0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Referansegruppemøter, muntlige tilbakemeldinger, spørreundersøkelse i Blackboard og referansegrupperapport viser at studentene har vært gjennomgående fornøyd med emnet. Foreleser har fått gode tilbakemeldinger på oppbygningen av undervisningen. I likhet med tidligere årskurs kom det frem at studentene til tider opplever lite samsvar mellom forelesning og lab, og at det er krevende å skrive rapport før man har vært gjennom pesum i forelesning. Studentene har vært fornøyde med både øvingsopplegg og semesterprøven. Flere studenter opplevde avsluttende eksamen som vanskelig, da det var en større andel av elektrokjemioppgaver sammenlignet med tidligere år. Emneansvarlig begrunner dette med at LUBene knyttet til termodynamikk og reaksjonskinetikk ble testet på semesterprøven, og det var derfor naturlig å ha mindre av termo/reaksjonskinetikk på avsluttende og mer av elektrokjemi. Semesterprøve var nytt av året. Selv om noen fremhever eksamen som vanskelig, så var det likevel C i snitt.

LUBene for emnet behøver en oppdatering, og er lite beskrivende. Foreleser har utarbeidet nye LUBer i forbindelse med at TKJE2002 utgår og erstattes med "IMAK2001 Kinetikk og termodynamikk" f.o.m høsten 2020 (disse LUBene er lagt inn i Epn). For å gjøre det lettere for studentene å forstå hva de skulle lære i emnet, så lagde foreleser en liste over læringsmål knyttet til de ulike temaene. Disse læringsmålene var utarbeidet med utgangspunkt i LUBene fra emnebeskrivelsen. Studentene syntes disse læringsmålene var svært nyttige.

Undervisningen har bestått av:<ul><li>Forelesninger: foreleser har brukt Smart Notebook i alle forelesninger, og elektroniske notater har blitt lagt ut på BB i forkant. Forelesningsnotatene ble også printet ut og utlevert til studentene i timene. Studentene har satt pris på å få utdelt disse notatene, og sier at det hjelper på læringsutbyttet. Notatene har blitt oppfattet som strukturerte og ryddige, og flere påpeker at disse var veldig til hjelp i eksamensperioden. I tillegg til "tavleundervisning" har foreleser også brukt læringsaktiviteter som Kahoot, mentimeter og jobbing med regneoppgaver i forelesningstimene. Studentene opplevde undervisningen som variert. </li><li>Laboratoriearbeid: emnet hadde et obligatorisk labkurs, som bestod av 6 laboppgaver. I likhet med tidligere årskurs kom det frem at studentene til tider opplevde lite samsvar mellom forelesning og lab. </li><li>Øvingsoppgaver: emnet hadde et obligatorisk øvingsopplegg som bestod av 10 øvinger. 8/10 måtte være godkjent for å ta eksamen. Alle øvinger ble lagt ut og levert elektronisk på BB. Både arbeidsmengde og vanskelighetsgrad var ok i følge studentene. Det var generelt dårlig oppmøte på øvingstimer. </li></ul>

Vurderingsformen i emnet var semesterprøve (30%) og avsluttende eksamen (70%). Begge to ble gjennomført i Inspera. Tema på semesterprøven var termodynamikk og reaksjonskinetikk, mens pensum for avsluttende eksamen var alle tema i emnet. Alle LUBene som omhandler kunnskap ble dekket av semesterprøve og avsluttende eksamen. LUBene som omhandler ferdigheter ble delvis dekket av laboratoriekurset. I tillegg ble det brukt programvaren HSC Chemsitry for termodynamiske beregninger, samt Excel for å lage fasediagram.

NTNU:TIA:REST

Institutt for materialteknologi

Department of Materials Science and Engineering

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Grunnlagsfag i kjemi, fysikk og matematikk.

Mer om vurdering

Hjelpemidler på deleksamen og avsluttende eksamen: SI Chemical Data og bestemt, enkel kalkulator.
 
Hele laboratoriekurset og obligatoriske øvinger kreves godkjent for adgang til avsluttende eksamen. Det blir gitt informasjon om krav til antall godkjente øvinger på starten av semesteret. 
 
Utsatt eksamen gjennomføres i mai/juni. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen)kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Forkunnskapskrav

Studierettskrav.Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, kjemi eller Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi, NTNU, Trondheim

Faglig innhold

Enheter, ideell gasslov og van der Waals tilstandsligning, termodynamikk, faselikevekter, kolligative egenskaper, elektrolyttløsninger, elektrokjemi og reaksjonskinetikk.

Kursmateriell

Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley, 7. utg, 2014.

Morten Helbæk og Signe Kjelstrup: Fysikalsk kjemi, Fagbokforlaget, 2. utg, 2006 eller Peter Atkins og Julio De Paula: Physical Chemistry, Oxford University Press, 10. th. ed. 2014.


Læringsutbytte

Kunnskaper:
Kandidaten har kunnskap i termodynamikk.
Kandidaten har grunnleggende kunnskap om faselikevekter.
Kandidaten har bred og grunnleggende kunnskap i elektrokjemi.
Kandidaten har kunnskap om reaksjonskinetikk.

Ferdigheter:
Kandidaten kan løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor termodynamikk, elektrokjemi og reaksjonskinetikk.
Kandidaten kan planlegge og gjennomføre enkle forsøk i fysikalsk kjemi, dokumentere arbeidet og rapportere resultatene.

Generell kompetanse:
Kandidaten har tilstrekkelig grunnlag for videre studier innen fagområdene korrosjon, kjemiteknikk og termodynamikk.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og selvstudium.

Forventet tidsbruk: 
Forelesning: 80 timer 
Øvinger: 40 timer 
Laboratoriekurs: 50 timer (inkludert forberedelse og rapportskriving),  
Selvstudium: 100 timer 
Totalt: 270 timer

Obligatorisk laboratoriearbeid

Obligatoriske øvinger

Fysikalsk kjemi

Tekniske fag

Bachelor i ingeniørfag, kjemi

Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi

Evaluering av TKJE2002

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(3308)/FieldValuesAsText

Fysikalsk kjemi - TKJE2002