0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Videreutvikling av kursmateriell <ul><li>Nye foiler </li><li>Som nevnt i fjorårets rapport fremsto de ordinære forelesningene som største forbedringspotensialet i faget. I løpet av vårsemesteret ble det derfor utviklet helt nye foiler. </li><li>Oppdatering av fagets kodebiblioteker </li><li>Det benyttes et eget kodebibliotek i de øvingene og på eksamen. Denne har blitt oppdatert i år som: </li><li>Har gjort det mulig å behandle oppsetting av egne prosjekt i forelesningene og øvingene </li><li>Gjør det mulig å implementere automatisk retting av grafikkoppgaver på framtidige eksamensoppgaver </li><li>Bygger på mer moderne og bedre støttede biblioteker </li><li>Oppdateringen også medførte en rekke endringer og forbedringer i fagets Visual Studio Code utvidelse </li><li>Installering av utviklingsverktøy til bruk på eksamen </li><li>I samarbeid med IT tjenesten på Sluppen ble det utviklet en pakke som kan installeres på NTNU sine datamaskiner i eksamenslokalene. Det har gjort det mulig for studentene å bruke de utviklingsverktøyene som de er vant til på eksamen. </li><li>Start på kompendium </li><li>Vi har forsøkt å bytte pensumboken til som er basert på en av de nyere C++ standarder, men klarte ikke å finne en god erstatning. Vi har derfor begynt på utviklingen av et kompendium som kan i framtida erstatte læreboka i faget. </li><li>En rekke mindre oppdateringer i øvingene ettersom det ble gjennomført mindre endringer i emnets pensum </li></ul>  Fagstab Bart Iver van Blokland har tatt over som fagansvarlig mens Rune Sætre er på forskningstermin i Japan til 1. April 2024. Dragana Laketic ble ansatt som erstatning for Rune i denne perioden.  I tillegg ble fire nye PhDer ansvarlig for eksamensavvikling og sensur.

Hvordan er undervisnings- og læringsaktivitetene lagt opp i emnet? Faget består av forelesninger, ukentlige øvinger, to «insperaøvinger», en Piazza diskusjonsforum, og saltilbud.  Forelesninger <ul><li>Ordinære forelesninger: avholdes av faglærer/foreleser, behandler mesteparten av pensum </li><li>Øvingsforelesninger: avholdes av vitenskapelig og undervisningsassistentene (vit.ass./und.ass.). Behandler pensum som er relevant til ukens øving </li><li>Interaktive forelesninger («Hjelp i R1/F1»): ekstra forelesninger som avholdes av vit.ass. og und.ass. Ment som en mer praktisk forelesning hvor det dekkes tema der det av erfaring er lurt å repetere, eller andre tema foreslått av studentene. </li></ul> Studentene var mest fornøyd med øvingsforelesningene, hvor 66% syntes utbyttet har vært bra eller svært bra. De interaktive forelesningene var mindre populær, men likevel var 60% fornøyd med tilbudet. De ordinære forelesningene fremstår fortsatt som å ha forbedringspotensial.  Det ble valgt i år å ikke ha opptak av forelesningene å motivere fysisk oppmøte i et forsøk å motvirke ensomhet blant de studentene (en rapport av Statistisk Sentralbyrå i juni 2023 viste at 6 av 10 studenter er plaget av ensomhet, og 7 av 10 som bor alene). Det resulterte i bedre oppmøte i forelesningene, men noen studenter hadde foretrukket bruk av opptak.  ØvingerEmnet har totalt 12 øvinger, hvor av 8 må være godkjent. Øvinger skal også demonstreres til en stud.ass.  De øvingene oppleves som krevende, men 78% av studentene svarer at faglige utbyttet er bra.  I tillegg avholdes det to «insperaøvinger» I løpet av semesteret som simulerer eksamenssetningen, og gjør studentene kjent med eksamensformatet som brukes I faget. Omtrent 47% opplevde disse som veldig relevant, og 24% som relevant men unødvendig.   Andre insperaøvingen ble avholdt som midterm eksamen på Sluppen.   Øvrige TilbudUtenom forelesningene tilbys det veiledning på sal og på Piazza. Veiledning på sal fungerte overordnet bra, hvor 79% av de studentene indikerte at de fikk hjelp innen 10 minutt. Samt har 59% av de studentene benyttet seg av diskusjonsforum Piazza.  Har du hatt tilstrekkelige støttefunksjoner/ressurser til å gjennomføre læringsaktivitetene på den måten du planla? De tilgjengelige ressurser var tilstrekkelig til gjennomføringen av emnet.  Vurderingsformen(e) i emnet Emnet bruker skriftlig eksamen som teller 100% av karakteren.  Dette var første året hvor vi kunne benytte oss av NTNU sine datamaskiner på eksamenslokalene ved Sluppen. Det har gjort det mulig for oss å sikre at det ikke var mulig å bruke eksterne hjelpemidler som ChatGPT og GitHub Copilot. Dette har tidligere vært vanskelig fordi studentene var ansvarlig å bruke egne PC på eksamen. Samt medførte dette at det ble laget to eksamener pga. kapasitetsmangel på Sluppen.  Nedstengningen gjorde det i tillegg mulig å tillate bare noen spesifikke hjelpemidler i stede for åpent internett. I år var det bare tillatt å bruke to spesifikke nettsider med dokumentasjon om C++, og pensumboken. Flere studenter påpekte at de som kjøpte boken hadde en fordel på eksamen over de som ikke valgte å gjøre det. Vi ønsker derfor å se på muligheten å bruke kompendium på neste års eksamen i stede for boken.  Implementasjonen av den nye pakken gikk ikke uten problemer.   På grunn av en teknisk svikt i denne pakken var kodefilene og oppgaveteksten til del 3 av eksamen (telte 60%) tilgjengelig før morgeneksamen i mai hadde begynt. Dette var ikke tilfellet for eksamen på ettermiddagen.   Feilen ble ikke avduket i intern testing av pakken, og heller ikke på andre insperaøvingen som ble avholdt på Sluppen med de aller fleste studentene som tok faget I løpet av to dager. Problemet skal løses på neste års eksamen ved å bare benytte inspera til distribusjon av kodefilene.  Fra spørreundersøkelse vises det at eksamen opplevdes som vanskelig, spesielt kodeoppgaven. Det var for mye kode å sette seg inn, og mange oppgaver var uklare.  Det er litt forskjell i karakterdistribusjonen i forhold til fjorårets eksamen, som kan skyldes på en blanding av de nevnte faktorene.  I hvilken grad har studentene tilegnet seg læringsutbyttet for emnet? Hvordan vurderer du læringsmiljøet i emnet? Formålet med de større øvingene i faget er bl.a. at studentene utvikler hele program i løpet av faget, ikke bare enkelte funksjoner. Det viser seg i arbeidsbelastningen, som de fleste studentene indikerer er for store (53%) eller alt for stor (22%). Samtidig har de et godt helhetsinntrykk av faget (80% svarte godt eller veldig godt), og synes at innsatsen er verdt faglig utbytte (77% svarte til en viss eller til en stor grad).  Vi ønsker å se på muligheter til å redusere litt på pensuminnhold i faget til neste år. Samtidig er programmering en kunnskap som læres best gjennom praksis, og det er derfor en viktig del av det faglige utbytte.  Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte: Boken har blitt litt utdatert på noen tema ettersom det har kommet nyere C++ standarder siden den ble skrevet, men vi har ikke funnet et bedre alternativ. Foilene ble fornyet i år, og er dermed oppdatert i henhold til hva som ansees som «modern C++».  Det ble gjennomført noen mindre endringer og oppdateringer i pensumlisten i år (for eksempel: rand() ble erstattet med det nyere std::random biblioteket). Mens emnet er fremdeles basert på C++17 standarden har de nyere standardene ikke introdusert biblioteker eller syntaks som kunne være innenfor fagets skop.  Den nyeste standarden (C++23) inkluderer en ny std::print() funksjon som kan være relevant i framtida, men den støttes for tiden ikke av de relevante kompilatorene.  Faget bygger direkte på ITGK, som er forkunnskapskrav for faget. Første øving er en overgangsøving, og det er ikke meldt om problemer i overgangen fra ITGK til TDT4102. Parallelle emner varierer stort mellom studieretningene som tar faget, men 60% tar dette i 1. års trinn. Da er det ingen obligatoriske parallelle emner med signifikant overlapp i pensum.  Programmering ansees som ganske relevant til jobb etter studiet av 80% av de som svarte på spørreundersøkelsen.

NTNU:TIA:REST

Institutt for datateknologi og informatikk

Department of Computer Science

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet "Informasjonsteknologi, grunnkurs" (TDT4105, TDT4109 eller TDT4110) eller tilsvarende.

Faglig innhold

Grunnleggende og praksis-orientert programmering med programmeringsspråket C++. Emnet dekker det viktigste i programmeringsspråket samt utvalgte deler av standardbiblioteket. Gjennom øvingene får studentene omfattende erfaring i konstruksjon, feilfinning og testing av programvare.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap: Ved emnets slutt kan kandidaten - forklare sentrale konsepter og mekanismer i programmeringsspråket C++. - forklare praktisk bruk av variabeldeklarasjoner og datatyper, inn/ut datahåndtering, typekonvertering, kontrollstrukturer, funksjoner og operatorer, overlagring, klasser, arv, templates, og unntakshåndtering. - korrekt benytte statiske/dynamiske variabler og pekere, rekursjon, og velge egnete algoritmer og datastrukturer. - organisere prosedyral og objektorientert kode ved hjelp av moduler, kildekodefiler, standardbiblioteket (STL), kompilering og lenking. - bruke vanlige programmeringsteknikker og jobbe iterativt og effektivt ved utvikling av kode. - programmere validering av inndata og velegnet håndtering av ulike typer kjøretidsfeil.Ferdigheter: Ved emnets slutt kan kandidaten - bruke moderne utviklingsverktøy, teknikker for feilfinning og enkel testing av egen kode for å utvikle et program fra problembeskrivelse til fungerende og feilfri løsning. - skrive objektorientert kode organisert i klasser. - konstruere enkle grafiske brukergrensesnitt. - skrive kode som er gjenbrukbar, lesbar og enkel å vedlikeholde. - lese kode og forklare hvordan koden oppfører seg i kjøretid.Generell kompetanse: Ved emnets slutt kan kandidaten - kommunisere og diskutere kodeløsninger og forklare hvordan et program fungerer. - finne frem til og benytte verktøy og dokumentasjon for programmeringsspråket og standardbiblioteket. - gjenkjenne aspekter ved programmering som kan påvirke informasjonssikkerhet.

Læringsformer og aktiviteter

Øvinger

Prosedyre- og objektorientert programmering

Datateknikk og informasjonsvitenskap

Program/system-utvikling

Informatikk

Datateknologi - masterstudium (5-årig)

Bachelor i Elektrifisering og digitalisering

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig)

Energi og miljø - masterstudium (5-årig)

Elektronikk - masterstudium (5-årig)

Informatikk - bachelorstudium

Kybernetikk og robotikk - masterstudium (5-årig)

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig)

Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig)

Avsluttende spørreundersøkelse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23476)/FieldValuesAsText

Rune Sætre (fagansvarlig) skal på forskertermin i Japan fra 1. April 2023, og trenger derfor vikar i eksamensperioden, og til undervisningen i 2024.
Det haster også med å få på plass en (mer permanent) lærer nummer 2 i faget, etter at Lasse Natvig trakk seg.
Bart Iver van Blokland vil fortsatt være ansatt som PostDoc på IDI, men vil da ikke ha mye tid til å bidra til faget, slik han gjorde i 2022.
Gabriel Kiss har sagt han behersker C++ godt, og bør vurderes som lærer nr. 2 i faget, nå som Bart har sluttet.
Jan Christian Meyer er en annen ansatt som har sagt han kan noe, men blir overbelastet med 2-3 andre egne fag i samme periode (etter at Michael Engel sluttet).
Det har også vært noe kommunikasjon med Ole Christian Eidheim om mulig støtte, og han har tilbudt 200 timer av sin PhD (Jonathan Jørgensen) sitt pliktarbeid til støtte i eksamens-sensureringen 2022. I tillegg har både Truls Asheim (siste års PhD) og Marte Hoff Hagen uttrykt at de er interessert i å ta seg av det meste av eksamensavviklingen også i 2023, men at Truls må erstattes innen 2024.

I 2024 trengs også en ny faglærer som kan ta over fagansvaret (eller vikariere) ved re-oppstart av faget fra november 2023.

Tiltak

Oppfølgingsplan fra 2022

Gjennom spørreundersøkelser og referansegruppemøter kommer følgende frem om generell kvalitetsoppfattelse av TDT4102:<ul><li>Faget er arbeidskrevende, men veldig lærerikt.</li><li>Pensum oppleves relevant.</li><li>Obligatorisk øvingsopplegg er omfattende, men høyst lærerikt, velformulert og relevant til pensum.</li><li>Ordinære forelesninger får relativt lavt oppmøte og fremstår som det største forbedringspotensialet i faget.</li><li>Lærerike, men ustrukturerte og uinspirerende.</li><li>Faget har mange gode ressurser utenom de ordinære forelesningene.</li><li>Støtteforelesninger som holdes ukentlig av studentansatte tas veldig godt i mot og trekkes frem som et av de viktigste tilbudene blant flere studenter.</li><li>Korte eksempelvideoer fra foreleser tas godt i mot og stemples som verdifulle.</li><li>Nødvendig informasjon kommer frem i godt organisert BlackBoard-side, stort sett i god nok tid.</li><li>Alltid rask hjelp å få, enten gjennom Piazza, med gjennomsnittlig svartid på 3 minutter, eller 1-til-1 samtaler gjennom studassbemannet digital sal</li></ul>

<ul><li>Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  </li><li>Øvingene og eksamen trekkes frem som den viktigste aktiviteten mot målsatt læringsutbytte. Forelesningene og pensumbok trekkes frem som mindre viktige (av 26% i 2022), mens støtteforelesninger for ros fra studentene (89% i 2022).</li><li>Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon? </li><li>Fra spørreundersøkelse vises det at 74% var godt/veldig motiverte for TDT4102 før semesterstart, og at 80% opplever arbeidet som verdt innsatsen mtp læringsutbytte.</li><li>Hvordan er læringsmiljøet? ​​</li><li>Undervisningstilbudet, saltilbudet og online support trekkes frem som ypperlige tilbud, og stemningen på digital sal fremstår god.</li></ul> <ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? </li><li>Faget fikk et nytt og modernisert pensum sammen med ny lærebok i 2019. Pensum fremstår relevant i møte med studentene.</li><li>Det har vært gjort et arbeid for å bytte til en lærebok som støtter C++17 og C++20 også, men Bjarne Stroustrup sin bok fra 2014 er fortsatt den eneste som har brukbar dekning av grafikk i C++, så vi beholder den et år til.</li><li>Hvordan er læringsutbyttet  kommunisert til studentene? </li><li>Læringsutbyttet er overordnet formidlet i de første forelesningene, og for hver øving er læringsmålene listet før oppgaveteksten.</li><li>Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​</li><li>Faget bygger direkte på ITGK, som er forkunnskapskrav for faget. Første øving er en overgangsøving, og det er ikke meldt om problemer i overgangen fra ITGK til TDT4102. Parallelle emner varierer stort mellom studieretningene som tar faget, men 70% tar dette i 1. årstrinn. Da er det ingen obligatoriske parallelle emner med signifikant overlapp i pensum.</li></ul>

Ordinær eksamen teller 100%. Også for vårsemesteret 2022 trekkes eksamen frem som svært vanskelig og noe distansert fra undervist pensum og øvingsopplegg. Eksamen har de siste årene vært delt i tre deler: 1) Multiple Choice 2) Kortsvar 3) Programmering i VSCode, og opplasting av ferdig zip-fil til Inspera. Alle hjelpemidler (inkludert internett/Eduroam har vært lov). 2021: Om lag 47% svarer at vanskelighetsgraden var passende, 3% mener den var lett, og 50% mener den var for vanskelig eller alt for vanskelig.2022Del 1: Om lag 63% svarer at vanskelighetsgraden var "vanskelig, men passende", 1% mener den var (for) lett, og 12% mener den var alt for vanskelig. 23% svarer middels.Del 2: Om lag 67% svarer at vanskelighetsgraden var "vanskelig, men passende", 2% mener den var (for) lett, og 14% mener den var alt for vanskelig. 17% svarer middels.Del 3: Om lag 42% svarer at vanskelighetsgraden var "vanskelig, men passende", 16% mener den var (for) lett, og 8% mener den var alt for vanskelig. 34% svarer middels.Poenggrensene for karaktersetting ble noe justert og karakterfordelingen ble omtrent som tidligere år, men med litt færre A enn "vanlig". Det har vært en dupp i antall A både på vei inn i og ut av Korona-hverdagen (Se vedlegg), antakelig på grunn av at (brå) endringer skaper litt usikkerhet, og at skalaen som gjaldt i 2020 var Bestått/Ikke (Dvs. at A-E ble behandlet som samme karakter, men oppnådde poeng ble brukt til å skille kandidatene som søkte på læringsassistent-jobber.). Lenke til hele spørreundersøkelsen i vedlegget (https://forms.office.com) Mange oppgir at de har hatt liten kontakt med referansegruppen i faget, eller til og med ikke visste at vi hadde en referansegruppe.Det kan skyldes at vi hadde kun streaming i starten av semesteret, og nesten ingen studenter (under 20) valgte å komme tilbake til fysiske forelesninger da det ble åpnet for det i andre måned. Må vurdere om vi skal droppe streaming av forelesningene i 2023, og heller tilby bare gamle opptak fra 2022 for de som av (forskjellige gode grunner) ikke KAN møte opp i fysisk forelesning, slik vi anbefaler av hensyn til studiemiljøet, og muligheten for å få hjelp av oss og hverandre på en mer effektiv og litt annerledes måte enn digitalt. Bedre oppmøte vil nok også være med å øke kvaliteten på forelesningene siden vi da kan få mer direkte verbal og ikke-verbal tilbakemelding fra alle studentene.

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Emnet "Informasjonsteknologi, grunnkurs" (TDT4105, TDT4109 eller TDT4110) eller tilsvarende.

Kunnskap: Ved emnets slutt kan kandidaten - forklare sentrale konsepter og mekanismer i programmeringsspråket C++. - forklare praktisk bruk av variabeldeklarasjoner og datatyper, inn/ut datahåndtering, typekonvertering, kontrollstrukturer, funksjoner og operatorer, overlagring, klasser, arv, templates, og unntakshåndtering. - korrekt benytte statiske/dynamiske variabler og pekere, rekursjon, og velge egnete algoritmer og datastrukturer. - organisere prosedyral og objektorientert kode ved hjelp av moduler, kildekodefiler, standardbiblioteket (STL), kompilering og lenking. - bruke vanlige programmeringsteknikker og jobbe iterativt og effektivt ved utvikling av kode. - programmere validering av inndata og velegnet håndtering av ulike typer kjøretidsfeil.Ferdigheter: Ved emnets slutt kan kandidaten - bruke moderne utviklingsverktøy, teknikker for feilfinning og enkel testing av egen kode for å utvikle et program fra problembeskrivelse til fungerende og feilfri løsning. - skrive objektorientert kode organisert i klasser. - konstruere enkle grafiske brukergrensesnitt. - skrive kode som er gjenbrukbar, lesbar og enkel å vedlikeholde. - lese kode og forklare hvordan koden oppfører seg i kjøretid.Generell kompetanse: Ved emnets slutt kan kandidaten - kommunisere og diskutere kodeløsninger og forklare hvordan et program fungerer. - finne frem til og benytte verktøy og dokumentasjon for programmeringsspråket og standardbiblioteket. - gjenkjenne aspekter ved programmering som kan påvirke informasjonssikkerhet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17965)/FieldValuesAsText

Gjennom spørreundersøkelser og referansegruppemøter kommer følgende frem om generell kvalitetsoppfattelse av TDT4102:<ul><li>Faget er arbeidskrevende, men veldig lærerikt.</li><li>Pensum oppleves relevant.</li><li>Obligatorisk øvingsopplegg er omfattende, men høyst lærerikt, velformulert og relevant til pensum.</li><li>Ordinære forelesninger får relativt lavt oppmøte og fremstår som det største forbedringspotensialet i faget.</li><li>Lærerike, men ustrukturerte og uinspirerende.</li><li>Faget har mange gode ressurser utenom de ordinære forelesningene.</li><li>Støtteforelesninger som holdes ukentlig av studentansatte tas veldig godt i mot og trekkes frem som et av de viktigste tilbudene blant flere studenter.</li><li>Korte eksempelvideoer fra foreleser tas godt i mot og stemples som verdifulle.</li><li>Nødvendig informasjon kommer frem i godt organisert BlackBoard-side, stort sett i god nok tid.</li><li>Alltid rask hjelp å få, enten gjennom Piazza, med gjennomsnittlig svartid på 3 minutter, eller 1-til-1 samtaler gjennom studassbemannet digital sal</li></ul>

<ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? </li><li>Faget fikk et nytt og modernisert pensum sammen med ny lærebok i 2019. Pensum fremstår relevant i møte med studentene.</li><li>Hvordan er læringsutbyttet  kommunisert til studentene? </li><li>Læringsutbyttet er overordnet formidlet i de første forelesningene, og for hver øving er læringsmålene listet før oppgaveteksten.</li><li>Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​</li><li>Faget bygger direkte på ITGK, som er forkunnskapskrav for faget. Første øving er en overgangsøving, og det er ikke meldt om problemer i overgangen fra ITGK til TDT4102. Parallelle emner varierer stort mellom studieretningene som tar faget, men 70% tar dette i 1. årstrinn. Da er det ingen obligatoriske parallelle emner med signifikant overlapp i pensum.</li></ul>

<ul><li>Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  </li><li>Øvingene og eksamen trekkes frem som den viktigste aktiviteten mot målsatt læringsutbytte. Forelesningene og pensumbok trekkes frem som mindre viktige, mens støtteforelesninger for ros fra en del studenter.</li><li>Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon? </li><li>Fra spørreundersøkelse vises det at 86% var motiverte for TDT4102 før semesterstart, og at 80% opplever arbeidet som verdt innsatsen mtp læringsutbytte.</li><li>Hvordan er læringsmiljøet? ​​</li><li>Undervisningstilbudet, saltilbudet og online support trekkes frem som ypperlige tilbud, og stemningen på digital sal fremstår god.</li></ul>

Ordinær eksamen teller 100%. For vårsemesteret 2021 trekkes eksamen frem som svært vanskelig og noe distansert fra undervist pensum og øvingsopplegg. Om lag 47% svarer at vanskelighetsgraden var passende, 3% mener den var lett, og 50% mener den var for vanskelig eller alt for vanskelig.Poenggrensene for karaktersetting ble noe justert og karakterfordelingen ble tilsvarende som tidligere år,

Emnet Informasjonsteknologi, grunnkurs (TDT4105, TDT4109 eller TDT4110), eller tilsvarende.

Grunnleggende og praktisk orientert programmering med programmeringsspråket C++.
Emnet dekker det viktigste i programmeringsspråket samt utvalgte deler av standardbiblioteket. Gjennom øvingene får studentene omfattende erfaring i konstruksjon, feilfinning og testing av programvare.

Kunnskap: 
Ved emnets slutt kan kandidaten
- forklare sentrale konsepter og mekanismer i programmeringsspråket C++. 
- forklare praktisk bruk av variabeldeklarasjoner og datatyper, inn/ut datahåndtering, typekonvertering, kontrollstrukturer, funksjoner og operatorer, overlagring, klasser, arv, templates, og unntakshåndtering.
- korrekt benytte statiske/dynamiske variabler og pekere, rekursjon, og velge egnete algoritmer og datastrukturer.
- organisere prosedyral og objektorientert kode ved hjelp av moduler, kildekodefiler, standardbiblioteket (STL), kompilering og lenking.
- bruke vanlige programmeringsteknikker og jobbe iterativt og effektivt ved utvikling av kode.
- programmere validering av inndata og velegnet håndtering av ulike typer kjøretidsfeil.

Ferdigheter:
Ved emnets slutt kan kandidaten
- bruke moderne utviklingsverktøy, teknikker for feilfinning og enkel testing av egen kode for å utvikle et program fra problembeskrivelse til fungerende og feilfri løsning.
- skrive objektorientert kode organisert i klasser.
- konstruere enkle grafiske brukergrensesnitt. 
- skrive kode som er gjenbrukbar, lesbar og enkel å vedlikeholde.
- lese kode og forklare hvordan koden oppfører seg i kjøretid.

Generell kompetanse:
Ved emnets slutt kan kandidaten
- kommunisere og diskutere kodeløsninger og forklare hvordan et program fungerer. 
- finne frem til og benytte verktøy og dokumentasjon for programmeringsspråket og standardbiblioteket.
- gjenkjenne aspekter ved programmering som kan påvirke informasjonssikkerhet.

Diverse studier i teknologi IME-fakultetet

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12393)/FieldValuesAsText

Emnet ble gjennomført 2020/vår med ca. 1000 studenter (brutto), 851 fullførte eksamen i Mai (11% stryk) og 71 på kont i August (22% stryk). Kvaliteten i emnet fikk et stort løft da vi byttet lærebok og øvingsopplegg våren 2019.Det hjelper også at antallet forelesere er økt fra en i 2018 til tre i 2020, og at det siden våren 2019 har vært undervist i to paralleller. Disse ble dog slått sammen igjen til en parallell fra April, pga Korona-viruset. Den nye læreboken er skrevet av Bjarne Stroustrup, som er den som laget C++ i første omgang. Det nye øvingsopplegget legger mer vekt på moderne C++, og inneholder en god del grafikk som finnes i de fleste moderne programmer. Faget er populært blant studenter fra mange forskjellige studieprogrammer, og antallet studenter har de siste årene økt med flere hundre, slik at det nå er over 1000 studenter som følger faget. Kvaliteten opprettholdes gjennom at det er en stor og dyktig fag-stab med 1 vitenskapelig assistent (50%), 10 undervisnings-assistenter (150 timer), og 65 læringsassistenter (100 timer), og som sagt tre faglærere (25%).

<ul><li>Læringsutbyttet ble delvis oppdatert i 2019, og ansees og være relevant.</li><li>LUB-er er beskrevet på fagets hjemmeside, og lenket fra BB-siden til faget, delt inn i kunnskaper og praktiske ferdigheter ved gjennomført undervisning.</li><li>Det er god sammenheng med tidligere emner, i og med at faget følger tett etter ITGK (TDT4110), og ofte refererer til dette.</li></ul> <h3>Kopi av LUB 2020: Læringsutbytte</h3>Kunnskap:Ved emnets slutt kan kandidaten- forklare sentrale konsepter og mekanismer i programmeringsspråket C++.- forklare praktisk bruk av variabeldeklarasjoner og datatyper, inn/ut datahåndtering, typekonvertering, kontrollstrukturer, funksjoner og operatorer, overlagring, klasser, arv, templates, og unntakshåndtering.- korrekt benytte statiske/dynamiske variabler og pekere, rekursjon, og velge egnete algoritmer og datastrukturer.- organisere prosedyral og objektorientert kode ved hjelp av moduler, kildekodefiler, standardbiblioteket (STL), kompilering og lenking.- bruke vanlige programmeringsteknikker og jobbe iterativt og effektivt ved utvikling av kode.- programmere validering av inndata og velegnet håndtering av ulike typer kjøretidsfeil. Ferdigheter:Ved emnets slutt kan kandidaten- bruke moderne utviklingsverktøy, teknikker for feilfinning og enkel testing av egen kode for å utvikle et program fra problembeskrivelse til fungerende og feilfri løsning.- skrive objektorientert kode organisert i klasser.- konstruere enkle grafiske brukergrensesnitt.- skrive kode som er gjenbrukbar, lesbar og enkel å vedlikeholde.- lese kode og forklare hvordan koden oppfører seg i kjøretid. Generell kompetanse:Ved emnets slutt kan kandidaten- kommunisere og diskutere kodeløsninger og forklare hvordan et program fungerer.- finne frem til og benytte verktøy og dokumentasjon for programmeringsspråket og standardbiblioteket.- gjenkjenne aspekter ved programmering som kan påvirke informasjonssikkerhet.

* Konseptet Hjelp i R1, som har vært meget vellykket, krever mer ressurser når det må gis for begge parallellene. * Faget har studenter fra ca. 50 ulike studieløp og utgjør en svært variert klasse, med ulik bakgrunn og motivasjon.* Innsatsen fra studasser og undasser på sal er formidabel, og bruk av Piazza.com er fortsatt veldig vellykket, men responstid på mindre enn 10 minutter i snitt.* Mange har blitt litt vel ensomme hjemme etter at campus ble stengt 12. mars pga Korona, men vi har tilbudt digital veiledning til alle for å bøte litt på dette.

På grunn av Korona-viruset måtte eksamen gjøres om fra digital skole-eksamen til digital hjemme-eksamen. Dette var uansett første år hvor fagets eksamen skulle avholdes digitalt, og vi har derfor hatt to prøve-eksamen underveis i semesteret for å forberede både studentene og oss selv på dette.<ul><li>Det passer egentlig veldig bra med digital (hjemme-) eksamen i dette faget, siden målet er at studentene selvstendig skal kunne bruke moderne utviklingsverktøy, teknikker for feil-finning og enkel testing av egen kode for å utvikle et program fra problembeskrivelse til fungerende og feilfri løsning.</li><li>Problemet med hjemmeeksamen var at vi ikke hadde gode nok måter å kontrollere for fusk, men vi oppdaget allikevel at minst 10 studenter hadde samarbeidet om veldig likelydende svar, og disse fem parene er nå oversendt til NTNU sin nemnd for fusk. 4 studenter har allerede innrømmet juks på eksamen, mens to har kommet med en god forklaring på hvordan denne likheten må ha oppstått helt tilfeldig, og vi fremmer derfor bare 8 av de 10 opprinnelige sakene til klagenemden.</li></ul>

Kunnskap: 
Ved emnets slutt kan kandidaten
- forklare sentrale konsepter og mekanismer i programmeringsspråket C++. 
- forklare praktisk bruk av variabeldeklarasjoner og datatyper, inn/ut datahåndtering, typekonvertering, kontrollstrukturer, funksjoner og operatorer, overlagring, klasser, arv, templates, og unntakshåndtering.
- korrekt benytte statiske/dynamiske variabler og pekere, rekursjon, og velge egnete algoritmer og datastrukturer.
- organisere prosedyral og objektorientert kode ved hjelp av moduler, kildekodefiler, standardbiblioteket (STL), kompilering og lenking.
- bruke vanlige programmeringsteknikker og jobbe iterativt og effektivt ved utvikling av kode.
- programmere validering av inndata og velegnet håndtering av ulike typer kjøretidsfeil.

Ferdigheter:
Ved emnets slutt kan kandidaten
- bruke moderne utviklingsverktøy, teknikker for feilfinning og enkel testing av egen kode for å utvikle et program fra problembeskrivelse til fungerende og feilfri løsning.
- skrive objektorientert kode organisert i klasser.
- konstruere enkle grafiske brukergrensesnitt. 
- skrive kode som er gjenbrukbar, lesbar og enkel å vedlikeholde.
- lese kode og forstå hvordan koden oppfører seg i kjøretid.

Generell kompetanse:
Ved emnets slutt kan kandidaten
- kommunisere og diskutere kodeløsninger og forklare hvordan et program fungerer. 
- finne frem til og benytte verktøy og dokumentasjon for programmeringsspråket og standardbiblioteket.
- gjenkjenne aspekter ved programmering som kan påvirke informasjonssikkerhet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5665)/FieldValuesAsText

Prosedyre- og objektorientert programmering - TDT4102