0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Utarbeide flere tester for Blackboard : Ikke gjennomført (Men anses heller ikke særlig viktig, ettersom studentene har mer nytte av annet læringsmateriale)Prøve ut «flipped classroom», med videoer som forarbeid. : Ikke gjennomført, ettersom undervisningene måtte forholde seg til restriksjoner pga. pandemien.

Emnekode og -tittel: TET4170 Elektroinstallasjoner Evalueringen bygger på: Undervisningen våren 2022 (28 studenter gjennomførte eksamen)Referansegruppemøte  3. februar (digitalt)Sluttevaluering på Blackboard  15 svar (54%).    Spesielle forhold for våren 2022Covid-19-pandemien ga fortsatt begrensninger på fysisk undervisning. For undervisningen i TET4170 medførte dette at - forelesninger ble gjennomført i auditorium, men mesteparten av semesteret uten studenter tilstede - skoleeksamen ble erstattet av hjemmeeksamen, med alle hjelpemidler tillatt - for totalkarakteren ble vekting mellom eksamen og prosjekt endret fra 70/30 til 45/40. I tillegg ble det  innført en tellende øving, med en 15 minutters «kontrollsamtale» etterpå, vektet til 15%  (Dette var tilsvarende endring som ble gjort for våren 2021) Forelesningene:Forelesningene ble direkte streamet, og spilt inn, via NTNUs Panopto-system. I forhold til våren 2021 var det en veldig liten andel av studentene som fulgte forelesningene «live»67% svarer at de bare fulgte 0-25% av forelesningene «live», 13% svarte 25-50%, mens bare 13% svarte 76-100%.Dette viste seg også med langt færre spørsmål («chat») underveis i forelesningene enn i 2021.  Tilbakemeldinger fra studentene:Årets kull oppfatter arbeidsbelastningen i forhold til andre emner i 3. og 4. årskurs som «tilsvarende» (33%) «litt mer» (40%) eller «mye mer» (7%). For tidligere kull har det vært større variasjon, der noen også svarte «litt mindre», men tallene samsvarer med svarene fra våren 2021.Vanskelighetsgrad oppfattes omtrent som gjennomsnittet (67%) i forhold til andre emner i 3. og 4. årskurs, litt lettere (20%) eller litt vanskeligere (14%)Resultatene på disse spørsmålene varierer litt fra år til år, men ser en over tid vil nok resultatet bli omtrent som tilsvarende emner for begge, evt. litt mindre/lettere. Emnet har nå hovedsakelig studenter fra 3. årskurs, og dette kan gjøre at emnet oppfattes litt vanskeligere enn tidligere, hvor det har vært studenter i 4. eller 5. årskurs.Bakgrunnskunnskapen varierer. I år var det kun noen få med fagbrev, og ingen av de som svarte på emneevalueringen hadde gjennomgått liknende emne ved BSc. Som de tre foregående årene ble emnet undervist med felles forelesninger med bachelorstudenter (IELEx2119) i Trondheim og Gjøvik.Tilbakemelding fra studentene er at dette stort sett går greit. Studentene har imidlertid noe ulik bakgrunn. Masterstudentene har mer teoretisk basis. Samtidig har flere studenter, særlig av bachelor-studentene, praktisk bakgrunn. Det er da en utfordring for faglærer å finne rette balansen mellom teoretisk og praktisk stoff, og hva som kan forventes kjent og hva som bør undervises (evt. repeteres) av basisstoff. Studentene føler at de har bra utbytte av både forelesninger og øvingsoppgaver. Opplegget med streaming/opptak fra auditoriet ble meget godt mottatt av studentene. Spesielt nevnes mulighet for å kunne være mer fleksibel med tid og kunne se forelesning selv om en ikke har anledning på forelesningstidspunktet, og å kunne se forelesning på nytt ved behov. Oppfatning av den obligatoriske og tellende øvingen er noe delte. Flertallet er positive, og følte de lærte noe av den, og satte pris på å få tilbakemelding i samtalen etterpå. Men de opplever også denne samtalen som litt ekstra stress. Sammenlikner en tilbakemeldingene, ser en at masterstudentene er bedre fornøyd med forelesningene enn bachelorstudentene (IELEx2119). Skreddersydde videoer utarbeidet i 2019 for flere av temaene ble gjort tilgjengelig også for årets kull.  Det er tellende prosjektoppgave i emnet. Studentene vurderer denne til å ta mye tid, men en stor del vurderer den også som lærerik, samt nyttig i forhold til eksamen. Vanskelighetsgrad av eksamen ble ansett som tilsvarende (67%) eller vanskeligere (27%) enn tidligere eksamener. Dette er en gjenganger; «årets eksamen er alltid vanskeligere enn de tidligere» (hvor de jo får se løsningsforslagene...) På spørsmål om undervisningen bygger opp om læringsmålene, og om eksamen var egnet til å teste læringsutbytte opp mot læringsmålene, var resultatene positive for undervisningen, men litt svakere for eksamen. Helhetsvurderingen av emnet på sluttevaluering ga fordelingen B 93% C 7%ut fra forutsetningen at ”gjennomsnittsfaget” skal ha en C. Dette tyder på at studentene er godt fornøyde med emnet.  Faglæreres/emneansvarliges kommentarer: Undervisningen av emnet våren 2022 ble i stor grad gjennomført som i 2021, under pandemi-restriksjoner. Vi har definitivt lært oss nye undervisningsmetoder i pandemi-perioden, og det således ikke like store utfordringer med å skulle tenke nytt som i 2021. Kunsten er nå å bruke disse metodene «riktig» fremover. Selv om undervisningstiden ikke var så tilpasset «A-mennesker» som i 2021, var det langt færre som fulgte forelesningene «live». Det var også da mye færre spørsmål og kommentarer underveis. Dette var for faglærer litt mindre motiverende. Som i 2021 ble det benyttet digitale løsninger for gjesteforelesninger på aktuelle tema, uten at disse trengte å komme til Trondheim for å holde forelesningen i auditoriet. I tillegg til opplæring i dataverktøyet FEBDOK (3x2 timer), hadde vi gjesteforelesninger på temaene «Solstrøm og batterilagring» (2 timer), «Lysbuevern (AFDD) som beskyttelse mot seriefeil» (1 time) og «Intelligente overstrømsvern» (2 timer).Dette er en erfaring vi bør ta med oss videre, også i normalsituasjon. Videoer laget i 2019, 2020 og 2021 ble også gjort tilgjengelige for studentene i år. Vi begynner å få et bra utvalg med videoer av eksempler, og dette fikk positive tilbakemeldinger fra studentene på emne-evalueringen. Som vanlig ble den siste delen av semesteret i stor grad knyttet til prosjektarbeid, samt eksamensforberedelser, og det ble lagt innsats i å betjene studentene så godt som mulig pr. e-mail og telefon.Prosjektet leveres ut tidlig i semesteret, men det viser seg likevel at det er innleveringsfristen som har betydning, og de fleste utsetter altfor mye til det nærmer seg innleveringsfrist. Studentene kommenterer at arbeidsmengden er stor. Men mange tar ikke til seg faglærers kommentarer rundt begrensning av arbeidet. De regner altfor detaljert, og bruker tid på ting som er helt unødvendig i forhold til prosjektets karakter. Eksempelvis har de gjentatte ganger fått beskjed at det er tilstrekkelig med lysberegning på 2-3 rom i bygget de skal prosjektere, men likevel er det flere som regner på alle rom, ned til «bøttekott-nivå». Pandemi-restriksjonene gjorde det dessverre ikke mulig med noen omvisning på elektroanlegg, eller på valgt bygg for prosjektoppgaven. Det ble i stedet laget videoer fra prosjektoppgavebygget (IT-bygget), og dette ble godt mottatt av studentene. Evalueringsformen ble endret ved at det ble hjemmeeksamen i stedet for eksamen under tilsyn. For å hindre fristelse og evt. nytte av «juks» på hjemmeeksamen, ble det valgt samme løsning som i 2021. Vekting av eksamen ble tatt ned fra 70% til 45%. Prosjektet ble øket fra 30% til 40%, men i og med at studentene gjerne jobber i grupper på to på dette, ville vi ikke øke ytterligere. For å fylle resterende 15%, ble en øving gjort tellende. Denne dekket sentrale deler av pensum (dimensjonering av ledertverrsnitt og overstrømsvern). For å kontrollere at studentene faktisk skjønte hva de hadde gjort, ble øvingene fulgt opp med en 15 minutters samtale med hver enkelt. Igjen hadde vi rundt 90 studenter totalt (master + bachelor). Pedagogisk er dette sannsynligvis en meget bra ordning, ved at studentene fikk individuelle tilbakemeldinger fra faglærer, og noe utdypende forklaring. Men for faglærer tar det svært mye tid. Lab-oppgavene, der vi i år fikk kjørt alle 3 oppgavene fysisk, fungerte meget bra. Særlig oppgaven på overstrøms- og jordfeilvern anses å gi godt læringsutbytte. Det var litt utfordrende at studenter stadig hadde sykefravær, og måtte bytte lab-dager. Men med noen ekstra runder kom vi i mål. Totalt er studentenes tilbakemeldinger for emnet stort sett positive. Noen av studentene som ikke har praktisk bakgrunn ønsker litt mer eksempler eller evt. besøk/omvisning på anlegg, for å få større forståelse hvordan ting gjøres i praksis. Dette kan vi forhåpentligvis gjøre mer av i kommende studieår. Karakterfordelingen for emnet ble A  3 kandidater B  7 C  13 D  4 E  1 F  0Dette er bra, bedre enn tidligere resultater over tid, men litt dårligere enn i 2021.  Faglærer vil fortsette med å utvikle videoer. Det vurderes om noe av dette kan brukes som forarbeid for undervisning basert på «flipped classroom»-prinsippet.   Veien videre Utarbeide flere tester for BlackboardPrøve ut «flipped classroom», med videoer som forarbeid. Omvisning på anlegg litt tidlig i semesteret, for å gi studenter uten praktisk bakgrunn mer innsikt i hva «elektroinstallasjoner» i praksis innebærer.

NTNU:TIA:REST

Institutt for elektrisk energi

Department of electric energy

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappen inngår skriftlig eksamen 70% og prosjektarbeid 30%. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.Dersom studenten også etter utsatt eksamen har sluttkarakteren F/ikke-bestått, må studenten gjenta hele emnet neste studieår. Arbeider som teller med i sluttkarakteren må gjentas.Tillatt hjelpemiddel på eksamen, hjelpemiddelkode C: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. I tillegg er kalkulator Casio fx-991EX godkjent.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Prosjektering av el.installasjoner: Behovsanalyse, beregning av effektbehov for varme og lys. Strukturering av elektrosystemer, topologi og topografi. Lavspente fordelings-systemer (IT, TT, TN). Fordeling og dimensjonering av kurser. Sikkerhetstiltak for elektro-installasjoner: Person-, brann- og driftssikkerhet. Utstyr og metoder for vern: Overstrøms-vern, jordfeilvern, overspenningsvern. Selektivitet. Jordingsproblematikk: Jordingssystemer. Installasjoner og utstyr, buss-systemer, nødkraft og reservekraft. Spenningskvalitet. Dataverktøy.

Kursmateriell

Eilif H. Hansen: Elektroinstallasjoner.  Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg (FEL). NEK400: Elektriske lavspenningsanleggsinstallasjoner.

Læringsutbytte

Kunnskap:Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten:- kjenne aktuelle lavspente fordelingssystemer i Norge, og deres egenskaper- kunne gjøre rede for ulike strukturelle løsninger, og deres egenskaper- kjenne oppbygning, virkemåte og anvendelse for ulike typer overstrømsvern, jordfeilvern og overspenningsvern Ferdigheter:Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten:- kunne utføre enkle lys- og varmeberegninger på bygninger- kunne beregne feilstrømmer og feilspenninger- kunne beregne spenningsfall- kunne anvende gjeldende forskrifter og normer for elektriske lavspenningsanlegg- kunne dimensjonere ledertverrsnitt og overstrømsvern i en elektrisk installasjon- kunne idriftssette enkle PLS- og installasjonsbuss-systemer- ha økt sine ferdigheter i å bruke instrumenter og utstyr i laboratoriet. Generell kompetanse:Etter å ha gjennomført emnet skal kanidaten ha økt sine evner til:- samarbeid og tverrfaglig samhandling. - å kommunisere effektivt både overfor fagfolk og ikke-spesialister ved hjelp av rapporter og presentasjoner. - å bidra til nytenking og innovasjonsprosesser.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, obligatoriske regne- og laboratorieøvinger, samt en større prosjektoppgave. 

Øvinger

Laboratoriearbeid med rapport

Elektroinstallasjoner

Elkraftteknikk

Teknologiske fag

Kybernetikk og robotikk - masterstudium (5-årig)

Energi og miljø - masterstudium (5-årig)

Energi og miljø - masterstudium (2-årig)

Electric Power Engineering (Master's Programme)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18043)/FieldValuesAsText

Evalueringen bygger på: Undervisningen våren 2021 (32 studenter gjennomførte eksamen)Referansegruppemøte  5. februar (digitalt)Sluttevaluering på Blackboard  16 svar (50%).   Spesielle forhold for våren 2021Pga. Covid-19-pandemien var det gjennom hele semesteret strenge restriksjoner på fysisk undervisning. For undervisningen i TET4170 medførte dette at - forelesninger ble gjennomført i auditorium, men uten studenter tilstede - den første laboratorieoppgaven (PLS) ble gjennomført rent digitalt - skoleeksamen ble erstattet av hjemmeeksamen, med alle hjelpemidler tillatt - for totalkarakteren ble vekting mellom eksamen og prosjekt endret fra 70/30 til 45/40. I tillegg ble det  innført en tellende øving, med en 15 minutters «kontrollsamtale» etterpå, vektet til 15% Forelesningene:Forelesningene ble direkte streamet, og spilt inn, via NTNUs Panopto-system.I tillegg ble det opprettet Blackboard Collaborate-sesjoner, der studentene kunne skrive inn kommentarer og spørsmål til faglærer under forelesningene. For faglærer var denne tilgjengelig på egen skjerm, og med varselsignal på nye meldinger. I prinsippet kunne også studentene stille muntlige spørsmål, som ville komme på høytx|taleranlegget i auditoriet. Men dette ble lite benyttet. Tilbakemeldinger fra studentene:Årets kull oppfatter arbeidsbelastningen i forhold til andre emner i 3. og 4. årskurs som «tilsvarende» (40%) «litt mer» (53%) eller «mye mer» (9%). For tidligere kull har det vært større variasjon, der noen også svarte «litt mindre».Vanskelighetsgrad oppfattes omtrent som gjennomsnittet (60%) i forhold til andre emner i 3. og 4. årskurs, litt lettere (33%) eller litt vanskeligere (7%)Resultatene på disse spørsmålene varierer litt fra år til år, men ser en over tid vil nok resultatet bli omtrent som tilsvarende emner for begge, evt. litt mindre/lettere. Emnet har nå hovedsakelig studenter fra 3. årskurs, og dette kan gjøre at emnet oppfattes litt vanskeligere enn tidligere, hvor det har vært studenter i 4. eller 5. årskurs.Bakgrunnskunnskapen varierer. I år var det kun noen få med fagbrev, men også noen som hadde gjennomgått liknende emne ved BSc. Som de to foregående årene ble emnet undervist med felles forelesninger med bachelorstudenter (IELEx2119). Nytt i år var at emnet også ble undervist for bachelorstudenter i Gjøvik og Ålesund.Tilbakemelding fra studentene er at dette stort sett går greit. Studentene har imidlertid noe ulik bakgrunn. Masterstudentene har mer teoretisk basis. Samtidig har flere studenter, særlig av bachelor-studentene, praktisk bakgrunn. Det er da en utfordring for faglærer å finne rette balansen mellom teoretisk og praktisk stoff, og hva som kan forventes kjent og hva som bør undervises (evt. repeteres) av basisstoff. Studentene føler at de har bra utbytte av både forelesninger og øvingsoppgaver. Opplegget med streaming/opptak fra auditoriet ble meget godt mottatt av studentene. Spesielt nevnes mulighet for å kunne være mer fleksibel med tid og kunne se forelesning selv om en ikke har anledning på forelesningstidspunktet, og å kunne se forelesning på nytt ved behov. Oppfatning av den obligatoriske og tellende øvingen er noe delte. Flertallet er positive, og følte de lærte noe av den, og satte pris på å få tilbakemelding i samtalen etterpå. Men de opplever også denne samtalen som litt ekstra stress. Sammenlikner en tilbakemeldingene, ser en at masterstudentene er bedre fornøyd med forelesningene enn bachelorstudentene (IELEx2119). Skreddersydde videoer utarbeidet i 2019 for flere av temaene ble gjort tilgjengelig også for årets kull.  Det er tellende prosjektoppgave i emnet. Studentene vurderer denne til å ta mye tid, men en stor del vurderer den også som lærerik, samt nyttig i forhold til eksamen. Vanskelighetsgrad av eksamen ble ansett som tilsvarende (60%) eller vanskeligere (40%) enn tidligere eksamener. Dette er en gjenganger; «årets eksamen er alltid vanskeligere enn de tidligere» (hvor de jo får se løsningsforslagene...) På spørsmål om undervisningen bygger opp om læringsmålene, og om eksamen var egnet til å teste læringsutbytte opp mot læringsmålene, var resultatene positive for undervisningen, men litt svakere for eksamen. Helhetsvurderingen av emnet på sluttevaluering ga fordelingen A 27% B 40% C 27% D  7%ut fra forutsetningen at ”gjennomsnittsfaget” skal ha en C. Dette tyder på at studentene er godt fornøyde med emnet. Faglæreres/emneansvarliges kommentarer: Undervisningen av emnet våren 2021 var utfordrende og tidkrevende, men også spennende og lærerik for faglærer. Vi har definitivt lært oss nye undervisningsmetoder i pandemi-perioden, og kunsten er nå å bruke disse metodene «riktig» fremover.Vi var heldige som hadde EL5 som auditorium. Dette egnet seg godt for den type undervisning som ble valgt, og etter en eksperiment-fase i starten, ble dataverktøyene bra for både faglærer og studenter. Det var typisk rundt 60%, noen ganger opp mot 70%, av studentene som fulgte forelesningene «live», fra klokken 08.15. Det må en være fornøyd med! Digitale løsninger viste seg også å være gunstig i forhold til å hente inn gjesteforelesere på aktuelle tema, uten at disse trengte å komme til Trondheim for å holde forelesningen i auditoriet. I tillegg til opplæring i dataverktøyet FEBDOK (3x2 timer), hadde vi gjesteforelesninger på temaene «jording, og overspenningsvern» (2x2 timer), «Elbil-lading» (2 timer) og «Intelligente overstrømsvern» (2 timer).Dette er en erfaring vi bør ta med oss videre, også i normalsituasjon. Videoer laget i 2019 og 2020 ble også gjort tilgjengelige for studentene i år. I tillegg ble det laget videoer, fra auditoriet, av eksempelgjennomgang (bl.a. innspilt på Langfredag klokken 08.15…) Læreboken, skrevet av faglærer, ble utgitt i ny utgave 2021. Beklageligvis var denne forsinket fra trykkeriet, slik at studentene måtte vente litt ut i semesteret før den var tilgjengelig. I mellomtiden ble aktuelle kapitler gjort tilgjengelig digitalt. Som i 2020 ble den siste delen av semesteret i stor grad knyttet til prosjektarbeid, samt eksamensforberedelser, og det ble lagt innsats i å betjene studentene så godt som mulig pr. e-mail og telefon.Prosjektet leveres ut tidlig i semesteret, men det viser seg likevel at det er innleveringsfristen som har betydning, og de fleste utsetter altfor mye til det nærmer seg innleveringsfrist. Studentene kommenterer at arbeidsmengden er stor. Men mange tar ikke til seg faglærers kommentarer rundt begrensning av arbeidet. De regner altfor detaljert, og bruker tid på ting som er helt unødvendig i forhold til prosjektets karakter. Eksempelvis har de gjentatte ganger fått beskjed at det er tilstrekkelig med lysberegning på 2-3 rom i bygget de skal prosjektere, men likevel er det flere som regner på alle rom, ned til «bøttekott-nivå». Det ble bestemt at emnet, i motsetning til i 2020, skulle gi bokstavkarakterer. For å hindre fristelse og evt. nytte av «juks» på hjemmeeksamen, ble derfor vekting av denne tatt ned fra 70% til 45%. Prosjektet ble øket fra 30% til 40%, men i og med at studentene gjerne jobber i grupper på to på dette, ville vi ikke øke ytterligere. For å fylle resterende 15%, ble en øving gjort tellende. Denne dekket sentrale deler av pensum (dimensjonering av ledertverrsnitt og overstrømsvern). For å kontrollere at studentene faktisk skjønte hva de hadde gjort, ble øvingene fulgt opp med en 15 minutters samtale med hver enkelt. Med 91 studenter totalt (master + bachelor), fylte det for faglærer 3 fulle dager med slike samtaler. Pedagogisk var dette sannsynligvis en meget bra ordning, ved at studentene fikk individuelle tilbakemeldinger fra faglærer, og noe utdypende forklaring. Men for faglærer ble det en brutal uke. Det er utarbeidet nye lab-oppsett, men i hovedsak basert på oppgavene vi har gjørt tidligere. Dette utstyret fungerte meget bra. Særlig oppgaven på overstrøms- og jordfeilvern anses å gi godt læringsutbytte. Totalt er studentenes tilbakemeldinger for emnet stort sett positive. I tillegg til emneevalueringen på Blackboard, må det også nevnes at flere studenter underveis i emnet sendte meldinger til faglærer, og takket for måten emnet ble undervist på, i den spesielle situasjonen vi var i. Dette ga naturligvis faglærer motivasjon til fortsatt å legge stor innsats i undervisningen. Karakterfordelingen for emnet ble A  6 kandidater B  13 C  6 D  6 E  1 F  0Dette er meget bra, og bedre enn tidligere resultater. Med et krevende undervisningssemester for både studenter og faglærer, er det hyggelig at det også gir resultater som indikerer godt læringsutbytte. Faglærer vil fortsette med å utvikle videoer. Det vurderes om noe av dette kan brukes som forarbeid for undervisning basert på «flipped classroom»-prinsippet.  Veien videre (De fleste punkter fra 2020 kan nå strykes, men et par gjentas.)Utarbeide flere tester for BlackboardPrøve ut «flipped classroom», med videoer som forarbeid.

Kunnskap: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten kunne:- gjøre rede for aktuelle lavspente fordelingssystemer i Norge, og deres egenskaper- gjøre rede for ulike strukturelle løsninger, og deres egenskaper- gjøre rede for oppbygning og virkemåte for ulike typer overstrømsvern, jordfeilvern og overspenningsvernFerdigheter: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten kunne:- utføre enkle lys- og varmeberegninger på bygninger- beregne feilstrømmer og feilspenninger- beregne spenningsfall- anvende gjeldende forskrifter og normer for elektriske lavspenningsanlegg- dimensjonere ledertverrsnitt og overstrømsvern i en elektrisk installasjon​- idriftssette enkle PLS- og installasjonsbuss-systemerStudenten vil også ha økt sine ferdigheter i å bruke instrumenter og utstyr i laboratoriet

Forelesninger (streaming/opptak for tomt auditorium)VideoerØvingsoppgaverLaboratorieoppgaverProsjektoppgave

Opprinnelig plan:<ul><li>Skoleeksamen (70%)</li><li>Prosjektoppgave (30%)</li></ul> Endret til<ul><li>Skoleeksamen (45%)</li><li>Prosjektoppgave (40%)</li><li>Tellende øving (m/kontrollsamtale) (15%)</li></ul> Emnet ble bedømt med bokstavkarakterer.

Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappen inngår skriftlig eksamen 70% og prosjektarbeid 30%. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter.  
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Dersom studenten også etter utsatt eksamen har sluttkarakteren F/ikke-bestått, må studenten gjenta hele emnet neste studieår. Arbeider som teller med i sluttkarakteren må gjentas.
Tillatt hjelpemiddel på eksamen, hjelpemiddelkode C: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. I tillegg er kalkulator Casio fx-991EX godkjent.

Kunnskap:
Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten:
- kjenne aktuelle lavspente fordelingssystemer i Norge, og deres egenskaper
- kunne gjøre rede for ulike strukturelle løsninger, og deres egenskaper
- kjenne oppbygning, virkemåte og anvendelse for ulike typer overstrømsvern, jordfeilvern og overspenningsvern

Ferdigheter:
Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten:
- kunne utføre enkle lys- og varmeberegninger på bygninger
- kunne beregne feilstrømmer og feilspenninger
- kunne beregne spenningsfall
- kunne anvende gjeldende forskrifter og normer for elektriske lavspenningsanlegg
- kunne dimensjonere ledertverrsnitt og overstrømsvern i en elektrisk installasjon
- kunne idriftssette enkle PLS- og installasjonsbuss-systemer
- ha økt sine ferdigheter i å bruke instrumenter og utstyr i laboratoriet.

Generell kompetanse:
Etter å ha gjennomført emnet skal kanidaten ha økt sine evner til:
- samarbeid og tverrfaglig samhandling. 
- å kommunisere effektivt både overfor fagfolk og ikke-spesialister ved hjelp av rapporter og presentasjoner. 
- å bidra til nytenking og innovasjonsprosesser. 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12483)/FieldValuesAsText

Rapport om sluttevaluering av emneInstitutt/program: Institutt for elkraftteknikk Emnekode og -tittel: TET4170 Elektroinstallasjoner Evalueringen bygger på: Undervisningen våren 2020 (26 studenter gjennomførte eksamen)Referansegruppemøte  24. februar (fysisk), 24. mars (digitalt)Sluttevaluering på Blackboard  10 svar (38%).  Spesielle forhold for våren 2020Pga. Covid-19-pandemien, ble Norge «stengt ned» 12. mars 2020. For undervisningen i TET4170 medførte dette at - forelesninger ble erstattet av videoer, supplert med noen nettmøter med studentene. - laboratorieøvinger ble avlyst - skoleeksamen ble erstattet av hjemmeeksamen, med alle hjelpemidler tillatt - vurdering ble endret fra bokstavkarakter til bestått/ikke-bestått Siden emnet undervises med 4 forelesningstimer pr. uke den første delen av semesteret, og mindre forelesninger og mer prosjektarbeid den siste delen, var vi heldigvis kommet gjennom størstedelen av pensum da NTNU campus ble stengt. En lab-oppgave var gjennomført, mens for den andre var det kun én pulje som rakk å gjennomføre denne. Faglærer la stor innsats i å svare studentene så raskt som mulig på e-mail og telefon, og å informere på Blackboard om forholdene. Dette ble satt stor pris på av studentene. Tilbakemeldinger fra studentene:Årets kull oppfatter arbeidsbelastningen i forhold til andre emner i 3. og 4. årskurs som tilsvarende (40%) eller litt mer (60%). For tidligere kull har det vært større variasjon, der noen også svare «litt mindre».Vanskelighetsgrad oppfattes omtrent som gjennomsnittet (90%) i forhold til andre emner i 3. og 4. årskurs, eller litt lettere (10%)Resultatene på disse spørsmålene varierer litt fra år til år, men ser en over tid vil nok resultatet bli omtrent som tilsvarende emner for begge, evt. litt mindre/lettere. Emnet har nå hovedsakelig studenter fra 3. årskurs, og dette kan gjøre at emnet oppfattes litt vanskeligere enn tidligere, hvor det har vært studenter i 4. eller 5. årskurs.Bakgrunnskunnskapen varierer. I år var det kun noen få med fagbrev, og ettersom det er 3. årskursstudenter også få som hadde gjennomgått liknende emne ved BSc. Som i 2019 ble emnet undervist med felles forelesninger med bachelor-emnet TELE2005. Tilbakemelding fra studentene er at dette stort sett går greit. Studentene har imidlertid noe ulik bakgrunn. Masterstudentene har mer teoretisk basis. Samtidig har flere studenter, særlig av bachelor-studentene, praktisk bakgrunn. Det er da en utfordring for faglærer å finne rette balansen mellom teoretisk og praktisk stoff, og hva som kan forventes kjent og hva som bør undervises (evt. repeteres) av basisstoff. Studentene føler at de har bra utbytte av både forelesninger og øvingsoppgaver. Opplegget (fordeling av ulike metoder/hjelpemidler) på forelesningene oppfattes rimelig bra, men med ønske om mer tavle og demonstrasjoner (Dette er gjenganger også fra tidligere evalueringer). Det er også ønske om mer bruk av eksempler. Sammenlikner en tilbakemeldingene, ser en at masterstudentene er bedre fornøyd med forelesningene enn bachelorstudentene (TELE2005). Skreddersydde videoer utarbeidet i 2019 for flere av temaene ble gjort tilgjengelig også for årets kull. Disse var naturligvis særdeles nyttig i perioden der vi ikke hadde fysisk undervisning. Men de ble også gjort tilgjengelig frem til nedstengningen, og til tross for dette møtte rundt 2/3 av studentene på forelesningene (TET4170 og TELE2005 sett under ett). Det er tellende prosjektoppgave i emnet. Studentene vurderer denne til å ta mye tid, men en stor del vurderer den også som lærerik, samt nyttig i forhold til eksamen. Vanskelighetsgrad av eksamen ble ansett som tilsvarende (60%) eller vanskeligere (40%) enn tidligere eksamener. Dette er en gjenganger; «årets eksamen er alltid vanskeligere enn de tidligere» (hvor de jo får se løsningsforslagene...) På spørsmål om undervisningen bygger opp om læringsmålene, og om eksamen var egnet til å teste læringsutbytte opp mot læringsmålene, var resultatene positive for undervisningen, men litt svakere for eksamen. Helhetsvurderingen av emnet på sluttevaluering ga fordelingen A 20% B 70% C 10%ut fra forutsetningen at ”gjennomsnittsfaget” skal ha en C. Dette tyder på at studentene er godt fornøyde med emnet.  Faglæreres/emneansvarliges kommentarer: Undervisningen av emnet våren 2020 ble naturligvis todelt.Frem til nedstengningen 12. mars er inntrykket som tidligere: Opplegget ser ut til å fungere bra, Etter 12. mars ble målet å gjøre ting så godt som mulig, ut fra forutsetningene. Heldigvis var vi kommet langt i undervisningen på det tidspunkt, og faglærer mener vi fikk gjennomført siste del også på en god måte. Mye av arbeidet denne tiden var knyttet til prosjektarbeid, samt eksamensforberedelser, og det ble lagt innsats i å betjene studentene så godt som mulig pr. e-mail og telefon.Totalt er studentenes tilbakemeldinger er stort sett positive. Ettersom det var hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tillatt, ble vurderingsform kun «bestått / ikke-bestått».Her så vi en interessant forskjell. Mens masterstudentene (TET4170) i stor grad så ut til å prøve så godt de kunne på oppgavene, var det en stor del av bachelorstudentene (TELE2005) som i større eller mindre grad lot oppgaver stå ubesvart. En kan lure på om dette skyldtes at disse da antok at andelen besvarte oppgaver var tilstrekkelig til å bestå emnet, om de ikke hadde skjønt at forsøk på besvarelse uansett bare kan trekke i positiv retning, eller om de faktisk ikke hadde noe svar å gi på oppgaven(e). 2 av 26 kandidater ble vurdert «ikke-bestått». Dette er i godt samsvar med tidligere resultater, og anses som akseptabelt. Ser en imidlertid på eksamensresultatene alene, og bruker vanlig poengskala for bokstavkarakter, ville karakterfordelingen blitt A  1 kandidat B  3 C  7 D  3 E  10 F  2Det må understrekes at prosjektresultatene (teller 30%) normalt trekker totalkarakterene noe opp. Likevel synes eksamensresultatene å være svakere enn normalt. Etter at emnet ble flyttet ned i 3. årskurs, viser det seg at andre valgbare emner i 3. årskurs, spesielt TTM4190, trekker mange studenter, på bekostning av TET4170.Erfaringen er at en stor del av kandidatene får jobb i rådgiverbransjen, og ofte tar flere i 5. årskurs emnet etter å ha fått slik jobb og oppdager at de bør ha emnet… Fremmøtet på forelesningene var meget bra, og samkjøring av undervisningen med TELE2005 fungerer bra, selv om det kan være litt utfordring i at studentene har ulikt grunnlag. Det anses derfor fornuftig å beholde to emner med delvis felles undervisning, og ikke ha full integrasjon mellom de to studieløpene. Demo-utstyr må kontinuerlig vurderes, men faglærer føler det allerede nå er mye demo-utstyr som presenteres.Faglærer vil fortsette med å utvikle videoer. Det vurderes om noe av dette kan brukes som forarbeid for undervisning basert på «flipped classroom»-prinsippet. Øvinger og laboratorieoppgavene bør jevnlig oppdateres med tanke på revisjon. Det var i 2016 stilt spørsmål om lab. 2 og/eller 3 burde flyttes til tidlig i semesteret. I år ble lab 2 flyttet til tidlig i semesteret, og ble således gjennomført før nedstengningen. Det kan være en ide å legge inn en gjesteforelesning om praktisk prosjektering, ifm. oppstart av prosjektet.   Veien videre (Noen punkter gjentas fra 2019.)Oppdatere lærebok, både ut fra ny NEK400:2018, og generell utvikling.Utarbeide flere tester for BlackboardVurdere ytterligere bruk av animasjoner for forelesningene.Videreføre videoinnspilling av resterende tema. Evt. også engelsk versjon.Prøve ut «flipped classroom», med videoer som forarbeid.Sørge for at FEBDOK blir godt introdusert.

Forelesninger (frem til 12. mars 2020)VideoerØvingsoppgaverLaboratorieoppgaver (kun én gjennomført, pga. nedstengning 12. mars)Prosjektoppgave

Opprinnelig plan, med bokstavkarakterer:<ul><li>Skoleeksamen (70%)</li><li>Prosjektoppgave (30%)</li></ul> Pga. Covid-19-pandemien ble skoleeksamen endret til hjemmeeksamen, med alle hjelpemidler tillatt, og med "bestått/ikke-bestått"

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5762)/FieldValuesAsText

Elektroinstallasjoner - TET4170