0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Nytt i år var en workshop med biblioteket hvor studentene fikk praktisk hjelp med problemstillinger og spissede litteratursøk. Det ble veldig godt mottatt og anbefales videreført. Anbefales også at det kommer tidligere i semesteret. Nytt i år var også bruk av øvingstimer til presentasjon av konkrete forskningsprosjekt fra de ulike fagretningene innenfor BAS-led for å vise hvordan de valgene vi snakker om i forelesning kan se ut i praksis. Det var også godt mottatt og anbefales videreført. Flere studenter har i pausene kommentert at totalbelastningen på tvers av fag er ganske høy i dette semesteret, så vi åpnet for muligheten til å levere øvingsoppgaver muntlig i øvingstimen i stedet for å skrive en skriftlig redegjørelse. Ulempen er mindre øving på å skrive vurderinger, men fordelen var mindre stress for studentene og muligheten til umiddelbar tilbakemelding og grundigere diskusjon av hver oppgave. Øvingstimene med mulighet for muntlig levering og praktisk hjelp var ikke overveldende besøkt, men godt likt av de som brukte tilbudet. Virker som et tiltak som bør testes et semester til. Vi forsøkte timeplanfestede forelesninger i år, og det har resultert i kraftig fallende oppmøte utover i semesteret når det nærmer seg innlevering av andre oppgaver. Flere kommenterte kolliderende forelesninger som gjorde at de måtte prioritere. Det er også veldig arbeidskrevende for innleid foreleser å tilpasse oppmøte til både forelesninger og øvingstidspunkt med vanlig jobb over et helt semester. Noe informasjon kommer også "for sent" mtp hva de føler at de trenger før innlevering av de ulike oppgavene i dette faget og i fordypningsprosjektet. I utgangspunktet anbefales derfor å gå tilbake til 2 halve intensivuker og heller se på hva som evt kan fordeles mellom forelesninger og øvingstidspunkter som kan fortsette å være langsgående. Det virker ikke å være et tilsvarende behov for norsk pensum nå som da pensum ble byttet for noen år siden. Mulig å diskutere å bytte tilbake til samme pensum som de andre fagretningene, så alle på instituttet har samme pensumbok.

Det er utfordrende å tilpasse innholdet til en gruppe som har veldig variert bakgrunn og veldig varierte forkunnskaper. Det er ekstremt bratt læringskurve for noen, og kjedelig enkelt for andre. Siden det er stor forskjell på interesseområdene er det også vanskelig å komme med eksempler som treffer godt. For BAS-led er dette bedre i år med presentasjonene fra faglærerne, mens det ikke hjelper så mye for de som følger forelesningene fra andre fagretninger. Det har vært mange gode diskusjoner og refleksjoner i klasserommet, men det hjelper ikke de som ikke er der. Den største utfordringen er å finne ut hvorfor det er manglende oppmøte, om det handler om forhold innenfor eller utenfor gjennomføringen av faget. Øvingsoppgavene som er levert har vært veldig korte, noe de fikk klarsignal til på forhånd. Mulig vi burde legge inn noen formalkrav med tanke på f.eks rapportering av resultater av statistiske analyser, så de får øvd seg på å skrive slike. Vi har ikke hatt noen formelle møter med referansegruppen underveis, men har snakket med studentene i/mellom/etter forelesinger og hatt avstemminger på Blackboard når vi har tilpasset og endret ting underveis. Det har vært uttrykt fornøydhet med tilpasningene fra de som har vært tilstede i forelesningene i hvert fall. Vurderingsform er fremdeles skriftlig eksamen uten hjelpemidler, noe som ikke er en optimal vurderingsform for et såpass sammensatt tema, men det var flere gode besvarelser, så noe har de lært i hvert fall.

NTNU:TIA:REST

Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse

Department of Industrial Economics and Technology Management

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Forkunnskapskrav

Studenter som tar emnet må ha TIØ4200 Sikkerhetsledelse, TIØ4186 Arbeidsmiljø og TIØ4195 Miljøledelse og bedriftsstrategi samt minst to av påbyggingsemnene på HMS. Studentene må også ta enten TIØ4521 Helse, Miljø og Sikkerhet, fordypningsprosjekt (7,5sp) eller TIØ4520 Helse, Miljø og Sikkerhet, fordypningsprosjekt (15sp).

Faglig innhold

Bærekrafts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsledelse, fordypningsemne er en fordypning som fokuserer på problemstillinger knyttet til fagretningene yrkeshygiene, miljø, sikkerhet og HMS-ledelse. Temaene for undervisningen i fordypningsemnet kan variere fra år til år avhengig av studentenes valg av prosjekt. Forskningsmetoder er en sentral del av dette kurset.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap: Kurset vil gi studentene innføring i ulike forskningsdesign, ulike metoder for datainnsamling og databehandling, og de ulike metodenes styrker og svakheter. Ferdigheter: Studentene skal være i stand til å etablere og gjennomføre et forskningsprosjekt. Studentene skal kunne foreta hensiktsmessige valg av forskningsdesign og -metoder for datainnsamling og databehandling og anvende disse. De skal også kunne gjøre en kritisk vurdering av troverdigheten til forskningsprosjekt og resultater. Emnet skal gi studenten ferdigheter til å gjennomføre litteraturstudier, til å sette seg inn i vitenskapelig litteratur på sitt fagområde og å bruke denne for å anvende og utvikle kunnskap. Generell kompetanse: Kurset vil gi en generell kompetanse i forskningsmetode og i styrker og svakheter ved de ulike tilnærmingene. Det vil også gi en generell kompetanse i kritisk vurdering av forskningsmetoder og resultater samt generell kompetanse i å lese og skrive vitenskapelige tekster.

Læringsformer og aktiviteter

Kurset gjennomføres som øvinger, forelesninger og seminarer. 

Øving

Bærekrafts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsledelse, fordypningsemne

Helse, miljø og sikkerhet

Teknologiske fag

Bærekrafts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsledelse - masterstudium

Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26668)/FieldValuesAsText

Emnet har tilpasset seg studentenes ønsker over flere år, og har tradisjon for å gjøre tilpasninger underveis i semesteret når det kommer innspill. Vurderingen denne gangen er at vi må mer tilbake til å dekke studentenes behov heller enn deres ønsker. Den siste evalueringen av faget har dermed hatt mer fokus på hva veiledere ser at studentene strever med når de skal gjennomføre masteroppgaven. Tilpasninger til studentene vil skje som vanlig i ved oppstart av semesteret og underveis. En generell balansegang som har vært utfordrende er felles undervisning med flere fagretninger som gjør at ingen er fornøyde med eksemplene som brukes fordi ikke alle kjenner seg igjen i alt. Foreslåtte endringer:Tydeligere integrering og skille mellom fordypningsemne og fordypningsprosjektVurdere tydeligere skille mellom hva som skal inngå i felles undervisning og hva som eventuelt skal være separat for BAS.

Deltagelsen i øvingsopplegg er nært ikke-eksisterende når det er frivillig, selv da øvingsoppgaven, etter forslag fra studentene, var å svare på en tidligere eksamensoppgave og få den rettet med kokrete tilbakemeldinger. Det virker å i stor grad skyldes at andre emner i samme semester tar mye tid og fokus og gjør det vanskelig å prioritere det som ikke er et absolutt krav. Øvingsoppgaven ble også gjenåpnet like før eksamen uten at noen benyttet sjansen da heller. Veiledere ser at praktisk gjennomføring av forskning, samt gjennomføring av analyser er utfordrende. Tiltak:Tydeligere kriterier og omfang i emner i samme semesterEkstra undervisningsbolker på metoder og analyser som er spesifikke for BAS.Mer øving i bruk av analyseverktøy.Øvingsopplegg som går tilbake til å være oppgaver knyttet til praktiske forskningssteg i innhenting og analyse av data. De pleide å være en refleksjon over gruppeoppgaver som ble gjennomført i forelesningene.Vurdere å gjeninnføre obligatorisk minstekrav til antall øvinger som må være levert, evt obligatorisk oppmøte i timene med gruppeøvinger.

En gjennomgående diskusjon frem og tilbake er langsgående forelesninger eller intensivuker. Erfaringen så langt er at det er tungt uansett, og at de som har hatt det ene ønsker det andre. Det er noe mer oppmøte i intensivuker som er før de andre emnene begynner å kreve tid og oppmerksomhet, men det er også en del fravær på grunn av timer som kolliderer nå forelesningene ikke er timeplanfestet. Pensum virker ok, kan trolig fylles ut med mer anbefalt litteratur som dekker mer spesifikke analyser/metoder/tema som ikke er relevant for alle, men kan være et nyttig startpunkt for det er relevant for.

Helse, miljø og sikkerhet er en fordypning som fokuserer på problemstillinger knyttet til fagretningene yrkeshygiene, miljø, sikkerhet og HMS ledelse. Temaene for seminarene i fordypningsemnet kan variere fra år til år avhengig av studentenes valg av prosjekt. Sentralt i dette kurset er en seminarserie i forskningsmetoder.

Kurset gjennomføres som forelesninger og seminarer. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21169)/FieldValuesAsText

Forsøket med langsgående forelesning har fungert dårligere enn intensivuker fordi sentrale tema kommer for sent i semesteret, og det blir vanskeligere å prioritere oppmøte på forelesninger som er mest relevant for masteroppgaven når semesteroppgaver og øvinger i andre fag i høstsemesteret begynner å kreve oppmerksomhet.Faget dekker et minimumsnivå mtp læringsutbyttet, særlig teoretiske vurderinger, men setter kanskje for lite krav til at studentene blir reelt mer selvstendige i masteroppgaven.

Vurdering av gjennomføringen av emnet og studentenes oppnåelse av læringsutbyttetLæringsutbytte:Kunnskap: Kurset vil gi studentene innføring i ulike forskningsdesign, ulike metoder for datainnsamling og databehandling, og de ulike metodenes styrker og svakheter. Ferdigheter: Studentene skal være i stand til å etablere og gjennomføre et forskningsprosjekt. Studentene skal kunne foreta hensiktsmessige valg av forskningsdesign og -metoder for datainnsamling og databehandling og anvende disse. De skal også kunne gjøre en kritisk vurdering av troverdigheten til forskningsprosjekt og resultater. Emnet skal gi studenten ferdigheter til å gjennomføre litteraturstudier, til å sette seg inn i vitenskapelig litteratur på sitt fagområde og å bruke denne for å anvende og utvikle kunnskap. Generell kompetanse: Kurset vil gi en generell kompetanse i forskningsmetode og i styrker og svakheter ved de ulike tilnærmingene. Det vil også gi en generell kompetanse i kritisk vurdering av forskningsmetoder og resultater samt generell kompetanse i å lese og skrive vitenskapelige tekster. Rekkefølgen og disponerte tid per tema har blitt endret i år, for å spisse mer inn mot læringsmålene å kunne vurdere fordeler og ulemper med ulike valg som tas i et forsknings/kartleggingsprosjekt. Hoveddelen av eksamensoppgaven er en caseoppgave hvor de får en problemstilling i en bedrift og må planlegge et prosjekt som vil gi hensiktsmessig informasjon for å løse oppdraget.Øvingsopplegget i år (etter diskusjon med studentene i timen) var en tidligere eksamensoppgave hvor de fikk en full sensur med faglærers kommentarer i margen så de kunne se hvordan sensor tenker. Opplegget var frivillig å delta på.Resultatene på (case-delen) av eksamen tilsier at læringsutbyttet er godt, men det er vanskeligere å evaluere når det er hjemmeeksamen og de har tilgang til internett, slides og pensumboka. Studentene har blitt involvert i de fleste valg underveis; som type øvingsopplegg, tidsfrister, type forelesning, (fysisk/digitalt/hybrid), antall timer forelesning i strekk og type eksamensoppgaver på hjemmeeksamen. Det ble satt opp ekstra Q&amp;A to uker før eksamen.

Andre vurderinger knyttet til emnetForsøket med langsgående forelesning har fungert dårligere enn intensivuker fordi sentrale tema kommer for sent i semesteret, og det blir vanskeligere å prioritere oppmøte på forelesninger som er mest relevant for masteroppgaven når semesteroppgaver og øvinger i andre fag i høstsemesteret begynner å kreve oppmerksomhet.Det er tidsvis sprik mellom behovene til ulike fagretninger (særlig opplevde behov fra studentene siden de har veldig ulike vurderingsopplegg), noe som gjør at det er vanskelig å ha forelesninger som føles like relevante for alle.

Studenter som tar emnet må ha TIØ4200 Sikkerhetsledelse, TIØ4186 Arbeidsmiljø og TIØ4195 Miljøledelse og bedriftsstrategi samt minst to  av påbyggingsemnene på HMS. Studentene må også ta enten TIØ4521 Helse, Miljø og Sikkerhet, fordypningsprosjekt (7,5sp) eller TIØ4520 Helse, Miljø og Sikkerhet, fordypningsprosjekt (15sp).

Kurset gjennomføres som forelesninger og seminarer. Studentene må ha fått godkjent et visst antall obligatoriske øvinger.

Helse, Miljø og Sikkerhet, fordypningsemne

Helse, miljø og sikkerhet - masterstudium (2-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15635)/FieldValuesAsText

Bærekrafts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsledelse, fordypningsemne - TIØ4525