0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Vi gjorde få endringer fra 2021-2022 og 2022-2023, da vi stort sett har fått veldig gode tilbakemeldinger begge årene. En endring minst to stk. (av sju) ønsket i år var imidlertid mer tid satt av til å diskutere undervisningsopplegg og erfaringer mellom lærerne (studentene), samtidig som vi visste at andre ikke ønsket å spise av forelesningstiden til slike diskusjoner. Kompromisset ble derfor (igjen, som i 2022) å oppfordre til frivillige kollokviegrupper, og jeg informerte tydelig om at jeg ville sette folk i kontakt med hverandre dersom de ønsket slike grupper. Det var det kun én (av sju) som ønsket i år. Likevel får vi samme tilbakemelding når emnet er ferdigkjørt av enkelte i år: at de ønsker mer tid til å snakke med hverander utenfor samling. Et alternativ kunne ha vært å digitalisere flere av forelesningene for å sikre mer tid til diskusjon på den fysiske samlingen. Problemet er så klart at vi da ville ha lagt opp til at lærerne måtte bruke tid utover samlingene til å sette seg inn i de digitale forelesningene, og dersom ingen/få gjør det er det dårlig ressursbruk for oss forelesere.

Undervisnings- og læringsaktiviteter:Emnet er et etterutdanningsemne for lærere i jobb. De har hatt tre samlinger hvor én av disse kun foregikk fysisk (Kalvskinnet campus), mens de to andre var heldigitale da veldig få hadde signalisert at de ville komme fysisk til Trondheim. Forelesninger sikrer at lærerne får med seg mye av pensumlitteraturen og tilknyttet kunnskap uten å måtte lese alt selv, mens andre økter gjør at de får testet undervisningsopplegg før de evt. kan gjennomføre dem i egne klasserom (f.eks. lage konspirasjonsteorier ut fra kriterier; noe rollespillaktivitet for å lære hvordan man i teorien burde snakke med noen som tror på konspirasjonsteorier; og enkle kildekritikkopplegg). Utenfor samlingene har lærerne laget egne undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier og presentert disse for hverandre på tredje samling (emnet handler om å lære hvordan man kan undervise om/mot konspirasjonsteorier, så dette er svært relevant for dem som aktive lærere); de hadde også i oppgave å kommentere minst to andres undervisningsopplegg (oppsatt respondentliste) for å sikre at alle fikk tilbakemeldinger. I tillegg har de levert semesteroppgaver på ca. 10 sider per person hvor de knytter undervisningsoppleggene sine til pensumlitteraturen om konspirasjonsteorier for å vise at de kan tenke på dilemmaer og utfordringer ved det å undervise om konspirasjonsteorier. Oppgaven var formulert slik at studentene kunne skrive om nesten hva de ville (fordi emnet kan velges av alle lærere i alle fag fra ungdomsskole- og VGS), noe studentene også likte godt. Semesteroppgaven ble vurdert til bestått/ikke bestått. Respons fra studentene som har fullført emnet (3/7 som leverte semesteroppgave) er at læringsaktivitetene, forelesninger og semesteroppgaver har fungert godt, og de mener selv å ha oppnådd emnets læringsmål. Det gjenspeiles også i semesteroppgavene. Vi fikk et par tilbakemeldinger på at en bolk om det å bruke uenighet i klasserommet som ressurs andre forelesningsdag ble litt for lang (eller føltes for lite relevant til emnet), og at de derfor gjerne skulle hatt mer diskusjonstid, men ellers har ikke lærerne kommentert noe negativt eller konstruktivt. Første samling får bare skryt, selv omd et så klart er tungt å følge fll dag med forelesning digitalt, andre samling får for det meste skryt, men én stiller spørsmål om den hadde trengt å være fysisk når det ble så mye forelesning og lite tid til diskusjon/utprøving av opplegg. De andre mener imidlertid at det var bra å ha fysisk samling og at den ikke kunne ha fungert digitalt. Hvis emnet skulle kjørt flere år måtte vi vurdert å legge inn flere diskusjonsrunder andre samling og kanskje andre aktiviteter studentene kan gjøre digitalt. Det er stor enighet blant lærerne om at emnet(s innhold) hadde vært relevant for mange (andre). Ved sist evaluering vurderte vi i den forbindelse å ha med arbeidskrav om å dele noe om konspirasjonsteorier på et teamsmøte/lærermøte/lunsjmøte i egne skoler og kort rapportere tilbake om hvordan det ble tatt imot/diskutert, men vi lot det være da emnet allerede har en del krav og lærerne er i full jobb. Dette er likevel noe vi burde vurdert på nytt hvis emnet skulle ha kjørt flere ganger. Vurdering: Formell vurderingsform (bestått/ikke bestått) er godt tatt imot av lærerne. Hensikten er å sikre at alle har et minimumsgrunnlag for å kunne si at de kan undervise om/mot konspirasjonsteorier, samtidig som vi ikke ville legge for sterkt arbeidspress på lærere i 100% jobb. Bestått/ikke bestått med vurderingskriterier for semesteroppgaven (som de i stor grad kunne skrive som de ville selv), lar lærerne bruke tiden sin på de delene av emnet som virker særlig relevant for egen praksis, og skrive seg til en god (og derfor bestått, men ikke nødvendigvis meget god (B)/fremragende (A)) tekst.Uformell vurdering/underveisvurdering har lærerne også fått enten som individuell veiledning i semesteroppgavearbeidet, og som tilbakemelding på muntlige presentasjoner av sine undervisningsopplegg. På de muntlige presentasjonene fikk de tilbakemeldinger av andre lærere og kort av emneansvarlig, og kunne ta med seg dette inn i semesteroppgavene før leveringsdato. Dette satte de også pris på. Læringsmiljøet. De fleste møttes kun fysisk én gang i løpet av hele semesteret, men ingen har klaget på det sosiale. Fulle dager med digital undervising er en utfordring, men det blir samtidig godt tatt imot siden det ville vært vanskelig for mange å komme til Trondheim alle tre samlingene. Lærestoffet/pensum får i år utelukkende skryt, selv om de som har kommentert på den innrømmer å ikke ha kommet gjennom alt. Organisering ellers (fysiske rom, Zoom-rom, BlackBoard), har vært uproblematisk. Forslaget som ble lagt frem av oss om å danne kollokviegrupper (basert på fjorårets tilbakemeldinger) ble godt tatt imot av én lærer, mens de andre ikke ville delta. I praksis ble det derfor ikke dannet noen kollokviegrupper. For å sikre mer diskusjon dem imellom, burde vi derfor sette av mer tid til diskusjon av deres erfaringer og tanker om undervisningsopplegg på fysisk samling hvis emnet kjøres senere. Det var imidletid allerede noe mer diskusjon i 2023 enn 2022. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:Pensum er oppdatert og faglig, og studentene viser til en god del av pensum i sine semesteroppgaver (på kryss og tvers). Enkelte artikler er benyttet mye oftere enn andre, men alt i alt virker det som at pensum har vært svært nyttig for dem (det de har lest).Læringsutbyttebeskrivelsene er oppdatert og relevante (skal se over igjen før neste runde).

Dette emnet kunne potensielt ha blitt endret slik at flere yrkesgrupper kunne ha søkt. Det har vært folk fra politi, ungdoms-, helse- og rusomsorg, m.m. som har sendt forespørsler om å få delta. Men i år, som i fjor, var alle arbeidskrav lagt opp kun til aktive lærere, og pensum er tiltenkt lærere. En evt. endring krever derfor mye arbeid. Men med tanke på et mye lavere antall påmeldte i år (8 stk., hvor bare 7 gjennomførte), tross veldig gode tilbakemeldinger de foregående årene, kan det hende at markedet er ganske mettet på lærere som har tid og lyst til å lære om konspirasjonsteorier. I alle fall virker vi å ha mettet markedet i nærheten av Trondheim, og noen lærere syns kanskje det er for upraktisk at en samling er fysisk i Trondheim. I så fall er det en grunn til å åpne opp for flere yrkesgrupper ELLER kjøre emnet fullstendig digitalt. Det siste vil imidlertid gjøre undervisningsaktiviteter og diskusjoner dårligere.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

<ul><li>Tre obligatoriske seminar.</li><li>Utvikling og testing av eget didaktisk opplegg for å redusere/forebygge konspirasjonsteorier/konspirasjonstenkning.</li><li>Semesteroppgave med drøfting av eget didaktisk opplegg i lys av relevant teori om konspirasjonsteorier/konspirasjonstenkning.</li></ul>Mulighet for og innhold i eventuelt kompensatorisk arbeid vurderes individuelt.Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.Semesteroppgaven vurderes med bestått/ikke bestått.

Anbefalte forkunnskaper

Lærererfaring i ungdomsskolen/videregående skole. Gjerne med fag som samfunnsfag, KRLE, e.l.

Forkunnskapskrav

Søker må være ansatt som lærer i det norske skolesystemet.

Faglig innhold

Emnet legger opp til en tverrfaglig tilnærming til studiet av konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning, med vektlegging av metoder som har vist seg å forebygge eller redusere skadelig konspirasjonsteorier blant elever.Emnet er særlig relevant for lærere i ungdomsskole og videregående skole innenfor samfunnsfagene og KRLE/Religion og etikk.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut før studiestart. Pensum på norsk og engelsk.

Læringsutbytte

KunnskapKandidaten<ul><li>har oppnådd teoretisk kunnskap til å undervise om konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning.</li><li>har kunnskap om noen av de mest utbredte konspirasjonsteoriene i Norge og verden i dag</li><li>har kunnskap om spesifikke undervisningsmetoder som kan forebygge/redusere spredning av konspirasjonsteorier/konspirasjonstenkning blant elever. Herunder opplegg for å fremme kritisk-analytisk tenkning, perspektivpluralisme, kildekritikk, samt den såkalte vaksinasjonsstrategien.</li><li>har kunnskap om didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning</li></ul> Ferdigheter 'Kandidaten<ul><li>kan utvikle gode didaktiske opplegg for å redusere/forebygge konspirasjonsteorier/konspirasjonstenkning</li><li>kan benytte relevant teori til å drøfte didaktiske oppleggs sannsynlige læringseffekter</li><li>kan identifisere utfordringer ved didaktiske opplegg og foreslå mulige løsninger</li><li>kan identifisere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter samfunnskriser- og konflikter</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet organiseres med tre obligatoriske seminarer. Dette kan kreve fysisk eller digitalt oppmøte gitt omstendighetene. Tidspunkt for gjennomføring/levering av skriftlige arbeidskrav oppgis ved semesterstart. Arbeidskrav og andre oppgaver som gjennomføres som del av seminarene skal støtte og fremme kandidatens arbeid med å oppnå emnets læringsutbytte.Arbeidsformene i seminarene veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige presentasjoner.

Seminar

Utvikle og teste didaktisk opplegg

Konspirasjonsteorier i skole og på nett

Fagdidaktikk

Historie

Lærer- og lektorutdanning

Pedagogikk

Psykologi

Sosiologi

Etter- og videreutdanning på bachelornivå ved Institutt for lærerutdanning

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26153)/FieldValuesAsText

Vi gjorde få endringer fra 2021-2022, da vi stort sett hadde fått veldig gode tilbakemeldinger første året. En endring flere ønsket var imidlertid mer tid satt av til å diskutere undervisningsopplegg og erfaringer mellom lærerne (studentene), samtidig som vi visste at andre ikke ønsket å spise av forelesningstiden til slike diskusjoner. Kompromisset ble derfor å oppfordre til frivillige kollokviegrupper, og jeg informerte tydelig om at jeg ville sette folk i kontakt med hverandre dersom de ønsket slike grupper. Det var det kun to stk. som ønsket i år. Likevel får vi samme tilbakemelding av enkelte i år: at de ønsker mer tid satt av til diskusjon, men da at dette burde skje på samling i Trondheim. Dette blir altså en vurdering vi må gjøre dersom emnet kjøres i 2023, men vi vet ikke hvor mange som kan være negative til å komme helt til Trondheim for å diskutere mer med kollegaer enn det vi allerede har lagt opp til, heller enn å følge forelesninger, f.eks. Et alternativ kan være å digitalisere en av forelesningene slik at de kan se den når de vil, og dermed skaffe mer diskusjonstid i Trondheim.

Undervisnings- og læringsaktiviteter:Emnet er et etterutdanningsemne for lærere i jobb. De har hatt tre samlinger hvor én av disse kun foregikk fysisk, mens de to andre var hybridforelesninger hvor enkelte møtte opp fysisk, men flertallet fulgte digitalt. Forelesninger sikrer at lærerne får med seg mye av pensumlitteraturen og tilknyttet kunnskap uten å måtte lese alt selv, mens andre økter gjør at de får testet undervisningsopplegg før de evt. kan gjennomføre dem i egne klasserom (f.eks. lage konspirasjonsteorier ut fra kriterier; noe rollespillaktivitet for å lære hvordan man i teorien burde snakke med noen som tror på konspirasjonsteorier; og enkle kildekritikkopplegg). Utenfor samlingene har lærerne laget egne undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier og presentert disse for hverandre på tredje samling (emnet handler om å lære hvordan man kan undervise om/mot konspirasjonsteorier, så dette er svært relevant for dem som aktive lærere); de hadde også i oppgave å kommentere minst to andres undervisningsopplegg (oppsatt respondentliste) for å sikre at alle fikk tilbakemeldinger. I tillegg har de levert semesteroppgaver på ca. 10 sider per person hvor de knytter undervisningsoppleggene sine til pensumlitteraturen om konspirasjonsteorier for å vise at de kan tenke på dilemmaer og utfordringer ved det å undervise om konspirasjonsteorier. Oppgaven var formulert slik at studentene kunne skrive om nesten hva de ville (fordi emnet kan velges av alle lærere i alle fag fra ungdomsskole- og VGS), noe studentene også likte godt. Semesteroppgaven ble vurdert til bestått/ikke bestått. Respons fra studentene som har fullført emnet (9/11 som leverte semesteroppgave) er at læringsaktivitetene, forelesninger og semesteroppgaver har fungert godt, og de mener selv å ha oppnådd emnets læringsmål. Det gjenspeiles også i semesteroppgavene deres, og 11/11 som leverte semesteroppgavene fikk bestått. Vi har fått et par konstruktive tilbakemeldinger som mener en av forelesningsøktene hadde for mye repetisjon av en annen økt på første samling, og det kan nok ha sammenheng med at de begge tok for seg ulike definisjoner og bruk av konspirasjonsteoribegrepet (dog på ulike måter). Kanskje burde dette endres eller i alle fall reduseres til neste år. Vi fikk et par tilbakemeldinger på at det kunne vært noe mer praktisk å gjøre første samling, men siden hele dagen er digital viser også lærerne forståelse for at det er en utfordring. Andre mener full forelesningsdag var bra. Vi kan vurdere å legge inn flere diskusjonsrunder og andre aktiviteter studentene kan gjøre digitalt. Stor enighet blant lærerne om at emnet(s innhold) hadde vært relevant for mange, samt noen ønsker om flere arbeidskrav for å presse dem til å jobbe mer, gjør at vi også foreslår et nytt arbeidskrav til neste runde: Dele noe om konspirasjonsteorier på et teamsmøte/lærermøte/lunsjmøte i egne skoler og kort rapportere tilbake om hvordan det ble tatt imot/diskutert. Vurdering: Formell vurderingsform (bestått/ikke bestått) er godt tatt imot av lærerne. Hensikten er å sikre at alle har et minimumsgrunnlag for å kunne si at de kan undervise om/mot konspirasjonsteorier, samtidig som vi ikke ville legge for sterkt arbeidspress på lærere i 100% jobb. Bestått/ikke bestått med vurderingskriterier for semesteroppgaven (som de i stor grad kunne skrive som de ville selv), lar lærerne bruke tiden sin på de delene av emnet som virker særlig relevant for egen praksis, og skrive seg til en god (men ikke nødvendigvis meget god (B)/fremragende (A)) tekst.Uformell vurdering/underveisvurdering har lærerne også fått enten som individuell veiledning i semesteroppgavearbeidet, og som tilbakemelding på muntlige presentasjoner av sine undervisningsopplegg. På de muntlige presentasjonene fikk de tilbakemeldinger av andre lærere og kort av emneansvarlig, og kunne ta med seg dette inn i semesteroppgavene før leveringsdato. Dette satte de også pris på. Læringsmiljøet. De fleste møttes kun fysisk én gang i løpet av hele semesteret, men ingen har klaget på det sosiale. Fulle dager med hybridundervisning er en utfordring, men det blir samtidig god tatt imot siden det ville vært vanskelig for mange å komme til Trondheim alle tre samlingene. Lærestoffet/pensum får klart mest skryt, selv om én påpeker at mange av artiklene viser til hverandre/de samme kildene, og ønsker seg noe mer bredde. Organisering ellers (fysiske rom, Zoom-rom, BlackBoard), har vært uproblematisk. Forslaget som ble lagt frem av oss om å danne kollokviegrupper (basert på fjorårets tilbakemeldinger) ble godt tatt imot av to stk., mens de andre ikke ville delta. I praksis ble det derfor ikke dannet noen kollokviegrupper. For å sikre mer diskusjon dem imellom, burde vi derfor vurdere å sette av mer tid til diskusjon av deres erfaringer og tanker om undervisningsopplegg på fysisk samling hvis emnet kjøres i 2023. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:Pensum er oppdatert og faglig, og studentene viser til en stor del av pensum i sine semesteroppgaver (på kryss og tvers). Enkelte artikler er benyttet mye oftere enn andre, men alt i alt virker det som at pensum har vært svært nyttig for dem (det de har lest). Læringsutbyttebeskrivelsene er oppdatert og relevante (skal se over igjen før neste runde).

Vurderer å åpne for at andre enn kun lærere kan søke? Det har vært folk fra politi, ungdoms-, helse- og rusomsorg, m.m. som har sendt forespørsler om å få delta. Men i år, som i fjor, var alle arbeidskrav lagt opp kun til aktive lærere, og pensum er tiltenkt lærere. En evt. endring krever derfor en del arbeid. Men med tanke på et mye lavere antall påmeldte i år, tross veldig gode tilbakemeldinger i fjor, kan det hende at markedet er ganske mettet på lærere som har tid og lyst til å lære om konspirasjonsteorier. I så fall er det en grunn til å åpne opp for flere yrkesgrupper.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20653)/FieldValuesAsText

Undervisnings- og læringsaktiviteter:Emnet er et etterutdanningsemne for lærere i full jobb. De har hatt tre samlinger hvor én av disse kun foregikk fysisk (i tråd med regler for pandemien), mens de to andre var hybridforelesninger hvor enkelte møtte opp fysisk, men flertallet fulgte digitalt. Forelesninger for å sikre at lærerne får med seg mye av pensumlitteraturen og tilknyttet kunnskap uten å måtte lese alt selv; samt enkelte opplegg som lærerne fikk teste før de evt. kan gjennomføre dem i egne klasserom (f.eks. lage konspirasjonsteorier ut fra kriterier; noe rollespillaktivitet for å lære hvordan man i teorien burde snakke med noen som tror på konspirasjonsteorier; og litt kildekritikkopplegg). Utenfor har lærerne laget egne undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier og presentert disse for hverandre på tredje samling (emnet handler om lære hvordan man kan undervise om/mot konspirasjonsteorier, så dette er svært relevant for dem som aktive lærere); de hadde også i oppgave å kommentere minst to andres undervisningsopplegg (oppsatt respondentliste) for å sikre at alle fikk tilbakemeldinger. I tillegg har de levert semesteroppgaver på ca. 10 sider per person hvor de knytter undervisningsoppleggene sine til pensumlitteraturen om konspirasjonsteorier for å vise at de kan tenke på dilemmaer og utfordringer ved det å undervise om konspirasjonsteorier. Oppgaven var formulert slik at studentene kunne skrive om nesten hva de ville (fordi emnet kan velges av alle lærere i alle fag fra ungdomsskole- og VGS), noe studentene også likte godt. Semesteroppgaven ble vurdert til bestått/ikke bestått. Respons fra studentene som har fullført emnet (20/24 påmeldte) er at læringsaktivitetene, forelesninger og semesteroppgaver har fungert godt, og de mener selv å ha oppnådd emnets læringsmål. Det gjenspeiles også i semesteroppgavene deres, og 20/20 som leverte semesteroppgavene fikk bestått. Vi har fått et par negative tilbakemeldinger på lange forelesningsdager digitalt, men det har vært ute av vår kontroll pga. pandemien (noe de samme studentene skriver at de har forståelse for). Håpet er å kunne kjøre alle øktene fysisk neste gang (høst 2022), og da vil dette gå bedre. Vi fikk også et par tilbakemeldinger på at det gjerne kunne vært mer gruppearbeid og/eller praktisk arbeid på den fysiske samlingen (hvor alle måtte komme fysisk), og mindre forelesning: men totalt har like mange bedt om mindre gruppearbeid og mer forelesning. Vi burde vurdere å legge inn flere diskusjonsrunder og kanskje andre aktiviteter studentene kan gjøre digitalt (enten i samlingene hvis de fortsatt skal være digitale, eller etter samlingene). Vurdering: Formell vurderingsform (bestått/ikke bestått) er godt tatt imot av lærerne. Hensikten er å sikre at alle har et minimumsgrunnlag for å kunne si at de kan undervise om/mot konspirasjonsteorier, samtidig som vi ikke ville legge for sterkt arbeidspress på lærere i 100% jobb. Bestått/ikke bestått med vurderingskriterier for semesteroppgaven (som de i stor grad kunne skrive som de ville selv), lar lærerne bruke tiden sin på de delene av emnet som virker særlig relevant for egen praksis, og skrive seg til en god (men ikke nødvendigvis meget god/fremragende) tekst.Uformell vurdering/underveisvurdering har lærerne også fått enten som individuell veiledning i semesteroppgavearbeidet (som bare halvparten benyttet seg av), og som tilbakemelding på muntlige presentasjoner av sine undervisningsopplegg. På de muntlige presentasjonene fikk de tilbakemeldinger av andre lærere og av emneansvarlig, og kunne ta med seg dette inn i semesteroppgavene før leveringsdato. Dette satte de også pris på. Læringsmiljøet. De fleste møttes kun fysisk én gang i løpet av hele semesteret, men ingen har klaget på det sosiale, i alle fall. Pandemien har så klart gjort semesteret utfordrende mtp. hybridundervisning hvor halvparten fulgte forelesninger full dag (med pauser, så klart, men likevel lenge!): det håper vi å unngå til senere. Alternativt burde vi legge inn flere diskusjonsøkter eller andre typer aktiviteter. Lærestoffet/pensum har omtrent utelukkende fått skryt. Organisering ellers (fysiske rom, Zoom-rom, BlackBoard), har stort sett gått fint, selv om én har en klar formening om at BlackBoard burde vært organisert bedre (noe emneansvarlige bare delvis har kontroll over). Til neste år vil vi bruke noe mer tid på å la lærerne snakke med hverandre om erfaringer både før og underveis, samt kanskje foreslå kollokviegrupper. Dette er noe et par av lærerne i år har savnet, og som vi antar kan ha positiv effekt (være inspirerende, lærerikt). Men det må være bestemt av lærerne selv, da emnet allerede er ganske tidkrevende. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:Pensum er oppdatert og faglig, og studentene viser til omtrent alt pensum i sine semesteroppgaver (på kryss og tvers). Enkelte artikler er benyttet mye oftere enn andre, men alt i alt virker det som at pensum har vært svært nyttig for dem (det de har lest). På direkte spørsmål i spørreundersøkelse har ingen noe negativt å si om pensumet, men én ville ønsket seg mer historie (historiske eksempler på konspirasjonsteorier, regner jeg med), og påpeker at emnet har en overvekt av psykologi. Det er riktig, men er også valgt ut slik med vilje for at alle lærere, uansett fagbakgrunn, skal føle at de får noe ut av emnet.Læringsutbyttebeskrivelsene er oppdatert og relevante (skal se over igjen før neste runde).

Vurderer å åpne for at andre enn kun lærere kan søke? Det har vært folk fra politi, ungdoms-, helse- og rusomsorg, m.m. som har sendt forespørsler om å få delta. Men i år var alle oppgavene lagt opp kun til lærere, og pensum er tiltenkt lærere. En evt. endring krever derfor en del arbeid.Men likevel verdt å vurdere.

KunnskapKandidaten<ul><li>har oppnådd teoretisk kunnskap til å undervise om konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning.</li><li>har kunnskap om noen av de mest utbredte konspirasjonsteoriene i Norge og verden i dag</li><li>har kunnskap om spesifikke undervisningsmetoder som kan forebygge/redusere spredning av konspirasjonsteorier/konspirasjonstenkning blant elever. Herunder opplegg for å fremme kritisk-analytisk tenkning, perspektivpluralisme, kildekritikk, samt den såkalte vaksinasjonsstrategien.</li><li>har kunnskap om didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning</li></ul> Ferdigheter 'Kandidaten<ul><li>kan utvikle gode didaktiske opplegg for å redusere/forebygge konspirasjonsteorier/konspirasjonstenkning</li><li>kan benytte relevant teori til å drøfte didaktiske oppleggs sannsynlige læringseffekter</li><li>kan identifisere utfordringer ved didaktiske opplegg og foreslå mulige løsninger</li><li>kan identifisere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter samfunnskriser- og konflikter</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15132)/FieldValuesAsText

Konspirasjonsteorier i skole og på nett - SKOLE6024