0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Med bakgrunn i fjorårets tilbakemeldinger og evaluering av emnet, ble medstudentrespons ikke en del av eksamensoppgaven, den ble altså ikke en del av vurderingsgrunnlaget på årets eksamen. Likevel ble det holdt fast ved arbeidsformen i forbindelse med arbeidskrav 2, det vil si innlevering av utkast og responsarbeid, siden medstudentrespons oppleves som svært nyttig og lærerikt. Dessuten er skriving og tekst-/ responsarbeid et viktig tema i blokk 3 hvor responsarbeid også inngår som et vesentlig aspekt i temaet tekstarbeid som kultur- og identitetsarbeid.Opplæring i respons fikk studentene i år på SKIP3001 hvor de også ga respons på hverandres utkast, men uten innlevering av responskommentarene (altså en lavere terskel for responsgiving). Dermed er det en viss progresjon når de skal levere responskommentarene sine på SKIP3003 som de gir til hverandre muntlig i blokk 3. Medstudentrespons oppleves som meget nyttig, og det bør også opprettholdes fremover (selv om vi har flyttet noen læringsmål og opplæring i respons til SKIP3001).

Også i år understreket studentene at kombinasjonen av ulike aktiviteter som forelesningsøkter, korte individuelle refleksjoner underveis, gruppearbeid og diskusjon i grupper – altså mye interaksjon og rom for refleksjon i blokkene – har vært svært lærerikt. Studentene ga tilbakemelding på at lysbildene fra undervisningen er veldig nyttige og at de brukte disse mye mellom blokkene og i arbeidet med oppgavene.Studentene nevnte at undervisningen og oppleggene med oppgavene, responsgiving og eksamen bør opprettholdes. De var fornøyde med arbeidskravene i emnet og syntes det var nyttig med å starte med en gruppeoppgave i arbeidskrav 1 og en individuell oppgave etterpå. De trakk også frem at det var meget lærerikt å kunne jobbe med en tekst over lengre tid slik det var tilfelle med analyseoppgaven (utkast som arbeidskrav 2 og endelig versjon på eksamen). Studentene opplevde også at det var en tydelig sammenheng mellom innholdet i blokkene, arbeidskravene og eksamen. De satt stor pris på at de fikk konkrete tilbakemeldinger på innleveringene og en tydelig gjennomgang av hva som forventes av faglige tekster.Pensumlitteraturen ble opplevd som relevant og forståelig. Studentene nevnte at det var fint å kunne se tråder mellom ulike deler av pensumlitteratur og at pensumet også var tydelig knyttet til undervisning i blokkene.

Studentene lurte på hvorfor de sjelden har primærlitteratur på pensum, som for eksempel tekster fra Bakhtin eller andre viktige navn som det ofte refereres til i pensumlitteraturen. Vi kunne vurdere å trekke inn Bakhtin (Spørsmålet om talegenrane, 2005) som pensum.Heltidsstudenter mente at det var for mange innleveringer innenfor kort tid innenfor emnene SKIP3001, 3002 og 3003, og de lurte på hvorfor ikke flere frister kunne være senere. Vi kan prøve å unngå det neste år (selv om vi allerede var oppmerksom på dette og prøvde også i år å spre fristene). Men det kan også være lurt å informere studentene om hvorfor det f.eks. ikke kan legges frister for innleveringer i siste tiden rundt blokk 3 (som handler om rutiner med godkjenningslister, frister for å levere disse og eksamen) så at de skjønner hvorfor det ikke er mulig å spre fristene enda mer.Analyseoppgaven er viktig så at studentene kan øve seg i analyse. Men det ser ikke ut til å være hensiktsmessig å be studentene å sende inn forslag til mulige tekster for analyseoppgaven (tanken bak dette var at oppgaven ville oppleves som mer relevant for studentene, men det ser ut til å være for vanskelig siden det bør være en tekst som egner seg for analyseoppgaven). Det er vel det beste at faglæreren velger 3 tekster som studentene kan velge mellom slik vi gjorde.Analyseoppgaven er ganske krevende for studentene, og en pensumbok som handler om tekstanalyse og som egner seg for MSKIP hadde vært hensiktsmessig (men det er ikke så lett å finne, vi har allerede sett på flere).

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen: revidert analyseoppgave Spesielle vilkårObligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.Det er ikke mulig å ta opp igjen bestått eksamen i SKIP3003 i semester hvor det ikke er undervisning i emnet. Ved utsatt eksamen (ved stryk eller gyldig forfall) er det mulig å levere eksamensbesvarelse, men det gis ikke veiledning

Forkunnskapskrav

Forutsetter opptak til studieprogram:<a href="https://www.ntnu.no/studier/mskip">Språk og kommunikasjon i profesjoner (MSKIP)</a>

Faglig innhold

Emnet tar utgangspunkt i et perspektiv på skriftlig kommunikasjon som sosial handling. Studentene arbeider med skriveprosesser og tekster hentet fra ulike faglige og tverrfaglige sammenhenger og får gjennom dette innsikt i den skriftlige kommunikasjonens avgjørende rolle i det moderne arbeidslivet. Ulike skrivekulturer og teksttyper i arbeidsliv og høyere utdanning blir undersøkt i sin brukskontekst, og kommunikasjonsutfordringer knyttet til faglig og tverrfaglig skriftlig kommunikasjon vil stå sentralt i emnet. Arbeid med både teori og empiri vil gi studentene bred erfaring med og innsikt i skriveprosesser, skrivestrategier og hva som gjør tekster tilgjengelige for ulike lesere. 

Læringsutbytte

Kandidater som har fullført emnet, har følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap om skrivingens rolle i høyere utdanning og i arbeidslivet og hvordan ulike faglige skrivekulturer kommer til uttrykk, utvikles og endres - har dyp innsikt i sentrale kommunikasjonsutfordringer i skriftlig kommunikasjon i ulike empiriske kontekster - forstår hvordan skriveprosesser og tekstarbeid kan støtte ideutvikling, læringsprosesser og faglig kompetanseutvikling Ferdigheter Kandidaten - har utviklet god faglig skrivekompetanse - kan anvende kunnskap om ulike faglige sjangre i egen skriving så vel som i tilbakemelding på andres tekster -kan anvende faglige perspektiver og begreper i analyse av konkrete tekster, både selvstendig og i samarbeid med andre Generell kompetanse Kandidaten - forstår skriving som sosial handling og har innsikt i ulike sjangre og deres funksjoner for forskjellige lesere - kan analysere utfordringer i skriftlig kommunikasjon og omsette sin innsikt i tekstsamarbeid på tvers av fag og profesjoner

Læringsformer og aktiviteter

Emnet vil vektlegge studentaktive læringsformer blant annet gjennom ulike skriveøvelser, analyseverksted, samskriving og responsverksted der studentene arbeider sammen i både fysiske og digitale arbeidsgrupper. Oppgaver og innleveringer mellom samlingene vil gi studentene anledning til å relatere emnets teoretiske forståelser til praktiske situasjoner knyttet til skrive- og tekstarbeid. Gjennom arbeid med autentiske tekster vil studentene videreutvikle sin tekst-, skrive- og responskompetanse, både gjennom å analysere, skrive selv og gjennom å støtte andre i deres skriving. 

Krav om 80% oppmøte på samlinger

Utkast til individuell analyseoppgave

Gruppeinnlevering

Fagskriving og skrivekulturer i studier og arbeidsliv

Anvendt språkvitenskap

Master i språk og kommunikasjon i profesjoner

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26147)/FieldValuesAsText

Etter fjorårets vurdering av arbeidskravene i emnet, ble analyseoppgaven forenklet til en viss grad. Faglæreren valgte 3 tekster som studentene kunne velge mellom, samtidig fikk studentene muligheten til å foreslå mulige tekster for analyseoppgaven. Det er fortsatt krevende å gi tilbakemeldinger på disse oppgavene, men det har blitt lettere når det er bare 3 tekster til utvalg. En annen forandring var at innføring i responsgiving ble flyttet til SKIP3001 så at også deltidsstudentene i programmet tidlig ble kjent med respons som nyttig arbeidsform og læringsverktøy. Også læringsmålene som er knyttet til responsgiving skal overføres til SKIP3001 fra neste høst. Noen pensumartikler ble erstattet med andre artikler, og noen kapitler fra Cameron og Panovic boka (som var pensum på SKIP3002 i fjor) ble brukt som pensum. Tekstene i kompendiene fungerte bedre enn i fjor, men vi kan fortsette å lete etter artikler som er relevante for analyse av tekster hvor studentene kan hente seg inspirasjoner og ideer for egen analyseoppgave.

Også denne gangen ble undervisningen gjennomført i 3 blokker med fysisk oppmøte. Sammenlignet med tidligere år med digital eller hybrid undervisning førte den fysiske tilstedeværelsen til mer interaksjon og fruktbare diskusjoner i blokkene som ble opplevd som meget nyttig og lærerikt av studentene. Kombinasjonen av ulike aktiviteter som forelesningsøkter, korte individuelle (ofte skriftlige) refleksjoner underveis, gruppearbeid eller diskusjon i grupper, og responsverksted opplevdes som svært lærerikt og nyttig. Det var rom for refleksjon, spørsmål og diskusjon som studentene satt stor pris på. Også gruppeoppgaven som arbeidskrav 1 fungerte bra – selv om det kan være utfordrende å jobbe sammen i gruppe, så bidro dette samarbeidet også til at studentene ble bedre kjent med hverandre, blant annet også gjennom forberedelsene til gruppeoppgaven i gruppearbeid på blokk 1. På samme måte som i fjor opplevde studentene det kontinuerlige arbeidet med oppgaven gjennom semesteret gjennom innlevering av utkast og medstudentrespons som meget lærerikt som de også ga uttrykk for i referansegruppemøtet. Å knytte teoretiske begreper fra forelesningsøkter og pensumlitteratur til konkrete situasjoner og tekster fra eget arbeidsliv eller studiene (i arbeidskrav 1 og i samlingene) bidro i stor grad til opplevelse av relevans, noe som studentene tydelig ga uttrykk for. Studentene ble også oppmerksom på muligheter og utfordringer i tverrfaglig kommunikasjon i interaksjon med hverandre, for eksempel hvordan de var viktige ressurser for hverandre gjennom deres ulike faglige bakgrunn.

Studentene ga tilbakemelding på at de ikke synes at det er hensiktsmessig at responsarbeidet er en del av eksamen, i referansegrupperapporten skrives: «Studentene og referansegruppa mener at studentenes respons på hverandres arbeid ikke er egnet som vurderingsgrunnlag for å sette karakter i faget. Dette betyr ikke at vi mener at emnet bør nedprioritere respons som element i undervisninga – kanskje heller tvert imot. Flertallet av studentene opplever dette som noe av det aller nyttigste i løpet av semesteret.» Ved gjennomføring av emnet neste gang, bør det vurderes å ta responsteksten ut fra eksamensarbeidet, og bare bruke analyseoppgaven som vurderingsgrunnlag. Dette vil også være hensiktsmessig med tanke på at læringsutbyttebeskrivelser som gjelder utvikling av responskompetanse flyttes til SKIP3001. Likevel skal det holdes fast ved arbeidsformen, det vil si innlevering av utkast og responsarbeid på SKIP3003, siden dette oppleves som svært nyttig og lærerikt. Dessuten er skriving og tekstarbeid som kultur- og identitetsarbeid et viktig tema i blokk 3 hvor responsarbeid også inngår som et vesentlig aspekt.

<ul><li>Eksamensoppgaven omfatter to deler: Revidert analyseoppgave og responstekst</li><li>Karakterskala A-F</li></ul> Spesielle vilkårObligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Emnet tar utgangspunkt i et perspektiv på skriftlig kommunikasjon som sosial handling. Studentene arbeider med skriveprosesser og tekster hentet fra ulike faglige og tverrfaglige sammenhenger og får gjennom dette innsikt i den skriftlige kommunikasjonens avgjørende rolle i det moderne arbeidslivet. Ulike skrivekulturer og teksttyper i arbeidsliv og høyere utdanning blir undersøkt i sin brukskontekst, og kommunikasjonsutfordringer knyttet til faglig og tverrfaglig skriftlig kommunikasjon vil stå sentralt i emnet. Arbeid med både teori og empiri vil gi studentene bred erfaring med og innsikt i skriveprosesser, skrivestrategier og hva som gjør tekster tilgjengelige for ulike lesere. Studentene blir trent i å gi og benytte seg av respons underveis, samt å organisere samskrivingsprosesser og veilede kolleger.

Kandidater som har fullført emnet, har følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap Kandidaten- har avansert kunnskap om skrivingens rolle i høyere utdanning og i arbeidslivet og hvordan ulike faglige skrivekulturer kommer til uttrykk, utvikles og endres- har dyp innsikt i sentrale kommunikasjonsutfordringer i skriftlig kommunikasjon i ulike empiriske kontekster- forstår hvordan skriveprosesser og tekstarbeid kan støtte ideutvikling, læringsprosesser og faglig kompetanseutviklingFerdigheter Kandidaten- har utviklet god faglig skrivekompetanse- kan veilede andre gjennom konstruktiv tilbakemelding underveis i faglige skriveprosesser og nyttiggjøre seg respons i egen skriving- kan anvende kunnskap om ulike faglige sjangre i egen skriving så vel som i tilbakemelding på andres teksterGenerell kompetanse Kandidaten- forstår skriving som sosial handling og har innsikt i ulike sjangre og deres funksjoner for forskjellige lesere- kan analysere utfordringer i tverrfaglig skriftlig kommunikasjon og omsette sin innsikt i tekstsamarbeid på tvers av fag og profesjoner

Emnet vil vektlegge studentaktive læringsformer blant annet gjennom ulike skriveøvelser, analyseverksted, samskriving og responsverksted der studentene arbeider sammen i både fysiske og digitale arbeidsgrupper. Oppgaver og innleveringer mellom samlingene vil gi studentene anledning til å relatere emnets teoretiske forståelser til praktiske situasjoner knyttet til skrive- og tekstarbeid. Gjennom arbeid med autentiske tekster fra egen arbeids- og studiehverdag vil studentene videreutvikle sin tekst-, skrive- og responskompetanse, både gjennom å analysere, skrive selv og gjennom å støtte andre i deres skriving. 

Medstudentrespons

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20642)/FieldValuesAsText

Ut fra fjorårets vurdering av emnet ble vurderingsformen forandret fra mappeeksamen til «oppgave», noe som ble opplevd som hensiktsmessig, ikke minst på grunn av arbeidsmengden i emnet. Det kontinuerlige arbeidet med oppgaven gjennom semesteret gjennom innlevering av utkast og medstudentrespons ble opplevd som meget lærerikt som også kom til uttrykk i evalueringen hvor en student skrev: «Eksamensformen var midt i blinken i forhold til emnets fokus og fremgangsmåte». Også pensum ble forandret – i fjor ble behovet for flere artikler som presenterer studier som har gjennomført dokumentanalyse tydelig. Dermed hadde vi denne gangen et eget kompendium som gjaldt ulike tilnærmingsmåter til undersøkelse av tekst/skriftlig kommunikasjon som var til stor hjelp i arbeidet med arbeidskrav og eksamensoppgaven.

Hver tredje gang et emne gjennomføres skal emneansvarlig innhente tilbakemeldinger fra alle studenter (ikke bare referansegruppe som det ellers er vanlig). Derfor fikk studentene denne gangen et evalueringsskjema med spørsmål knyttet til blant annet undervisning og arbeidsformer, læringsutbytte og læringsmiljø. I tillegg til disse tilbakemeldingene på slutten av semesteret skrev studentene logg etter hver blokk som de sendte til faglæreren der de også hadde muligheten til å gi innspill og tilbakemeldinger. På samme måte som sist ble undervisningen gjennomført i 3 blokker med fysisk oppmøte. Samtidig ble det lagt til rette for digital deltakelse for de som ikke kunne delta fysisk, noe som også er viktig med tanke på det nye obligatoriske kravet om 80 prosent oppmøte på samlinger. Kombinasjonen av ulike aktiviteter som forelesningsøkter, korte individuelle (ofte skriftlige) refleksjoner underveis, gruppearbeid eller diskusjon i grupper, og responsverksted opplevdes som svært lærerikt og nyttig. Det var rom for refleksjon, spørsmål og diskusjon som studentene satt stor pris på. Å knytte teoretiske begreper fra forelesningsøkter og pensumlitteratur til konkrete situasjoner og tekster fra eget arbeidsliv eller studiene bidro i stor grad til opplevelse av relevans, noe som studentene tydelig ga uttrykk for i loggene sine. Studentene ble også oppmerksom på muligheter og utfordringer i tverrfaglig kommunikasjon i interaksjon med hverandre, for eksempel hvordan de var viktige ressurser for hverandre gjennom deres ulike faglige bakgrunn. Arbeidet med den individuelle analyseoppgaven der studentene leverte første utkast, ga og fikk respons på disse, jobbet videre med tekstene på bakgrunn av respons frem til eksamen bidro ikke bare til oppnåelse av læringsutbytte, men også til kontinuerlig progresjon hvor det tas hensyn til at tilegnelse av kunnskap og faglig forståelse er en utviklings- og modningsprosess. I loggene ble det blant annet nevnt at det gjensidige engasjement i hverandres arbeid med den individuelle analyseoppgaven har vært svært motiverende. Dessuten fikk studentene innblikk i ulike tekster fra arbeidslivet og studiene siden studentene kunne velge selv en tekst for undersøkelsen i analyseoppgaven. Dermed ble de ikke bare kjent med ulike faglige sjangre, men også med ulike analytiske tilnærmingsmåter som studentene valgte for sine tekster.

Innlevering av utkast og responsarbeid er en hensiktsmessig arbeidsform for dette emnet hvor det er stort fokus på skriveprosess, respons og kompetanseutvikling gjennom skriving. Derfor skal det holdes fast ved denne arbeidsformen. Samtidig bør vurderes om handlingsrommet studentene har i analyseoppgaven bør reduseres (selv om det også var nyttig og lærerikt). Valg av teksten for undersøkelsen og av analytisk tilnærming har vært svært krevende, både for studentene og faglæreren (som må sette seg inn i mange ulike tekster for å kunne gi god veiledning). Det kan for eksempel tenkes at faglæreren gir studentene 3 tekster for analyseoppgaven som de kan velge mellom. Den viktigste pensumboka (Bremner) fungerer bra som også studentene ga uttrykk for. Noen få artikler, spesielt i kompendium 2, fungerte mindre bra (både pga språk og/eller kompleksitet) og bør erstattes med andre artikler neste år.

<ul><li>Eksamensoppgaven omfatter to deler: Revidert analyseoppgave og responstekst</li><li>Karakterskala A-F</li></ul>.

Forutsetter opptak til masterprogrammet i språk og kommunikasjon i profesjoner

Emnet vil vektlegge studentaktive læringsformer blant annet gjennom ulike skriveøvelser, analyseverksted, samskriving og responsverksted der studentene arbeider sammen i både fysiske og digitale arbeidsgrupper. Oppgaver og innleveringer mellom samlingene vil gi studentene anledning til å relatere emnets teoretiske forståelser til praktiske situasjoner knyttet til skrive- og tekstarbeid. Gjennom arbeid med autentiske tekster fra egen arbeids- og studiehverdag vil studentene videreutvikle sin tekst-, skrive- og responskompetanse, både gjennom å analysere, skrive selv og gjennom å støtte andre i deres skriving. Interesserte studenter vil få tilbud om å bidra som studentassistent på Skrivenatt og Skrivesnakk organisert av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og Universitetsbiblioteket.

Kandidater som har fullført emnet, har følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap Kandidaten- har avansert kunnskap om skrivingens rolle i høyere utdanning og i arbeidslivet og hvordan ulike faglige skrivekulturer kommer til uttrykk, utvikles og endres- har dyp innsikt i sentrale kommunikasjonsutfordringer i skriftlig kommunikasjon i ulike empiriske kontekster- forstår hvordan skriveprosesser og tekstarbeid kan støtte ideutvikling, læringsprosesser og faglig kompetanseutviklingFerdigheter Kandidaten- har utviklet god faglig skrivekompetanse- kan veilede andre gjennom konstruktiv tilbakemelding underveis i faglige skriveprosesser og nyttiggjøre seg respons i egen skriving- kan anvende kunnskap om kvalitetskriterier i ulike faglige sjangre, i egen skriving så vel som i vurdering av andres teksterGenerell kompetanse Kandidaten- forstår skriving som sosial handling og har innsikt i ulike sjangre og deres funksjoner for forskjellige lesere- kan analysere utfordringer i tverrfaglig skriftlig kommunikasjon og omsette sin innsikt i tekstsamarbeid på tvers av fag og profesjoner

Individuell analyseoppgave

Deltakelse i responsverksted

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15122)/FieldValuesAsText

Det var andre gang emnet ble gjennomført i dette studieprogram. 19 studenter fullførte emnet, 11 deltidsstudenter og 8 heltidsstudenter. Undervisningen ble gjennomført i 3 blokker (3 ganger en hel dag) - de to første blokkene ble gjennomført som fysiske samlinger på campus (med mulighet til digital deltakelse for de som ikke kunne være fysisk til stede pga. covid-19 situasjonen) i uke 35 og 40, og den siste samlingen i uke 46 måtte forandres til digital undervisning for alle. Den digitale undervisningen foregikk på zoom som ble opplevd som mest hensiktsmessig siden alle deltakerne kan se hverandre samtidig (i motsetning til Blackboard Collaborate) som bidrar til en følelse av fellesskap og dermed til et godt læringsmiljø. Den tidsmessige fordelingen av dagene for de 3 samlingene fungerte godt med den første samlingen tidlig i semester og mindre avstand mellom blokk 1 og 2 og større avstand mellom blokk 2 og 3. Kombinasjonen av ulike aktiviteter som forelesningsøkter, gruppearbeid, individuelle (ofte skriftlige) refleksjoner, respons- og analyseverksted opplevdes som lærerikt og nyttig. Det var alltid rom for refleksjon, spørsmål og diskusjon som studentene satt stor pris på. Siden temaene i dette emne er nært knyttet til praksis, dvs. til studentenes egen faglige skriving i dette studiet og til deres skriving i arbeidshverdagen ble emnet opplevd som meget relevant. Vurderingsformen i emnet er mappeeksamen, det vil si studentene leverer på slutten av semesteret tekstene de har jobbet med kontinuerlig gjennom hele semesteret.

Læringsutbyttet ble flere ganger kommunisert til studentene. I tillegg til henvisning til emnebeskrivelsen (lenke på emnesiden på Blackboard) ble de ulike læringsmålene ført opp i planen for hele semesteret og tilordnet de ulike temaene og aktivitetene. Også i beskrivelsen av de to oppgavene som måtte leveres inn i løpet av semesteret (og i den endelige mappen) ble læringsutbytte eksplisitt kommunisert. Emnets læringsutbytte henger nært sammen med læringsutbytte i teoriemnet SKIP3002 som både heltids- og deltidsstudenter tar i samme semester som SKIP3003. For eksempel læringsutbytte i teoriemnet om å ha avansert kunnskap om sentrale begreper og teorier i fagfeltet og å anvende disse som analytiske redskap for å forstå kommunikasjonsfenomener/-problemer er nært knyttet til temaene og aktivitetene på SKIP3003. Studentene kan også bygge videre på kunnskap de har tilegnet seg i tidligere emner.

Som nevnt under "Generelt" ble kombinasjonen av ulike læringsaktiviteter opplevd som meget lærerikt. Å bruke teoretiske begreper for å forklare eller forstå egen faglig skriving bidro til opplevelse av relevans. Arbeidsmåtene i emnet med oppgaver der studentene leverte første utkast, ga og fikk respons på disse, jobbet videre med tekstene på bakgrunn av respons frem til eksamen bidro ikke bare til oppnåelse av læringsutbytte, men også til kontinuerlig progresjon hvor det tas hensyn til at tilegnelse av kunnskap og faglig forståelse er en utviklings- og modningsprosess.Studentene var meget aktive, engasjerte og virket meget motivert, ikke minst på grunn av responsarbeidet i emnet som også bidro til fruktbare diskusjoner i responsgruppene. Studentene støttet hverandre i sine lærings- og skriveprosesser som også bidro til et godt og trygt læringsmiljø. Gruppeoppgaven (oppgave 1) ble opplevd som nyttig, men også som krevende. Mellom blokkene hadde studentene tilbud om digital 'Skrivekafé' og spørretime (2-3 timer) hvor vi hadde intensive skriveøkter ("skrivepress") og hvor det var mulighet til å diskutere og stille spørsmål i pausene og på slutten. Tilbudet (der ca halvparten av studentene deltok) både støttet kontinuerlig arbeid med oppgavene og sørget for et godt læringsmiljø der kontakten mellom studentene og mellom studentene og faglæreren ble opprettholdt også mellom blokkene.

Innlevering av utkast, responsarbeid og mappeeksamen er en hensiktsmessig vurderingsform for dette emnet hvor det er stort fokus på skriveprosess, respons, samskriving og kompetanseutvikling gjennom skriving. Samtidig er det en vurderingsform som er meget arbeids- og tidkrevende for både studentene og faglæreren. Derfor skal vurderingsform forandres og mappeeksamen som vurderingsordning erstattes med "oppgave". Likevel skal det holdes fast ved kontinuitet gjennom hele semesteret og responsarbeid (som også støtter denne kontinuiteten), det vil si oppgaven som leveres som eksamen på slutten, leveres først som utkast hvor studentene gir respons til hverandre. Det er ikke hensiktsmessig at gruppeoppgaven inngår i den siste vurderingen på eksamen slik det var i år, den skal bli et første arbeidskrav som skal være et innledende arbeid for den senere individuelle oppgaven. Dermed vil også arbeidsmengden i emnet bli redusert.

Mappevurdering. Mappen vil inneholde fire produkter som gis en samlet karakter i emnet: revidert gruppeinnlevering, revidert individuell oppgave, eksempel på skriftlig respons som studentene har gitt og et essay der studentene reflekterer over de erfaringene de har gjort i emnet og trekker inn teori og faglige begreper for å belyse de valgte temaene. I den samlede mappevurderingen vil de individuelle oppgavene tillegges mer vekt enn gruppeoppgaven.
For at emnet skal være bestått må alle eksamensdelene vurderes å ha et nivå som ville tilsvare en bestått karakter. Ved stryk må alle eksamensdelene tas på nytt.
Karakterskala A-F.



Emnet vil vektlegge studentaktive læringsformer blant annet gjennom ulike skriveøvelser, analyseverksted, samskriving og responsverksted der studentene arbeider sammen i både fysiske og digitale arbeidsgrupper. Oppgaver og innleveringer mellom samlingene vil gi studentene anledning til å relatere emnets teoretiske forståelser til praktiske situasjoner knyttet til skrive- og tekstarbeid. Gjennom arbeid med case vil studentene videreutvikle sin tekst-, skrive- og responskompetanse, både gjennom å analysere, skrive selv og gjennom å støtte andre i deres skriving.
Interesserte studenter vil få tilbud om å bidra som studentassistent på Skrivenatt og Skrivesnakk organisert av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og Universitetsbiblioteket.


Kandidater som har fullført emnet, har følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om skrivingens rolle i høyere utdanning og i arbeidslivet og hvordan ulike faglige skrivekulturer kommer til uttrykk, utvikles og endres
- har dyp innsikt i sentrale kommunikasjonsutfordringer i skriftlig kommunikasjon i ulike empiriske kontekster
- forstår hvordan skriveprosesser og tekstarbeid kan støtte ideutvikling, læringsprosesser og faglig kompetanseutvikling

Ferdigheter
Kandidaten
- har utviklet god faglig skrivekompetanse 
- kan veilede andre gjennom konstruktiv tilbakemelding underveis i faglige skriveprosesser og nyttiggjøre seg respons i egen skriving
- kan anvende kunnskap om kvalitetskriterier i ulike faglige sjangre, i egen skriving så vel som i vurdering av andres tekster

Generell kompetanse
Kandidaten
- forstår skriving som sosial handling og har innsikt i ulike sjangre og deres funksjoner for forskjellige lesere 
- kan analysere utfordringer i tverrfaglig skriftlig kommunikasjon og omsette sin innsikt i tekstsamarbeid på tvers av fag og profesjoner


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9337)/FieldValuesAsText

Fagskriving og skrivekulturer i studier og arbeidsliv - SKIP3003