0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emneteamet reviderer kontinuerlig de spesifikke retningslinjene for masteroppgaven (SYT/SYA/SYG3900). Dette er viktig for å imøtekomme innspill fra studenter, veildere og sensorer mht. uklarheter og behov for presisering. Masteroppgaven henger tett sammen med prosjektplanemnet og tiltak må sees i sammenheng med dette emnet.

Denne emnerapporten gjelder studenter som begynte på masteroppgaven våren 2023, dvs. 30 sp. påbygg ABIO. Studentene var samtidig nyutdannede spesialsykepleiere og begynte dermed i ny jobb som spesialsykepleier parallelt med oppstart på masteroppgaven. Dette har stor betydning for gjennomføringen av emnet og en naturlig konsekvens er at ingen studenter tok emnet på heltid, og mange har søkt om utsettelse og har ennå ikke levert. Det ble i 2023 mulighet for å skrive masteroppgave sammen. Vi hadde 8 oppgaver i par og 7 individuelle. Noen har skrevet sammen på tvers av campus og institutt. Dette er positivt for studentene og ressursmessig for MH-fakultetet, men krevende administrativt for de involverte instituttene. Av 23 studenter leverte 9 studenter til planlagt tid 1. desember. De øvrige har søkt om utsettelse eller er i permisjon. For masteroppgaver som skrives i grupper er det en utfordring ved sykdom/permisjon hos den ene - da må begge søke permisjon og blir forsinket. Gjennomføring av muntlig eksamen for de som leverte masteroppgaven 1. desember er ikke gjennomført for alle ennå. På tidspunktet for emneevaluering har vi dermed ikke oversikt over karakterer. Basert på de som har gjennomført og seminarene så er inntrykket at studentene oppnår læringsutbyttet. Vi har sålangt ingen stryk. Seminarene er viktige, men ressurskrevende. I ny studieplan endrer vi derfor fra tre til to obligatoriske seminar. Seminarene er digitale og dette er en god løsning for studenter som er i jobb, der noen også bor langt unna. Seminarene fungerer godt faglig sett, og emneansvarlig vurderer det som en god løsning fremover.

Studentene har ikke levert emneevaluering. Det er lite hensiktsmessig å etablere referansegrupper når den viktigste aktiviteten er knyttet til individuell veiledning. Studentgruppen er også liten, og har ulikt forløp mht. når de leverer oppgaven. Evalueringen er derfor basert på tilbakemeldinger på seminar og mail. Seminarene er en viktig arena for tilbakemeldning, i tillegg opplever emneansvarlig at studentenr og veiledere har lav terskel for å ta kontakt dersom det oppstår utfordringer i forløpet eller har faglige spørsmål.

NTNU:TIA:REST

Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Department of Public Health and Nursing

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

<ul><li>Tre obligatoriske seminarer med respondentskap og opponentskap.</li><li>Minimum to obligatoriske veiledningstimer.</li></ul>Masteroppgaven bedømmes ut fra det skriftlige arbeidet og en muntlig høring. Sensorene setter en foreløpig karakter på masteroppgaven i forkant av muntlig høring. Muntlig høring kan benyttes til å justere karakteren på det skriftlige arbeidet med inntil én karakter opp eller ned. Hvis to studenter skriver sammen, skal den muntlige høringen være individuell. Studenten gjøres kun kjent med endelig karakter.Hvis karakteren på det skriftlige arbeidet vurderes til F (ikke bestått) avholdes det ikke muntlig høring. Ved karakteren F (ikke bestått), kan en ny eller omarbeidet oppgave med vesentlige endringer leveres til sensur én ytterligere gang. Emneansvarlig for masteroppgaven setter, i samråd med studenten og veileder(e), en ny innleveringsfrist inntil seks måneder frem i tid. Instituttleder bestemmer hvor mye veiledning studenten har krav på ved omarbeiding (anslagsvis 10 timer, inkludert veileders forberedelser). Når studenten har fått bestått karakter på masteroppgaven, er det ikke anledning til å få vurdert en ny oppgave innenfor det samme studieprogrammet.

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til Master i klinisk sykepleie.Alle forutgående emner som inngår i masterprogrammet (tilsammen 90 studiepoeng) må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Faglig innhold

Arbeidet med masteroppgaven strekker seg over studiets siste semester/-re. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og utgjør et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning, innenfor et valgt spesialiseringsområde. Hensikten med masteroppgaven er at studenten skal kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt, under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Masteroppgaven kan være en systematisk kunnskapsgjennomgang (systematic review). Dersom masteroppgaven utformes som en artikkel skal denne følges av en utdypende tekst («kappe») på inntil 5 000 ord.Nærmere informasjon er gitt i <a href="https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Masteroppgave+ved+MH">Retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap</a>, samt spesifikke retningslinjer for masteroppgaven i klinisk sykepleie.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap <ul><li>har avansert kunnskap om forskning innen klinisk sykepleie innen sitt fagområde </li><li>har kunnskap om ulike forskningsmetoder </li><li>har kunnskap om forskningsetiske problemstillinger</li></ul>Ferdigheter<ul><li>kan planlegge og gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid, under veiledning </li><li>vurderer og forholder seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvender disse strukturert innen sitt prosjekt</li><li>formulerer en presis vitenskapelig problemstilling </li><li>være i stand til å teste og besvare en vitenskapelig problemstilling</li><li>vurderer valg av studiedesign og forskningsmetode som er best egnet for å besvare problemstillingen</li><li>anvender vitenskapelig teori og metoder for forskning på en selvstendig måte</li><li>identifiserer og begrunner forskningsetiske problemstillinger i forbindelse med forskning generelt og egen oppgave spesielt </li><li>ha ferdigheter til å bearbeide og analysere data </li><li>analyserer kritisk og gransker eget og andres arbeid </li><li>kan formidle kunnskap med utgangspunkt i egen forskning</li><li>framstille og formidle resultatene i vitenskapelig form med godt språk og presise formuleringer</li><li>kritisk og konstruktivt gransker, vurderer og diskuterer eget og andres vitenskapelige arbeid</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>bidrar til kunnskapsutvikling innenfor klinisk fordypningsområde</li><li>kommuniserer om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor klinisk sykepleie</li><li>kan identifisere aktuelle områder i helsevesenet der det savnes kunnskap</li><li>kan delta i en akademisk diskurs på sitt fagområde i nasjonale og internasjonale fora</li><li>kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser</li><li>kan presentere en problemstilling og diskutere resultater ved bruk av relevant vitenskapelig litteratur og kildekritikk </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Langsgående emne. Masteroppgaven skal primært være en individuell oppgave, men det åpnes opp for at to studenter kan skrive sammen. Om masteroppgaven er en systematisk kunnskapsgjennomgang (systematic review) må to studenter skrive sammen. Veiledning 30 timer (inkludert veileders for- og etterarbeid) med tildelt veileder.

Deltakelse i 3 seminarer med opponent og respondentskap

Veiledning

Masteroppgave i klinisk sykepleie

Helsevitenskap

Helse- og sosialfag

Medisin

Sykepleie og jordmor

Master i klinisk sykepleie

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23410)/FieldValuesAsText

Emneteamet justerte retningslinjene for SYT/SYA/SYG 3900 høst 2022 som oppfølging fra forrige emneevaluering. Justering av retningslinjene er en kontinuerlig prosess. SYT3900 henger tett sammen med SYT3100 prosjektplanen. Det har vært godt samarbeid med emnenansvarlig for SYT3100 - noe som er viktig for fremdriften i masteroppgaven. <h2> </h2>

Denne emnerapporten gjelder gjennomføring av emnet for studenter som startet høsten 2022, dvs. studenter på studieretning 60 sp. påbygg AKS.Det var opprinnelig 10 studenter ved oppstart av påbygg AKS. Frafall fra studieretningen skjedde før oppstart av masteroppgaven. Det har ikke vært frafall av studenter i emnet utover forsinkelser. Ingen studenter tok emnet på heltid, og innleveringsfrist var 15. mai. Av fem studenter leverte to studenter 15. mai, to studenter fikk utsettelse og en fikk permisjon.Muntlig eksamen gjennomføres innen tre måneder etter innlevering. Dvs. at det ikke foreligger oversikt over karakterfordelingen ved skriving av denne emnerapporten. Utsettelsene skyldes utfordringer med å få på plass prosjektgodkjenninger, krevende arbeidssituasjon ved siden av studiene, samt sykdom. Studenter som blir forsinket deltar på seminarer sammen med studenter fra andre studieretninger/campus. Dette sparer ressurser, bidrar til å sikre læringsutbyttet og fremdrift i emnet. Studentene er i jobb og har i liten grad avsatt tid til skriving/permisjon fra jobb. Det er derfor forventet at noen studenter trenger utsettelse av innleveringen. I tillegg skyldes utsettelser lange og kompliserte prosesser for godkjenning av masterprosjektene. Basert på fremlegg på masterseminarer, samtaler med studenter og veiledere, samt den endelige masteroppgaven er inntrykket at studentene oppnår emnets læringsutbytte og at læringsmålene er relevante. Temaene for masteroppgavene er klinisk relevante og oppgavene er et viktig bidrag til kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis i helsevesenet.

Mht. studentevaluering så er det lite hensiktsmessig å etablere referansegrupper når den viktigste aktiviteten knyttes til individuell veiledning. Denne studentgruppen var så liten at heller ikke spørreskjema er hensiktsmessig. Evalueringen har derfor blitt gjennomført muntlig ifm. seminarer og er basert på øvrig kontakt med studentene (samtaler, mail etc). De fleste spørsmålene til emneansvarlig har omhandlet godkjenningsprosessen og oppstart, samt spørsmål rundt oppbygging av oppgaven som ikke veilederne har kunnet svare på.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20895)/FieldValuesAsText

<ul><li>Tre obligatoriske seminarer med respondentskap og opponentskap.</li><li>Minimum to obligatoriske veiledningstimer.</li></ul>Masteroppgaven bedømmes ut fra det skriftlige arbeidet og en muntlig høring. Sensorene setter en foreløpig karakter på masteroppgaven i forkant av muntlig høring. Muntlig høring kan benyttes til å justere karakteren på det skriftlige arbeidet med inntil én karakter opp eller ned. Hvis to studenter skriver sammen, skal den muntlige høringen være individuell. Studenten gjøres kun kjent med endelig karakter.Hvis karakteren på det skriftlige arbeidet vurderes til F (ikke bestått) avholdes det ikke muntlig høring. Ved karakteren F (ikke bestått), kan en ny eller omarbeidet oppgave med vesentlige endringer leveres til sensur én ytterligere gang. Emneansvarlig for masteroppgaven setter, i samråd med studenten og veileder(e), en ny innleveringsfrist inntil seks måneder frem i tid. Instituttleder bestemmer hvor mye veiledning studenten har krav på ved omarbeiding (anslagsvis 10 timer, inkludert veileders forberedelser). Ved omarbeiding er arbeidskrav 1 og 2 godkjent, arbeidskrav 3 er ikke godkjent og må gjennomføres før innlevering av den bearbeidet masteroppgaven.Når studenten har fått bestått karakter på masteroppgaven, er det ikke anledning til å få vurdert en ny oppgave innenfor det samme studieprogrammet.

Arbeidet med masteroppgaven strekker seg over studiets siste semester/-re. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og utgjør et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning, innenfor et valgt spesialiseringsområde. Hensikten med masteroppgaven er at studenten skal kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt, under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Masteroppgaven kan være en systematisk kunnskapsgjennomgang (systematic review).  Dersom masteroppgaven utformes som en artikkel skal denne følges av en utdypende tekst («kappe») på inntil 5 000 ord.Nærmere informasjon er gitt i <a href="https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Masteroppgave ved MH">Retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap</a>, samt spesifikke retningslinjer for masteroppgaven i klinisk sykepleie.

Kunnskap  <ul><li>har avansert kunnskap om forskning innen klinisk sykepleie innen sitt fagområde </li><li>har kunnskap om ulike forskningsmetoder </li><li>har kunnskap om forskningsetiske problemstillinger</li></ul>Ferdigheter<ul><li>kan planlegge og gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid, under veiledning </li><li> vurderer og forholder seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvender disse strukturert innen sitt prosjekt</li><li>formulerer en presis vitenskapelig problemstilling </li><li>være i stand til å teste og besvare en vitenskapelig problemstilling</li><li>vurderer valg av studiedesign og forskningsmetode som er best egnet for å besvare problemstillingen</li><li>anvender vitenskapelig teori og metoder for forskning på en selvstendig måte</li><li>identifiserer og begrunner forskningsetiske problemstillinger i forbindelse med forskning generelt og egen oppgave spesielt  </li><li>ha ferdigheter til å bearbeide og analysere data </li><li>analyserer kritisk og gransker eget og andres arbeid  </li><li>kan formidle kunnskap med utgangspunkt i egen forskning</li><li>framstille og formidle resultatene i vitenskapelig form med godt språk og presise formuleringer</li><li>kritisk og konstruktivt gransker, vurderer og diskuterer eget og andres vitenskapelige arbeid</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>bidrar til kunnskapsutvikling innenfor klinisk fordypningsområde</li><li>kommuniserer om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor klinisk sykepleie</li><li>kan identifisere aktuelle områder i helsevesenet der det savnes kunnskap</li><li>kan delta i en akademisk diskurs på sitt fagområde i nasjonale og internasjonale fora</li><li>kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser</li><li>kan presentere en problemstilling og diskutere resultater ved bruk av relevant vitenskapelig litteratur og kildekritikk </li></ul>

Langsgående emne. Masteroppgaven skal primært være en individuell oppgave, men det åpnes opp for at to studenter kan skrive sammen. Om masteroppgaven er en systematisk kunnskapsgjennomgang (systematic review) må to studenter skrive sammen. Veiledning 30 timer (inkludert veileders for- og etterarbeid) med tildelt veileder.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17891)/FieldValuesAsText

Denne emnerapporten gjelder gjennomføring av emnet vår 2021 og høst 2021. Dette var den første gjennomføringen av emnet.Masteroppgaven i klinisk sykepleie gennomføres i utgangspunktet på deltid med innlevering 1. desember, men det er også mulig å ta emnet på heltid med innlevering 15. mai. Muntlig eksamen gjennomføres innen tre måneder etter innlevering. Dvs. at man ikke har full oversikt over karakterfordelingen ved skriving av emnerapport. Så langt er inntrykket at kvaliteten på oppgavene har vært svært god og at muntlig høring har fungert godt.Mht. studentevaluering så er det lite hensiktsmessig å utarbeide referansegrupperapport når den viktigste aktiviteten knyttes til individuell veiledning. Studentene har ulik progresjon og det er erfaringsvis vanskelig å få svar på spørreundersøkelser. Evauleringen har derfor blitt gjennomført muntlig ifm. seminarer og er basert på øvrig kontakt med studentene (samtaler, mail etc).Studentgruppen bestod av studenter som hadde søkt påbygg master i klinisk sykepleie etter sin videreutdanning (ABIO).De fleste startet i jobb som nyutdannet spesialsykepleier parallet med oppstart av masteroppgaven. Av 12 studenter var det tre som tok studiet på heltid (innlevering 15. mai), fem studenter leverte 1. desember og fire studenter søkte om utsettelse (to leverer 01.03.22 og to forventes å levere 01.06.22). Utsettelsene skyldes utfordringer med å få på plass godkjenninger, forsinkelser med datasamling og at masterstudentene hadde en krevende arbeidssituasjon ved siden av studiene.

RelevansEmnet ble gjennomført for første gang og læringsutbyttene var oppdaterte og relevante.KommunikasjonLæringsutbyttet er kommunisert skriftlig via NTNUs nettsider før oppstart. I tillegg ligger læringsutbyttebeskrivelsen i læringsportalen Blackboard. Læringutbyttet er formidlet muntlig og skriftlig til studentene ved oppstart av emnet.SammenhengEmnet er det siste i studieprogrammet og baserer seg på fag- og metodekunnskap fra emner tatt tidligere i videreutdanningen (ABIO). Læringsutbyttene for masteroppgaveemnet må særlig sees i sammenheng med prosjektplanemnet (SYT3107/SYT3100) som studentene tok semesteret før masteroppgaven.Alt i alt er det god sammenheng mellom emnene, men det er viktig at studentene kommer i gang med søknader om godkjenning av prosjektplanen (REK, NSD etc) så tidlig som mulig. Dette er en forutsetning for å unngå forsinkelser og frafall.

Masteroppgaveemmnet gjennomføres som selvstendig arbeid under veiledning. I tillegg gjennomføres tre obligatoriske seminarer.Det første seminaret ble gjennomført ifm. oppstart av studiet. De to andre seminarene ble tilpasset studentenes progresjon. Det har derfor blitt relativt mange seminarer med få studenter. Det ideelle hadde vært at man delte seminarene opp etter valgt metode - men dette er ikke alltid mulig fordi det blir svært mange seminarer og små grupper.Seminarene bidrar til progresjon hos studentene og respondentskap/opponentskap under seminarene bidrar til kritisk refleksjon og høy studentaktivitet. Alle seminarene har vært digitale pga. pandemien. Imidlertid har dette fungert svært godt og vil trolig videreføres. Studentene har vurdert utbyttet av de digitale seminarer som svært godt. Det er også en god øvelse til muntlig eksamen og bidrar i seg selv til å beherske faglig formidling som inngår i læringsutbyttet.Seminarene har blitt ledet av emneansvarlig. Med mange studenter med ulik progresjon kan det være aktuelt å samarbeide på tvers av campus . Dette kan både spare ressurser og være nyttig for studentene.Studentene fremstår som svært motiverte og har lagt ned en stor egeninnsats. Det er krevende for studentene å være i full jobb, og det er viktig at studenten forberedes godt mtp. hva som kreves av dem. Det er begrenset hor mye tid og behov studentene har til å engasjere seg i sosiale aktiviteter som kan fremme et godt læringsmiljø. Likevel er inntrykket fra seminarene at læringsmijøet har vært godt blant studentene.

Masteroppgaven leveres skriftlig med muntlig høring. Vurderingsformen er i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsen og undervisningsformene.Studentene kan velge å skrive masteroppgaven som en monografi eller artikkel med kappe. Det har vært noen uklarheter knyttet til sistnvent oppgaveform og retningslinjene for SYT3900 er derfor revidert. Disse er forankret i den generelle retningslinjen for masteroppgaver ved MH-fakultetet.

Masteroppgaven bedømmes ut fra det skriftlige arbeidet og en muntlig eksamen. Sensorene setter en foreløpig karakter på masteroppgaven i forkant av muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan benyttes til å justere karakteren på det skriftlige arbeidet med inntil én karakter opp eller ned. Studenten gjøres kun kjent med endelig karakter. Hvis karakteren på det skriftlige arbeidet vurderes til F (ikke bestått) avholdes det ikke muntlig eksamen. 



Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til Master i klinisk sykepleie. 
Alle forutgående emner som inngår i masterprogrammet (tilsammen 90 stp) må være bestått før masteroppgaven kan leveres. 

Arbeidet med masteroppgaven strekker seg over studiets siste semester/-re. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og utgjør et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning, innenfor et valgt spesialiseringsområde. Nærmere informasjon er gitt i Retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (se https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Masteroppgave+ved+MH).

Veiledning 30 timer (inkludert veileders for- og etterarbeid) med tildelt veileder. 

Tre obligatoriske seminarer med respondentskap og opponentskap.

Minimum to obligatoriske veiledningstimer.




Kunnskap
- har avansert kunnskap om forskning innen klinisk sykepleie innen sitt fagområde
- har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder
- har kunnskap om forskningsetiske problemstillinger

Ferdigheter
- kan planlegge og gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid, under veiledning 
- vurderer og forholder seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvender disse strukturert innen sitt prosjekt 
- anvender vitenskapelig teori og metoder for forskning på en selvstendig måte
- identifiserer og begrunner forskningsetiske problemstillinger 
- analyserer kritisk og gransker eget og andres arbeid
- kan formidle kunnskap med utgangspunkt i egen forskning 
- kritisk og konstruktivt gransker, vurderer og diskuterer eget og andres vitenskapelige arbeid 

Generell kompetanse
- bidrar til kunnskapsutvikling innenfor klinisk fordypningsområde 
- kommuniserer om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor klinisk sykepleie
- kan identifisere aktuelle områder i helsevesenet der det savnes kunnskap
- kan delta i en akademisk diskurs på sitt fagområde i nasjonale og internasjonale fora
- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12307)/FieldValuesAsText

Dette emnet hadde ingen undervisning høsten 2020. Undervises første gang i vårsemesteret 2021.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9610)/FieldValuesAsText

Masteroppgave i klinisk sykepleie - SYT3900