0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Høsten 2022 var det ny emneansvarlig og det ble av ulike årsaker bestemt at forelesningene bare ville være tilgjengelige som videoer av forelesningene i 2016. For å kompensere ble det økt bemanning på øvingstimene slik at studentene kunne møte opp der for å stille spørsmål og øve på stoffet. All informasjon om emnet var tilgjengelig på Blackboard, som tidligere år. Emnet har kun obligatorisk aktivitet på lab. Øvinger er frivillige, som tidligere år.

På referansegruppemøtet i oktober var 3 av 4 medlemmer (fra BFY, MTYFYMA og LUR) fornøyde med opplegget i emnet, og mente det var uproblematisk at det ikke ble gitt fysiske forelesninger. MTNANO studentene mente det var et stort problem at det ikke var fysiske forelesninger. Emneansvarlig foreslo å sette opp egne øvingstimer for MTNANO-studentene, men fikk ikke respons fra studentene på dette. Gjennom hele semesteret var det bare én student (totalt) som møtte til øvingstimene. Alle studentene utenom en bestod eksamen. Høsten 2023 vil det bli gitt fysiske forelesninger igjen, også for å bedre studentenes mulighet til å stille spørsmål. Flertallet av studentene har gitt inntrykk av at de liker at det finnes videopptak av tidligere forelesninger og at det ikke er obligatoriske regneøvinger. Risikoen er at emnet nedprioriteres, siden flere har teoretisk tunge emner med mye obligatorisk aktivitet parallelt. Samtidig gir dette studentene trening i å prioritere og tidsplanlegge frivillige aktiviteter og å ta ansvar for egen læring. Studentene er godt fornøyde med lab'en. Det er et stort problem at MTNANO-studentene ikke har de anbefalte forkunnskapene, noe som medfører at det de andre studentene ser på som kjent stoff (elementær forståelse av elektromagnetisme, strøm, effekt etc., enkel kretsanalyse, kjennskap til spoler, kondensatorer m.m.) er totalt ukjent for dem. MTNANO-studentene må dermed lære seg mye mer enn de andre på starten av semesteret, og det er krevende for dem å sette seg inn i mange nye konsepter på kort tid.

NTNU:TIA:REST

Institutt for fysikk

Department of Physics

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Det gis samlet karakter i emnet. I delvurderingen inngårskriftlig avsluttende eksamen 50% og arbeider/prosjekt 50% (labprosjekt, som på Lektorutdanning i realfag kan representere den obligatoriske bacheloroppgaven). Begge deler må være bestått. Karakter angis i bestått/ikke bestått. På eksamen er det tillat med ordbok og 1 A5 ark enten trykt eller håndskrevet med formler. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Anbefalte forkunnskaper

Emner i fysikk, matematikk og IKT i de to første årskurs på studieprogrammet Fysikk og matematikk, eller tilsvarende kunnskaper.

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Elektroniske kretselementer: Enkle passive kretser. Halvleder kretselementer. Aktive kretser, operasjonsforsterkere. Digitale kretser. Laboratorium i kretsteknikk: Bygging og utprøving av et utvalg av elektroniske kretser. Datamaskinlaboratorium: Simulering av kretser med dataverktøy (PSpice).

Kursmateriell

Electronics, A systems approach, Neil Storey, 4th edition, Pearson Education Limited, 2009, ISBN 978-0-273-71918-2.

Læringsutbytte

Emnet skal lære studentene å bruke og konstruere elektroniske kretser, spesielt med henblikk på målinger og løsning av måleproblemer. Studentene skal lære å bygge og analysere passive kretser med hensyn på tidsforløp og frekvensrespons vha regning med komplekse tall. Studentene skal lære å bygge og analysere aktive kretser basert på operasjonsforsterkere og transistorer, samt analysere disse vha numerisk verktøy. Studentene skal lære å bygge elektroniske kretser for praktiske formål i labben, og skal lære å beherske analoge såvel som digitale/logiske kretser, samt kjenne til oppbygging av mikrokontrollere.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og obligatoriske regneøvinger. Obligatoriske laboratorieøvinger. Forventet arbeidsinnsats i emnet er 225 timer.

Øvinger

Måleteknikk

Fysikk

Teknologiske fag

Fysikk - bachelorstudium

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig)

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21099)/FieldValuesAsText

Emner i fysikk, matematikk og IKT i de to første årskurs på studieprogrammet Fysikk og matematikk, eller tilsvarende kunnskaper. 

Mappevurdering gir grunnlag for vurdering i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende hjemmeeksamen 50% og arbeider 50% (labprosjekt, som på Lektorutdanning i realfag kan representere den obligatoriske bacheloroppgaven). Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bestått/ikke bestått. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig hjemmeeksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.

Electronics, A systems approach, Neil Storey, 4th edition, Pearson Education Limited, 2009, ISBN 978-0-273-71918-2. 

Emnet skal lære studentene å bruke og konstruere elektroniske kretser, spesielt med henblikk på målinger og løsning av måleproblemer. Studentene skal lære å bygge og analysere passive kretser med hensyn på tidsforløp og frekvensrespons vha regning med komplekse tall. Studentene skal lære å bygge og analysere aktive kretser basert på operasjonsforsterkere og transistorer, samt analysere disse vha numerisk verktøy. Studentene skal lære å bygge elektroniske kretser for praktiske formål i labben, og skal lære å beherske analoge såvel som digitale/logiske kretser, samt kjenne til oppbygging av mikrokontrollere. 

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15564)/FieldValuesAsText

Mappevurdering gir grunnlag for vurdering i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen 50% og arbeider 50% (labprosjekt, som på Lektorutdanning i realfag kan representere den obligatoriske bacheloroppgaven). Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bestått/ikke bestått. 
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.


Link til informasjon om emnet

Electronics, A systems approach, Neil Storey, 4th edition, Pearson Education Limited, 2009, ISBN 978-0-273-71918-2.


Emnet skal lære studentene å bruke og konstruere elektroniske kretser, spesielt med henblikk på målinger og løsning av måleproblemer.
Studentene skal lære å bygge og analysere passive kretser med hensyn på tidsforløp og frekvensrespons vha regning med komplekse tall.
Studentene skal lære å bygge og analysere aktive kretser basert på operasjonsforsterkere og transistorer, samt analysere disse vha numerisk verktøy. Studentene skal lære å bygge elektroniske kretser for praktiske formål i labben, og skal lære å beherske analoge såvel som digitale/logiske kretser, samt kjenne til oppbygging av mikrokontrollere. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9913)/FieldValuesAsText

Måleteknikk - TFY4185