsen (som tidligere har vært én individuell oppgave) delt i to deler, én individuell del og én gruppeoppgave. Tidligere har oppgaven fått karakter, og telt 30% av sluttkarakter. Høsten 2019 ble den vurdert godkjent/ikke godkjent.    Studentene ga tilbakemelding på at det var lærerikt med kostholdsundersøkelsen, men at gruppene kan være mindre (maks 3 per gruppe) for å sikre at alle deltar i arbeidet. Emneansvarlig mener at utregninger bør gjøres individuelt og ikke som gruppearbeid, da kan studentene i gruppen bli enige om korrekt utregning før de går i gang med vurdering av kostholdet. Øvinger: Det er ingen øvinger i faget, kun innlevering av kostholdsundersøkelsen. Studentene ga tilbakemelding på at de ønsker øvinger i tillegg til kostholdsundersøkelsen. For eksempel gamle eksamensoppgaver. 2-3 øvinger i semesteret. Case: Det har fungert bra med case i timene, studentene har stort sett virket engasjerte. Det ble gitt tilbakemelding på at det opplevdes motiverende og nyttig med arbeidslivsrelevante case.

Den største endringen som er gjort siden forrige evaluering er at kostholdsundersøkelsen ikke ble gitt som en individuell oppgave som telte 30% av sluttkarakter. Fra studentenes side ble det i 2018 understreket at det var viktig med individuelle rapporter, og at det var lite av det de første tre semestrenepå studiet. Det er derfor viktig at dette diskuteres når en ser på helheten i studiet. Etter gjennomføring av kostholdsundersøkelsen 2019 som gruppeoppgave er tilbakemeldingene positive, men emneansvarlig mener det bør gjøres noen enderinger, ref. handlingsplanen. Strykprosent og karakterer: Eksamen ble gjennomført digitalt i Inspera (første gang for dette emnet), med terskelverdier (prosentvurdering). Hele eksamen ble rettet av ekstern og intern sensor. Strykprosent var lav, og gjennomsnittskarakter var C.

Bachelor i matteknologi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(3407)/FieldValuesAsText

Ernæring - TMAT2002