0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet ble gjennomført for andre gang høsten 2023. Planlegging og evaluering av emnet har vært gjennomført i et tverrcampussamarbeid mellom Gjøvik, Ålesund og Trondheim og i samarbeid med det interne praksisemneteamet i Trondheim og referansegruppa.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Læringsutbyttene er utviklet og revidert i tråd med Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (2019) for studieåret 2023/2024, og disse er kommunisert til studentene via emnebeskrivelsen på nett, samt i vurderingsdokumentet, undervisningsplan og gjennom praksisforberedende undervisning.Emnet er delt inn i fire praksisområder (kirurgi, medisin, hjemmebasert omsorg og psykisk helsearbeid) og alle de fire praksisområdene har felles læringsutbytter. Hvert praksisområde på campus Trondheim har en områdeansvarlig som emneansvarlig samarbeider med under planlegging, gjennomføring og evaluering av emnet. Områdeansvarlig gjennomfører ett evalueringsmøte med praksislærerne knyttet til sitt praksisområde i løpet av praksisperioden. Tilbakemeldinger fra disse møtene blir gitt til emneansvarlig. Det skrives én felles emnerapport for alle de fire praksisområdene som inngår i emnet.Emneansvarlig har i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen samarbeidet med emneansvarlig for teoriemnet SYT2301 på campus Trondheim og emneansvarlige for SYx2300 på campus Gjøvik og Ålesund.For å hente inn tilbakemeldinger fra studentene ble det opprettet en referansegruppe bestående av fem studenter. Alle praksisområdene var representert med en student, bortsett fra psykisk helsearbeid der det var to studenter. Det ble gjennomført to digitale møter med referansegruppa. I tillegg ble det kommunisert med gruppa via Teamsområdet og på e-post mellom og i etterkant av møtene. Tilbakemeldinger fra møtene med referansegruppa underveis og fra referansegrupperapporten er tatt inn i denne rapporten. Studentene gjennomførte i tillegg to spørreundersøkelser, en midtveis og en etter at praksisperioden var ferdig. Deltakelsen på spørreundersøkelsene var henholdsvis 19 og 56 studenter.Formøte for praksislærereDet ble gjennomført et formøte lagt opp som informasjons- og veiledningsmøte med praksislærerne før praksisoppstart. I dette møtet ble blant annet læringsutbyttene gjennomgått og diskutert i mindre grupper inndelt etter praksisområder og i plenum. Hensikten med dette møtet var bl.a. å bidra til en felles forståelse av innholdet i de ulike læringsutbyttene knyttet til det aktuelle praksisområdet og emnets overordnede fokus, i tillegg til å avklare generelle spørsmål knyttet til gjennomføringen av emnet.Det kommer i referansegrupperapporten fra studentene fram at de opplever at praksislærerne stiller ulike krav bl.a. til utforming av veiledningsgrunnlaget. Formøtet er som nevnt ovenfor er et tiltak ment for å samkjøre praksislærernes informasjon og veiledning av studentene. Det er derfor viktig at deltakelse på formøtet prioriteres av lærerne og at innholdet i møtet tilpasses lærernes behov.PraksisveilederseminarI forkant av praksis ble det gjennomført et digitalt praksisveilederseminar. Cirka 45 personer deltok. I praksisveilederseminaret gis det informasjon om praksisdokumentene (bl.a. vurderingsdokumentet med tilhørende læringsutbytter og undervisningsplan), skikkethetsvurdering i høyere utdanning, formelle krav ved fare for ikke bestått praksis, legemiddelhåndtering (inkl. Kpro) og forelesning om refleksjon og bruk av SVIP-modellen som en del av praksisveiledningen. De ulike presentasjonene ble sendt til de av deltakerne som etterspurte det etter seminaret. I forkant av praksis sendes det også ut et eget informasjonsskriv med lenke til diverse nettsider og informasjon om praksisemnet.Praksisveilederseminaret gjennomføres i forkant av alle praksisperiodene og deltakelsen på seminarene er noe varierende. Deltakelsen på årets seminar er noe lavere enn for ett år siden. Seminaret har de siste årene vært gjennomført digitalt og det er en pågående evaluering og diskusjon om antall seminar, innhold og om seminaret skal være fysisk eller digitalt. Praksisveilederseminaret er for øvrig også åpent for praksislærerne og noen lærere deltok på hele eller deler av seminaret. Praksisforberedende undervisningFørste dag i praksisperioden ble det gjennomført nærværspliktig praksisforberedende undervisning. To undervisningstimer var satt av til felles undervisning knyttet til emnets læringsutbytter og to/tre (litt ulikt innenfor de ulike praksisområdene) timer til områdespesifikk undervisning. Fellesundervisningen hadde hovedfokus på pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring og pasientforløp, temaer som er knyttet til det overordnede fokuset for praksisemnet.Tilbakemeldinger fra referansegruppa er at et flertall av de studentene som har svart på undersøkelsen opplever at temaene fra fellesundervisningen har liten relevans for sitt praksisområde og at det er for mye gjentagelse. Studentene ønsker at undervisningen skal være mer spisset mot praksisen de skal ut i. Dette gjelder også til en viss grad for den områdespesifikke undervisningen, der de ønsker at den spisses mer mot det aktuelle praksisstedet. I uka før praksis ble det i samarbeid med emneansvarlig for teoriemnet SYT2301 satt opp en undervisningsdag med forelesninger knyttet til tema som er overlappende mellom praksis- og teoriemnet. Tilbakemeldinger i referansegrupperapporten viser at studentene opplever at det er utfordrende å knytte teori til praksiserfaringene siden de ikke har hatt spesifikk undervisning om en del av fokusområdene i læringsutbyttene. I samarbeid med teoriemnet er det lagt opp til at erfaringer fra praksis skal trekkes inn igjen i undervisningsopplegget etter endt praksis, bl.a. i gjennomføring av en dialogkafe.Læringsaktivitet og læringsutbytterLæringsaktivitetene foregår hovedsakelig på praksisstedet og den formative og summative vurderingen gjøres av veileder i praksis i samarbeid med praksislærer. Studentens progresjon vurderes opp mot oppnåelse av læringsutbyttene. Læringsmiljøet vil variere fra praksissted til praksissted. Referansegruppas rapport viser at det i stor grad legges til rette for spontan veiledning, mens rett i underkant av halvparten svarer at det legges til rette for planlagt veiledning. Det gjennomføres to refleksjonsmøter med praksislærer i løpet av praksisperioden. Evalueringen i referansegrupperapporten viser at ¾ deler av studentene opplever læringsutbytte av å delta på refleksjonsmøtene. Studentene har gitt tilbakemelding om at de ønsker seg større dialog med praksislærer rundt innholdet i refleksjonsmøtene og størrelsen på gruppene. På konkret spørsmål om studentene ønsker å ha fysiske eller digitale refleksjonsmøter, svarte 90 % de som deltok i første del av spørreundersøkelsen at de foretrakk fysiske møter, men med mulighet for digital deltakelse for de studentene som har praksis langt fra campus.På praksissteder som følger den tradisjonelle veiledningsmodellen deltar lærer på forventningssamtalen og midtvurderingen sammen med veileder og student. Sluttvurderingen gjennomføres uten lærer ved alle typer veiledningsmodeller, så lenge det ikke er spesielle behov som tilsier at praksislærer bør/må delta. Ved en del praksissteder gjennomføres SVIP-modellen (styrket veiledning i praksis). Her arrangeres tre eller to veiledningsmøter mellom praksisveilederne og praksislærer, evt. ett før praksisperioden starter, ett før og ett etter midtvurderingen. I tillegg gjennomføres det som tidligere beskrevet to gruppeveiledninger (refleksjonsmøter) mellom praksislærer og studentene. I referansegrupperapporten kommer det fram at studentene som veiledes etter SVIP-modellen stort sett er positive og svarer at det oppleves som en bra modell.Gjennomføring av forventningssamtaler, midtvurderinger, SVIP-møter og veiledningsmøter ble gjennomført både digitalt og fysisk. I Retningslinjer for veiledning i praksis v/sykepleierfagenhetene ISM ble det gitt åpning for at det kun kan gjennomføres ett fysisk møte per sted/avdeling som krever reiseregning per praksisperiode. Unntaket er særlige situasjoner som krever mer enn ett fysisk møte, dette skal da avklares med fagenhetsleder. Møter som ikke utløser reiseregning kan gjennomføres fysisk. Nye retningslinjer trådde for øvrig i kraft f.o.m uke 43 høsten 2023 etter praksisemnets slutt og er gjeldende for resten av studieåret 2023/24. LæringsutbyttebeskrivelseneEn gjennomgående tilbakemelding fra studentevalueringen og praksislærene etter gjennomføringen høsten 2022, var at læringsutbyttene opplevdes som for generelle, vanskelig formulert, lite konkrete og relevante. Det ble derfor gjort justeringer som trådte i kraft høsten 2023. Studentevalueringen i høst viser at en del av læringsutbyttene fortsatt oppfattes som generelle og omfattende og lite konkrete. Emneteamet (tverrcampus) har etter at emnet var avsluttet i høst jobbet videre med å konkretisere læringsutbyttene i emnebeskrivelsen, både for å forsøke å ivareta den områdespesifikke kunnskapen, ferdighetene og generelle kompetansen, og det overordnede teamet i praksisemnet. Tilbakemeldinger fra praksislærerne og egne erfaringer, er også at læringsutbyttene er for generelle og at det mangler noen læringsutbytter som ivaretar det områdespesifikke knyttet til kirurgi, medisin, hjemmebasert omsorg og psykisk helsearbeid. Læringsutbyttet knyttet til begrepet storulykker trekkes spesielt fram av praksisveilederne og lærerne som vanskelig å konkretisere på mange praksissteder. I motsetning til i fjor ble for øvrig fokuset på krise- og katastrofesituasjoner oppfattet som mer relevant.I tillegg til den pågående revideringen i emneteamet, har studieprogramledelsen gått gjennom emnebeskrivelsen for å se på språklige formuleringen og beskrivelser knyttet til progresjon mellom praksisemnene.For å bidra til å konkretisere læringsutbyttene ble det i høstens gjennomføring benyttet en undervisningsplan som er en beskrivelse av forventede kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til læringsutbyttene sortert under kompetanseområder i vurderingsdokumentet. Denne er utarbeidet i samarbeid med emneansvarlig på Gjøvik og i Ålesund. Undervisningsplanen er gjort tilgjengelig for både praksislærere og studentene og praksislærerne ble oppfordret til å dele denne med praksisveilederne.Tiltak: -         Tiltak som er gjennomført etter møter mellom emneansvarlig på campus Gjøvik, Ålesund og Trondheim, er at det er sendt forslag om ytterligere endringer på læringsutbytteformuleringene til studieprogramledelsen i forbindelse med revidering av emnebeskrivelsen i EpN (Emneplanlegging på nett) gjeldende for høsten 2024.-         Det jobbes videre med undervisningsplanen i emneteamet på tvers av campus (Trondheim, Gjøvik og Ålesund). -         Samarbeidet med emneansvarlig for SYT2301 om undervisning før praksisstart og på den praksisforberedende dagen videreføres.     Vurderingsformen i emnetStudentene blir vurdert ut ifra i hvilken grad de oppnår læringsutbyttene for emnet. Praksisperioden er en eksamensperiode som har en vurdering midtveis og ved slutten av praksisperioden. Læringsutbyttene danner grunnlaget for studentens selvevaluering som skal gjennomføres av studenten underveis i praksis (ved midt- og sluttvurdering).Studentene har to obligatoriske arbeidskrav i løpet av praksisperioden og arbeidskravene må være godkjent for at praksis skal vurderes til bestått. Det blir i tillegg gjennomført en fortløpende skikkethetsvurdering.Arbeidskrav 1 er innlevering av veiledningsgrunnlaget der læringsutbyttene skal konkretiseres opp imot det aktuelle praksisstedet. Tilbakemeldinger på bruken av veiledingsgrunnlaget fra lærerne er at mange ønsker seg muligheten til å se studentenes utkast til veiledningsgrunnlag før forventningssamtalen. Det er per i dag ikke noe krav om dette, men praksislærer kan be om å få tilsendt veiledningsgrunnlaget. Studentenes tilbakemelding på veiledningsgrunnlaget er at en del opplever det vanskelig å konkretisere læringsutbyttene fordi læringsutbyttene er for generelle og uklart formulert. De opplever også at praksislærene har ulike krav til innhold og form.Arbeidskrav 2 er en individuell innlevering der studentene skal beskrive og identifisere forbedring innen kvalitet og pasientsikkerhet på praksisarenaen. Den generelle tilbakemelding fra studentene og praksislærerne er at arbeidskravet var relevant for praksis og gir læringsutbytte. Noen studenter gir for øvrig tilbakemelding på at de opplever det var vanskelig å knytte pensum og annen faglitteratur til arbeidskravet. I arbeidskravet legges det ikke opp til at pensum fra teoriemnet må benyttes, men at arbeidet med å knytte teori til praksiserfaringene videreføres i undervisningen i SYT2301.Tiltak:-         Det jobbes videre med revidering av oppgaveteksten til arbeidskrav 2 i samarbeid med campus Gjøvik og Ålesund med tanke på bruk av pensum og annen faglitteratur.-         Jobbes videre med å knytte sammen SYT2300 med teoriemnet SYT2301 som kommer rett etter praksis.Jobbe videre i samarbeid med kullkoordinatorene på 2. og 3. studieår med å informere studentene ved avslutning av andre studieår om oppstart av 3. studieår slik at de er bedre forberedt på hensikten med undervisningen i første undervisningsuke (uka før praksisoppstart).

Referansegrupperapporten ligger som egen rapport i KASPER. Her finnes flere detaljer knyttet til studentenes egen evaluering av emnet.

NTNU:TIA:REST

Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Department of Public Health and Nursing

Norsk

Mer om vurdering

Praksisemner har egne regler for deltakelse, fravær og turnus (vaktplan), se <a href="https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Retningslinjer+for+gjennomf%C3%B8ring+og+vurdering+av+praksisstudier+-+MH">Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier</a>.Obligatoriske aktiviteter i emnet er: Veiledningsgrunnlag. Skriftlige innleveringer.I tillegg til de obligatoriske aktivitetene har emnet krav om obligatorisk studiedeltakelse og det kan maksimalt godkjennes fravær på 10% for å kunne få «Bestått» i emnet. Ved siden av praktiske studier ved praksisstedet omfatter studiedeltakelse i emnet:<ul><li>Deltakelse i praksisinterne dager</li><li>Møte med praksislærer før oppstart</li><li>Deltakelse i vurderingssamtaler</li><li>Deltakelse i refleksjonsvakter/-møter</li></ul>Alle emnets aktiviteter godkjennes samlet som en del av vurderingsordningen i emnet. Detaljert informasjon om obligatorisk aktivitet blir kunngjort ved emnestart.Hvis studenten får karakteren "Ikke bestått", må praksisemnet i sin helhet gjennomføres på nytt. Studenten har anledning til å gjennomføre samme praksisemne to ganger.

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav og er forbeholdt studenter som er tatt opp til Bachelor i sykepleie (BSPL) ved NTNU.Før oppstart i emnet må følgende emner være bestått: SYA/SYG/SYT1000, SYA/SYG/SYT1001, SYA/SYG/SYT1002, SYA/SYG/SYT1003KOM, SYA/SYG/SYT2101(HJE/MED/PSY), SYA/SYG/SYT2103(HJE/MED/PSY), EXPH0400.

Faglig innhold

I emnet vektlegges helhetlig sykepleie, dette inkluderer likeverd, medvirkning og medbestemmelse. Problemstillinger knyttet til prioritering, ledelse og organisering av helsetjenester på pasient- og tjenestenivå vil ha fokus. Dette omfatter også kvalitet og pasientsikkerhet, med vekt på pasientforløp og sikre pasientoverganger mellom ulike nivå i helsetjenesten. En forutsetning for dette er samhandlingskompetanse, evne til å jobbe tverrprofesjonelt og utvikle team, samt løse konflikter. Emnet skal også gi erfaring i gjennomføring av kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling og gi innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer områdene helsetjeneste og arbeidsliv. Temaet folkehelse og helse i et kulturelt og globalt perspektiv inngår i emnet.

Kursmateriell

Læringsmatreriell publiseres på læringsplattform ved oppstart av emnet.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten:  <ul><li>har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helsetjenesten </li><li>kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner  </li></ul>Ferdigheter   Studenten:  <ul><li>anvender faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende pasientforløp</li><li>anvender kunnskap om kulturforståelse og kulturkompetanse til mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn</li><li>anvender kunnskap om helse, sykdom og kultur for å kartlegge, vurdere, iverksette, gjennomføre og dokumentere sykepleien</li><li>leder, organiserer og prioriterer oppgaver i sykepleietjenesten </li><li>planlegger og gjennomfører kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende, og kan tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger</li><li>viser innsikt i konflikthåndtering i møte med pasienter, pårørende og andre samarbeidspartnere</li><li>anvender faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis</li><li>kan planlegge, gjennomføre og dokumentere forsvarlig legemiddelhåndtering</li><li>planlegger, dokumenterer og følger opp pasientens legemiddelbruk</li><li>anvender teknologi og digitale løsninger for å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og rett til medvirkning </li><li>reflekterer og kritisk vurderer etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger</li></ul>Generell kompetanse  Studenten: <ul><li>viser selvstendighet i planlegging og utøvelse av sykepleie</li><li>reflekterer over hvordan teknologi og digitale løsninger kan påvirke sykepleien og tjenestetilbudet </li><li>vurderer kvaliteten på sykepleie og tjenestetilbudet, og kan justere egen profesjonsutøvelse</li><li>reflekterer over etiske problemstillinger som kan oppstå ved prioriteringer i helsetjenesten</li><li>viser innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå </li><li>identifiserer behov for innovasjon/forbedringsarbeid </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Faglig ledelse og tjenesteutvikling - praksisstudier

Helse- og sosialfag

Sykepleie og jordmor

Bachelor i sykepleie

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26354)/FieldValuesAsText

Emnet SYT2300KIR gjennomføres i høstsemesteret, men tilbys også på vårsemesteret for studenter med forsinket studieprogresjon. I vårsemestret 2023 var det en student som gjennomførte emnet. Emnet gjennomføres i samme periode som emnet SYT2302KIR. Det ble ikke opprettet egen referansegruppe, men studentene ble oppfordret til å gi tilbakemelding gjennom referansegruppen knyttet til SYT2302KIR. Det kom ikke i evalueringsmøte med emneansvarlig for SYT2302 fram egne tilbakemeldinger knyttet til SYT2300KIR.

Se Handlingsplan fra forrige evaluering.

For mer informasjon om vurdering mm se <a href="https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Retningslinjer+for+gjennomf%C3%B8ring+og+vurdering+av+praksisstudier+-+MH">Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap</a>. Hvis studenten får karakteren ikke bestått, må praksisemnet i sin helhet (inkl. obligatoriske aktiviteter) gjennomføres på nytt. Studenten har anledning til å gjennomføre samme praksisemne to ganger.

Emnet har studierettskrav og er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelorstudiet i sykepleie ved NTNU i Gjøvik/ Trondheim/Ålesund. Emnet gjennomføres ved det studiestedet som man har opptak ved. For oppstart i emnet må følgende emner være bestått: SYA/SYG/SYT1000, SYA/SYG/SYT1001, SYA/SYG/SYT1002, SYA/SYG/SYT1003KOM, SYA/SYG/SYT2100, SYA/SYG/SYT2101MED eller, SYA/SYG/SYT2101HJE eller SYA/SYG/SYT2101PSY, SYA/SYG/SYT2103MED eller SYA/SYG/SYT2103HJE eller SYT2103PSY, EXPH0400

I emnet vektlegges helhetlig sykepleie, dette inkluderer likeverd, medvirkning og medbestemmelse. Problemstillinger knyttet til prioritering, ledelse og organisering av helsetjenester på pasient - og tjenestenivå vil ha fokus. Dette omfatter også kvalitet og pasientsikkerhet, med vekt på pasientforløp og sikre pasientoverganger mellom ulike nivå i helsetjenesten. En forutsetning for dette er samhandlingskompetanse, evne til å jobbe tverrprofesjonelt og utvikle team, samt løse konflikter. Emnet skal også gi erfaring i gjennomføring av kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling, og gi innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer områdene helsetjeneste og arbeidsliv. Temaet folkehelse og helse i et kulturelt - og globalt perspektiv inngår i emnet. 

KunnskapStudenten:  <ul><li>har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helsetjenesten </li><li>kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner  </li></ul>Ferdigheter   Studenten:  <ul><li>kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer </li><li>kan anvende kunnskap om og ivareta helhetlig faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie til mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn </li><li>kan anvende kunnskap om helse, sykdom og kultur for å kartlegge, vurdere, iverksette, gjennomføre og dokumentere sykepleien</li><li>kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie  </li><li>kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten </li><li>kan planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende, og kan tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger</li><li>kan anvende kunnskap om konfliktløsning</li><li>kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis</li><li>kan planlegge og dokumentere forsvarlig legemiddelhåndtering og legemiddelbruk  </li><li>kan anvende teknologi og digitale løsninger for å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og rett til medvirkning </li></ul>Generell kompetanse  Studenten: <ul><li>arbeider selvstendig i utøvelsen av sykepleie</li><li>har innsikt i teknologi og digitale løsningers påvirkning på tjenesteutøvelsen </li><li>vurderer kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse</li><li>har innsikt i verdier og verdikonflikter </li><li>kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger </li><li>har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå </li><li>kan identifisere behov for innovasjon/forbedringsarbeid </li></ul>

Veiledning. Studentaktive metoder. Refleksjon. Tverrfaglig samarbeid. Kompetanseprofil i legemiddelhåndtering.

1 individuell oppgave

Veiledningsgrunnlag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23388)/FieldValuesAsText

Emnet ble gjennomført for første gang høsten 2022. I studieåret 2022/2023 er SYT2300 et nytt emne etter Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (2019). Emnet har blitt utviklet gjennom et tverrcampussamarbeid mellom Gjøvik, Ålesund og Trondheim.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Læringsutbyttene er utviklet etter Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (2019) for studieåret 2022/2023, og disse er kommunisert til studentene via emnebeskrivelsen, samt i vurderingsdokumentet og gjennom praksisforberedende undervisning. Emnet er delt inn i fire praksisarenaer (kirurgi, medisin, hjemmebasert omsorg og psykisk helsearbeid) og alle de fire praksisarenaene har felles læringsutbytter. Hver praksisarena på campus Trondheim har en arena-/områdeansvarlig som emneansvarlig samarbeider med under planlegging, gjennomføring og evaluering av emnet. Det skrives én felles emnerapport for alle de fire praksisarenaene som inngår i emnet. Emneansvarlig har i tillegg under planleggingen, gjennomføringen og evalueringen samarbeidet med emneansvarlig for teoriemnet SYT2301 (campus Trondheim) og emneansvarlig for SYx2300 på campus Gjøvik og Ålesund.For å hente inn erfaringer fra studentene ble det laget en anonym spørreundersøkelse i Microsoft Forms som ble sendt til alle studentene rett etter at praksisperioden var ferdig. Kullets tillitsvalgte ble informert om undersøkelsen og det ble lagt ut oppfordring på kullets Facebook-side om å svare på spørreundersøkelsen. Totalt 18 studenter svarte og tilbakemeldingene fra studentene er brukt i denne rapporten. Tilbakemeldingene synliggjør noen tendenser, men samtidig må det tas med i vurderingen at svarprosenten var på litt under 10%. Spørsmålene i spørreskjemaet er gjengitt under Andre vurderinger knyttet til emnet. Som en del av evalueringen av emnet fikk alle praksislærerne ved praksisemnets slutt tilsendt en e-post med forespørsel om å komme med tilbakemeldinger på gjennomføringen av emnet. Underveis i praksisperioden ble det gjennomført to møter mellom arena-/områdeansvarlig og praksislærerne knyttet til den aktuelle praksisarenaen. Tilbakemeldinger fra disse møtene er tatt inn i rapporten. Det ble på den praksisforberedende dagen gjort forsøk på å rekruttere en deltaker fra hver praksisarena til referansegruppen. I tillegg til muntlig informasjon ble det lagt ut informasjon på Blackboard i forkant av praksisperioden. Det ble gjort gjentagende forsøk underveis med å rekruttere deltakere, men ingen studenter meldte seg. Erfaringen vi gjør oss er at det er viktig å få rekruttert medlemmer i løpet av den praksisforberedende dagen. Den digitale gjennomføringen kan også ha gjort rekrutteringen mer utfordrende.Formøte for praksislærereDet ble gjennomført et formøte (informasjon- og veiledningsmøte) med praksislærerne før praksisoppstart. I dette møtet ble blant annet læringsutbyttene gjennomgått og diskutert i plenum. Hensikten med dette møtet var bl.a. å bidra til en felles forståelse av innholdet i de ulike læringsutbyttene og avklare spørsmål knyttet til gjennomføringen av emnet.Det kom i spørreundersøkelsen fram at studentene opplever at praksislærerne stiller ulike krav og at noen lærere legger til ekstra oppgaver utover de pålagte arbeidskravene. Formøtet er som nevnt ovenfor et tiltak for å samkjøre praksislærernes veiledning. Det er derfor viktig at deltakelse på dette møtet prioriteres av lærerne og at innholdet i møtet tilpasses lærernes behov.PraksisveilederseminarI forkant av praksis ble det gjennomført praksisveilederseminar digitalt. Cirka 60 veiledere deltok. Det ble gjort opptak av seminaret etter forespørsel fra praksisfeltet. Videopptaket av seminaret ble gjort tilgjengelig for veiledere som etterspurte det. I praksisveilederseminaret gis det informasjon om praksisdokumentene (bl.a. vurderingsdokumentet med tilhørende læringsutbytter), skikkethetsvurdering i høyere utdanning, formelle krav ved fare for ikke bestått praksis, kompetanseprofil i legemiddelhåndtering (Kpro) og en kort forelesning om refleksjon som en del av praksisveiledningen. Tilbakemeldingen fra en del studenter og lærere er at noen praksisveiledere er dårlig forberedt til forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. De opplever at veilederne har lite kjennskap til vurderingsdokumentet og læringsutbyttene.Praksisforberedende undervisningFørste dag i praksisperioden ble det gjennomført nærværspliktig praksisforberedende undervisning. Tre undervisningstimer var satt av til felles undervisning knyttet til emnets læringsutbytter og to timer til områdespesifikk undervisning. Fellesundervisningen hadde hovedfokus på pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis. På grunn av mangel på egnede undervisningsrom ble undervisningen gjennomført digitalt på Zoom. Tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen viser at noen studenter opplever at temaene fra fellesundervisningen har liten relevans for sin praksisarena og ønsker at undervisningen skal være mer spisset mot praksisen de skal ha.Læringsaktivitet og læringsutbytterLæringsaktivitetene foregår hovedsakelig på praksisarenaen og vurderes av veileder i praksis, i samarbeid med praksislærer. Progresjonen vurderes opp mot oppnåelse av læringsutbyttene. Læringsmiljøet vil variere fra praksissted til praksissted. Ved noen praksissteder er det bare en student. Det ble gitt tilbakemelding fra studentene på at det er ønskelig at det er minimum to studenter på hvert praksissted. Studentene beskriver gode erfaringer med refleksjonsmøter med medstudenter uten lærer til stede.På praksissteder som følger den tradisjonelle veiledningsmodellen deltar lærer på forventningssamtalen og midtvurderingen sammen med veileder og student. Sluttvurderingen gjennomføres uten lærer ved alle typer veiledningsmodeller, så fremt det ikke er spesielle behov som tilsier at praksislærer bør/må delta. Ved en del praksissteder gjennomføres SVIP-modellen (styrket veiledning i praksis). Her arrangeres to veiledningsmøter mellom praksisveilederne og praksislærer, ett før og ett etter midtvurderingen. I tillegg gjennomføres det to gruppeveiledninger mellom praksislærer og studentene. Studentene gir i sin evaluering gjennomgående positiv tilbakemelding på gjennomføringen av veiledningsgruppene. Noen studenter ønsker for øvrig at veiledningen i større grad skal legge opp til deling av praksiserfaringer og refleksjon/diskusjon over disse. Tilbakemeldingene viser at noen studenter opplever at fokuset på læringsutbyttene og arbeidskravet tar for mye plass i veiledningsmøtene. Forventningssamtalene, SVIP-møtene, midtvurderingene og veiledningsmøtene gjennomføres både som digitale og fysiske møter.Gjennomføring av forventningssamtaler, midtvurderinger, SVIP-møter og veiledningsmøter ble gjennomført både digitalt og fysisk. I Retningslinjer for veiledning i praksis v/sykepleierfagenhetene ISM er det gitt åpning for at det kun kan gjennomføres ett fysisk møte pr. sted/avdeling som krever reiseregning per praksisperiode. Unntaket er særlige situasjoner som krever mer enn ett fysisk møte: dette skal avklares med fagenhetsleder. Møter som ikke utløser reiseregning kan gjennomføres fysisk.LæringsutbyttebeskrivelseneEn gjennomgående tilbakemelding fra studentevalueringen var at læringsutbyttene opplevdes som for generelle, vanskelig formulert, lite konkrete og relevante. Det er særlig læringsutbyttet knyttet til storulykker og krise- og katastrofesituasjoner som trekkes fram som lite relevant. Noen mener det var for mange mål knyttet til teknologi og digitale hjelpemidler. Det kommer også fram at noen ønsker seg læringsutbytter som er spesifikke knyttet til hver praksisarena. Noen studenter svarte for øvrig at læringsutbyttene var lette å forstå og opplevdes som relevante og at de fikk gode avklaringer under forventningssamtalen.Tilbakemeldingene fra mange av praksislærerne er i tråd med studentenes at mange av læringsutbyttene er for generelle og vanskelig formulert. Her er det også læringsutbyttet knyttet til storulykker og kriser som særlig trekkes fram. Det kom for øvrig tilbakemeldinger fra en del praksislærere på at dette læringsutbyttet etter hvert opplevdes som relevant og viktig. Det kom også fram fra lærerevelaueringen at det er formulert læringsutbytter som legger opp til at studentene skal tilegne seg kunnskaper som er knyttet til teori som kommer etter praksis og at det er noen læringsutbytter som overlapper hverandre.Som del av formøtet med praksislærerne og den praksisforberedende undervisningen, ble enkelte læringsutbytter gjennomgått og konkretisert, herunder storulykker og krise- og katastrofesituasjoner. Presentasjonen med konkretiseringen ble sendt til alle praksislærerne og lagt ut på Blackboard. Noen lærere gav tilbakemelding om at de hadde benyttet seg av denne, mens det ikke kommer fram i hvilken grad studentene benyttet seg av denne. Fra møtene med praksislærerne kom det fram at det etterlyses en undervisningsplan som konkretiserer alle læringsutbyttene. Det ble ikke benyttet undervisningsplan på campus Trondheim, men PP-presentasjonens innhold var i stor grad hentet fra undervisningsplanen. Tiltak: -         Tiltak som er gjennomført etter møter mellom emneansvarlig på campus Gjøvik, Ålesund og Trondheim, er at det ble sendt forslag om endringer på læringsutbytteformuleringene til studieprogramledelsen. Det jobbes videre med å konkretisere emnebeskrivelsen i forbindelse med EpN (Emneplanlegging på nett) gjeldende for høsten 2024.-         Det planlegges å ta i bruk undervisningsplan på campus Trondheim i emnet høsten 2023. Undervisningsplanen blir utarbeidet i samarbeid med campus Gjøvik og Ålesund.-         Vurdere i samarbeid med emneansvarlig for SYT2301 om det skal inn flere forelesninger knyttet til læringsutbyttene før studentene går ut i praksis, f.eks. forelesning knyttet til krise- og katastrofesituasjoner og pasientsikkerhet. Vurderingsformen i emnet:Studentene blir vurdert ut ifra i hvilken grad de oppnår læringsutbyttene for emnet. Praksisperioden er en eksamensperiode som har en vurdering midtveis og ved slutten av praksisperioden. Læringsutbyttene danner grunnlaget for studentens selvevaluering som skal gjennomføres av studenten underveis i praksis. Studentene har to obligatoriske arbeidskrav i løpet av praksisperioden og arbeidskravene må være godkjent for at praksis skal vurderes til bestått. Det blir i tillegg gjennomført en fortløpende skikkethetsvurdering.Arbeidskrav 1 er innlevering av veiledningsgrunnlaget der læringsutbyttene skal konkretiseres opp imot det aktuelle praksisstedet. Tilbakemeldinger på bruken av veiledingsgrunnlaget fra lærerne er at mange ønsker seg muligheten til å se studentenes utkast til veiledningsgrunnlag før forventningssamtalen. Det er per i dag ikke noe krav om dette og praksislærer skal ikke be om å få tilsendt veiledningsgrunnlaget. Det ble også gitt tilbakemeldinger på at kriteriene for å godkjenne veiledningsgrunnlaget er uklare, i tillegg til at det er uklart hvor omfattende tilbakemeldingen på veiledningsgrunnlaget skal være. Studentenes tilbakemelding på veiledningsgrunnlaget er at en del opplever det vanskelig å konkretisere læringsutbyttene fordi læringsutbyttene er for generelle og uklart formulert.Arbeidskrav 2 er en individuell innlevering der studentene skal beskrive og identifisere forbedring innen kvalitet og pasientsikkerhet på praksisarenaen. Den generelle tilbakemelding fra studentene og praksislærerne er at arbeidskravet var relevant for praksis og interessant. Noen gir for øvrig tilbakemelding på at oppgaveteksten kunne vært mer presis og at omfanget på oppgaven var for stort i forhold til antall ord. Det kom også fram at noen ønsker seg en areaspesifikk oppgave med større pasientfokus. Arbeidskravet la opp til at det skulle videreføres i undervisningen i SYT2301.Tiltak:-         Revidering av oppgaveteksten til arbeidskrav 2 i samarbeid med campus Gjøvik og Ålesund.-         Jobbe videre med å knytte sammen SYT2300 med teoriemnet SYT2301 som kommer rett etter praksis.

Etter tilbakemeldinger fra studentene i kull 2020 i praksisemnene SYT2101 og SYT2103 ble kravene til antall timer tilstedeværelse på praksisstedet redusert. Dette gjorde at studentene i gjennomsnitt hadde en dag i uka til selvstudium. I studentevalueringen ble dette trukket fram som positivt. Spørsmål i studentevalueringen: 1. Læringsutbyttene er styrende for din læring:·      Er de oppdaterte og relevante?·      Ble de tydelig kommunisert, slik at du visste hva som var forventet av deg?   ·      Henger emnets læringsutbytter sammen med tidligere emner?2. Hva synes du har vært bra med gjennomføringen av dette emnet?3. Har du konkrete forslag til endringer i undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e) for å øke læringsutbyttet? (F.eks. Kpro, arbeidskrav 1 og 2, veilednings-/refleksjonsmøter, forventningssamtalen, midt-/sluttvurdering).4. Annen tilbakemelding

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20865)/FieldValuesAsText

Faglig ledelse og tjenesteutvikling - praksisstudier - SYT2300KIR