0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

har fulgt opp punktene fra emnerapporten H23:<ul><li>valg av rom (S21 fungerte bra)</li><li>dedikert person til å håndtere det tekniske med nettmøter og VR (hadde støtte fra EMERGE og VR learn, det fungerte godt)</li><li>fortsatt utfordrende å håndtere gråsoneteknologi ved NTNU, dette er antakelig vedvarende</li><li>fungerte godt å gi studentene mer konkret opplæring i VR, det fridgjorde tid for dem til å arbeide med prosjektene</li><li>systemet med inn- og utlevering av utstyr fungerte i år, med digitale lister og dedikerte folk</li><li>har gitt tydeligere retningslinjer for oppgave 2., det ser ut til å ha fungert</li><li>fortsatt en del usikkerhet knyttet til forskningsopplegget vi samarbeider med Timisuara om (tidsbruk for studentene)</li></ul>konklusjon: emnet er blitt bedre enn året før. fortsatt forbedringspotensial, spesielt med tanke på at vi ikke lenger har resurser fra Classroom Lab projeektet trengs kanskje noen effektiviseringstiltak

Emnet er utformet med et eksperimentelt oppsett, der det legges stor vekt på å aktivisere og ansvarliggjøre studentene. Gjennom to selvstendige gruppeoppgaver skal de utforske tema og utvikle prosjekt i samarbeid med andre. Det legges stor vekt på å gjøre framføring av gruppeoppgaver til en begivenhet som samler alle som tar emnet. På bakgrunn av evalueringene som er gjort vurderesgjennomføringen som vellykket:<ul><li>Læringsutbyttet for studentene ser ut til å ha vært godt, basert på deres egen tilbakemelgin og vår vurdering av arbeidet deres</li></ul>forsknigsopplegget rundt emnet har fungert ok, her er det rom for bedre utvikling av forskningsspørsmål

datagrunnlag for evaulueringen:-vi har drevet føglforskning gjennom semesteret. denne har bestått i:-alle studentene har fyllt ut serveys 3 ganger (innlevering har vært frivillig så vi har noe frafall)-alle tudentene har fyllt ut loggbøker 3 ganger (innlevering har vært frivillig så vi har noe frafall)-vi har gjennomført gruppeintervju med 2 grupper etter semesterslutt-midvesisamtale med referansegruppe-referasnegrupperapport (vedlagt emnerapporten)

NTNU:TIA:REST

Institutt for sosialantropologi

Department of Social Anthropology

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen består av to muntlige gruppeeksamener. Begge deleksamener må vurderes til E eller bedre for å kunne bestå emnet.Gjentak av eksamenGjentak av eksamen kan kun tas i det semesteret det blir gitt undervisning i emnet. Samme eksamensform gis ved gjentak av eksamen. Begge deleksamener må tas ved gjentak.

Anbefalte forkunnskaper

TIØ4258 Teknologiledelse eller tilsvarende kunnskaper

Faglig innhold

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kulturforståelse som redskap til å håndtere internasjonalisering i arbeidslivet. Målet er å gjøre studentene rustet til å håndtere kulturforskjeller på flere nivåer. Det fokuseres på kultur både internasjonalt og innad i organisasjoner og team. Det fokuseres også på ferdigheter knyttet til utstrakt bruk av digitale kommunikasjonsverktøy og fremvoksende samarbeidsteknologi. Emnet retter seg spesielt mot sivilingeniører med behov for praktisk kulturforståelse i internasjonale operasjoner.

Kursmateriell

Informasjon om pensumlister blir gjort tilgjengelig ved semesterstart.

Læringsutbytte

En student som har fullført emnet forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap<ul><li>Kjenne kulturdimensjonens betydning på flere nivå: i teambasert samarbeid, organisasjoner og regioner.</li><li>Inngående kjennskap til særtrekk i norsk og nordisk arbeidslivskultur.</li></ul>Ferdigheter<ul><li>Være i stand til å håndtere og reflektere over kultur og kulturforskjeller.</li><li>Evne til å reflektere over egen kultur i møte med andre.</li><li>Kunne legge til rette for og gjennomføre samarbeid via teknologiske plattformer (e-post, digitale møter, VR-rom etc.)</li><li>Kunne håndtere praktisk samarbeid i internasjonale team</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Kompetanse i samarbeid og nettverksbygging på en internasjonal arena og på teknologiske plattformer.</li><li>Forståelse av kultur som grunnlag for reflektert opptreden i møte med andre.</li><li>Evne til interkulturell kommunikasjon.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet består av en kombinasjon av forelesninger og prosjektbasert arbeid i seminarer. Undervisningen er organisert gjennom to gruppeoppgaver der studentene lærer å bruke pensumet gjennom det praktiske arbeidet med gruppeoppgavene. Det forventes at studentene deltar aktivt i gruppearbeidet. Gruppeoppgavene presenteres av gruppene i plenum.Vær oppmerksom på at undervisningen og obligatorisk aktiviteter kan starte før påmeldingsfristen.Obligatorisk aktivitet Obligatorisk aktivitet i dette emnet består i å danne gruppene som skal gjennomføre de to prosjektoppgavene. Nærmere informasjon gjøres tilgjengelig ved semesterstart. Obligatorisk aktivitet vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Obligatorisk aktivitet må være godkjent for å være kvalifisert til å ta eksamen i emnet.

Gruppearbeid

Kulturforståelse for et internasjonalt arbeidsliv

Sivilingeniør

Sosialantropologi

Teknologiske fag

Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(26127)/FieldValuesAsText

Tilbakemeldingen fra i fjor gikk først og fremst ut på at situasjonen knyttet til samarbeidet med Rumenske studenter var i overkant kaotisk. Dette har vi tat grep om ved å forberede samarbeidet tidligere på året, og sørge for at også de Rumenske studentene er kjent med det som skal skje, og settes i stand til å delta fra dag en. Vi har også lagt til rette for at vi ikke skal miste kvaliteter studentene setter pris på: God stemning, engasjerte forelesere, stor frihet i valg av prosjekt, studentaktive læringsformer.

Emnet er utformet med et eksperimentelt oppsett, der det legges stor vekt på å aktivisere og ansvarliggjøre studentene. Gjennom to selvstendige gruppeoppgaver skal de utforske tema og utvikle prosjekt i samarbeid med andre. Det legges stor vekt på å gjøre framføring av gruppeoppgaver til en begivenhet som samler alle som tar emnet. På bakgrunn av evalueringene som er gjort vurderes gjennomføringen som vellykket, men noen gode læringspunkter til neste år. Læringsutbyttet for studentene ser ut til å ha vært godt. Se "Andre vurderinger" for en nærmere beskrivelse.

EMNERAPPORT SANT3600 Institutt for sosialantropologiEmnenummer:SANT3600Emnetittel:Kulturforståelse for et internasjonalt arbeidsliv                      Semester: H22Faglærer/koordinator:     Håkon Fyhn Sensor (kval.sikring eks.oppg.): Martin ThomassenAntall stud: 24Antall stryk: 0Middelkarakter: B Emnerapportens datagrunnlag:Referansegruppe (2 samtaler og rapport)Dokumentasjon gjort av faglærere og vitasser gjennom semesteret, samt diskusjoner underveisUkentlig kort samtaler med studentgruppeneGruppeintervju med 2 studentgrupper (*)Skjemabasert tilbakemelding fra studentgrupper (*)(* dataene er ikke ferdig behandlet til innlevering av emnerapporten, men vil bli publisert i en egen rapport knyttet til prosjektet EMERGE.)  Kort om opplegget og resultatene i emnet: (kan hentes fra <a href="http://www.ntnu.no/karstat%20/makeReport.do" target="_blank">www.ntnu.no/karstat /makeReport.do</a> )Emnet er utformet med et eksperimentelt oppsett, der det legges stor vekt på å aktivisere og ansvarliggjøre studentene. Gjennom to selvstendige gruppeoppgaver skal de utforske tema og utvikle prosjekt i samarbeid med andre. Det legges stor vekt på å gjøre framføring av gruppeoppgaver til en begivenhet som samler alle som tar emnet.Her er litt info fra emnebeskrivlesen:Vurderingsordning: Muntlig eksamen (to deleksamener som teller halve karakteren hver)Karakter: BokstavkaraktererFaglig innholdEmnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kulturforståelse som redskap til å håndtere internasjonalisering i arbeidslivet. Målet er å gjøre studentene rustet til å håndtere kulturforskjeller på flere nivåer. Det fokuseres på kultur både internasjonalt og innad i organisasjoner og team. Det fokuseres også på ferdigheter knyttet til utstrakt bruk av digitale kommunikasjonsverktøy og fremvoksende samarbeidsteknologi. Emnet retter seg spesielt mot sivilingeniører med behov for praktisk kulturforståelse i internasjonale operasjoner.LæringsutbytteEn student som har fullført emnet forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:KunnskapKjenne kulturdimensjonens betydning på flere nivå: i teambasert samarbeid, organisasjoner og regioner.Inngående kjennskap til særtrekk i norsk og nordisk arbeidslivskultur. FerdigheterVære i stand til å håndtere og reflektere over kultur og kulturforskjeller.Evne til å reflektere over egen kultur i møte med andre.Kunne legge til rette for samarbeid via teknologiske plattformer (e-post, digitale møter, VR-rom etc.) Generell kompetanseKompetanse i samarbeid og nettverksbygging på en internasjonal arena og på teknologiske plattformer.Forståelse av kultur som grunnlag for reflektert opptreden i møte med andre.Evne til interkulturell kommunikasjon. Læringsformer og aktiviteterEmnet består av en kombinasjon av forelesninger og prosjekt- og gruppebasert seminarvirksomhet.Obligatorisk aktivitet Obligatorisk aktivitet i dette emnet består av to gruppeoppgaver med påfølgende presentasjon i plenum. Nærmere informasjon gjøres tilgjengelig ved semesterstart. Obligatorisk aktivitet vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Obligatorisk aktivitet må være godkjent for å være kvalifisert til å ta eksamen i emnet.Mer om vurderingEksamen består av to muntlige gruppeeksamener. Begge deleksamener må vurderes til E eller bedre for å kunne bestå emnet.Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.Anbefalte forkunnskaperTIØ4258 Teknologiledelse eller tilsvarende kunnskaperKarakterfordeling høsten 2021:  Kommentarer til resultatene og opplegget:Generelt presterer studentene høyt i dette emnet. vanligvis ender alle på A, B eller C. Dette skyldes antakelig en kombinasjon av at studentene er både motiverte og ambisiøse, samt at gruppene får tett veiledning helt fram til eksamesframføringen. Den siste tilbakemeldingen fra lærerne løfter vanligvis oppgavene opp en karakter. Det at karakterene er basert på gruppeoppgaver gjør også at de ambisiøse studentene i gruppene sørger for å heve ambisjonsnivået for alle. Ingen tillates å være passive, dermed ser vi nesten aldri de dårlige karakterene.  Hvordan er resultatene i forhold til forventet og tidligere?Resultatene i år er noe bedre enn forventet spesielt på oppgave 2, der studentene virker å være tydelig motivert av det reelle samarbeidet med Romania, samtidig som de i vurderingen belønnes for den ekstra utfordringen det er å få til et fungerende samarbeid med en meget varierende gruppe rumenske studenter.  Har vi tilstrekkelig støttefunksjoner (vit.ass/stud.asser) for gjennomføring av undervisningen?Ja, med dette antall studenter. En vitass er normalt nok, men denne må ha god opplæring i prosessveiledning. Vi har hatt to vitasser dette semesteret fordi vi har gjennomført forskning på undervisningen.  Behov/planer om oppdatering av undervisningsaktiviteter/kompendium?Vi skal ta en grundig opprydding i pensum og kompendium. Skal vurdere å gjeninnføre en forelesning om brukerinvolvering i situasjoner der det er stor kulturell avstand.  Har studentene riktig bakgrunn for å ta emnet?Ja, bakgrunnen er først og fremst fra ingeniørfag, med noen innslag fra andre fag. Emnet gir utbytte ganske uavhengig av faglig bakgrunn. ReferansegruppeAhmed Andan Alnaser og Simon Bjerkan SteinvollReferansegruppa ble rekruttert på andre forelesning. Vi hadde en kort samtale om gruppas oppgaver etter forelesninga. Gruppa gjennomførte en prat med de andre studentene på emnet uten at lærekreftene var tilstede. Vi gjennomførte så et midveismøtei form av en samtale på ca 30-40 minutter. Der ble det gitt følgende tilbakemelding:«Studentene var generelt fornøyde etter første prosjekt. Forelesningene fungerte bra og gruppene jobbet fint med prosjektet ved å få hjelp fra foreleser og vitenskapsassistenter underveis. Noen punkter med ting som kunne vært forbedret ble diskutert:-Litt uklarhet rundt prosjektbeskrivelsen, veldig lang oppgavetekst-Hadde vært fint med en klar fordeling mellom Kina og Japan slik at vi får et godt læringsutbytte fra begge disse kulturene.-Altfor streng/formell eksamensstruktur, ikke nødvendig å stresse med maks 12 minutter, spørsmål fra de andre gruppene rett etterpå og generelt stresse oss igjennom det. Er bare 5 grupper som skal presentere på 4 skoletimer, bør gå fint å ha litt diskusjon og pause imellom.- Faglærere kunne stille noen spørsmål til studentene etter presentasjonen for å sjekke hvor godt studentene hadde forstått de viktigste teoripunktene i faget om de ikke var med i presentasjonen pga begrenset tid. Til første referansegruppemøtet tok medlemmene en prat med de andre gruppene i en forelesning, noe faglærer hadde satt av tid til. Dette var veldig fint, og det anbefales at neste referansegruppe også får denne tiden satt av til slikt når det er flere studenter til stede.» Tiltak som ble gjennomført midtveis i semesteret:-       Det ble satt av mere tid til presentasjonene i gruppeoppgave 2, og rammen eblr gjort mindre stenge. Det ble også lagt vekt på at faglærerer skulle være mere aktive med å stille spørsmål til gruppene selv. «Andre og siste diskusjon mellom faglærer og referansegruppen:Hovedsakelig var det fulgt opp knyttet til eksamensformen. 15 minutter +- litt ekstra om nødvendig var det lagt til rette til. Det førte til en mer avslappet affære som gjorde at studentene klarte å fokusere bedre på det de skulle presentere. Dette satte studentene stor pris på. Prosjektbeskrivelsen var også litt mer konkret og konsis enn den første. En ny ting som ble tatt opp på dette siste møtet var en sak angående oppmøte i faget. På grunn av null krav til oppmøte underveis i prosjektperioden førte dette til at mange opplevde at det var vanskelig å få til et godt samarbeid med andre studenter i gruppen sin som verken møtte opp til forelesning eller satte av tid til å jobbe med prosjektet. Det er klart dette er en intern utfordring i alle gruppe-prosjekt, men det foreslås å sette opp oppmøte-rammer for faget slik at dette ikke må løses av studentene selv, men at det etableres en forventning til oppmøte allerede før faget har startet. En annen løsning er å dele opp de 4 timene i 2 for forelesning og 2 for øving/oppfølging på prosjektarbeidet. Ellers håper vi det går an å samkjøre litt bedre neste år med studentene fra Timisoara slik at prosjektene blir jobbet med sammen i større grad. Dette er en utfordring pga. logistikk og rombestilling, men foreleser er enig i at dette burde forsøkes å finne en løsning på. Referansegruppas tilbakemelding om læringsmiøjøet i emnet:-Læringsmiljøet har generelt vært fint. Det har vært gøy å ha et litt mer dynamisk fag hvor man kan ha kontinuerlig dialog om hvordan ting skal gjøres og foreleseren er åpen for å gjøre endringer underveis. Referansegruppas vurdering av læringsaktiviteter og vurderingsformer:Referansegruppen synes forelesningene i dette faget er veldig nyttig, og det bør videreføres et opplegg med dette til senere år. De synes at forelesningene er der man lærer mest, men at aktivitetene også er interessante for å benytte teorien man har lært. Fagbeskrivelsen stemmer generelt med hvordan faget har vært. Det bør nevnes at halvparten av emnet baserer seg på engelsk og at derfor 1 av de 2 muntlige eksamenene er på engelsk. Synes det er genialt hvordan faget er lagt opp til læring gjennom forelesninger og lesing på egenhånd, og så praksis der man kan bruke det man har lært direkte. Pensum-listen er kaotisk, bør lage en bedre oversikt for dem. Vanskelig å se hvilke kilder som passer til hva, noen kilder ligger ikke inne, blant annet Carlisle-artikkelen. Kan jobbes litt med, fordel om alt er tilgjengelig via BB.» Emneansvarligs vurdering av kvaliteten i emnet:Det overordnede opplegget for emnet fungerer godt og gir god kvalitetet i læringen. Tilbakemeldingene på den studentaktive læringsformen med to store oppgaver er meget god, og det har den vært alle år.Den muntlige eksamensformen fungere også etter hensikten, ved at studentene deler erfaringer og lærer seg å presentere sine prosjekter med entusiasme. Vi må imidlertid sørge for å gi gruppene nok tid til presentasjon og spørsmålsrunde.Gruppearbeid fungerer godt som arbeidsmetode, men vi har en utfordring med å koordinere med timeplanene til alle som deltar.Samarbeid med Timisoara har en tydelig positiv effekt på læringa, den blir virkelighetsnær og studentene får innsikt i reelle samarbeidsutfordringer. Det er likevel en utfordring å koordiere de to universitetenes timeplaner.Pensumet er relevant men pensumlista kan med fordel organiseres bedre.Handlingsplan med tidsfrister:  ·      Rydde opp i pensumlista. Vi skal utarbeide en ny pensumliste der alle artiklene knyttes til forelesninger, eller bestemte regioner. Sørge for at alle artikler et tilgjengelige som PDF i BlackBoard, der det digitale systemet svikter. (innen semesterstart)·      Ser behov for å gjeninnføre pensum og forelesning om brukerinvolvering. Dette gikk ut da vi da vi introduserte samarbeidet med Timisoara i 2020. Gruppeoppgaven som før hadde dreid seg om å lage et prosjekt i Kambodsja ble nå knyttet til prosjekt i Romania. Men også her ser vi behov for mer kunnskap om brukerinvolvering i designprosesser. (innen semesterstart)·      Vurdere noe mer pensum om samarbeidsteknologi og om gruppeprosesser. (innen semesterstart)·      Innføre tiltak for å forbedre oppmøtet i gruppearbeidet. (Legge vekt på betydningen av å delta i gruppearbeidet i introduksjonen til emnet. Nevne det i emnebeskrivelsen, så snart den kan endres. Vurderer obligatorisk oppmøte for 2022. Tror forslaget om å dele opp forelesing og seminartiden vil medføre mere problemer enn gevinst, i og med at forelesning og gruppearbeid er soppas tett integrert.) (innen semesterstart)·      Sørge for å informere godt om at gruppeoppgave 2 er på engelsk (sjekke om det er mulig å få dette i emnebskrivelsen allerede nå). (Sjekk emnebeskrivelse ASAP, plan for annen informasjon innen semesterstart)·      Arbeide for å finne måter å koordinere timeplanene på NTNU og West University Timisoara slik at studentene kan ha mer overlappende tid sammen. Begge universitet har rigide strukturer rundt tid og rom fordeling, så dette kan være utfordrende å gjennomføre. (ASAP)·      Innføre tiltak for å få en bedre fordeling mellom regionene vi lærer om, enten det er Kina og Japan, eller andre. Vi foretrekker myke før harde tiltak (for å ivareta åpenheten i utfordringen) og vil til neste høst tematisere dette og oppfordre gruppene, i fellesskap, til å fordele regioner mellom seg. (innen semesterstart)·      Forenkle oppgavebeskrivelsene for prosjektoppgavene. Fortsette med tydelig beskrivelse av kriteriene for vurdering, men også her, mer kortfattet. (innen semesterstart)·      Bruk av VR og samhandlingsteknologi. Utprøvingen av VR-basert samarbeid bør fortsette men studentene bør få med seg utstyret hjem allerede i starten av semesteret slik at de er kjent med det når oppgave 2 begynner. (innen semesterstart)·      Legge ennå litt mer vekt på samarbeidsteknologi og gruppeprosesser i forelesingene. (innen semesterstart)·      Sørge for at alle grupper skriver en samarbeidsavtale i forelesning 2. (innen semesterstart)

Informasjon om pensumlister blir gjort tilgjengelig ved semesterstart.

Emnet består av en kombinasjon av forelesninger og prosjekt- og gruppebasert seminarvirksomhet.Vær oppmerksom på at undervisningen og obligatorisk aktiviteter kan starte før påmeldingsfristen.Obligatorisk aktivitet Obligatorisk aktivitet i dette emnet består av to gruppeoppgaver med påfølgende presentasjon i plenum. Nærmere informasjon gjøres tilgjengelig ved semesterstart. Obligatorisk aktivitet vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Obligatorisk aktivitet må være godkjent for å være kvalifisert til å ta eksamen i emnet.

En student som har fullført emnet forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap<ul><li>Kjenne kulturdimensjonens betydning på flere nivå: i teambasert samarbeid, organisasjoner og regioner.</li><li>Inngående kjennskap til særtrekk i norsk og nordisk arbeidslivskultur.</li></ul>Ferdigheter<ul><li>Være i stand til å håndtere og reflektere over kultur og kulturforskjeller.</li><li>Evne til å reflektere over egen kultur i møte med andre.</li><li>Kunne legge til rette for samarbeid via teknologiske plattformer (e-post, digitale møter, VR-rom etc.)</li></ul>Generell kompetanse<ul><li>Kompetanse i samarbeid og nettverksbygging på en internasjonal arena og på teknologiske plattformer.</li><li>Forståelse av kultur som grunnlag for reflektert opptreden i møte med andre.</li><li>Evne til interkulturell kommunikasjon.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(15100)/FieldValuesAsText

Høstens undervisning i SANT3900 bar preg av koronasituasjonen. I praksis ga dette seg utslag i en hybride løsninger, både når det gjelder forelesninger/ seminarer og eksamensavvikling.

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kulturforståelse som redskap til å håndtere internasjonalisering i arbeidslivet. Målet er å gjøre studentene rustet til å håndtere kulturforskjeller på flere nivåer. Det fokuseres på kultur både internasjonalt og innad i organisasjoner og team. Det fokuseres også på ferdigheter knyttet til utstrakt bruk av digitale kommunikasjonsverktøy og fremvoksende samarbeidsteknologi. Og ikke minst fokuseres det på internasjonal kollaborasjon mellom norske og rumenske studenter, inklusive lærekrefter. Vi lykkes godt med å gjøre studentene (både norske og rumenske) kjent med kulturdimensjonens betydning på flere nivå: i teambasert samarbeid, organisasjoner og regioner. Og kun for de norske studentene, å gi dem god kjennskap til særtrekk i norsk og nordisk arbeidslivskultur

Som hver høst så kombinerer vi forelesninger og seminar, det legges opp til stor grad av interaktiv læring, både mellom lærekrefter og studenter og studentene seg i mellom. Opplegget handler om å løse oppgaver som studentene selv har vært med på å formulere sammen med lærerne. Opplegget ble også denne høsten svært godt tatt imot. Bonus dette semesteret var et utvidet internasjonalt samarbeid med et rumensk universitet. Her meldte deg seg raskt utfordringer vi på forhånd ikke kunne forutse, men dette ble utmerket integrert i undervisningsopplegget som nettopp har problemløsning som sin greie. Samarbeidet med West University of Timișoara tilførte emnet en ytterligere merverdi som vi håper å følge opp også h-21.

Vi videreførte vurderingsformen fra tidligere semester, se tidligere emnerapporter. Vår unike vurderingsform falt i smak hos studentene også h-20.

Eksamen består av to muntlige gruppeeksamener. Begge deleksamener må vurderes til E eller bedre for å kunne bestå emnet.
Gjentak av eksamen kan kun tas i det semesteret det blir gitt undervisning i emnet. Samme eksamensform gis ved gjentak av eksamen. Begge deleksamener må tas ved gjentak.

Forkunnskapskrav

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kulturforståelse som redskap til å håndtere internasjonalisering i arbeidslivet. Målet er å gjøre studentene rustet til å håndtere kulturforskjeller på flere nivåer. Det fokuseres derfor på kultur både internasjonalt og innad i organisasjoner og team. Emnet retter seg spesielt mot sivilingeniører med behov for praktisk kulturforståelse i internasjonale operasjoner.

Emnet har forelesninger/seminar med vekt på aktiv deltakelse fra studentene og en praktisk tilnærming til læringsmålene. 2  gruppeoppgaver med presentasjon i plenum. 

Kunnskap: 
- Kjenne kulturdimensjonens betydning på flere nivå: i teambasert samarbeid, organisasjoner og geografiske regioner.
- Kjenne til særtrekk i norsk og nordisk arbeidslivskultur. 
- Kjenne til særtrekk i sentrale geografiske kulturområder.
 
Ferdigheter: 
- Være i stand til å håndtere og reflektere over kultur og kulturforskjeller. 
- Ha en forståelse av dynamikken i krysskulturelle relasjoner. 
- Være i stand til selvstendig å tilegne seg kunnskap om kulturelle forhold i relevante områder. 
- Evne å reflektere over egen kultur i møte med andre.

Generell kompetanse: 
- Kompetanse i samarbeid og nettverksbygging på en internasjonal arena. 
- Forståelse av kultur som grunnlag for reflektert og konstruktiv opptreden i møte med andre kulturer. 
- Evne til tverrkulturell kommunikasjon. 
- Forståelse av sosiale konsekvenser og sosialt ansvar i forbindelse med f.eks. næringslivsvirksomhet, innovasjon og bistandsarbeid. 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9307)/FieldValuesAsText

Tilbakemeldingen fra studentene (se vedlagt referansegrupperapport) er at kvaliteten i emnet vurderes som meget god. Rapporten oppsummerer som følger: Kvaliteten til læringsaktivitetene har vært høy igjennom hele semesteret. Foreleseren var likt av hele klassen. Studentene er fornøyd med innholdet til forelesningene, mange har sagt at de var positivt overasket av faget, flere kom kanskje med en litt negativ holdning da dette er ett K-emne. Timene var delt opp i forelesnings fase og prosjekt fase dette satte vi svært pris på fordi det var mulig med god innsatts å redusere mengden arbeid som måtte utføres hjemme. At vi fikk eksempler på tidligere prosjekt og at kravene for å oppnå de forskjellige karakterene var tydelig er noe klassene satt stor pris på. Et kvarter til å holde presentasjonene opplevdes som en passende lengde. Foreleseren viste interesse for studentene og lyttet til tilbakemeldingene, dette er gull vært.  Emneansvarlige/forelesers vurderinger også at kvaliteten har vært meget god. Vi har lyktes med å engasjere studentene i samfunnsvitneksapekig tenkemåte og de har tilegnet seg dette på en god måte. Prosjektoppgavene de har levert har stort sett vært meget gode.

Læringsutbyttet er gjort relevant ved å rette seg mot internasjonale samarbeidssituasjoner sivilingeniører møter i arbeidslivet. læringsutbyttet er oppdatert ved at det er lagt mer vekt på digital samarbeidsteknologi siden sist. Dette i tråd med utviklingen innen internasjonale prosjekter. kurset sitter mot å være i forkant av utviklingen og har dette året inkludert en bolk om samarbeid i VR. Læringsutbyttet er kommunisert til studentene gjennom presnentasjon i første forelesning samt ved innledning til prosjetkeoppgave 1 og 2. Vi har tatt spesielle grep for å skape sammenheng mellom emnets læringsutbytte og studentenes tidligere og parallelle emner. Dette fordi emnet er skiller seg ut fra de fleste emnene til sivilingeniørstudenter fordi det er samfunnsvitenskapelig. Grepene vi har gjort dreier seg om:<ul><li>å kommunisere tydelig hvordan samfunnsvitenskapelig kompetanse (kulturforståelse) er et verdifullt tilskudd til teknologisk kompetanse når man har med andre mennesker å gjøre</li><li>å knytte an til de konkrete fagretningene den enkelte student kommer fra, slik at studenten får bruk sin fagkompetanse sammen med kompetansen som utvikles i emnet i det konkrete prosjektarbeidet</li></ul>

Læringsaktivitetene baserer seg på en blanding av forelsesning og gruppebasert prosjektarbeid, der prosjektarbeidet utgjør hovedtyngden. Forelsesningene og prosjektarbeidet foregår i samme økt (4 timer) og legger til rette for at foresesningserkjennelsene i størst mulig grad behandles i prosjeiktarbeidet. Dette birdar til at studentene får dybdeforståelse og eierskap til pensum. Det legges også opp til stadige underveis-prsentasjoner fra studentgruppene der de ulike gruppene lærer og inspireres av hverandre. Det at gruppene må formulere sine prosjekter og innsikter bidrar også til progresjon i erkjennelsen. Nivået på læringen er ambisiøst, og lagt opp til at studentene skal ha noe å strekke seg etter, men ikke lenger enn at de i fellesskap (gruppene) mestrer det.Progresjonen følger i stor grad to prosjektoppgaver som går gjennom hele emnet, der oppgave to representerer et betydelig høyere modnindsnivå enn oppgave 1.Relevansen til læringen sikres gjennom at studentgruppene selv velger tema for prosjektoppgavene, gjerne knyttet til eget fag, eller tema som knytter sammen flere fag som er representert på gruppa. Veiledning i valg av oppgave har vært en viktig aktivitet for foreleser. Egeninsats og motivasjon har vært høy. prosjektarbeidet har bidratt til dette ved at studentene har opplevd utfordringene som relevante, interessante og nyttige for egen utdanning. Det har vært god og konstruktiv stemning gjennom emnet og studentene har lagt ned et sort arbeid for å lykkes i faget.

Læringsutbyttet og vurderingsformer har samsvart bra. Vurderingsformen har vært basert på to muntlige presentasjoner av prosjektoppgavene i plenum, støttet av PP og lignende verktøy. Det at studentene har presentert oppgavene for hverandre har bidratt til læringsutbyttet fordi de også har lært av andre gruppers arbeidsinnsats.

Emnet har forelesninger/seminar med vekt på aktiv deltakelse fra studentene og en praktisk tilnærming til læringsmålene. 2 skriftlige gruppeoppgaver med presentasjon i plenum. 

Muntlig presentasjon av gruppeoppgave 1

Muntlig presentasjon av gruppeoppgave 2

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(2589)/FieldValuesAsText

Kulturforståelse for et internasjonalt arbeidsliv - SANT3600