0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Faglærar har opplevt dialogen med studentane som god, både fagleg og elles, gjennom heile semesteret. Faglærar har hatt to formelle møte med studentane, det fyrste med referansegruppa åleine midt i semesteret, det andre i plenum ved semesterslutt. Også referansegrupperapporten fortel om god dialog. I rapporten nemner studentane m.a. ein «Åpen og trygg dialog med foreleser og studentene», og at «Foreleser inkluderer alle studentene i undervisningen og lar oss påvirke tempoet». Om arbeidskrava står det at faglæraren gir «nyttige og lærerike tilbakemeldinger som kommer til stor hjelp i den videre undervisningen». Om undervisningsmetodane nemner studentane: «Foreleser er veldig flink til å vise hvordan avansert språkteori kan være relevant, ved å bruke eksempler fra hverdagen, dagligtale og andre sosiale og språklige fenomener som studentene er kjent med.» Dei framhevar verdien av analog tavleundervisning, som motsetnad til PowerPoint. Tavle gir ei «mer dynamisk» undervisning med «et friere rom til å stille spørsmål» av ulike typar, og alt i alt skaper dette «en god dialog» som aukar læringsutbyttet. Studentane er òg nøgde med dei andre sidene av emnet. Studentane ønskjer å utvide undervisningsomfanget frå dagens 3 timar på rad til 4 timar fordelte på to dagar. Studentane presiserer at pensum ikkje er for stort, og at dette dreier seg om behovet for drøfting i språkfag. Tidlegare kull har sagt seg svært nøgde med 3 timar på rad, og har funne at dette gir betre høve til å fullføre tankerekkja enn det som er vanleg, nemleg 2 timar. Årets nye ønske er lett å forstå med tanke på engasjementet på kullet, men det har også nokre andre sider, som har vorte drøfta med administrasjon og kollegaer: Der 3 timar på rad har bakgrunn i magre forkunnskapar etter nedleggingane, og også hjelper ein til å fordjupe seg i og fullføre ei tankerekkje, vil 2+2 timar kunne bryte opp den samanhengen, og vil vere omfattande for eit emne på 7,5 studiepoeng. I tillegg finst det ein administrativ problematikk med emnekollisjonar i timeplanen. Det er mogeleg at ei betre utnytting av ressursane ville vere å tilby eit emne i fonologi, sjå under. Studentane i 2023 har skriftleg og munnleg formidla at det som dei lærer på SPRÅK2200, har ein betydeleg overføringsverdi til andre språkfag. Referansegrupperapporten seier: «Diakron lingvistikk er et allsidig og språkuavhengig emne som er til stor hjelp i de andre språkemnene som studentene har.» Emnet kombinerer fleire disiplinar, noko som ligg i eigenarten til faget, og den allmennlingvistiske (språk-uspesifikke) vinklinga gir altså eit perspektiv med allmenn overføringsverdi. Dette er samanfallande med bodskapen frå referansegruppa også året før, og det er i tråd med den intenderte faglege vinklinga for emnet. Referansegrupperapporten i 2023 trekkjer her fram eit ønske om fonologi i forkant av SPRÅK2200, altså utanfor dette emnet. Fonologi er «en fagdisiplin som vi ikke har tidligere undervisning i». Emneansvarleg kan nemne at relevansen i SPRÅK2200 er at lydendringar utgjer ein sentral del av faget. Fonologiske strukturar finst i alle språk, og emneansvarleg kan leggje til at ønsket frå studentane ville vere i tråd med vedtaket frå fakultetsstyret i 2017 om at kompetansen skulle vidareførast på andre program då fonetikkprogramma vart nedlagde (fonologi var ein del av den kompetansen). Det ville vere mogeleg å utforme eit opplegg, t.d. eit emne eller to, med generisk overføringsverdi og som kan brukast av studentar på tvers av språk/studieprogram, noko som også har vore tale om tidlegare. Eit urelatert, konkret behov for opplæring i fonologisk fagteori pga. manglande forkunnskapstilbod ved NTNU vart elles utført våren 2023 i form av avtalt (arbeidsplanfesta) undervisning med eit omfang tilsvarande 7,5 studiepoeng i tilknytnad til emnet SPRÅL3800, og med nettopp slik allmenn vinkling. Fonologisk teori er i dag vesensforskjellig frå «forprøvefonologi».

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

NORD1001 eller EXFAC0017. Det anbefales ellers at studentene har studert et språkfag.

Faglig innhold

Hva vil det si at to språk er i slekt, og hvordan endrer et språk seg over tid? Hvordan kan lyder eller betydningen til et ord endre seg, og hvordan oppstår nye måter å bøye ordet på? Hvordan kan vi rekonstruere et urspråk, og hva skjer når et nytt språk plutselig bare oppstår? Dette og mer er spørsmål for diakron lingvistikk, som også kan kalles språkendringsteori. Innhold og fokus i emnet kan variere noe fra studieår til studieår.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap og generell kompetanseEtter å ha tatt emnet skal studentene bl.a. kjenne, bruke eller kunne redegjøre for:<ul><li> Sentrale elementer i diakroniens faghistorie</li><li> Sentrale prinsipper i rekonstruksjon</li><li> Sentrale prinsipper og fenomener i språkendringer, grunnleggende språktypologi og språkkontakt</li></ul> FerdigheterEtter å ha tatt emnet skal studentene bl.a. kunne:<ul><li> Anvende fagkunnskap i faglig refleksjon over relaterte temaer</li><li> Gjennomføre rekonstruksjon, samt drøftinger og analyser av språklige fenomener og prosesser i lys av fagteoretisk kompetanse</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og gruppeundervisning. Obligatoriske øvinger må være godkjent før kandidaten får gå opp til skriftlig eksamen. Øvingene skal være på 3-6 A4-sider hver. I særskilte tilfeller kan hjemmeeksamen innvilges etter søknad til instituttet. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

3 godkjente øvinger.

Diakron lingvistikk: Hvordan språk endrer seg

Allmenn språkvitenskap

Engelsk språk

Tysk språk

Fransk språk

Andre språkfag

Anvendt lingvistikk

Anvendt språkvitenskap

Lingvistikk

Nordisk språkvitenskap

Fremmedspråk - bachelorstudium

Nordisk og litteraturvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(23303)/FieldValuesAsText

Undervisninga var digital i starten, men vart fysisk i mars. Faglærar har hatt dialog med studentane undervegs i semesteret, i tillegg til eit møte med referansegruppa i plenum. Faglærar har opplevt dialogen med studentane på emnet som god, og i referansegrupperapporten frå studentane vert dette gjengjeldt. I rapporten legg studentane særleg vekt på svært god dialog med faglærar, eit godt læringsmiljø med låg terskel for å stille spørsmål, ein undervisningsstil som legg opp til studentaktivitet, og arbeidskrav som vart opplevde som nyttige, pedagogiske og relevante, og som fekk svært grundige tilbakemeldingar. Arbeidskrava vart integrerte i undervisninga, og studentane set pris på dette. Emnet har to lærebøker i tillegg til kompendietekstar. Dei to lærebøkene er delvis overlappande, men studentane fortalde på møtet at dette er uproblematisk, og viste til at faglærar har fortalt kvifor vi har begge bøkene. På møtet framheva studentane elles, mellom fleire andre punkt, fordelar med at faglærar bruker tavle. Faget behandlar lydendringar med fleire ulike teoretiske tilnærmingar. I samtalar, og også som inntrykk frå arbeidskrav og under sensuren, har det kome fram at det ville kunne vere nyttig med eit høve til djupare og generell fortrulegheit med fonetikk og fonologi t.d. i forkunnskapane eller som påbygging. Til slutt skal det takast med at referansegrupperapporten fortel at SPRÅK2200 gir eit læringsutbyte slik at fleire føler at dei forstår også introduksjonsemna betre no. Referansegruppa føreslår deretter konkret at SPRÅK2200 vert gjort meir tilgjengeleg også for studentar som ikkje går på nordiskstudiet. Eg siterer desse to avsnitta fullt ut: «Læringsutbytte: Studentgruppa meiner at emnet har gjeve eit stort og anvendeleg læringsutbytte. Fleire har påpeikt at dette emne tilbyr det dei føler har mangla i språkemnar tidlegare på studiet, og at dei forstår introduksjonsemna betre etter eit semester med Diakron Lingvistikk. Dette semesteret si studentgruppe bestod av studentar med ulike bakgrunnar, både mtp. nasjonalitet og tidlegare studiar. Dette var ein stor ressurs i praktisk arbeid med det faglege stoffet. Det er også studentar som ikkje har nordisk som sine hovudfag som påpeiker emnet sin nytteverdi, og at læringsutbytte i dette emnet vil vere vesentleg i deira vidare studiar. Ei konkret anbefaling frå referansegruppa er dermed at emnet SPRÅK2200: Diakron Lingvistikk blir gjort meir tilgjengeleg, også for studentar som ikkje går eit løp på nordisk. Dette krev at studentar på andre studiar, og spesielt på andre språkstudiar, blir informert om emnet sin eksistens og deira mogelegheit til å melde seg opp. Vi meiner at ei utviding av målgruppa for emnet vil gagne både studentane og emnet, med bakgrunn i tilbakemeldingane nemnt i byrjinga av avsnittet.» Dette framlegget frå studentane er i tråd med den opphavlege tanken då emnet vart utforma før oppstart i 2016, at emnet skulle kunne vere interessant for studentar på tvers av spesifikke språkfag.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Hva vil det si at to språk er i slekt, og hvordan endrer et språk seg over tid? Hvordan kan lyder eller betydningen til et ord endre seg, og hvordan oppstår nye måter å bøye ordet på? Hvordan kan vi rekonstruere et urspråk, og hva skjer når et nytt språk plutselig bare oppstår? Dette og mer er spørsmål for diakron lingvistikk, som også kan kalles språkendringsteori. Innhold og fokus i emnet kan variere noe fra studieår til studieår. 

Kunnskap og generell kompetanseEtter å ha tatt emnet skal studentene bl.a. kjenne, bruke eller kunne redegjøre for:<ul><li> Sentrale elementer i diakroniens faghistorie</li><li> Sentrale prinsipper i rekonstruksjon</li><li> Sentrale prinsipper og fenomener i språkendringer, grunnleggende språktypologi og språkkontakt</li></ul> FerdigheterEtter å ha tatt emnet skal studentene bl.a. kunne:<ul><li> Anvende fagkunnskap i faglig refleksjon over relaterte temaer</li><li> Gjennomføre rekonstruksjon, samt drøftinger og analyser av språklige fenomener og prosesser i lys av fagteoretisk kompetanse</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17831)/FieldValuesAsText

Faglærar har ikkje motteke referansegrupperapport, men har hatt to samtalar med referansegruppa. Undervisninga var heildigital. Emnet har vore planlagt for fysisk undervisning, både frå fagleg og administrativt hald, medrekna tidspunkta på timeplanen. For framtidige semester kan ein sjølvsagt ikkje utan vidare planleggje eit fysisk kurs på grunnlag av dei særlege erfaringane frå ei gjennomføring som vart gjord digital som krisetiltak utan reell førebuingstid. Referansegruppa har uttalt at undervisninga på dette emnet gjekk bra, gjeve forholda. Dei nemner at faglærar løyste undervisninga på ein god måte ved å bruke eit tavlesubstitutt. Dei er nøgde med at stikkordsoppsummeringar og tavledokument, som vart lagde ut på Blackboard. Dei set òg pris på innhaldet i dei obligatoriske aktivitetane og måten desse var organiserte på i førelesingsplanen. Pausane vart tekne på høvelege tidspunkt, og dei oppfattar kommunikasjonen mellom studentar og førelesar som bra. Visse problem er det sjølvsagt med å undervise digitalt noko som er planlagt for fysisk oppmøte. Til dømes er det ikkje optimalt, korkje for studentar eller undervisar, å ha digital undervisning tre timar i strekk, medan tidlegare studentar på fysisk undervisning har trekt fram nettopp fordelen med tre timar i strekk. Dette vart endra til totimarsøkter mot slutten av semesteret, fordelte på fleire dagar. Småavbrekka og studentaktivitetane som var planlagde for det fysiske kurset, kunne ikkje fullt ut gjennomførast digitalt. Referansegruppa nemner likevel at det var fint med diskusjonsgrupper i førelesingane. Det finst fleire pensumtekstar. Dette er fordi ikkje nokon tekst dekkjer alt som skal dekkjast. Pensum skal dekkje tematikken for faget og emnet. Den eine pensumboka, der nokre utvalde underkapittel vert brukte, er noko kompakt. I førelesingsplanen og på førelesingane vert det derfor presisert at der det er overlapp mellom pensumtekstane, bør tekstane frå den boka lesast til slutt. Studentane føreslår elles at studentane kan løyse oppgåver som står i den eine pensumboka. Våren 2021 har studentane vore aktive i undervisninga trass i digitalt opplegg. Mykje skjedde skriftleg via chat, noko skjedde med lyd, av og til med lyd og video. Dei fleste studentane hadde avslegne kamera mesteparten av semesteret. Fysisk undervisning kunne ha gjort interaksjonen enklare, og kunne oppklart betre slikt som studentane lurer på. Det var på det meste ca. 12 studentar til stades. Då NTNU byrja å opne opp, fekk dette emnet ikkje tilbod om å kome tilbake til campus.

Forelesninger og gruppeundervisning. 

Obligatoriske øvinger må være godkjent før kandidaten får gå opp til skriftlig eksamen. Øvingene skal være på 3-6 A4-sider hver. I særskilte tilfeller kan hjemmeeksamen innvilges etter søknad til instituttet. 

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Etter å ha tatt emnet skal studentene bl.a. kjenne, kunne bruke eller redegjøre for:

- Sentrale elementer i diakroniens faghistorie
- Sentrale prinsipper i rekonstruksjon
- Sentrale prinsipper bak språkendringer, herunder grunnleggende språktypologi
- Sentrale fenomener ved språkkontakt



Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12247)/FieldValuesAsText

Emnerapporten byggjer på uformelle samtalar undervegs i semesteret, to møte med referansegruppa, referansegrupperapporten og faglærarens eigne observasjonar. Emneansvarleg er identisk med faglærar. Studentane uttrykkjer at dei er nøgde, og i rapporten sin trekkjer dei fram dei obligatoriske øvingane, dømebruk og kombinasjonen av tavle i undervisninga og stikkordsoppsummeringar på Blackboard. Undervegs i semesteret justerte vi nokre praktiske detaljar med pausane etter innspel frå studentane. Då undervisninga måtte over på nett i samband med covid-tiltaka, vart tavleundervisninga vidareført med skjermdelt dokument i sanntid, og også gruppesamtalar vart vidareførte. Opplegget vart teke godt imot. Digital undervisning la sjølvsagt ein viss dempar på spontan interaksjon og meir, men faglærar og studentar gjorde det beste utav situasjonen.

Forelesninger og gruppeundervisning. 

Obligatoriske øvinger må være godkjent før kandidaten får gå opp til skriftlig eksamen. Øvingene skal være på 36 A4-sider hver. I særskilte tilfeller kan hjemmeeksamen innvilges etter søknad til instituttet. 

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5546)/FieldValuesAsText

Diakron lingvistikk: Hvordan språk endrer seg - SPRÅK2200