0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

As I have noted before, this instrument is not suitable for a PhD-course with highly varying composition of participants over years. The course has to be adapted each term to the specific composition of participants, representing varying research traditions. There is no simplistic cumulative trajectory by which to improve the course, which necessitates a sensitivity and flexibility during the course. I try each term to have a continuous dialogue with the students about challenges and problems related to their work. The group is generally not that big as to exclude an open dialogue with the students. At this level one can also expect the students to be active participants in the process.Generally, the course is characterized with a rather steep progression curve and the students feel that the course is quite challenging in the beginning. I therefore focus much on structuring the field in the first two modules of the course, before we begin work more actively by finding application of philosophy of science to the participants' respective research field.The pandemic, with primarily digital lectures, has been challenging but according to our discussion during the course and the written evaluations it seems to have functioned relatively well. Gratifying has been that the group-assignments seem to have contributed to more of a social and inspiring context.I enclose some written course evaluations. One problem with the digital format has been that the students have been less motivated to contribute to the final evaluations, in spite of two reminders. As mentioned, we have had a continuous dialogue about the working forms

NTNU:TIA:REST

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Faculty of Social and Educational Sciences

Engelsk

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Mastergrad eller tilsvarende i en samfunnsvitenskapelig disiplin. Emnet er begrenset til maksimalt 20 deltakere. Søkere tilknyttet ett av ph.d.-programmene ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU prioriteres. Eksterne søkere må søke via <a href="https://www.ntnu.no/studier/opptak/forskerkurs">Søknadsweb</a>.Emnet er i stor grad "laborativt", noe som betyr at vitenskapsteoretiske begrep og problemstillinger brukes på forskning innen deltakernes eget fag. Det forutsettes derfor at deltakerne har startet sitt avhandlingsarbeid eller har en eksplisitt prosjektbeskrivelse hvor forskningsspørsmål, forskningsmetoder og teoretiske perspektiver er formulert, slik at dette kan relateres til kursets gjennomgang av vitenskapsteoretiske problemstillinger.

Faglig innhold

Generelle tema for kurset er: Modul 1: Introduksjon. Basis konsepter og perspektiver. En oversikt over ontologiske og epistemologiske tradisjoner og deres relevans for samtidig samfunns- og adferdsforskning. Paradigmetradisjoner - Programatiske og praktiske, metodologiske standpunkter. Kontroverser innenfor feltet vitenskapsteori. Tverrfaglige perspektiver. Verdiers rolle innen forskning. Modul 2: Vitenskapsfilosofi. Metodologiske implikasjoner og strategier. Byggesteinene i samfunnsvitenskapen - definisjoner og utforming av konsept. Deskriptive strategier og tolkningstradisjoner. Aggregeringsformer og slutningsstrategier. Forklaringsformer og forklaringsstrategier. Praktisk teoribruk. Samfunns- og adferdsteori: et kumulativt prosjekt? Modul 3: Forskningsetikk i forskningsprosessen og forskningens organisasjon. Modul 4: Arbeid relatert mot eksamen. Sammendrag, workshop. Modul 5: Seminar med tilbakemelding (ikke obligatorisk), veiledning relatert mot individuelle Phd- prosjekt.

Kursmateriell

Relevant litteratur: Reading list: (Selection to be made, dependent on participant's research interests). Abbot, A. 2004. Methods of Discovery. Heuristics for the Social Sciences, New York, London, W.W. Norton &amp; Company. Baert, P. 2013. Philosophy of the Social Sciences. Towards Pragmatism, Cambridge, Polity. Becker, H.S. 1998. Tricks of the Trade. How to Think About Your Research While You Are Doing It. Chicago: The University of Chicago Press. Benton, T. &amp; Craib, I. 2001. Philosophy of Social Science. The Philosophical Foundations of Social Thought. Basingstoke: Palgrave. Bird, A. &amp; Ladyman, J. 2013. Arguing About Science, Blaikie, N. &amp; Priest, J. (2017). Social Research: paradigms in Action. Cambridge: Polity. Routledge. Bourdieu, P. 2004. Science of Science and Reflexivity. Oxford: Polity. Couvalis, G. 1997. The Philosophy of Science. Science and Objectivity, London, Sage. Dancy, J. Sandis, C. 2015. Philosophy of Action. An Anthology, Wiley Blackwell.Delanty, G. &amp; Strydom, P. (eds.) .2003. Philosophies of Social Science. The Classic and Contemporary Readings. Maidenhead ; Philadelphia: Open University Press. Gergen, K.J. &amp; Gergen, M. (eds.) (2003). Social construction: a reader. London, Sage. Hacking, I. 1999. The Social Construction of What? Cambridge, Mass. Harvard University Press. Harding, S. (ed.).2004. The Feminist Standpoint Theory Reader. Intellectual and Political Controversies. New York: Routledge. Hollis, M. 1994. The Philosophy of Social Science. An Introduction, Cambridge, Cambridge University Press. Kim, J. 2011. Philosophy of Mind. Third edition, Westview Press. Kuhn, T. 2012. The Structure of Scientific Revolutions. 50th Anniversary edition. With an Introductory Essay by Ian Hacking, Chicago, The University of Chicago Press. Lamont, M. 2009. How Professors Think. Inside the Curious World of Academic Judgment, Cambridge Massachusetts, London, Harvard University Press. Martin. M. &amp; McIntyre. L. C. (eds.) 1994. Readings in the Philosophy of Social Science, Cambridge, Mass. The MIT-Press. Montuschi, E.2003. The Objects of Social Science. London: Continuum. Newton-Smith, W.H. (ed).2001. A Companion to the Philosophy of Science, Oxford, Blackwell Publishers Ltd. Nowotny, H. Scott, P., Gibbons, M. 2011. Rethinking Science. Knowledge and the Public in an Age of Uncertainty, Cambridge, Polity. OConnor, T. and Sandis, C. 2013. A Companion to the Philosophy of Action, Wiley-Blackwell. Radder, H. (ed). 2003. The Philosophy of Scientific Experimentation, Pittsburgh, The University of Pittsburgh Press. Sayer, R.A. (2010). Method in social science: a realist approach. (Rev. 2. ed..) London: Routledge. Steel, D. and Guala, F (eds). 2011. The Philosophy of Social Science Reader, London and New York, Routledge. Symons, J. and Calvo, P. 2012. The Routledge Companion to Philosophy of Psychology, London and New York, Routledge. Williams, M. 2001. Problems of knowledge. A critical introduction to Epistemology. Oxford University Press, 2001. General guidelines for research ethics:. https://www.etikkom.no/en/ethical-guidelines-for-research/general-guidelines-for-research-ethics/ https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/English/Code+of+ethics+for+employees+at+NTNU Additional material related to the participants' specific research interests. Additional material related to the participant's specific Research interests. related to the participant's specific Research interests.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen starter tidlig i semesteret. Søknadsfristene for emnet er 10. august (høstsemesteret) og 10. januar (vårsemesteret). Undervisningen består av 8 introduksjonsforelesninger og 4 seminarer (2 obligatoriske) fordelt på 5 moduler. Hver modul går over to til tre dager. Seminarene i modul 3 og 4 forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Eksamen er skriftlig og muntlig presentasjon av gruppeoppgaver samt skriftlig individuelt arbeid relatert til deltagernes forskningsområde. Vurderingsform: Essay

Læringsutbytte

Å gi studentene en videregående skolering i vitenskapsteori, og anvendelse av perspektiver av vitenskapsteori i forskningsprosessen.Kunnskap:<ul><li>Kandidaten har en god oversikt over det vitenskapsteoretiske feltet, med dets begreper, perspektiv, teorier og konflikter, samt har kunnskap om dets implikasjoner for eget forskningsarbeid.</li><li>Kandidaten kan identifisere grunnleggende paradigmatiske tradisjoner innenfor samfunnsvitenskap, og kjenner deres betydning for nåtidens samfunnsvitenskap, samt deres konsekvenser for tverrfaglige perspektiver.</li><li>Kandidaten har en reflekterende tilnærming, basert på vitenskapsteori, til kunnskapsfrontene innen eget fagområde.</li><li>Kandidaten har en reflekterende tilnærming, basert på vitenskapsteori, til forholdet mellom robusthet og innovasjon i forskning.</li></ul>Ferdigheter:<ul><li>Kandidaten kan fra et vitenskapeteoretisk perspektiv, identifisere teoretiske, etiske og metodologiske problem i forskningsprosessen, samt kan evaluere konsekvenser av ulike veivalg innen disse problemstillingene.</li><li>Kandidaten kan ut fra sin egen forskningstradisjon identifisere strategiske problemstillinger og formulere realistiske forskningsplaner basert på kunnskapsstrategier informert av vitenskapsteoretiske perspektiver.</li><li>Kandidaten kan analysere sammenhengen mellom metodemessige posisjoner og en generell epistemologisk problematikk, samt anvende denne innsikten i vurderingen av potensielle forskningsprosjekt.</li><li>Kandidaten kan identifisere, evaluere og forholde seg til etiske problemer i forskning.</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Kandidaten kan bruke vitenskapsteoretiske perspektiver og begrep med tverrfaglig bredde i analysen av forskningsarbeid, samt i utviklingen av egne forskningsprosjekt.</li><li>Kandidaten kan med en god vitenskapsteoretisk oversikt, bidra til en tverrfaglig forståelse av mulige forskningsstrategier og deres konsekvenser i forhold til et oppgitt problem eller oppstått kunnskapsbehov.</li><li>Kandidaten kan, på en refleksiv måte, identifisere nye kunnskapsbehov, og kan med utgangspunkt i disse, formulere realistiske prosjektplaner med hensyn til etiske problemstillinger.</li><li>Kandidaten kan selvstendig sammenfatte, vurdere og formidle forskning og utviklingsarbeid, både innen forskningsverdenen og i en bredere sammenheng.</li></ul>

50% oppmøte

Vitenskapsteori i samfunnsvitenskap

Pedagogiske fag

Samfunnsvitenskapelige fag

Samfunnsvitenskapelige fag, dr.philos.

Utdanningsvitenskap - doktorgrad (ph.d.)

Samfunnsvitenskap - doktorgrad (ph.d.)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15112)/FieldValuesAsText

Kursmaterial, tematik och examinationsuppgifter baseras på aktuell forskning inom disciplinen. Kursdeltagarna uppfattar generellt sett kravnivån som hög men kursen som relevant. Som lärare är det en utfordring med den heterogena stipendiatgruppen, men det ger samtidigt en möjlighet att på ett relevant sätt ta upp ett grundläggande tvärvetenskapligt perspektiv. Kvalitén på stipendiaternas oppgaver är på det hela taget god med en del mycket goda insatser. Generellt sett är progressionstakten över kursens fem moduler mycket hög.

<ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant?</li><li>Svar: Såväl från ämnets horisont som från kursdeltagarnas perspektiv (dokumenterat med kontinuerlig dialog och slutlig utvärdering) är läringsutbytet oppdatert och relevant.</li><li>Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene?</li><li>Svar: Lärandemålet kommuniceras vid kursstarten. Då beskrivs också hur dessa lärandemål är operationaliserade i kursopplägg, tema för föreläsningar och examinationsuppgifter. Initialt tas också kursmålen upp till diskussion i de första föreläsningarna. Dessa lärandemål aktualiseras också kontinuerligt i kursen då nya moment introduceras.</li><li>Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?</li><li>Svar: Detta spörsmål är problematiskt att operationalisera. ”God sammanhang” kan tolkas kumulativt som att ett moment adderas till ett tidigare moment. Denna kurs är snarare komplementär i förhållande till andra kurser och innebär bland annat en vetenskapsfilosofisk fördjupning av moment som tidigare behandlats i andra kurser. Ett bekymmer från kursens ståndpunkt är att stipendiaterna erfarenhetsmässigt har glömt det mesta av Ex-phil kursen i början av deras studier. Detta försöks kompenseras med inledande moduler som tar upp grundläggande vetenskapsfilosofisk vokabulär och perspektiv </li></ul>

<ul><li>Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  </li><li>Svar: En blandning av föreläsningar, seminarier och gruppövningar syftar till att kursdeltagarna aktivt ska bearbeta relevanta tema, perspektiv och begrepp från vetenskapsteorin för att applicera dessa på relevant och aktuell forskning. Examinationsuppgifterna är också utformade för en aktiv bearbetning av grundläggande vetenskapsteoretiska problematiker.</li><li>Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon?</li><li>Studenternas egeninsats och motivation är genomgående god. Kursen uppfattas som krävande men relevant och eftersom vetenskapsteorin kopplas mot forskningstraditioner relevanta för stipendiaterna skapas god motivation. Studenterna lägger i allmänhet ned mycket arbete på kursen.  </li><li>Hvordan er læringsmiljøet? </li><li>På basis av diskussion med studenterna och kursevalueringar uppfattas läringsmiljön i allmänhet som god. Grupparbetena är överlag mycket uppskattande, vilket är glädjande eftersom det ofta skapar tvärvetenskapliga erfarenhetsutbyten och diskussioner då vi försöker få till ”blandade” grupper, representerande skilda vetenskapstraditioner. I år har det varit en utmaning med det digitala formatet. Det har från lärarperspektiv och studentperspektiv fungerat tillfredsställande men inte helt optimalt. Kursen kommer att ha en ”reunion” i det fysiska rummet i höst om möjligt. Glädjande nog har många stipendiater visat intresse för detta fast kursen är avslutad och examinerad.</li></ul>

<ul><li>Hvordan er samsvaret mellom læringsutbyttet og vurderingsform(er)? ​</li><li>Sett från ett lärarperspektiv är vurderingsformerna förstås utformade för att de allmänna målen med kursen ska uppnås. Sett från ett stipendiatperspektiv förefaller deltagarna också nöjda med vurderingsformerna, även om de också uppfattas som krävande.</li></ul>

Mastergrad eller tilsvarende i en samfunnsvitenskapelig disiplin.

Emnet er i stor grad "laborativt", noe som betyr at vitenskapsteoretiske begrep og problemstillinger brukes på forskning innen deltakernes eget fag. Det forutsettes derfor at deltakerne har startet sitt avhandlingsarbeid eller har en eksplisitt prosjektbeskrivelse hvor forskningsspørsmål, forskningsmetoder og teoretiske perspektiver er formulert, slik at dette kan relateres til kursets gjennomgang av vitenskapsteoretiske problemstillinger.

Undervisningen består av 8 introduksjonsforelesninger og 4 seminarer (2 obilgatoriske) fordelt på 5 moduler. Seminarene i modul 3 og 4 forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Eksamen er skriftlig og muntlig presentasjon av gruppeoppgaver samt skriftlig individuelt arbeid relatert til deltagernes forskningsområde. Generelle tema for kurset er: 
Modul 1: Introduksjon. Basis konsepter og perspektiver. En oversikt over ontologiske og epistemologiske tradisjoner og deres relevans for samtidig samfunns- og adferdsforskning. Paradigmetradisjoner - Programatiske og praktiske, metodologiske standpunkter. Kontroverser innenfor feltet vitenskapsteori. Tverrfaglige perspektiver. Verdiers rolle innen forskning. 

Modul 2: Vitenskapsfilosofi. Metodologiske implikasjoner og strategier. Byggesteinene i samfunnsvitenskapen - definisjoner og utforming av konsept. Deskriptive strategier og tolkningstradisjoner. Aggregeringsformer og slutningsstrategier. Forklaringsformer og forklaringsstrategier. Praktisk teoribruk. Samfunns- og adferdsteori: et kumulativt prosjekt? 

Modul 3: Forskningsetikk i forskningsprosessen og forskningens organisasjon.

Modul 4: Arbeid relatert mot eksamen. Sammendrag, workshop.

Modul 5: Seminar med tilbakemelding (ikke obligatorisk), veiledning relatert mot individuelle Phd- prosjekt. 


Relevant litteratur:
Reading list: (Selection to be made, dependent on participant&#146;s research interests). Abbot, A. 2004. Methods of Discovery. Heuristics for the Social Sciences, New York, London, W.W. Norton & Company. Baert, P. 2013. Philosophy of the Social Sciences. Towards Pragmatism, Cambridge, Polity. Becker, H.S. 1998. Tricks of the Trade. How to Think About Your Research While You Are Doing It. Chicago: The University of Chicago Press. Benton, T. & Craib, I. 2001. Philosophy of Social Science. The Philosophical Foundations of Social Thought. Basingstoke: Palgrave. Bird, A. & Ladyman, J. 2013. Arguing About Science, Blaikie, N. & Priest, J. (2017). Social Research: paradigms in Action. Cambridge: Polity. Routledge. Bourdieu, P. 2004. Science of Science and Reflexivity. Oxford: Polity. Couvalis, G. 1997. The Philosophy of Science. Science and Objectivity, London, Sage. Dancy, J. Sandis, C. 2015. Philosophy of Action. An Anthology, Wiley Blackwell.Delanty, G. & Strydom, P. (eds.) .2003. Philosophies of Social Science. The Classic and Contemporary Readings. Maidenhead ; Philadelphia: Open University Press. Gergen, K.J. & Gergen, M. (eds.) (2003). Social construction: a reader. London, Sage. Hacking, I. 1999. The Social Construction of What? Cambridge, Mass. Harvard University Press. Harding, S. (ed.).2004. The Feminist Standpoint Theory Reader. Intellectual and Political Controversies. New York: Routledge. Hollis, M. 1994. The Philosophy of Social Science. An Introduction, Cambridge, Cambridge University Press. Kim, J. 2011. Philosophy of Mind. Third edition, Westview Press. Kuhn, T. 2012. The Structure of Scientific Revolutions. 50th Anniversary edition. With an Introductory Essay by Ian Hacking, Chicago, The University of Chicago Press. Lamont, M. 2009. How Professors Think. Inside the Curious World of Academic Judgment, Cambridge Massachusetts, London, Harvard University Press. Martin. M. & McIntyre. L. C. (eds.) 1994. Readings in the Philosophy of Social Science, Cambridge, Mass. The MIT-Press. Montuschi, E.2003. The Objects of Social Science. London: Continuum. Newton-Smith, W.H. (ed).2001. A Companion to the Philosophy of Science, Oxford, Blackwell Publishers Ltd. Nowotny, H. Scott, P., Gibbons, M. 2011. Rethinking Science. Knowledge and the Public in an Age of Uncertainty, Cambridge, Polity. O&#146;Connor, T. and Sandis, C. 2013. A Companion to the Philosophy of Action, Wiley-Blackwell. Radder, H. (ed). 2003. The Philosophy of Scientific Experimentation, Pittsburgh, The University of Pittsburgh Press. Sayer, R.A. (2010). Method in social science: a realist approach. (Rev. 2. ed..) London: Routledge. Steel, D. and Guala, F (eds). 2011. The Philosophy of Social Science Reader, London and New York, Routledge. Symons, J. and Calvo, P. 2012. The Routledge Companion to Philosophy of Psychology, London and New York, Routledge. Williams, M. 2001. Problems of knowledge. A critical introduction to Epistemology. Oxford University Press, 2001. 
General guidelines for research ethics:. 
https://www.etikkom.no/en/ethical-guidelines-for-research/general-guidelines-for-research-ethics/ 
https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/English/Code+of+ethics+for+employees+at+NTNU 
Additional material related to the participants&#146; specific research interests. 
Additional material related to the participant's specific Research interests. 
related to the participant's specific Research interests.


Forelesninger og seminarer. Vurderingsform: Essay

Å gi studentene en videregående skolering i vitenskapsteori, og anvendelse av perspektiver av vitenskapsteori i forskningsprosessen. 

Kunnskap: 
Kandidaten har en god oversikt over det vitenskapsteoretiske feltet, med dets begreper, perspektiv, teorier og konflikter, samt har kunnskap om dets implikasjoner for eget forskningsarbeid.  
Kandidaten kan identifisere grunnleggende paradigmatiske tradisjoner innenfor samfunnsvitenskap, og kjenner deres betydning for nåtidens samfunnsvitenskap, samt deres konsekvenser for tverrfaglige perspektiver. Kandidaten har en reflekterende tilnærming, basert på vitenskapsteori, til kunnskapsfrontene innen eget fagområde. Kandidaten har en reflekterende tilnærming, basert på vitenskapsteori, til forholdet mellom robusthet og innovasjon i forskning. 

Ferdigheter: 
Kandidaten kan fra et vitenskapeteoretisk perspektiv, identifisere teoretiske, etiske og metodologiske problem i forskningsprosessen, samt kan evaluere konsekvenser av ulike veivalg innen disse problemstillingene. Kandidaten kan ut fra sin egen forskningstradisjon identifisere strategiske problemstillinger og formulere realistiske forskningsplaner basert på kunnskapsstrategier informert av vitenskapsteoretiske perspektiver. 
Kandidaten kan analysere sammenhengen mellom metodemessige posisjoner og en generell epistemologisk problematikk, samt anvende denne innsikten i vurderingen av potensielle forskningsprosjekt. Kandidaten kan identifisere, evaluere og forholde seg til etiske problemer i forskning. 

Generell kompetanse: 
Kandidaten kan bruke vitenskapsteoretiske perspektiver og begrep med tverrfaglig bredde i analysen av forskningsarbeid, samt i utviklingen av egne forskningsprosjekt. 
Kandidaten kan med en god vitenskapsteoretisk oversikt, bidra til en tverrfaglig forståelse av mulige forskningsstrategier og deres konsekvenser i forhold til et oppgitt problem eller oppstått kunnskapsbehov. 
Kandidaten kan, på en refleksiv måte, identifisere nye kunnskapsbehov, og kan med utgangspunkt i disse, formulere realistiske prosjektplaner med hensyn til etiske problemstillinger. Kandidaten kan selvstendig sammenfatte, vurdere og formidle forskning og utviklingsarbeid, både innen forskningsverdenen og i en bredere sammenheng.


Tverrfaglig barneforskning - doktorgrad (ph.d.)

Geografi - doktorgrad (ph.d.)

Helsevitenskap - doktorgrad (ph.d.)

Pedagogikk - doktorgrad (ph.d.)

Samfunnsøkonomi - doktorgrad (ph.d.)

Sosialt arbeid - doktorgrad (ph.d.)

Sosialantropologi - doktorgrad (ph.d.)

Psykologi - doktorgrad (ph.d.)

Sosiologi - doktorgrad (ph.d.)

Statsvitenskap - doktorgrad (ph.d.)

Profesjonsforskning med innretning mot lærerutdanning og skole - doktorgrad (ph.d.)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(12147)/FieldValuesAsText

Vitenskapsteori i samfunnsvitenskap - SFEL8000